ByggSøk – fra papirmølle til tastetrykk

Innledning

God formiddag og takk for anledningen til å innlede dette seminaret som har fokus på omstilling og fornyelse i offentlig sektor. Jeg tror seminarer som dette er viktig for å holde fokus på en krevende og viktig prosess og for formidling av resultater fra utviklingsarbeid som kan være til inspirasjon og vise vei for andre. I denne sammenheng tror jeg også at utvikling og implementering av elektroniske verktøy vil stå helt sentralt for å få til en raskere og mer tilfredsstillende kommunikasjon mellom det offentlige og stadig mer krevende brukere.

Mitt innlegg vil ha hovedfokus på ett konkret utviklingsprosjekt som i er i gang i mitt departement, nemlig ByggSøk. Jeg vil imidlertid innledningsvis søke å forankre dette prosjektet i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Fornyelse av offentlig sektor

Alle dere er kjent med at Regjeringen for tiden er i gang med et omfattende og ambisiøst program for fornyelse av offentlig forvaltning. Programmet dekker alle sektorer i samfunnet, og har som overordnet mål:

Å fornye, omstille og effektivisere offentlig forvaltning slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiske hensyn.

Den grunnleggende ideen i fornyelsesarbeidet er troen på folk, både brukere av og ansatte i offentlig sektor. Vi setter folk i sentrum.

Tida må aldri få lov til å løpe fra offentlig sektor - velferdsstaten avhenger av det. For å bevare tillit og legitimitet, må offentlig sektor kontinuerlig bevise sin berettigelse i konkrete handlinger. Offentlig sektor må på alle områder fremstå som effektiv i videste forstand. Det vil si å framskaffe offentlige tjenester av høy kvalitet og dokumentere resultater til beste for brukerne, samt god ressursutnyttelse, evne til å prioritere og evne til hele tiden å fornye seg i nær kontakt med brukerne. Samtidig skal vi ivareta grunnleggende verdier som åpenhet og innsyn, rettssikkerhet og personvern.

Svært mange land i Europa gjennomfører modernisering eller fornyelse av offentlig sektor. Men Norge er kanskje det eneste land som ikke gjør dette ut fra en økonomisk krise, men fordi Regjeringa ser at vi må, for å sikre velferdsstaten på lang sikt. Heller ikke er byråkratiet blitt så mye verre enn det var før, men fokus på brukernes behov og effektivisering av ressursbruken, blir stadig sterkere.

Fornyelsesprogrammet har, som jeg har vært inne på, brukerne i fokus. Målinger som er gjennomført for fornyelsesprogrammet viser at brukernes tilfredshet med offentlige tjenester er synkende. Særlig alarmerende er at de unge, dvs gruppen under 35 år, er mye mindre tilfreds enn de som tilhører min generasjon. Kun 20 prosent av de unge er svært fornøyd eller fornøyd med offentlige tjenester. Dette stiller nye krav til offentlig sektor, og er i seg selv en viktig grunn til å fornye oss.

Offentlig sektor står overfor en ny type brukere . Autoritetsfrykten er forbi – Ola og Kari ( i dag heter de vel Camilla og Thomas) står ikke lenger med lua i handa. De offentlige monopolers tid er forbi. Vi må møte brukerne slik som enhver framgangsrik bedrift vil møte sine kunder - får de ikke det de ønsker av oss, etterspør de andre og private løsninger.

Fornyelsesprogrammet skal vare i to år og er nå, tidsmessig, kommet halvvegs. Jeg mener vi rent innholdsmessig også er kommet godt i gang. Det arbeides med fornyelse og omstilling i alle departementer og de fleste etatene. Vi regner at det er om lag 400 prosjekter i gang akkurat nå. Det er alt fra store og "historiske" reformer som politireformen og sykehusreformen, til enkelttiltak som skal bidra til en døgnåpen forvaltning, som for eksempel endring av skattekort og søknad om byggetillatelse på Internett (som jeg kommer tilbake til).

9 Reformer

For å møte de viktigste utfordringene, spesielt knyttet til arbeidskraftbehov og krevende brukere, gjennomfører Regjeringen i alt ni omfattende fornyelsesreformer.

Det er ikke tid og sted å gå nærmere inn på alle disse, men i forhold til temaet elektronisk saksbehandling, er det særlig to områder jeg vil knytte noen kommentarer til, nemlig

Døgnåpen forvaltning(-reformen)

Regelforenklingsreformen

Siktemålet med Døgnåpen forvaltning(-reformen) er at offentlige tjenester skal være tilgjengelige på nettet uavhengig av tid og sted. Digitale kart, digitale servicetorg, digitale rutiner, digital saksbehandling og også digitalt demokrati er ikke lenger bare virtuelle begreper, men reelle elementer i hverdagen i stadig flere kommuner. (Dette regner jeg med de andre foredragsholderne vil bekrefte). Det skulle vel heller ikke være så overraskende når vi vet at 2 mill. mennesker bruker Internett i Norge i dag, vel 70% av husstandene har tilgang til Internett, og Internett bank nå har 1 mill. brukere. ByggSøk-prosjektet, som jeg snart kommer til, fremstår for meg som et fremtidsrettet svar på denne utfordringen.

En hovedutfordring for Regelforenklings-reformen er at et stadig mer komplisert samfunn med nye muligheter – og problemer - nødvendiggjør nye reguleringer. I en slik situasjon er det særlig viktig å bevare fokus på et enkelt regelverket som ivaretar rettssikkerheten, men samtidig unngår tungvint byråkratisk saksbehandling for befolkningen, næringslivet og offentlig sektor selv. Regjeringen arbeider aktivt på et bredt felt for å få dette til. Det er et uttrykt mål at elektronisk kommunikasjon, så langt som mulig, skal likestilles med papirbasert kommunikasjon. I ”eRegelprosjektet” hvor alle departementer er involvert, arbeides det nå aktivt for å fjerne alle unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon og saksbehandling.

Digital signatur er en forutsetning for Regjeringens målsetting om at elektroniske tjenester på nett skal ha samme grad av pålitelighet, tillit og gyldighet som den papirbaserte saksbehandlingen. Brukerne av forvaltningens elektroniske tjenester må derfor utstyres med en digital signatur. En offentlig utredning om dette temaet, NOU 2001:10 ”Uten penn og blekk”, er nylig overlevert Arbeids- og administrasjonsministeren og også sendt på høring. Utvalget fremmer her forslag til ny forskrift som skal regulere elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen.

Det er mitt håp at selve evnen til fornyelse og omstilling blir det langsiktige resultatet av fornyelsesarbeidet. Både regelverk og organisering av tjenestetilbudet må ta opp i seg den dynamikken som preger dagens samfunn. Prosjektet ByggSøk mener jeg nettopp tar tak i denne utfordringen og anviser en vei ”fra papirmølle til tastetrykk”.

ByggSøk - FRA PAPIRMØLLE TIL TASTETRYKK

ByggSøk i fornyelse av offentlig sektor

ByggSøk ble lansert av Kommunal- og regionalministeren i november i fjor. Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Statens bygningstekniske etat, Statens Kartverk, Byggenæringen og Kommunene. Hovedsiktemålet er å effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen ved ta i bruk Internett. Prosjektet skal tilrettelegge for at:

• all informasjon som er nødvendig for å utarbeide en komplett søknad skal være tilgjengelig via Internett

• søknader skal kunne sendes, gebyrer betales og tillatelser mottas via Internett

• status og fremdrift i saksbehandlingen skal kunne følges via Internett

• det blir utviklet felles elektroniske løsninger på tvers av kommunegrenser som vil fremme interkommunalt samarbeid.

Med dette ønsker vi å oppnå:

• at vi uavhengig av sted og åpningstider, skal få den informasjon vi trenger fra kommunen i byggesaken,

• at vi uavhengig av sted og åpningstider får hjelp til å gi de riktige og nødvendige opplysningene i søknaden og at vi får hjelp til å kvalitetssikre søknaden vår

• at data legges inn kun en gang og at papirskjemaer etter hvert blir unødvendige

• at det blir kortere saksbehandlingstid og mer effektiv ressursutnyttelse hos alle parter og

• at det blir større forutsigbarhet og åpenhet i kommunens behandling av plan- og byggesaker

Bedre service for alle

Departementet har ikke i tankene gjennom ByggSøk å pålegge kommunene å tilby elektroniske tjenester. Derimot ønsker jeg at vi utvikler gode løsninger i et samarbeid mellom staten, kommunene, byggenæringene og brukerne ellers. På den måten kan vi legge til rette for rasjonelle, elektroniske løsninger, utvikle standarder og stimulere til effektiv kommunikasjon mellom alle aktørene i saken. En felles løsning som dekker alle landets kommuner vil gi tidsbesparelser for søkerne og for kommunene. Ikke minst er det viktig at elektronisk søknad kan avklare når søknaden er komplett, slik at kommunene og søkerne slipper tidsbruk og krangel om det.

Det som er minst viktig, er nok selve den elektroniske overføringen. Det er ikke postbudet som forsinker byggesakene i dag. Men elektronisk søknad åpner for alle de andre effektene vi er ute etter; tilgjengelighet, forutsigelighet, tempo og åpenhet. Det er rett og slett bedre service for alle.

Tilretteleggingen er kommet langt

Vi er etter min mening allerede kommet et godt stykke på vei. Blankettutvalget i NBR har jobbet frem nye blanketter for det som er minimumsinformasjonen i en byggesak. Det er denne informasjonen vi skal ta inn i elektronikken. Men vi må også forenkle ytterligere, og departementet foretar nå en gjennomgang av søknads- og meldingssystemet med sikte på legge frem forslag til endringer i regelverket allerede til høsten. Teknisk er overføring av opplysninger enkelt, men de juridiske utfordringene er større. Vi skal forenkle og effektivisere uten at det går ut over rettssikkerheten.

Hva er ByggSøk i dag?

ByggSøk har allerede i dag en demoutgave som viser hvordan resultatet kan bli. Jeg har derfor gitt de siste minuttene av min taletid til sjefsingeniør Øivind Rooth som er leder av styringsgruppa for prosjektet, og som vil gi dere en praktisk demonstrasjon. Allerede nå til sommeren skal det være laget en prototype. Med den skal det være mulig å søke og behandle enkle tiltak på Internett i en rekke kommuner. Prototypen skal så bli testet ut i samarbeid med kommuner og bedrifter. Vårt håp er at om to år skal tilbudet om elektronisk byggesak være der for alle kommunene. Da er det viktig at kommunene er på nettet og kan gjøre seg nytte av tjenesten. ByggSøk tilbyr kommunene starthjelp til å komme på nett med sin informasjon om plan- og byggesaker. Dette skjer bl.a. i samarbeid med nettverkene til Forum for bygningskontroll i Norsk kommunalteknisk forening.

Jeg ser det som særlig viktig å få til en mer koordinert plan- og byggesaksbehandling. Lange planprosesser hemmer en aktiv boligforsyning. Vi har derfor et godt samarbeid med Miljøverndepartementet i prosjektet. Et slik samarbeid ser jeg som helt nødvendig for å nå de mål vi har satt oss om at byggesaken skal være tilgjengelig, åpen og effektiv i hele utviklingskjeden.

Jeg forventer at vi innen prosjektets avslutning har tilpasset regelverket, og at vi skal ha på plass en infrastruktur som gjør våre visjoner mulige. Det gleder meg å se den interesse og det engasjement som nå vises fra så mange hold. Jeg tror derfor at vi raskt vil få stadig flere kommuner aktivt med oss inn i den elektroniske fremtiden.

Som dere skjønner, har politisk ledelse i KRD store forventninger til ByggSøk og at tilbudet om å kunne innhente materiale, fylle ut søknad, sende søknad og motta tillatelse i elektronisk form, snart skal bli virkelighet. Suksessen avhenger av mange faktorer, men jeg vil særlig understreke viktigheten av at alle parter som har og vil ha en rolle i dette systemet, nå bruker tiden og ressursene målrettet for å kunne å ta denne muligheten i bruk. For mange kommuner vil dette bl.a. bety at dere må skaffe dere utstyr og utvikle kompetanse for at tilbudet skal bli tilgjengelig for alle.

Med dette gir jeg stafettpinnen videre til Øivind Rooth som vil gi dere en liten demonstrasjon og et innblikk i den digitale fremtid og de muligheter som ligger i ByggSøk og saksbehandling på Internett.

Takk for oppmerksomheten.