Interpellasjonen vil senere bli lagt ut på Stortingets nettsider, og vil da bli fjernet herfra.

Til behandling 28. februar 2001. Representant Valgerd Svarstad Haugland har meldt denne interpellasjonen til Kommunal- og regionalministeren:

”Via media og direkte i kontakt med folk får vi høre om deres erfaringer med UDI. Kritikken går på flere forhold: Lang saksbehandlingstid, dårlig informasjon, dårlig service og tilgjengelighet overfor de som henvender seg til UDI og dårlig økonomistyring. Det synes som om nye opplys­ninger ikke blir vektlagt. Informasjon fra offisielle kilder som UDI benytter kan stå i strid med den informasjon som gis fra frivillige og humanitære organisasjoner, men det synes som om UDI ikke tar hensyn til dette. Kurante saker om familiegjenforening og oppholdstillatelse kan ta over ett år. Det hevdes at tolkene misbruker sin stilling, blant annet har de kontakt med asylsøkernes hjemland, noe som igjen resulterer i trakas­sering av asylsøkernes familie.

Hva vil statsråden gjøre med denne uholdbare situasjonen, og kan en eventuell gransking av UDI vurderes?”

Svar på interpellasjon fra Valgerd Svarstad Haugland

La meg først få si at jeg på bakgrunn av den lange saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet og den siste tidens mange medie­oppslag, har forståelse for at det blir stilt spørsmål rundt UDIs virksomhet. Dette er forhold som i noen sammenhenger opptar meg, og jeg er innstilt på å bruke de midler som er nødvendige for å finne løsninger på den lange saksbehandlingstiden og dårlig service og tilgjengelighet.

Dette er da også bakgrunnen for at jeg har besluttet å foreta en gjen­nomgang av UDI. Gjennomgangen skal se på rutinene for økonomisty­ring i direktora­tet og se på muligheter for å effektivisere saksbehand­lingen. En viktig del av undersøkelsen vil også være å foreta en vurde­ring av ressursbehovet i direktoratet, gitt dagens regelverk. Med de restanser som direktoratet har, kan jeg dessverre ikke forespeile noen raske løsninger.

I min redegjørelse til kommunalkomiteen den 13. februar om det samme temaet har jeg pekt på de utfordringer direktoratet står foran.

Det er store svingninger i antallet asylsøkere som kommer til landet. De tre siste årene har det vært en femdobling av antallet asylsøknader sett i forhold til de tre forutgående årene. Bemanningen har i den samme periode økt med 50%. Denne ubalansen kan sannsynligvis ikke løses med effektiviseringer alene.

Vi har et budsjetteringssystem som forutsetter en viss langsiktighet og forutsigbarhet i etatenes ressursbehov. Svingningene på utlendingsfeltet er vanskelig å fange opp innenfor dette systemet. Dette resulterer i restanser og et system som er lite fleksibelt. Statskonsult har også påpekt dette i sin gjennomgang av UDI i 1999.

Når det er sagt viser det seg at direktoratet også har undervurdert sine behov for ressurser i forbindelse med overtagelse av asylintervjuene. Likeså har behovet for opplæring av nyansatte vist seg å være større enn planlagt. Det siste har tatt ressurser fra saksbehandlingen på kort sikt. Parallelt med at det nå blir satt ut et oppdrag for å få en gjennomgang av UDI, vil jeg sammen med direktoratets ledelse arbeide med å få satt i verk tiltak for å bedre servicen overfor publikum. Dette er et område som opptar meg sterkt, og jeg vil komme tilbake til disse spørsmålene når gjennomgangen av UDI er sluttført.

UDI forvalter et lovverk der vedtakene får store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Jeg ønsker en forvaltning som er smidig og som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte og som er i samsvar med norsk lov. Det betyr at direktoratet også må kontrollere opplysningene i hver enkelt søknad. Gjennom kontroll skal vi bl a forsøke å forhindre bigami og tvangsekteskap. Ved familiegjenforening av barn, med en forelder i utlandet, må forelderretten være fastslått og inngåtte avtaler mellom foreldrene gyldige. Kontrollen skal også hindre at personer som ikke er ønsket i riket får adgang. Samtidig skal søknadene behandles så raskt som mulig. Det betyr at direktoratet hele tiden må avveie motstridende interesser, der det i utgangspunktet ikke alltid er lett å ta stilling til hva som er såkalte kurante saker. Når det er sagt, er jeg imidlertid som jeg sa innledningsvis, opptatt av at vi må ha en forvaltning som kan fatte vedtak innom en rimelig tid og som informerer og opptrer på en måte som fortjener publikums tillit.

Som interpellanten peker på er det også kommet kritikk av UDIs øko­nomiforvaltning. Dette ser jeg meget alvorlig på og dette er et område det skal fokuseres på i gjennomgangen av direktoratet. Her gjør også Riksrevisjonen et arbeide. De vil følge opp direktoratet særskilt og det pågår for tiden en forvaltningsrevisjon, som etter det jeg har fått opplyst, vil foreligge i 2002. I tillegg pågår det en revisjon av enkelte poster på UDIs budsjett. Samlet mener jeg at dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere direktoratets forvaltning av de tildelte midlene. Det bevilges betydelige beløp til flyktningarbeidet her i landet. For meg er det helt avgjørende at det er tillit til at disse midlene utnyttes og forvaltes på en best mulig måte, og i samsvar med de regler og instrukser som gjelder for statsforvaltningen.

Interpellanten har også reist spørsmål om bruk av tolker. Norge mot­tok i år 2000 asylsøkere fra 93 land med nesten like mange språk. Det sier seg selv at det av og til kan være vanskelig å fremskaffe godt kvalifiserte tolker i alle språk. Noen ganger må det derfor hentes inn tolker fra våre naboland. UDI har i ettertid blitt oppmerksom på at det har fore­kommet at enkelte tolker har stått i kontakt med hjemlandets ambassader. Der dette er kjent vil tolken selvsagt ikke bli brukt. Dette er etter de opplysninger jeg har fått heldigvis ikke noe stort problem, men har fore­kommet i forhold til enkelte nasjoner.

Så til UDIs bruk av informasjon fra ulike kilder. Som et ledd i saksbehand­lingen innhenter UDI informasjon om den politiske og menneskerettslige situa­sjonen i mange land og fra mange ulike kilder. Hvis det under behandlingen av en enkeltsak kommer ny informasjon som kan ha betydning for utfallet, vil den selvsagt bli tillagt vekt. Informasjonen fra humanitære organisasjoner som f.eks. Røde Kors, Amnesty International og Kirkens Nødhjelp er viktig i denne sammenheng. I tillegg kommer informasjon fra mer offisi­elle kilder som utenriksstasjo­nene og UNHCR. Dessuten foretar ansatte i ut­lendingsforvaltningen delegasjonsreiser til områder når det er behov for ytterligere informasjon. Den generelle kunnskap som innhentes fra de ulike kilder, må så re­lateres til de opplysninger som søkerne kommer med i sine forklaringer eller søknader. Av og til må enkeltopplysninger under­søkes nærmere ved hjelp av utenriksstasjoner og av de utlendingsattacheer som er utstasjo­nert i en del land. For utenforstående kan det nok av og til virke som om UDI ikke tar nok hensyn til informasjon fra enkelte kilder. Relevant informasjon skal imidlertid vurderes før det fattes vedtak i sakene. Noe annet vil gi grunnlag for klage og vil heller ikke være i direktoratets interesse.

Avslutningsvis vil jeg peke på de tiltak jeg så langt har satt i verk for å bøte på de problem utlendingsforvaltningen har opparbeidet over lang tid:

• Det skal gjennomføres en gjennomgang av UDI med fokus på økonomistyring og saksflyt
• Det må også vurderes om forvaltningens ressurser står i forhold til oppgaven
• Sammen med direktoratet vil jeg sette i verk tiltak for å bedre servicen overfor publikum
• Departementet er i gang med justeringer av dagens regelverk for å korte saksbehandlingstiden særlig i forhold til arbeidstillatelser og visum
• Jeg er nå i ferd med å nedsette et lovutvalg som skal foreta en revisjon av utlendingsloven

Til slutt vil jeg vise til at jeg alt har meddelt kommunalkomiteen at jeg vil komme tilbake med en ny redegjørelse, når gjennomgangen av direktoratet foreligger mot slutten av sommeren, tidlig høst.