Historisk arkiv

Jødisk historie i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Tale av statsråd Sylvia Brustad ved åpningen av utstillingen ”Wergelands barn” – jødisk liv og kultur i Norge 1851-2001 på Norsk Folkemuseum 24. september.

Statsråd Sylvia Brustad

Jødisk historie i Norge

Tale ved åpningen av utstillingen ”Wergelands barn” – jødisk liv og kultur i Norge 1851-2001 på Norsk Folkemuseum 24. september 2001.

Kjære forsamling.

Det er en stor glede for meg å være til stede ved markeringen av opphevingen av §2 i Grunnloven, og åpningen av denne utstillingen om jødisk historie i Norge.

Det jødiske samfunnet i Norge er lite, og har alltid vært lite. Samtidig er den jødiske innflytelsen på europeisk kultur, kunst, vitenskap og religion en del av vår felles kulturelle ballast.

Til tross for at påvirkningen fra jødisk kultur har vært betydelig, er den jødiske historien i Norge lite kjent. Derfor synes jeg det er spesielt gledelig at denne utstillingen er kommet i stand, og at den skal formidles til et stort publikum over hele landet.

Kunnskap om jødenes historie er også et viktig bidrag til økt selvforståelse og selvrefleksjon rundt norsk historie. Jødeparagrafen i Grunnloven og norske myndigheters behandling av jøder under og etter krigen gir grunnlag for alvorlig ettertanke. Det har tatt mye tid for vårt samfunn å forholde oss til dette på en aktiv måte. Gjennom restitusjonssaken har det blitt tatt et historisk og moralsk oppgjør med denne behandlinga. Norske myndigheters behandling av jødene den gang må bli en del av vårt kollektive minne, i likhet med historien bak opphevinga av §2 i Grunnloven. Behandlingen av jødene i Norge må ikke forties eller glemmes når krigshistorien skal skrives.

I dag er norsk politikk overfor jødene annerledes enn den var på 1800-tallet og midt på 1900-tallet. Norge har undertegnet og ratifisert Europarådets rammekonvensjonen om nasjonale minoriteter. For Norges del omfatter den jødene, kvenene, rom, romanifolket og skogfinnene. Gjennom den forplikter vi oss til å legge forholdene til rette for at disse minoritetene skal kunne bevare og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Samtidig skal de ha rett til full og effektiv deltakelse i storsamfunnet på lik linje med alle andre. Det er mitt og regjeringens ansvar at myndighetene skal klare å oppfylle disse ambisjonene.

Jeg har stor tro på at det jødiske samfunnet, jødisk kultur og jødiske enkeltpersoner fortsatt skal være en aktiv og berikende del av samfunnslivet i Norge. Et europeisk land uten et jødisk miljø er et kulturelt fattigere land.

Med disse ord vil jeg herved erklære utstillingen for åpnet!