La meg først takke for invitasjonen – og for et hyggelig arrangement i går kveld.

Jeg vil i innlegget mitt komme litt inn på den foreliggende evalueringen av Nord-Norge-bevilgningen før jeg kommenterer distrikts- og regionalmeldingen.

Det blir imidlertid en liten balansegang i dette, fordi jeg forstår det slik at flere av dere har fått presentert regionalmeldingen tidligere. Jeg må vel prøve å unngå for mange overlappinger, men jeg håper at vi får til en god dialog etter mitt innlegg.

Først noen ord om den foreliggende evalueringen

Evaluering av Nord-norge-bevilgningen (NNB)

Evalueringen av Nord-Norge bevilgningen er i hovedtrekk positive. Jeg har merket meg noen punkter:

• Nord-Norgebevilgningen har en fornuftig plass i rekken av virkemidler og blir betraktet som et nisjevirkemiddel brukt i en tidlig fase. LU har gjennom årene opparbeidet lang erfaring og kompetanse i å jobbe med prosjekter i en tidlig fase av utviklingen. Selv om SND og andre også gradvis arbeider i denne fasen er LU fortsatt ledende skal vi tro evalueringen og det er jo hyggelig tilbakemelding for dere. Det blir vist til at det fortsatt er behov et næringsrettet nyskapningsvirkemiddel i en tidlig fase.
• Evalueringen fokuserer at LU bør ta et næringspolitisk lederskap i landsdelen. Nord-Norgebevilgningen kan i følge evaluator dreies mer mot næringsstrategier og næringspolitikk. Fylkeskommunene må delta aktivt og være med på å legge premissene - og jeg har lyst til å legge til at dette er et forhold som fylkeskommunene som eiere bør være seg meget bevist. Betydningen av strategisk tenking og satsing er sentralt, f.eks innenfor marin sektor.
• LU ønsker at Nord-Norgebevilgningen også skal brukes på den politiske delen av LU’s arbeid mens retningslinjene kun åpner for at bevilgningen kan brukes til å utvikle faglig tyngde i form av utredninger og bakgrunnsnotater. Selv om praksis har vært slik i de siste årene vil vi presisere dette i neste tildelingsbrev. Vi vil imidlertid fortsatt mene at bevilgningen ikke bør benyttes til politisk påvirkningsarbeid eller til ordinære driftsoppgaver som normalt påhviler de fire fylkeskommunene.

• Vi vil også i neste tildelingsbrev være klarere på at LU kan delta med Nord-Norgemidler i internasjonale prosjekter så fremt effekten av prosjektene også har betydning for økt kompetanse og næringsutvikling i landsdelen. Dette gjelder spesielt for Interreg-prosjekter. De tre nordlige fylkeskommunene eier også Barentssekretariatet i Kirkenes. Det er viktig å få til et effektiv samarbeid i bruken av de ca. 30 mill i NNB og de ca 25 mill om brukes av Barentssekretatriatet. (over UD’s budsjett).
• Det er også viktig å samordne virkemidlene. Nord-Norgebevilgningen er bare et av virkemidlene som fylkeskommunene er involvert i . Spesielt viktig er her arbeidet med Regionale utviklingsprogrammer ( RUP).Og da jeg lyst til å komme med en utfordring til fylkeskommunene: Hvordan vil dere bidra til å skape et fungerende partnerskap mellom fylkeskommunene, LU, SND og næringslivet?

Fylkeskommunene i nord har gjennom LU et forsprang i regional tenking på tvers av fylkesgrensene. Etter at LU ble til har SAVOS-samarbeidet på Vestlandet og Østlandssamarbeidet blitt etablert. Sist høst ble også det såkalte Trøndelagsrådet etablert. Jeg synes denne typen samarbeid er interessante. Vi ser noe av den samme regionale tankegang også i andre land og også på tvers av landegrensene .

LU-området er inne i Interreg – særlig i Nordlige Pereferi, NORA-samarbeidet med Island, Grønland og Færøyene og det har også anledning til å delta i Interreg- Østersjøen. I tillegg kommer Barentssamarbeidet og eierskapet til sekretariatet i Kirkenes. Dette er kanaler som gir betydelig samarbeid av strategisk interesse i Europas nordlige hjørne.

Som den eneste av de norske regionene får LU konkrete midler fra departementet til bruk til kompetanseheving og nyetableringer. LU har lenge satset på nye marine arter, torsk, kveite og skjell. Dette gjelder også bioteknologi .Et annet spennende felt som jeg har fått nyss om er Arktisk Meny hvor 38 spisesteder i Nord-Norge har forpliktet seg til å ha minst en rett fra landsdelen basert på lokale råstoffer og tradisjoner. Slikt har en viktig funksjon utover at det er en nyskapning, nemlig at de er kulturbærere og identitetsskapende på samme tid og også gir muligheter for etablering av mindre bedrifter. Når vi regionalmeldingen er så opptatt av partnerskap og verdiskapningsmiljøer er f.eks de etablerte nettverkene innen reiseliv, nye marine arter og gjennom Industriforum Nord (Merknad: alle konsernbedriftene i nord (minus Norske Skog) og en del leverandørbedrifter) nettopp gode eksempler på dette.

LU ønsker også å benytte Nord-Norgebevilgningen til større utredninger. Vi vil som nevnt i vårt neste tildelingsbrev være klarere på at Nord-Norgebevilgningen kan benyttes til utredninger som gir LU bedre grunnlag for å nå sine målsettinger om økt verdiskapning og kompetanse. Vi tror det blir nødvendig i fremtiden å styrke det faglige bakteppet i forbindelse med satsing på prioriterte områder f. eks nye marine arter og bioteknologi. Dette er faglig kompetanseheving – dette er ikke det dere kaller politiske penger. Midler til politisk påvirkning og markedsføring må dere fortsatt dekke over andre budsjettposter enn Nord-Norgebevilgningen.

La meg gå tilbake til regionalmeldingen.

Fra enkeltsteder til regioner

Regjeringen vil satse på mer systematisk utvikling av regioner (i alle deler av landet) som en motkraft til dagens sentralisering av både befolkning og næringsliv. Folk og bedrifter har i dag behov for arbeidsplasstilbud, arbeidskraft og service som ofte ikke kan tilbys i enkeltkommuner, men som finnes fordelt over et større område som dekker flere kommuner. Å utvikle større sammenhengende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner er derfor en hovedstrategi for å kunne gi en så stor del av befolkningen som mulig et slikt samlet tilbud.

Regionene kan gå på tvers av både kommune- og fylkesgrenser, og det vil være opp til det regionale nivå å foreta avgrensningen. Det kunne være fristende å trekke frem eksempler på robuste regioner, men det er lett å tråkke noen på tærne ! Tromsøområdet og Ranaområdet er opplagt robuste- og sikkert mange flere, men viktigere er det kanskje å identifisere hva som gjør dem robuste.

Samtidiger Regjeringen opptatt av å møte de utfordringene som perifere kommuner med langvarig nedgang i folketallet og samtidig stor avstand til sentra, eller det vi nå betegner som småsamfunn, står overfor. Her har vi mange erfaringer fra den utkantsatsingen som departementet sammen med fylkeskommunene og kommunene har kjørt i de siste 3-4 årene og som vi vil ta med oss videre. Vi vil også satse på etablering av offentlige servicekontorer. Disse vil ha særlig betydning for å sikre tilgangen på offentlige tjenestetilbud i slike små og perifere områder, som innsatsen for småsamfunn skal dekke. Regjeringen har som mål å få offentlige servicekontor i alle kommuner i løpet av 2003.

Jeg synes det er viktig å erkjenne at en del småsamfunn neppe kan bli robuste på linje med større regioner. Jeg vil likevel understreke at vi finner flere eksempler på mindre områder som har fått til en god utvikling på ulike felt. Ett eksempel er Vågå kommune som blant annet har hatt vellykkede satsinger innenfor feltene stedsutvikling og bredbånd. Men for å trekke frem et fra Nord-Norge, vil jeg si at f.eks Båtsfjord er et eksempel på et spennende verdiskapningsmiljø.

Fra enkelttiltak til samlet behov

Utvikling av større arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner og satsing på småsamfunn krever en bred tilnærming i distrikts- og regionalpolitikken. Langsiktighet og koordinert innsats, med et bredt spekter av virkemidler, er nødvendig for å lykkes. Her er det blant annet nødvendig å se utvikling av næringsmiljø og tilbudet av offentlige og private tjenester, fritidstilbud, bosted og arbeidsplasser i sammenheng.

Sentrale tiltak i meldingen for å utvikle robuste samfunn er bl.a.:

• Aktiv statlig lokaliseringspolitikk,
• Desentraliserte studietilbud
• Utbygging av infrastruktur og samordning mellom ulike transportløsninger – oppfølging av Nasjonal transportplan
• Utbygging og utnyttelse av bredbånd i hele landet
• Et godt velferds- og tjenestetilbud lokalt - blant annet ved en økonomisk politikk som gir en handlekraftig kommunesektor

I meldingen blir det lagt stor vekt på å føre en aktiv statlig lokaliseringspolitikk. Denne skal bidra til god tilgang på statlige tjenester over hele landet og en jevnere fordeling av statlige arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har nylig vedtatt nye statlige retningslinjer for lokaliseringspolitikken. Her ble det bestemt at ny statlig virksomhet skal normalt lokaliseres utenfor Oslo-området. Dessuten skal det gis statlig støtte til omstillingstiltak i kommuner som i betydelig grad får redusert arbeidsplasstilbud ved summen av flere endringer.

Forsterket dialog mellom nivåene.

Tenkningen rundt styring og samhandling gjennomgår forandringer. Den tradisjonelle styringsmodellen har vært at departementene har gitt signaler til underordnet organ om målsettinger, retningslinjer for virkemidler og ressurser som har stått til rådighet, samtidig som man har bedt om rapport i etterkant. Departementene og politikkområdene har kommunisert sektorvis eller i egne ”siloer” for å bruke et uttrykk fra OECD

Det vi nå ser tendenser til er at departementenes styring blir av mer overordnet karakter og at det vokser fram dialogformer mellom nivåene og innad i nivåene som inneholder konsultasjon, toveis læring og felles forståelse. I denne formen for samhandling gis det også mulighet for å utforme krav som kan gå begge veier. Overordnet nivå presiserer det som bør oppnås og underordnet nivå ber om endring av rammebetingelser for å lette gjennomføringen. Slike dialogrunder blir gjerne avrundet med avtaler av ulike slag som gir retning for det videre arbeidet.

Eksempler på dette er de regionale utviklingsprogrammene.

Meldingene signaliserer også en klar forventning til det regionalpolitiske nivået om å ta initiativ og starte diskusjoner som kan gå på tvers av administrative grenser, forvaltningsnivåer og skillet privat/offentlig. Forpliktelsen i fylkesplanen og det regionale utviklingsprogrammet må bli et sentralt hjelpemiddel for den praktiske bistanden til brukerne. Fylkesplanen må også bli redskapet for en regionalt forankret utviklingspolitikk som også kan gi premisser for en videreutvikling av nasjonal politikk.

Nøkkelen til en videreutvikling av tjenestene ligger i å se på den samlede effekten av de tjenestene som ”treffer” brukerne. Vi har tradisjonelt vært opptatt av effektene av de enkelte virkemidlene. Dette er fortsatt viktig, men mer og mer må vi se på selve systemene og sammenhengene mellom de mange tjenestene som retter seg mot brukergruppene. Og da må vi involvere både regional stat, privat sektor, fylkeskommunale og kommunale etater, samt organisasjonsliv og aktører fra det sivile samfunn. Læring og formidling av erfaringer vil måtte stå sentralt i en slik fornyelse av den offentlige sektoren

Fra enkeltbedrifter til bedrifters utviklingsmiljøer

Når det gjelder perspektiver i meldingen, tror jeg det er særlig innenfor det å bidra til å utvikle bedriftenes utviklingsmiljø at LU kan ha en viktig rolle å spille. Og det er samarbeidet mellom flere aktører som avgjør om man får sterke miljø f.eks i Narvikområdet, eller Ytre Namdal hvor det også skjer spennende utvikling blant annet i forhold til videregående skole.

Vi skal ha et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet. Forutsetningene for at det regionale næringslivet skal utvikles, er derfor at det finnes sterke regionale kompetanse- og nyskapingsmiljøer, gjerne lokalisert sammen med universiteter og høgskoler. Erfaringer viser at nyskapingsevnen er stor i næringsmiljøene. Meldingen legger opp til en forsterket innsats mot tilrettelegging av slike miljøer som kan stimulere næringslivets kompetanseutvikling og nyskapingsevnen.

Regjeringen ønsker at flere av dagens virkemidler skal vris fra et fokus på enkeltbedrifter til i større grad å ha fokus på bedrifters utviklingsmiljøer. I praksis betyr dette bl.a. at vi skal bedre koordineringen av aktuelle nasjonale programmer. Virkemiddelbruken skal målrettes for å gi økt nyskaping. Vi skal bidra til å styrke bedrifters etterspørsel etter FOU. SIVAs næringhager er et eksempel på vår satsing på nye kunnskapsintensive næringer. For 2001 er målet at 40 % av distriktsutviklingstilskuddet som SND forvalter, skal gå til ulike typer kompetanseprosjekter i bedriftene. Dessuten vil vi forsterke satsingen på entreprenørskap i utdanningssystemet.

Fra eneansvar til felles innsats for den regionale utvikling

Vi ønsker å stimulere lokale og regionale styres­makter til å ta enda større ansvar for egen utvikling. Utgangs­punktet vårt er at det er lokale og regionale myndigheter som vet best hvor skoen trykker. De har de beste forutsetningene for å bruke og samordne ressursene mest mulig effektivt. De skal få mer makt og myndighet til å foreta de nødvendige valg og prioriteringer som kan bidra til at de klarer å oppfylle befolkningens og næringslivets grunnleggende behov og ønsker.

Fylkeskommunen vil ha et hovedansvar for å etablere og utvikle samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunene, regionale statlige aktører, kommunene, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private organisasjoner. Fylkeskommunene har nå en enestående sjanse som jeg regner med vil bli brukt godt.

Fra sentralt regelverk til større regional frihet

Regjeringen legger vekt på at de økonomiske distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene i størst mulig grad kan tilpasses de skiftende utfordringene og problemene i de ulike regioner. Det vil derfor bli vesentlig større frihet for å foreta regionale og lokale prioriteringer innenfor rammen av nasjonale mål og strategier.

Vi vil utvikle en god og systematisk dialog mellom nasjonale og regionale aktører. Fra og med 2004 vil det bli inngått en rammeavtale mellom departementet og fylkeskommunen basert på de 4-årige regionale utviklingsprogrammene. I første omgang vil dette gjelde departementets egne distriktspolitiske virkemidler.

Avslutning

Konklusjonen på mitt innlegg er at Regjeringen legger særlig vekt på at det offentlige og næringslivet samarbeider om å utnytte muligheter og møte utfordringer i hver enkelt region - og at vi ikke kan gjøre dette alene, men det er viktig at alle forvaltningsnivåer ser hvilke roller de har. Det er også viktig at disse forvaltningsnivåene bruker de tilgjengelige virkemidlene og virkemiddelapparat i en strategisk sammenheng og på en egnet måte i forhold til egen regions utvikling. På samme måte som staten strategisk bruker SND, SIVA og NFR vil jeg tro at de regionale aktørene vil bruke dem og andre aktører strategisk.

LU har lang erfaring med samarbeid over fylkesgrenser og også i nettverksbygging. Nord-Norge bevilgningen gir dere muligheter til kompetanseoppbygging og nyetableringer. Dette er helt i tråd med de tanker vi har lagt frem i vår melding.

Takk for oppmerksomheten og lykke til i arbeidet!