Innledning - INNTEKTSRAMMER

Jeg takker så mye for invitasjonen til å komme hit.

Regjeringens mål er å videreutvikle, styrke og forbedre det norske velferdssamfunnet. Det viktigste redskapet vi har for å fordele goder i samfunnet vårt er offentlig sektor. Det er bare gjennom gode fellesskapsløsninger at vi kan sikre alle tilgang til en god skole, et godt helevesen og en trygg alderdom. Det greier vi ikke uten en velfungerende kommunal sektor. Da blir det også et mål å styrke og vitalisere lokaldemokratiet. Dette krever at vi må gi kommunesektoren rammebetingelser som gjør at den kan løse sine oppgaver på enkleste og mest praktiske måte.

Regjeringen har derfor satt i verk en rekke tiltak som vil styrke og vitalisere offentlig sektor lokalt.

Stortingsmeldingen om oppgavefordelingen innebærer en omfattende satsing på kommunene og fylkeskommunene og overføring av oppgaver fra staten til lokale og regionale myndigheter.

Videre foreslår regjeringen betydelige kutt i antallet rapporteringsordninger som staten har overfor kommunesektoren. I alt 137 rapporteringsordninger foreslås avviklet eller forenklet. Dette vil gjøre at kommunene slipper å bruke så mange årsverk på rapportering om hva de gjør til staten, og at mer ressurser kan anvendes til tjenesteproduksjon og bedre tjenester for befolkningen.

Gjennomgangen av regleverket med fjerning av unødvendige plankrav og bindinger, vil gi færre og mindre kompliserte regler kommunene og innbyggerne må forholde seg til daglig.

Regjeringen går også videre med planen for innlemming av øremerkede tilskuddsordninger i rammetilskuddet.

Og sektorens økonomiske rammer øker – noe som er dagens hovedtema:

Først vil jeg ta for meg forslaget til justeringer i kommuneøkonomien for inneværende år, som ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett, og deretter regjeringens forslag til inntektsrammer for 2002.

Revidert nasjonalbudsjett 2001

Realveksten i frie inntekter antas å bli 200 mill kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet. Dette kommer av to forhold: Skatteveksten blir om lag 1 mrd kr høyere enn anslått. Samtidig blir kostnadsveksten om lag 800 mill kr høyere, bla. på grunn av noe økte lønnskostnader og høyere priser på varer og investeringer.

Regjeringen foreslår at kommunesektoren skal få dekket økte pensjonskostnader på 1,7 mrd kr. Dette gjelder for det første endringer i barne- og etterlattepensjon. Regjeringen følger opp budsjettavtalen med sentrumspartiene og foreslår en tilleggsbevilgning på 1250 mill kr. For det andre dekkes merutgifter på i alt 455 mill kr som følge av økte pensjonspremier for lærere i Statens Pensjonskasse.

Justeringene i forbindelse med RNB gir altså kommunesektoren et bedre utgangspunkt foran 2002 enn det som lå inne i statsbudsjettet: Veksten i frie inntekter blir noe høyere enn opprinnelig antatt, og staten går inn og dekker pensjonskostnader.

I tillegg avsettes det 240 mill kr til redusert foreldrebetaling i barnehager.

Så over til 2002-opplegget.

Kommuneopplegget for 2002

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 og 3 ^2 mrd kr i 2002. Dette svarer til en vekst på om lag 1 ^3 pst. For 2001 ble det til sammenligning lagt opp til en vekst på 2,5 mrd kr dersom en ser bort fra sykehusene. Om lag halvparten av veksten vil komme som frie inntekter. Det er avsatt investeringsmidler til avslutning av handlingsplanen for eldre, ca. 0,5 mrd. kr. til 6 200 nye enheter.

Regjeringen vil i kommende stortingsperiode gjennomføre en omfattende satsing på barnehagesektoren. Vi bevilger 1 milliard i 2002. Dette gjelder både utbygging av nye plasser og reduksjon i foreldrebetalingen.

Regjeringen vil også bidra til satsing på skolens lokaler og anlegg, ikke minst med tanke på en god pedagogisk tilpasning av opplæringen. Innenfor veksten i frie inntekter vil det være rom for økte utgifter til skolesektoren, for eksempel til dekning av økte renter og avdrag knyttet til investeringer i skolelokaler.

Disse sakene kommer jeg nærmere tilbake til.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på mellom 1 500 og 1 750 millioner kroner. Veksten fordeles med 300-400 millioner kroner til fylkeskommunene og

1 200-1 350 millioner kroner til kommunene. Dette gir kommunene og fylkeskommunene relativt sett like stor vekst i de frie inntektene.

I de senere år har det vært ubalanse i kommunesektorens finansielle situasjon, noe jeg skal komme tilbake til mot slutten av innlegget. Kommunesektoren må bl.a bruke av de frie inntektene for å rette opp denne ubalansen i økonomien. Derfor er det lagt opp til en realvekst i de frie inntektene på vel 1 prosent både i 2001 og 2002. Den økonomiske ubalansen må rettes opp over flere år. Kommunesektoren må også selv bidra til å bedre den økonomiske balansen gjennom omstilling og effektivisering. Staten vil på sin side bidra til økt kommunal handlefrihet gjennom vekst i frie inntekter og innlemming av øremerkede tilskudd i 2002.

I 2001 utgjør de frie inntektene om lag 70 prosent av sektorens samlede inntekter. I 2002 vil andelen frie inntekter øke til 76 prosent som følge av vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd på om lag 3,6 milliarder kroner, og at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres til staten.

For første gang siden 1994 legges det opp til prisjustering av øremerkede tilskudd. Dette er oppfølging av et klart utrykt ønske fra kommunesektoren.

2. Store saker i årets kommuneopplegg

Barnehager

Regjeringen ønsker å gjennomføre en satsing på barnehagesektoren i den kommende stortingsperioden. Regjeringen har to overordnede mål for barnehagesektoren: Barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. For å nå disse målene er det derfor satt i gang arbeid på flere områder, blant annet er et forslag om innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser sendt på høring. En slik pliktbestemmelse vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad enn i dag blir forankret i kommunene.

Avhengig av behovet for barnehageplasser vil regjeringens satsing innebære at barnehagesektoren blir tilført om lag 5 milliarder kroner i satsingsperioden. Målet er at når satsingen er fullført, skal behovet for barnehageplasser være dekket, det vil si at alle som ønsker det skal ha tilbud om barnehageplass til sine barn. I tillegg ønsker vi at målet om at foreldrebetalingen skal ned i 20 prosent av kostnadene i sektoren skal være nådd. Forslaget om en økning i det statlige driftstilskuddet på 10% allerede fra 1. juli 2001 er første ledd i denne satsingen. Det bør legge grunnlag for lavere foreldrebetaling. Her må den enkelte barnehageeier ta ansvar.

Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling av økningen i driftstilskuddet i inneværende år ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeierne fra og med 1. juli i år økes i samsvar med satsøkningen. Barnehageeierne slipper dermed å gå gjennom en ny søknadsrunde.

For regjeringen er det viktig at satsingen på barnehager gjennomføres i nært samarbeid med berørte parter. Dette er viktig for at nasjonale mål for sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren vil bli brukt, og det vil bli gjennomført drøftinger med private barnehageeiere.

For å fortsette satsingen vil regjeringen foreslå at det satses 1 mrd kroner til barnehagene i 2002. For 2002 legger regjeringen derfor opp til:

Statlig og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002. Av disse er 4000 for barn over 3 år og 6000 til barn under 3 år.

En videreføring av satsøkningen på 10% i det statlige driftstilskuddet som trer i kraft allerede 1. juli i år. Satsene foreslås øket med ytterligere 10% fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået på satsene våren 2001 legger regjeringen dermed opp til en satsøkning på vel 20%. Det kan gi redusert foreldrebetaling med om lag 350-400 kroner per måned eller om lag 4000 kroner per år for en heldagsplass.

Skole

Regjeringen vil arbeide for et godt, moderne og vel tilrettelagt skoletilbud i skoletiden, og et godt fritidstilbud etter skoletid. Skolen skal ha høy kvalitet både når det gjelder innhold og bygninger. Regjeringen vil bidra til satsing på skolens lokaler og anlegg, ikke minst med tanke på en god pedagogisk tilpasning av opplæringen. Innenfor veksten i frie inntekter vil det være rom for økte utgifter til skolesektoren, for eksempel til dekning av økte renter og avdrag knyttet til investeringer i skolelokaler.

Regjeringen arbeider for å sikre de yngste skolebarna et godt skoletilbud når skoledagen tar slutt tidlig på ettermiddagen. Skolefritidsordningen (SFO) er et viktig tilbud. På denne bakgrunn mener regjeringen at det fortsatt er behov for et øremerket tilskudd til SFO, og at den vedtatte innlemmingen av dette tilskuddet utsettes inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Handlingsplanen for eldre

Handlingsplanen for eldre er nå i inne i sitt fjerde år. Resultatene av de første tre årene av planen viser at målene som er satt i stor grad er nådd. Antall årsverk har økt med 9 700, og det er gitt tilsagn til om lag 18 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

I fjor høst sa Stortinget seg enig i regjeringens forslag om at handlingsplanen for eldreomsorgen i hovedsak bør avsluttes etter 2001. Planen har vært en ekstraordinær satsning, som i stor grad har vært vellykket. Fremover bør vi i størst mulig grad igjen begynne å bruke de ordinære virkemidlene på feltet.

Av den grunn skal driftstilskuddet innlemmes i inntektssystemet i 2002. Ved innlemmingen tas det utgangspunkt i det beløp den enkelte kommune får utbetalt i 2001, forutsatt tilfredsstillende måloppnåelse i kommunene i 2001.

På grunn av anslag på behov i kommunene, og for å sikre utjamning og likebehandling mellom kommunene, foreslår vi derfor å utvide handlingsplanen med ytterligere 6 200 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002. Det betyr at den foreløpige investeringsrammen for 2001- 2002 er på 12 000 enheter. Sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie, enerom og utskifting av gammel bygningsmasse skal prioriteres.

Kommunene er tidligere gitt frist til 30. juni 2001 for å søke tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Stortinget har bedt om at regjeringen vurderer drifts- og investeringsbehovet i eldreomsorgen på bakgrunn av behovene som meldes fra kommunene innen utgangen av fristen. Kommunenes Sentralforbund har i konsultasjonsprosessen bedt om at denne søknadsfristen utsettes. Regjeringen har på den bakgrunn besluttet å utsette søknadsfristen til 1. oktober 2001. Regjeringen vil deretter, på basis av innkomne søknader, vurdere behovene i eldreomsorgen og legge dette fram for Stortinget i et eget tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2001-02).

Statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten

Regjeringen har foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten. De viktigste tjenester som staten overtar er de somatiske helsetjenestene - det vil si:

sykehusene,

virksomhetene innen psykiatrien

rehabilitering og habilitering

deler av rusvernet som er knyttet til spesialisthelsetjenesten

sykehusapotek

laboratorie- og radiologiske tjenester

ambulansetjenesten

nødmeldetjenesten

driftsavtaler med private spesialister

Vårt viktigste mål med sykehusreformen er å gjøre helsetjenesten bedre sett fra pasientens ståsted. Virkemidlene er en helhetlig organisasjons- og ansvarsreform med vekt på å skape klarere ansvars- og rollefordeling, og at det på denne måten skal legges bedre til rette både for politisk styring og for virksomhetenes produksjon av helsetjenester. Sykehusreformen vil få betydelige konsekvenser for kommuneopplegget.

Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret er at fylkeskommunene etter at reformen er gjennomført skal være i stand til å utføre de oppgaver som fylkeskommunene har igjen etter at spesialisthelsetjenesten overføres til staten.

De viktigste elementene i Regjeringens forslag for å tilfredsstille dette kravet er;

Rette opp ubalansen i økonomien

Fylkeskommunene har samlet sett de senere årene kommet i en økonomisk ubalanse med til dels store driftsunderskudd.

Det er derfor lagt vekt på å rette opp denne ubalansen når de nye inntektsrammene til fylkeskommunene skal beregnes. De samlede driftsutgiftene til fylkeskommunene reduseres med ca. 47,5 mrd. kr. samtidig som de samlede inntektene til fylkeskommunene reduseres med ca. 46,75 mrd. kr.

Dette betyr at de framtidige inntektsrammene til fylkeskommunene reduseres med et beløp som er om lag 0,8 mrd. kr. mindre enn det som fylkeskommunene i dag bruker på spesialisthelsetjenesten.

Sletting av all sykehusgjeld med 13,4 mrd. kr.

All gjeld til spesialisthelsetjenestene blir slettet, dette utgjør om lag 13,4 mrd. kr. Gjeldsletten kombineres med reduksjon i fylkeskommunenes inntekter med et beløp som tilsvarer det fylkeskommunene forventes å spare i utgifter til renter og avdrag for sykehusgjelden. Gjeldsoppgjøret vil derfor ikke ha betydning for den økonomiske handlefriheten til fylkeskommunene samlet sett, men fordelingen mellom fylkeskommunene vil bli påvirket av hvor mye gjeld som blir slettet.

Ekstra gjeldsslette på 2,3 mrd. kr.

Regjeringen foreslår videre at det foretas et gjeldsoppgjør utover sykehusgjelden hvor det tas hensyn til fylkeskommuner med lav sykehusgjeld på grunn av høy egenkapitalandel i investeringene og/eller kort nedbetalingstid av lån. Dette gjøres ved at den enkelte fylkeskommune som et minimum blir satt i stand til å slette gjeld tilsvarerende fylkeskommunenes gjennomsnittlige sykehusgjeld pr. innbygger. For å ivareta dette kravet vil fylkeskommunene bli tilført et beløp på om lag 2,3 mrd. kr. utover sykehusgjelden.

Styrking av fylkeskommunenes likviditet

For å sikre at fylkeskommunene skal få en tilstrekkelig likviditet åpnes det også for at noe av gjeldssletten kan brukes til å styrke likviditeten.

Ekstra bevilgning til feriepenger på 2,3 mrd. kr.

I 1992 ble regnskapsforskriftene endret slik at fylkeskommunene fikk økte feriepengekrav uten at dette ble kompensert fra statens side. Regjeringen finner det rimelig at staten kompenserer fylkeskommunene for feriepengekravet som gjelder spesialisthelsetjenesten. Det samlede feriepengekravet for fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 1992 anslås til noe under 1,3 mrd. kroner. Den forrentede og fremskrevne verdien av dette beløpet ved utgangen av 2001 anslås til omlag 2,3 mrd. kroner. Dette beløpt vil bidra til en vesentlig styrking av fylkeskommunenes likviditet.

3. Inntektssystemet

Endringer i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene i perioden 2002-2006

Regjeringen ønsker å endre inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene i løpet av perioden 2002-2006 for å få til en jevnere inntektsfordeling, og mer like forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud. Alle endringene gjennomføres gradvis ved bruk av overgangsordninger. Endringene som gjelder fylkeskommunene er avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen.

Både sykehusreformen og endringene i inntektssystemet fører til omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene.

Endringene i inntektssystemet skyldes at en ønsker en jevnere inntektsfordeling mellom fylkeskommunene. Den omfordelingen som en dermed får vil være ønsket. Likevel kan det være aktuelt å kompensere de som taper mye.

Når sykehusreformen fører til omfordeling skyldes det at fylkeskommunene har tilpasset seg ulikt. De som i dag bruker mye penger på sykehus vil gradvis få en gevinst i forhold til gjenværende tjenesteområder, mens de som bruker lite vil få et tap.

Når vi vurderer kompensasjon til de som taper mye ser vi fordelingsvirkningene av sykehusreformen sammen med fordelingsvirkningene av endringene i inntektssystemet. De som taper mer enn 40 kr pr. innbygger i 2002 vil få dette kompensert.

Kommunene

Ved omleggingen av inntektssystemet i 1997, ble det lagt inn en tapskompensasjon bestående av regionaltilskudd og ekstraordinært skjønn for å kompensere de kommunene som tapte på omleggingen. Dette bidro til at kommuner som vant på omleggingen, vant mindre enn de ellers ville ha gjort. Vi ønsker derfor å avvikle ordningen med ekstraordinært skjønn.

Avvikling av ekstraordinært skjønn bør sees i sammenheng med endring i bosettingskriteriene i dagens kostnadsnøkkel for grunnskolen. Dagens kriterier tar ikke godt nok hensyn til at kommunene har en desentralisert skolestruktur. Vi ønsker derfor å fjerne det ene av dagens to kriterier, og legge inn to nye for å forbedre kostnadsnøkkelen.

Økt skatteandel vil medføre at kommunene mer direkte kan finansiere egen tjenesteyting. Denne endringen ønsket Stortinget å påbegynne allerede i år, og vi vil ha en fortsatt økning av skatteandelen gjennom en gradvis opptrapping av skatteandelen mot 50% i 2006. Økt skatteandel bør sees i sammenheng med økt inntektsutjevning. Det er foreslått å redusere trekknivået i inntektsutjevningen, slik at kommunene gis et bedre grunnlag for et mer likeverdig tjenestetilbud.

Disse omleggingene kan imidlertid få negative utslag for enkeltkommuner. Dette vil bli kompensert. Gjennom å øke Nord-Norgetilskuddet vil kommunene i Finnmark samlet sett gå i null. Kommuner med skatteinntekt under 110% av landsgjennomsnittet vil i hovedsak få kompensasjon gjennom økt skjønnstilskudd. Vi mener imidlertid det er fornuftig å sette et visst nivå på en egenandel som kommunene selv må dekke, slik at kompensasjonsordningen ikke motvirker målene med de fire endringene. Samtidig ønsker vi å unngå at kommuner får for store tap.

Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet

Både Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet er viktige ledd i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Gjennom disse tilskuddene vil regjeringen sikre kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge og små utkantkommuner mulighet til å opprettholde et høyt nivå på det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet.

I kommuneproposisjonen foretar vi en gjennomgang av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet. Gjennomgangen viser at:

Utkantstrøk i Nord-Norge har lavest sysselsettingsandel og høyest arbeidsledighet i landet

En stor del av kommunene i Nord-Norge og kommunene som mottar regionaltilskudd kan forvente en befolkningsnedgang i løpet av de nærmeste årene

Regjeringen vil som et ledd i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk videreføre dagens nivå på Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet.

I dag er det kun kommuner som har under 3000 innbyggere, har en skatteinntekt under 110 pst av landsgjennomsnittet og er innenfor prioriteringsområdet for distriktspolitiske virkemidler som mottar regionaltilskuddet. Vi forslår nå at også kommuner som er utenfor prioriteringsområdet for distriktspolitiske virkemidler skal motta regionaltilskudd, forutsatt at de andre tildelingskriteriene er oppfylt.

Skjønnsrammen for 2002:

Det foreslås at samlet skjønnsramme for 2002 settes til
4 440 millioner kroner. Dette er en reell nedgang på i underkant av 180 millioner kroner i forhold til 2001 blant annet på grunn av at vi trapper ned ordningen med ekstraordinært skjønn. Den ekstraordinære skjønnsrammen vil fra og med 2002 legges inn i innbyggertilskuddet med 1/5 hvert år fra 2002 til og med 2006.

Ordinært skjønn

Den ordinære skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme nivå som i 2001. Men det er lagt inn mer penger til bla. særlig ressurskrevende brukere og til kommuner med stor befolkningsendring

Ressurskrevende brukere

Skjønnstilskuddet inkluderer kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. For å ivareta spesielt kommuner med mange ressurskrevende brukere på en bedre måte, foreslås rammen til særlig ressurskrevende brukere innenfor skjønnspotten satt til 500 millioner kroner i 2002. Det er en økning på 87 millioner kroner fra inneværende år.

Ordningen skal være et sikkerhetsnett for å kompensere for særlig store utgiftsbehov utover en gjennomsnittsbetraktning. Nesten alle kommuner har en eller flere personer som defineres som ressurskrevende, og i 2001 kompenseres 4 av 5 kommuner gjennom denne ordningen. Intensjonen har imidlertid ikke vært en finansiering som kompenserer for enhver bruker. Ordningen foreslås derfor snevret noe inn fra 2002.

Befolkningsendring

Siste tiår har vært preget av sterk befolkningsvekst i sentrale strøk i landet, mens særlig småkommuner og kommuner i Nord-Norge har opplevd befolkningsnedgang og fraflytting. Konsekvensen blir en ung befolkning i vekstkommunene, mens eldreandelen øker i fraflyttingskommunene. I skjønnspotten for 2002 settes det av minst 50 millioner kroner til kommuner som får økonomiske vansker som følge av sterk befolkningsendring.

Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 presenterte regjeringen en omfattende plan for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene. Forslaget førte til at tilskudd for vel en milliard kroner ble innlemmet i 2001. I kommuneproposisjonen for 2002 videreføres innlemmingsplanen, og regjeringen legger fram forslag om innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd for om lag 3,6 milliarder kroner. Det største av disse tilskuddene er tilskudd til omsorgstjenester, som er et ledd i Regjerinens Handlingsplan for eldre. I fjor vedtok Stortinget innlemming av tilskuddet til skolefritidsordninger fra høsten 2001. Etter en ny vurdering har regjeringen kommet til at tilskuddet ikke bør innlemmes før konsekvensene for foreldrebetalingen er vurdert, og regjeringen foreslår derfor at innlemmingen utsettes inntil videre. I tillegg til den opprinnelige planen foreslår regjeringen at tilskudd til kirkelig virksomhet innlemmes.

4. FINANSIELL SITUASJON

Det økonomiske opplegget for 2002 må også sees i lys av at kommunesektorens økonomiske ”helsetilstand” nå er på bedringens vei. Det er enighet mellom staten og kommunesektoren om at den faglige beste måten å måle denne helsetilstanden på, er gjennom netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er ”riktig” driftsresultat. Basert på erfaringer er det imidlertid en alminnelig oppfatning at driftsresultatene bør ligge på et gjennomsnitt omkring 3 prosent av inntektene.

I forhold til dette nivået, var den finansielle situasjonen svært god i 1994 og 1997, bla. på grunn av høye skatteinntekter disse årene. Netto driftsresultat var imidlertid svakere enn ønskelig i 1998 og 1999 – særlig for fylkeskommunene. I 2000 peker pila igjen i riktig retning, et netto driftsresultat på 2,7 prosent for kommunene må vi kunne karakterisere som tilfredsstillende. Fylkeskommunene er fortsatt i en vanskelig finansiell situasjon, her vil imidlertid de økonomiske konsekvensene av sykehusreformen allerede neste år kunne gi en bedring.

5. Avslutning

Jeg vil avslutningsvis fremheve to forhold som regjeringen gjennom denne kommuneproposisjonen spesielt ønsker å signalisere. Regjeringen mener det økonomiske opplegget vil gi kommunesektoren rimelige rammebetingelser innenfor de begrensninger som nasjonaløkonomien setter.

Samtidig signaliserer regjeringen at det stilles krav til omstilling og effektiv ressursbruk. Det skjer et betydelig og viktig utviklingsarbeid i kommunesektoren allerede i dag. Staten har lagt til rette for at dette arbeidet kan fortsette og intensiveres, bl.a. gjennom regelverks- og rapporteringsforenklingsarbeidet, reduksjon av øremerking, og gjennom en rekke utviklings- og samarbeidsprosjekter. En god offentlig sektor må være effektiv. Den må både gjøre de tingene som brukerne og innbyggerne er tjent med, og den må gjøre dem på en kostnadseffektiv måte. Regjeringen stiller klare effektiviseringskrav til kommunesektoren, og vi vil samarbeide med sektoren om å nå disse målene. Konsultasjonsordningen, som etter et prøveår i fjor nå er etablert som en fast ordning, blir en sentral arena for det videre samarbeidet om utvikling av sektoren. På det siste konsultasjonsmøtet 27. april var hovedtemaet effektivitet og effektivitetsmåling i kommunesektoren. Kommunenes Sentralforbund og staten har innledet et spennende samarbeid om dette temaet, hvor bl.a. et pilotnettverk med åtte kommuner er etablert. I 2002 vil vi nå en ny milepæl idet alle kommunene rapporterer på KOSTRA. Dette vil gi oss og enkeltkommunene helt nye muligheter for å arbeide systematisk og målrettet med utvikling av effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Takk for oppmerksomheten.