Rundskriv H-11/01

Saksnr. 01/1981
Dato: 25.03.2001

 

Felleshåndboken Del II og
vedlegg 5, 5a, 5b, 6, 6a, 6b, 6c,
7, 8, 8a, 9, 11, 13, 14a, og 14b er
BEGRENSET
i h t. Sikkerhetsinstruksen

DEN EUROPEISKE UNION RÅDET

Brussel, 16. juli 1999 8205/99 FRONT 2 COMIX 11

NOTAT

fra: Rådssekretariatet

til: Arbeidsgruppen Grenser

sak: Felleshåndbok

FELLESHÅNDBOK

Schengen-statenes felles regler om grensekontroll

Innholdsfortegnelse

DEL I: VILKÅR FOR INNREISE TIL KONVENSJONSPARTENES TERRITORIUM

1. Passering av de ytre grensene

1.1 Følger av innreisetillatelse

1.2 Passering av grensen på godkjente grenseovergangssteder

1.3 Passering av grensen utenom godkjente grenseovergangssteder

2. Dokumenter som anerkjennes som gyldige for passering av de ytre grensene

3. Visum for utlendingers innreise til konvensjonspartenes territorium

3.1 Standardvisum for opphold som ikke overstiger tre måneder, herunder transittvisum

3.2 Visum med begrenset territorial gyldighet

3.3 Visum for opphold som overstiger tre måneder

4. Andre innreisevilkår

4.1 Dokumentasjon eller annet underlag for å fastslå om de grunner som angis for innreise, er sannsynlige

4.2 Vilkår med hensyn til sikkerhet

VEDLEGG TIL FELLESHÅNDBOKEN

1. Godkjente grenseovergangssteder (nr. 1.2)

2. Sanksjoner mot ikke-godkjente grensepasseringer (nr. 1.2)

3. Bilaterale avtaler om lokal grensetrafikk (nr. 1.3)

4. Liste over dokumenter som anerkjennes som gyldige for passering av de ytre grensene (nr. 2.1)

5. Felles liste over stater hvis statsborgere er underlagt visumplikt (nr. 3.1.1)

5.a. Liste over stater hvis borgere er underlagt visumplikt for lufthavntransitt, der innehavere av reisedokumenter utstedt av disse statene også er underlagt samme visumplikt.

6. Teknisk beskrivelse av visummerket (nr. 3.1.2)

6a. Utfylling av visummerket (nr. 3.1.2)

6b. Opplysninger som konvensjonspartene eventuelt kan oppgi i merknadsfeltet (nr. 3.1.2)

6c. Rettledning om innføring av opplysninger i feltet for optisk lesing (nr. 3.1.2)

7. Modeller for visummerke (nr. 3.1.3)

8. Modeller for visum med begrenset territorial gyldighet (nr. 3.2.3)

8a. Prinsipper og framgangsmåter for underretning til konvensjonspartene ved utstedelse av visum med begrenset territorial gyldighet, ved annullering og inndragning av standardvisum, ved reduksjon av standardvisums gyldighetstid og ved utstedelse av nasjonalt oppholdsbevis (nr. 3.2.4 og nr. 1.4.4)

9. Modell for visum for langtidsopphold (nr. 3.3.2)

10. Størrelsen på referansebeløp som fastlegges hvert år av de nasjonale myndigheter (nr. 4.1.2)

11. Modeller for oppholdsbevis og visum for tilbakereise (nr. 1.4.9)

12. Modeller for separate ark (nr. 5.2)

13. Kort som utstedes av Utenriksdepartmentet (nr. 6.6)

14. Utstedelse av standardvisum på grensen (nr. 5.3)

14a. Gebyrer i euro som innkreves ved utstedelse av standardvisum (nr. 5.4)

14b. Liste over visumsøknader der det i samsvar med artikkel 17 nr. 2 skal gjennomføres samråd med de sentrale myndigheter (nr. 5.4)

Ikrafttredelsen av Konvensjon om gjennomføring av Schengen-avtalen medfører at kontrollen på de indre grensene avskaffes og overføres til de ytre grensene. Dette innebærer at kontroll på de ytre grensene av det området som omfattes av Gjennomføringskonvensjonen, foretas ikke bare til fordel for den stat på hvis ytre grenser kontrollen foretas, men til fordel for samtlige konvensjonsparter, og tjenestemenn som har ansvaret for kontrollen, må ta hensyn til disse partenes interesser.

DEL I: VILKÅR FOR INNREISE TIL KONVENSJONSPARTENES TERRITORIUM

1. PASSERING AV DE YTRE GRENSENE

Artikkel 3 i Gjennomføringskonvensjonen

«1. Passering av ytre grenser kan i prinsippet bare skje ved grenseovergangsstedene og til de fastsatte åpningstider. Nærmere bestemmelser om dette, samt unntak og vilkår for grensehandel og regler for særlige former for maritim trafikk som f.eks. bruk av lystbåter og kystfiske, skal vedtas av Eksekutivkomiteen.

2. Konvensjonspartene forplikter seg til å innføre sanksjoner for ulovlig passering av de ytre grenser utenom grenseovergangsstedene og utenom de fastsatte åpningstider.»

1.1 FØLGER AV INNREISETILLATELSE

En person som på lovlig måte har reist inn på en konvensjonsparts territorium over en ytre grense, kan i prinsippet bevege seg fritt på samtlige konvensjonsparters territorium i et tidsrom av høyst tre måneder.

1.2 PASSERING AV GRENSEN PÅ GODKJENTE GRENSEOVERGANGSSTEDER

De ytre grensene kan bare passeres på godkjente grenseovergangssteder som fastsatt i vedlegg 1, og i de fastsatte åpningstider. Ikke-godkjente passeringer av de ytre grensene utenom grenseovergangssteder og fastsatte åpningstider kan medføre sanksjoner som angitt i vedlegg 2. Grense-kontrollstasjon skal ha oppslag om åpningstidene.

1.3 PASSERING AV GRENSEN UTENOM GODKJENTE GRENSEOVERGANGSSTEDER

I unntakstilfeller kan de ytre grensene passeres utenom de godkjente grenseovergangsstedene og de fastsatte åpningstidene av

- personer som har fått utstedt tillatelse til å passere grensen,

- visse konvensjonsparters statsborgere, dersom det er tillatt etter nasjonal lovgivning,

- personer som omfattes av bilaterale avtaler etter vedlegg 3 om lokal grensetrafikk - i Italia kalt lokal grensetrafikk eller utfluktstrafikk - som gir slike tillatelser,

- sjømenn som går i land i samsvar med nr. 6.5.2.

1.3.1 Vedkommende myndigheter i henhold til nasjonal lovgivning kan til personer eller grupper av personer utstede særskilt tillatelse til å passere en ytre grense utenom godkjente grenseovergangssteder eller fastsatte åpningstider

- når spesielle behov foreligger, og

- forutsatt at det ikke er i strid med hensynet til konvensjonspartenes offentlige orden og nasjonale sikkerhet.

Uansett kan en slik tillatelse utstedes bare dersom søkerne legger fram de dokumenter som er nødvendige for å kunne passere grensen.

Dette gjelder for grensepassering på land, til sjøs og på innlands vannvei.

1.3.2 Statsborgere i Kongeriket Belgia, Republikken Frankrike, Storhertugdømmet Luxembourg og Kongeriket Nederland har tillatelse til å passere grensene til den stat som de er statsborgere av, på ethvert punkt.

1.3.3 Unntak fra bestemmelsene i nr. 1.2 i forbindelse med lokal grensetrafikk - i Italia kalt lokal grensetrafikk eller utfluktstrafikk - skal innrømmes i samsvar med de bilaterale avtaler konvensjonspartene inngår med tredjestater som de har felles grense med; disse avtaler er oppført i vedlegg 3.

2. DOKUMENTER SOM ANERKJENNES SOM GYLDIGE FORPASSERING AV DE YTRE GRENSENE

Artikkel 5 i Gjennomføringskonvensjonen

«1. Utlending som oppfyller vilkårene nedenfor, kan gis tillatelse til innreise og opphold på konvensjonspartenes territorium i inntil tre måneder:

a. vedkommende skal være i besittelse av det eller de av Eksekutivkomiteen fastsatte gyldige dokumenter, som gir adgang til å passere grensen,

b. vedkommende skal ha gyldig visum dersom visum kreves,

c. vedkommende skal kunne legge fram bevis for oppholdets formål og vilkår, og ha tilstrekkelige midler til sitt livsopphold under oppholdet og til tilbakereise til landet han kommer fra eller transitt til en tredjestat der han er sikret rett til innreise, eller kunne erverve disse midler på lovlig måte,

d. vedkommende skal ikke være innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise,

e.vedkommende må ikke anses å kunne skade konvensjonspartenes offentlige orden, nasjonale sikkerhet eller deres internasjonale forbindelser,

2. Utlending som ikke oppfyller samtlige av disse vilkår, skal nektes innreise til konvensjonspartenes territorium, med mindre en konvensjonspart mener det er nødvendig å fravike dette prinsippet av humanitære årsaker eller av nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser. I så fall skal tillatelsen til innreise begrenses til vedkommende konvensjonsparts territorium, som skal underrette de øvrige konvensjonsparter om dette.

Disse regler er ikke til hinder for anvendelse av særlige asylrettslige bestemmelser eller bestemmelsene i artikkel 18.

3. Utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av en av konvensjonspartene, eller begge dokumenter der dette kreves, skal gis tillatelse til innreise for transitt, med mindre han står oppført på den nasjonale listen av meldinger hos den konvensjonspart på hvis yttergrense han henvender seg.»

2.1 I vedlegg 4 er det for hvert land oppført en liste over dokumenter som anerkjennes som gyldige for passering av de ytre grensene, samt dokumenter som kan påføres visum når det dreier seg om visumpliktige utlendinger. Listen over og modellene for de oppholdstillatelser og visum for tilbakereise som er omhandlet i artikkel 5 nr. 3 i Konvensjon om gjennomføring av Schengen-avtalen, er oppført i vedlegg 11.

3. VISUM FOR UTLENDINGERS INNREISE TILKONVENSJONSPARTENES TERRITORIUM

Artikkel 10 i Gjennomføringskonvensjonen

«1. Det innføres et standardvisum som er gyldig på territoriet til samtlige konvensjonsparter. Dette visum, hvis varighet fastsettes etter reglene i artikkel 11, kan utstedes for opphold på inntil tre måneder.

2. Inntil et slikt visum innføres skal konvensjonpartene anerkjenne sine respektive nasjonale visa dersom de er utstedt på grunnlag av de felles vilkår og kriterier som er fastsatt i henhold til de relevante bestemmelser i dette kapittel.

3. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 1 og 2 forbeholder hver konvensjonspart seg retten til å begrense et visums territoriale gyldighet etter felles retningslinjer fastlagt i samsvar med de relevante bestemmelser i dette kapittel.»

Artikkel 11 i Gjennomføringskonvensjonen

«1. Det visum som innføres i henhold til artikkel 10, kan være:

a. et reisevisum som gjelder for én eller flere innreiser, forutsatt at et uavbrutt opphold eller flere påfølgende opphold samlet ikke overstiger tre måneder for hvert halvår regnet fra datoen for første innreise,

b. et transittvisum som gir innehaveren rett til å reise én, to eller unntaksvis flere ganger gjennom konvensjonspartenes territorium til en tredjestats territorium, forutsatt at transittreisens varighet ikke overstiger fem dager,

2. bestemmelsene i nr. 1 er ikke til hinder for at en konvensjonspart i løpet av det aktuelle halvår om nødvendig utsteder et nytt visum som bare har gyldighet på eget territorium».

Konvensjonspartene skal, for alle typer visum, anerkjenne hverandres nasjonale visum til det er innført et standardvisum. Standardvisummerket skal anvendes til:

- standardvisum for opphold som ikke overstiger tre måneder,

- transittvisum,

- visum med begrenset territorial gyldighet for opphold som ikke overstiger tre måneder,

- visum for opphold som overstiger tre måneder.

3.1 STANDARDVISUM FOR OPPHOLD SOM IKKE OVERSTIGER TRE MÅNEDER, HERUNDER TRANSITTVISUM

3.1.1 Listen over de stater hvis statsborgere er underlagt visumplikt i samtlige konvensjonsparter, er oppført i vedlegg 5. Standardvisumet skal utstedes til statsborgere i de stater som er oppført på denne listen. Utlendinger som er underlagt visumplikt i bare en konvensjonspart, skal også av denne konvensjonspart gis standardvisum, idet det tas hensyn til bestemmelsene i artikkel 5 nr. 1 i Gjennomføringskonvensjonen; dette visum skal inneholde en angivelse om at det bare er denne ene konvensjonspart som krever visum for innehaveren. Når flere konvensjonsparter krever visum for en utlending, skal standardvisumet som en av konvensjonspartene har utstedt i samsvar med bestemmelsene i dette nr. (tredje punktum), også gjelde for de øvrige konvensjonsparter som krever visum for utlendingen.

3.1.2 Den tekniske beskrivelsen av visummerket er oppført i vedlegg 6. Opplysninger om utfyllingen av visummerket er oppført i vedlegg 6a. De opplysninger som konvensjonspartene eventuelt skal føre inn i merknadsfeltet, er angitt i vedlegg 6b. Rettledning om innføring av opplysninger i feltet for optisk lesing er tatt inn i vedlegg 6c.

3.1.3 I vedlegg 7 vises modeller for visummerket med de opplysninger som kan påføres.

3.1.4 Opplysningene som trykkes på visummerket, skal skrives på engelsk, fransk og de respektive nasjonalspråk.

3.2 VISUM MED BEGRENSET TERRITORIAL GYLDIGHET

3.2.1 Visum med begrenset gyldighet skal utstedes av

- en konvensjonspart som av humanitære årsaker eller av nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser (artikkel 5 nr. 2, artikkel 16 i Gjennomføringskonvensjonen) finner at det er nødvendig å utstede et slikt visum selv om vilkårene i artikkel 5 nr. 1 i Gjennomføringskonvensjonen ikke er oppfylt,

- en konvensjonspart som etter utløpet av det visum som er omhandlet i artikkel 11 nr. 1 i Gjennomføringskonvensjonen, i løpet av samme halvår vil utstede et nytt visum (artikkel 11 nr. 2 i Gjennomføringskonvensjonen).

3.2.2 Visum med begrenset territorial gyldighet er et nasjonalt visum hvis gyldighet begrenses til den eller de utstedende staters territorium. Innehaver av et slikt visum kan ikke påberope seg artikkel 19 i Gjennomføringskonvensjonen for opphold på de øvrige konvensjonsparters territorium.

3.2.3 Visum med begrenset territorial gyldighet har en særskilt utforming. I vedlegg 8 vises en modell til denne type visum.

3.2.4 Prinsippene og framgangsmåtene for konvensjonspartenes underretning ved utstedelse av visum med begrenset territorial gyldighet, ved annullering og inndragning av standardvisum, ved reduksjon av standardvisums gyldighetstid og ved utstedelse av nasjonalt oppholdsbevis er beskrevet i vedlegg 8a.

3.3 VISUM FOR OPPHOLD SOM OVERSTIGER TRE MÅNEDER

3.3.1 Visa for langtidsopphold er nasjonale visa. De gir innehaveren adgang til å passere de øvrige konvensjonsparters territorium kun for å kunne reise til territoriet til den konvensjonspart som har utstedt visumet, forutsatt at vedkommende oppfyller innreisevilkårene i artikkel 5 nr. 1 bokstav a, d og e i Gjennomførings-konvensjonen og ikke er oppført på den nasjonale listen av meldinger i den konvensjonspart over hvis territorium vedkommende ønsker å passere.

3.3.2 I vedlegg 9 vises en modell til visum for langtidsopphold.

4. ANDRE INNREISEVILKÅR

Artikkel 6 nr. 1 i Gjennomføringskonvensjonen

"1. Grensetrafikken over de ytre grenser er undergitt vedkommende myndigheters kontroll. Denne kontrollen gjennomføres for alle konvensjonspartenes territorier etter ensartede prinsipper, innenfor rammen av nasjonal myndighet og lovgivning, idet det tas hensyn til samtlige konvensjonsparters interesser.»

4.1 DOKUMENTASJON ELLER ANNET UNDERLAG FOR Å FASTSLÅ OM DE GRUNNER SOM ANGIS FOR INNREISE, ER SANNSYNLIGE

Utlendingen skal på anmodning grunngi sin søknad om innreise til territoriet. I tvilstilfeller kan kontrollørene kreve framlagt dokumentasjon som kan bekrefte eller bestyrke de angitte grunner for innreise.

4.1.1 Ett eller flere av følgende dokumenter kan særlig kreves for å kunne bekrefte eller fastslå hvorvidt de angitte grunner for innreise er sannsynlige:

4.1.1.1 for yrkesreiser:

- innbydelse fra et foretak eller en myndighet til å delta på møter eller tilstelninger av kommersiell, industriell eller tjenstlig art,

- annen dokumentasjon på handels- eller tjenesteforbindelser,

- inngangsbilletter til messer og kongresser,

4.1.1.2 for reiser i forbindelse med studier eller annen opplæring:

- bekreftelse på registrering ved en utdanningsinstitusjon for å delta i teoretiske og praktiske utdannings- eller etterutdanningskurs,

- studiebevis eller bekreftelse på kursdeltakelse,

4.1.1.3 for turistreiser eller private reiser:

- innbydelse fra verten,

- dokumentasjon fra overnattingsstedet,

- bekreftelse på bestilling av en gruppereise,

- returbillett eller rundreisebillett,

4.1.1.4 for andre reiser:

- innbydelse, registrering eller programmer,

- deltakerbevis, inngangsbilletter, kvitteringer osv.

til politiske, vitenskapelige, kulturelle, sportslige eller religiøse tilstelninger, om mulig med angivelse av vertsorganisasjonens navn eller oppholdets varighet.

4.1.2 Utlendinger som ønsker innreise på konvensjonspartenes territorium, skal ha tilstrekkelige midler til livsopphold for den tid oppholdet forutsettes å vare, samt til tilbakereise til eller transitt til en tredjestat. Midlene til livsopphold skal vurderes i forhold til reisens formål og gjennomsnittsprisene for kost og losji. De referansebeløp som hvert år fastsettes av den enkelte konvensjonspart, er oppført i vedlegg 10.

Vurderingen av om midlene til livsopphold er tilstrekkelige, skal bygge på f.eks. besittelse av kontanter, reisesjekker, kredittkort, passende antall eurosjekker sammen med et eurosjekkort, samt garantierklæringer.

4.2 VILKÅR MED HENSYN TIL SIKKERHET

Ved innreisen til territoriet skal det kontrolleres om utlendingen, vedkommendes kjøretøy eller de gjenstander vedkommende har med seg, utgjør en trussel mot en av konvensjonspartenes offentlige orden, nasjonale sikkerhet eller internasjonale forbindelser. En slik trussel kan særlig foreligge dersom

- utlendingen er dømt for en lovovertredelse som kan straffes med frihetsstraff på minst ett år,

- det er skjellig grunn til mistanke om at utlendingen har begått alvorlige straffbare handlinger, herunder de handlinger som er omhandlet i artikkel 71 i Gjennomføringskonvensjonen, eller at utlendingen har til hensikt å begå slike handlinger på en av konvensjonspartenes territorium,

- utlendingen har vært gjenstand for et bortvisnings-, avvisnings- eller utvisningstiltak og det til dette tiltak er knyttet et gjeldende forbud mot innreise eller opphold, eller det medfører et slikt forbud.

(artikkel 96 nr. 2 og 3 i Gjennomføringskonvensjonen)