Vedr. arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet

VEDR. ARBEIDSTIDSAVTALEN FOR UNDERVISNINGSPERSONALET

Departementet har mottatt signaler om at enkelte kommuner og fylkeskommuner bruker den nye arbeidstidsavtalen og de ekstraordinære lønnstilleggene til undervisningspersonalet som begrunnelse for generelle kutt i skolebudsjettene.

Departementet er også gjort kjent med at det noen steder eksisterer ulike syn mellom skoleeierne, skolelederne og undervisningspersonalet om hvilke konkrete rasjonaliseringstiltak som kan iverksettes med bakgrunn i den nye arbeidstidsavtalen.

Vi gjør derfor oppmerksom på at økte lønnskostnader som følge av den nye arbeidstidsavtalen er kompensert (inkludert sosiale utgifter) i overføringene til kommunene. For øvrig viser vi til vesentlige bedringer i kommuneøkonomien for år 2001.

En viktig endring i arbeidstidsavtalen er at begrensningene i forhold til periodeundervisning nå er fjernet, og årsrammen for undervisning er utgangspunkt for lærernes individuelle arbeidsplaner. Arbeidsplanene kan legges slik at de gir mulighet for varierende arbeidsbelastning gjennom perioden. Dette innebærer økt fleksibilitet og en bedre utnyttelse av lærerårsverket som først og fremst skal bidra til bedre kvalitet. I tillegg gir disse endringene et redusert vikarbehov.

Departementet vil presisere at en mer rasjonell bruk av lærerressursene på en skole ikke kan gjennomføres på bekostning av elevenes rett til opplæring. Innsatsen av lærerressurser på en skole må ta utgangspunkt både i de timeoppsett som er gitt i læreplanene, og hva som er nødvendig ressursbruk for at elevene skal nå læreplanenes mål.

Dersom kommuner og fylkeskommuner gjør store kutt i bevilgningene til utdanningsformål, må de stå for dette valget selv. Det kan ikke begrunnes i den avtalen staten og lærerorganisasjonene ble enige om våren 2000.

Med hilsen

Trond Fevolden e.f.
departementsråd

Ida Børresen
ekspedisjonssjef

Kopi:

Statens utdanningskontorer
Lærerorganisasjonene
Kommunenes Sentralforbund