Etter at jeg nå har presentert oppgavemeldinga, og de overgangsordninger som vil bli satt i verk. Hva er da mer naturlig enn å fortsette med en annen viktig stortingsmelding som departementet har lagt fram? Nemlig stortingsmelding nr 34 om distrikts- og regionalpolitikken. Den skal diskuteres i Stortinget mandag 11.06.

Det er viktig at disse meldingen sees og diskuteres i sammenheng. Meldingene bygger opp om hverandre og det var et tett samarbeid mellom fagavdelingene i hele prosessen.

Om mål og hovedgrep

Meldingen presenterer mål og grep for distrikts- og regionalpolitikken de neste fire årene. I tillegg til samarbeidet mellom oppgavemeldingen og distrikts- og regionmeldingen er meldingen samordnet med Langtidsprogrammet og stortings­meldingen om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Regjeringen ønsker å føre en politikk som er helhetlig, offensiv og realistisk. Politikken må ivareta alle disse tre hensynene samtidig. Dette er viktig for folk flest, men særlig for at unge kvinner og menn skal ønske og våge å satse sin fremtid i distriktene.

Målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår i hele landet står fast. Det at det bor folk i hele landet gir grunnlag for god utnyttelse av både natur- og menneskeskapte ressurser. Forutsetningene for verdi­skapning blir bedre, presset på storbyene blir mindre og vi får mer mangfoldige lokalsamfunn. Dessuten er det viktig at folk fortsatt selv skal kunne bestemme hvor de ønsker å bo.

Regjeringen legger vekt på at det i distrikts- og regionalpolitikken må tas hensyn til befolkningens ulike ønsker og behov i forhold til kjønn, alder og livsfaser. Det er viktig å ha en særskilt oppmerksomhet mot ungdom i distriktene og kvinners muligheter for deltakelse i næringslivet. Regjeringen har i tillegg trukket frem unge i etableringsfasen som en ny viktig målgruppe for egne satsinger. Denne målgruppen er sentral i arbeidet med å få flere innflyttere til distriktskommunene.

Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen skal knyttes til utvikling av samfunn som er mer robuste for fremtidige endringer. Robuste samfunn er samfunn som på varig basis har et konkurransedyktig, lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. De har stabile velferds- og tjenestetilbud, de har god tilgang på kompetanse og de har et variert arbeidsmarked. Robuste samfunn er kjennetegnet ved at de gir likeverdige levekår for både kvinner og menn i ulike faser av livet.

Et hovedbudskap i meldingen er også felles innsats for regional utvikling og økt delering av myndighet til fylkesnivået. Dette kommer jeg tilbake til.

Stabilt bosettingsmønster

Norge har, sett over lengre tid, hatt et relativt stabilt bosettingsmønster, om vi ser det på landsdelsnivå og sammenligner det med andre land som for eksempel Sverige. Dette er resultatet av vilje til å bruke sterke politiske virkemidler i distrikts- og regionalpolitikken.

Innad i landsdelene går tendensen likevel i retning av sterkest vekst i folketallet i regioner med større byer og tettsteder. Det er særlig storbyregionen rundt Oslo som har hatt stor befolknings­vekst. I lys av denne utviklingen, er det interessant å merke seg undersøkelser som viser at en stor andel av befolkningen faktisk kunne tenke seg å bo i eller i nærheten av mindre byer og tettsteder.

Vi må også ta innover oss at vi står overfor en ny situasjon på grunn av lavere fødselstall og skjev aldersfordeling i de mest perifere distriktsområdene. Konse­kvensene av fraflytting blir mye større enn tidligere. Mange kommuner vil få nedgang i folketallet selv om ingen flytter på seg. En troverdig distrikts- og regional­politikk må bygge på disse realitetene. Bosettings­målet må vurderes i forhold til utvikling av større regioner, som en motvekt til den sentraliseringen som finner sted når en ser Norge under ett.

Arbeidsplasser betyr fortsatt mest ved valg av bosted. Samtidig ser vi en økende tendens til at folk vurderer flere sider ved et samfunn enn kun det jobbmessige når de skal bosette seg. Tilgang på tjeneste-, kultur- og velferdstilbud er viktig. Dessuten betyr bolig- og transporttilbud mye. Hva som vektlegges mest, vil ofte avhenge av hva slags fase i livet man befinner seg i. Folk i etableringsfasen er gjerne opptatt av et godt oppvekstmiljø for barn og et variert jobbtilbud. Ungdom er mer opptatt av uformelle møteplasser og variert fritidstilbud.

Regjeringens opplegg innebærer derfor et skifte både i fokus, tiltak og organisering i distrikts- og regionalpolitikken.

Fra enkeltsteder til regioner

Regjeringen vil satse på mer systematisk utvikling av regioner (i alle deler av landet) som en motkraft til dagens sentralisering av både befolkning og næringsliv. Folk og bedrifter har i dag behov for arbeidsplasstilbud, arbeidskraft og service som ofte ikke kan tilbys i enkeltkommuner, men som finnes fordelt over et større område som dekker flere kommuner. Å utvikle større sammenhengende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner er derfor en hovedstrategi for å kunn

Regionene kan gå på tvers av både kommune- og fylkesgrenser, og det vil være opp til det regionale nivå å foreta avgrensningen. Eksempler på robuste regioner kan være Tromsøområdet, Ranaområdet, Ålesundområdet og Mjøsområdet.

Samtidig er vi opptatt av å møte de utfordringene som perifere kommuner med langvarig nedgang i folketallet, eller det vi nå betegner som småsamfunn, står overfor. Her har vi mange gode erfaringer fra den utkantsatsingen som departementet har kjørt i de siste 3-4 årene og som vi vil ta med oss videre. I denne satsingen har ungdom vært sentral. Jeg har lyst å trekke frem positivitetsagentene. Kommunene har knyttet til seg ungdom som har gjort en svært viktig jobb med å synliggjøre og profilere hjemstedet. Vi vil også satse på etablering av offentlige servicekontorer. Disse vil ha særlig betydning for å sikre tilgangen på offentlige tjenestetilbud i slike små og perifere områder, som innsatsen for småsamfunn skal dekke. Regjeringen har som mål å få offentlige servicekontor i alle kommuner i løpet av 2003.

Vi må innse at en del småsamfunn neppe kan bli robuste på linje med større regioner. Jeg vil likevel understreke at vi finner flere eksempler på mer perifere områder som har fått til en blomstrende utvikling på ulike felt. Ett eksempel er Vågå kommune som blant annet har hatt vellykkede satsinger innenfor feltene stedsutvikling og bredbånd.

Fra enkelttiltak til samlet behov

Utvikling av større arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner og satsing på småsamfunn krever en bred tilnærming i distrikts- og regionalpolitikken. Langsiktighet og koordinert innsats, med et bredt spekter av virkemidler, er nødvendig for å lykkes. Her er det blant annet nødvendig å se utvikling av næringsmiljø og tilbudet av offentlige og private tjenester, fritidstilbud, bosted og arbeidsplasser i sammenheng. Innsats for å utvikle robuste samfunn blir viktigere enn innsats mot enkeltsteder og enkeltbedrifter. I fremtiden må et samfunn fremstå som attraktivt og mangfoldig for å tiltrekke seg både kvinner og menn. Ikke minst er dette viktig for å få tak i eller beholde personer med høy kompetanse og dyktige bedriftsetablerere.

Sentrale tiltak i meldingen for å utvikle robuste samfunn er bl.a.:

Aktiv statlig lokaliseringspolitikk,

Desentraliserte studietilbud

Utbygging av infrastruktur og samordning mellom ulike transportløsninger – oppfølging av Nasjonal transportplan

Utbygging og utnyttelse av bredbånd i hele landet

Et godt velferds- og tjenestetilbud lokalt - blant annet ved en økonomisk politikk som gir en handlekraftig kommunesektor

I meldingen blir det lagt stor vekt på å føre en aktiv statlig lokaliseringspolitikk. Denne skal bidra til god tilgang på statlige tjenester over hele landet og en jevnere fordeling av statlige arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer for den statlige lokaliseringspolitikken. Her ble det bestemt at ny statlig virksomhet skal normalt lokaliseres utenfor Oslo-området. Dessuten skal det gis statlig støtte til omstillingstiltak i kommuner som i betydelig grad får redusert arbeidsplasstilbud ved summen av flere endringer.

Fra enkeltbedrifter til bedrifters utviklingsmiljøer

Vi skal ha et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet. Forutsetningene for at det regionale næringslivet skal utvikles, er derfor at det finnes sterke regionale kompetanse- og nyskapingsmiljøer, gjerne lokalisert sammen med universiteter og høgskoler. Erfaringer viser at nyskapingsevnen er stor i næringsmiljøene. Meldingen legger opp til en forsterket innsats mot tilrettelegging av slike miljøer som kan stimulere næringslivets kompetanseutvikling og nyskapingsevnen. I et sterkt nyskapingsmiljø kobles ideer, kompetanse, risikovillighet og kapital sammen og skaper synlige resultater.

Regjeringen ønsker at flere av dagens virkemidler skal vris fra et fokus på enkeltbedrifter til i større grad å ha fokus på bedrifters utviklingsmiljøer. I praksis betyr dette bl.a. at vi skal bedre koordineringen av aktuelle nasjonale programmer. Virkemiddelbruken skal målrettes for å gi økt nyskaping. Vi skal bidra til å styrke bedrifters etterspørsel etter FOU. SIVAs næringhager er et eksempel på vår satsing på nye kunnskapsintensive næringer. For 2001 er målet at 40 % av distriktsutviklingstilskuddet som SND forvalter, skal gå til ulike typer kompetanseprosjekter i bedriftene. Dessuten vil vi forsterke satsingen på entreprenørskap i utdanningssystemet.

Fra eneansvar til felles innsats for den regionale utvikling

For en uke siden la Regjeringen fram en stortingsmelding om oppgavefordelingen mellom forvaltnings­nivåene. Her presiserte vi at vi ønsker å stimulere lokale og regionale styres­makter til å ta enda større ansvar for egen utvikling. Utgangs­punktet vårt er at det er lokale og regionale myndigheter som vet best hvor skoen trykker. De har de beste forutsetningene for å bruke og samordne ressursene mest mulig effektivt. De skal få mer makt og myndighet til å foreta de nødvendige valg og prioriteringer som kan bidra til at de klarer å oppfylle befolkningens og næringslivets grunnleggende behov og ønsker.

Fylkeskommunen vil ha et hovedansvar for å etablere og utvikle samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunene, regionale statlige aktører, kommunene, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private organisasjoner. Slike partnerskap må evne å mobiliseres til felles innsats for regional utvikling.

Delegering av makt og myndighet må sees i sammenheng med Regjeringens ønske om å fornye offentlig sektor. Det er behov for å tilpasse offentlig sektor til endrede forventninger i befolkningen. Dessuten er det viktig å frigjøre ressurser og arbeidskraft til nye behov i velferdssamfunnet. For oss er det viktig at denne fornyelsen ikke går i distriktenes disfavør. Derfor har vi, som nevnt tidligere, lagt stor vekt på en aktiv statlig lokaliseringspolitikk.

Fra sektorinnsats til samordnet innsats

Befolkning og næringsliv har behov for en effektiv offentlig sektor. Alle sektorer som har relevans for den regionale utviklingen må ses i sammenheng. I meldinga er det derfor lagt stor vekt på en bedre samordning av virkemidler og mer samarbeid på tvers av dagens sektorer. Et viktig verktøy i dette arbeidet er regionale utviklingsprogrammer (RUP).

For å forenkle og øke langsiktigheten i planleggingen går regjeringen nå inn for at de regionale utviklingsprogrammene endres fra årlige til 4-årige program. De skal også integreres i fylkesplanarbeidet. Programmene skal utvikles i fellesskap mellom næringsliv, kompetanseinstitusjoner, statlige etater, kommuner og fylkeskommuner. Det legges spesielt til rette for at næringslivet aktivt kan delta i utforming av næringspolitikk og virkemiddelbruk.

Fra sentralt regelverk til større regional frihet

Regjeringen legger vekt på at de økonomiske distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene i størst mulig grad kan tilpasses de skiftende utfordringene og problemene i de ulike regioner. Det vil derfor bli vesentlig større frihet for å foreta regionale og lokale prioriteringer innenfor rammen av nasjonale mål og strategier.

Vi vil utvikle en god og systematisk dialog mellom nasjonale og regionale aktører. Fra og med 2004 vil det bli inngått en rammeavtale mellom departementet og fylkeskommunen basert på de 4-årige regionale utviklingsprogrammene. I første omgang vil dette gjelde departementets egne distriktspolitiske virkemidler.

Regjeringen legger stor vekt på at det i de analysene som ligger til grunn for bruk av virkemidler er tatt hensyn til forskjeller i kjønn og livsfaser i befolkningen.

Kommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.

Kommunene har en sentral rolle innenfor samfunns- og næringsutviklingen. Kommunene legger viktige rammebetingelser og leverer viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. For eksempel gjennom sitt ansvar for skoler, barnehager, forebyggende helsevern, grunnleggende infrastruktur, vei vann og kloakk eller behandling av byggesaker. Andre sentrale oppgaver er å legge til rette for kulturaktiviteter, sette i verk bolig og ungdomstiltak, planlegge utformingen av kommunesenteret og stimulere til næringsutvikling. Alt dette er innsats som påvirker den regionale utviklingen. Gjøres det på en god måten legger man grunnlaget for en positiv regional utvikling.

Ut fra det jeg har sagt er helt klart at kommunene må være med i utformingen av distrikts- og regionalpolitikken regionalt.

En oppsummering av meldinga så langt før jeg sier noe om hvordan Telemark kan bli med.

Oppsummert medfører meldingen at fokus flyttes:

fra enkeltsteder til regioner

fra enkelttiltak til samlet behov

fra enkeltbedrifter til bedrifters utviklingsmiljøer

fra eneansvar til felles innsats for den regionale utvikling

fra sektorinnsats til samordnet innsats

fra sentralt regelverk til større regional frihet

For Regjeringen er målet med denne fornyelse å gjøre distrikts- og regionalpolitikken mer helhetlig, mer offensiv, mer realistisk og dermed mer effektiv.

Hvordan kan Telemark bli med?

Det jeg har presentert i mitt innlegg er ikke noe kommunaldepartementet eller noe annet departement alene kan gjøre eller iverksette. Det er fylkeskommunene som må spille hovedrollen her. Dere må på bakgrunn av de meldingen som er lagt fram ta fatt i hvilke konsekvenser og muligheter gir dette for Telemark fylkeskommune? Hvordan ønsker vi å fylle utviklingsrollen i vårt fylke. Hva betyr dette for den politiske og administrative organiseringen av fylkeskommunen? Hva betyr dette for måten vi samarbeider med andre på, spesielt vårt samarbeid med næringslivet og kommunene?

Ikke minst må dere vurdere om meldingene motiverer til sammenslåing av fylker. Det siste vet jeg utredes på oppdrag fra fylkespolitikerne.

Det utviklingsarbeidet som igangsettes som en oppfølging av meldinga vil skje i tett samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner og departement. Vi er opptatt av at vi skal finne løsninger i samarbeid med andre. På samme måte som vi vil at dere regionalt skal finne løsninger i samarbeid med regionale og lokale partnere.

Ta tak i denne muligheten og bruk den. Det er det beste utgangspunktet for at vi denne gangen skal lykkes med å styrke fylkeskommunenes utviklingsrolle.

Jeg tror at sterk regional forankringen, kombinert med økt desentralisering og delegering, er det som vil sikre en god regional utvikling.

Så Telemark er med – dere sitter i førersetet!

Takk for oppmerksomheten!