Sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skoleverket

På møte 16. mars ble Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene enige om å oppfordre kommuner/fylkeskommuner/skoler til å gjennomføre forsøk med alternative arbeidstidsordninger etter følgende prosedyre og modeller:

I.Sentralt initierte forsøk:

De sentrale tariffparter i KUF ønsker å invitere kommuner/fylkeskommuner til å gjennomføre forsøk med alternative arbeidstidsordninger som grunnlag for senere forhandlinger om lærernes arbeidstids- og lesepliktavtaler. Forsøkene bør komme i gang fra skolestart høsten 2001.

Hovedmålsettingen med sentralt initierte forsøk er at de skal bidra til bedre kvalitet på undervisningen. Endrede arbeidsorganiseringer og arbeidstidsordninger skal bidra til økt elevkontakt, økt fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse samtidig som lærernes arbeidsvilkår og profesjonelle handlingsrom skal ivaretas.

Iverksetting av de sentralt initierte forsøkene omtalt i pkt. II, følger prosedyrene ihht pkt 3 i Særavtale om forsøk der det står: "Det skal føres forhandlinger mellom KUF og lærerorganisasjonene om forsøksbetingelser og avviksordninger for sentralt initierte forsøk og sentralt initierte forsøk med lokal/regional utforming, for de deler av forsøket som forutsetter avvik fra tariffavtaler inngått på departementsnivå."

Før et forsøk kan settes i verk, må forsøket godkjennes av de sentrale avtalepartene.

Søknaden skal inneholde en klargjøring av:

• hvem som har ansvaret for forsøket/avviket
• målsetting med forsøket/avviket
• tidsramme og omfang av forsøket/avviket
• hvordan evaluering av forsøket/avviket skal finne sted
• forsøkets/avvikets vilkår og økonomiske rammebetingelser
• hvilke sentrale bestemmelser eller avtaler som ønskes fraveket
• referat fra drøftinger med berørte organisasjoner både på skolenivå og kommunalt/fylkeskommunalt nivå

Evaluering: Denne skjer både på lokalt nivå og sentralt nivå. På sentralt nivå vil det bli gjennomført en helhetlig ekstern forskningsbasert evaluering av forsøkene.

II.Modeller for forsøk

Når det gjelder de konkrete forsøk, er forsøk nr 1 et forsøk uten lesepliktbestemmelser, mens forsøkene 2 -5 har lesepliktbestemmelser.

Forsøkene 2 -5 kan kombineres.

1. To-deling av årsverket

Målsetting:

Hensikten med forsøkene skal være å utprøve ulike måter å organisere skoledagen på, slik at en kan oppfylle målene i læreplanen med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Viktige elementer i måloppnåelsen vil være:

• Fleksibel organisering
• Økt kontakt elev – lærer
• Læreren som veileder og tilrettelegger
• Arbeidsmåter som stimulerer elevene til å ta ansvar for egen læring
• Legge til rette for lagarbeid
• Muligheter for fleksibel arbeidsbelastning – i perioder eller permanent

Lærernes arbeidstid deles i:

Ved lokal enighet kan den bundne tida økes.

1. Det forutsettes av ressurstildelingen ikke svekkes som følge av forsøket.

2. Forsøket forutsetter organisering av lærerne i arbeidslag som tar et felles ansvar for undervisningen i en gruppe/klasse/trinn

3. Lærernes bundne tid fordeles med maksimalt 35 timer pr. uke i 39 - 40 1Utvidelse av skoleåret forutsetter lokal enighet. uker, maksimalt 9 timer pr. dag. Ved lokal enighet kan maksimal tilstedeværelse pr. uke økes.

4. I den bundne tida inngår blant annet følgende aktiviteter: undervisning, planlegging, samarbeid, kontakt lærer/foresatte, kompetanseutvikling og for-/etterarbeid. I den ubundne tida inngår følgende aktiviteter: For-/ og etterarbeid og faglig ajourføring.

5. Organisering av skoledagen, oppsetting av arbeidsplaner, opplæringsplan m.v. skjer etter drøftinger på skolen. Ved enighet mellom rektor og de tillitsvalgte kan drøftingene (bortsett fra den tid som brukes felles ved skolen til for eksempel møter og kompetanseutvikling) delegeres til teamene. Den enkelte lærer styrer selv den ubundne tida.

6. Den bundne tida behøver ikke bindes til tilstedeværelse på skolen om rektor og lærere/arbeidslag finner det formålstjenlig at tida benyttes på andre måter.

7. Forsøket forutsetter at lærerne har tilfredsstillende arbeidsplasser.

2. Lokal fastsetting av leseplikt.

Målsetting:

Gi elevene en bedre læringssituasjon ved at en ut fra lokale forhold kan variere den enkelte lærers leseplikt.

Grunnlaget for variasjoner i leseplikten kan bl.a. være elevtallet i klassen, antall lærere pr. undervisningstime og prosjektarbeid.

Den enkelte lærers leseplikt/årsramme i det enkelte fag kan variere med +/- 20 % i forhold til gjeldende lesepliktavtaler. Det er en forutsetning at lærernes samlede nye årsrammer maksimalt kan tilsvare summen av de årsrammer lærerne ville ha hatt uten forsøk.

Det er en videre en forutsetning at skolens samlede årstimetall minimum tilsvarer det antall årstimer skolen ville ha hatt uten forsøk. Antall undervisningstimer for den enkelte lærer fastsettes av rektor etter drøftinger med de tillitsvalgte iht § 13 i tilpasningsavtalen til Hovedavtalen. Den lokale vurderingen av leseplikten kan også tillegges lærerteam. Ved uenighet på driftsnivå kan de tillitsvalgte kreve drøftinger på virksomhetsnivå.

3. Annen organisering av årsverket

Målsetting:

Innhente erfaring som kan gi svar på om mer binding av lærernes årsverk til arbeidsplassen kan gi:

1. mer tilgjengelige lærere for elever, foresatte og hverandre
2. mer samarbeid på skolen
3. mer teamarbeid
4. bedre vilkår for oppfølging av den enkelte elev
5. bedre kvalitet på undervisningen
6. Bedre arbeidsvilkår for lærerne
7. Bedre vilkår for utøvelse av god ledelse

Inntil 1365 timer av lærernes årsverk kan bindes til arbeidsplassen over maksimalt 39 uker, hvorav 38 uker er sammenfallende med elevenes skoleår. Arbeidsplanen skal omfatte den tid læreren har tilstedeværelsesplikt inkludert den delen av lærerens egen tid til for- og etterarbeid som er bundet til arbeidsplassen. Disse tider inngår i arbeidstidsavtalens begrensninger på daglig (9 t) og ukentlig (35 t) tilstedeværelse.

Dersom undervisningen er lagt til team, avgjør teamene selv hvordan den bundne tiden skal disponeres. Likevel med den begrensning at læreren selv disponerer minst 50 % av tida til for- og etterarbeid som ligger på skolen. Partene på den enkelte driftsenhet avgjør omfanget av fellestid (utenom teamet).

De lærere som deltar i forsøket, mister ikke rettigheter/ressurser i forhold til andre avtaler (klassestyrer, rådgiver, systemansvarlig IKT m.v.).

Forsøket forutsetter at lærerne har tilfredsstillende arbeidsplasser.

Forsøk som gir mer tid til kontakt og samarbeid mellom elev/lærer og lærer/lærer.

Målsetting:

Gi lærerne mer tid til kontakt og samarbeid med elevene og større mulighet til å utføre sitt for- og etterarbeid i samarbeid med elever og kolleger, samt gi elevene større medinnflytelse på læringssituasjonen.

For lærer i hel stilling utgjøre denne tida 3 timer pr. uke. Tida til kontakt og samarbeid skal tas med 1 arbeidsenhet, 1 time fra 190-timersrammen og 1 time av tida til for- og etterarbeid.

For å oppnå tid til dette må undervisningen organiseres slik at lærere blir frigjort fra undervisningstimer, for eksempel ved undervisning i storklasser. De frigjorte undervisningstimene, deler av 190 t-rammen og deler av tida til for- og etterarbeid omdisponeres til elevkontakt.

Denne elevkontakten kan organiseres som timer der elevene kan møte i klasserommet, der elevene kan oppsøke lærerne og der lærerne har enesamtaler med elever.

Det skal framgå av arbeidsplanene hvordan timene disponeres.

Forsøket forutsetter at lærerne har tilfredsstillende arbeidsplasser.

4. Forsøk som gir mer tid til kontakt og samarbeid mellom elev/lærer og lærer/lærer.

Målsetting:

Gi lærerne mer tid til kontakt og samarbeid med elevene og større mulighet til å utføre sitt for- og etterarbeid i samarbeid med elever og kolleger, samt gi elevene større medinnflytelse på læringssituasjonen.

For lærer i hel stilling utgjøre denne tida 3 timer pr. uke. Tida til kontakt og samarbeid skal tas med 1 arbeidsenhet, 1 time fra 190-timersrammen og 1 time av tida til for- og etterarbeid.

For å oppnå tid til dette må undervisningen organiseres slik at lærere blir frigjort fra undervisningstimer, for eksempel ved undervisning i storklasser. De frigjorte undervisningstimene, deler av 190 t-rammen og deler av tida til for- og etterarbeid omdisponeres til elevkontakt.

Denne elevkontakten kan organiseres som timer der elevene kan møte i klasserommet, der elevene kan oppsøke lærerne og der lærerne har enesamtaler med elever.

Det skal framgå av arbeidsplanene hvordan timene disponeres.

Forsøket forutsetter at lærerne har tilfredsstillende arbeidsplasser.

5. Integrering av skolefritidsordningen i skolen

Målsetting:

Skape helhet og sammenheng i tilbudet til elevene, og benytte personalet i skole og SFO på en fleksibel måte.

Forsøk der SFO og skole integreres til en helhet deler av dagen. I en kjernetid – for eksempel mellom klokken 8 og 14 – drives undervisning, organisert lek og fri lek ut fra helhetlig planlegging som ikke skiller skole og fritid. Personalet fra både skole og SFO deltar i klassen/barnegruppen i denne kjernetida.

III. Søknad om forsøk

Søknader om forsøk forutsetter en lokalt inngått preliminær avtale mellom kommunen/fylkeskommunen og berørte lærerorganisasjoner, dvs. de organisasjoner hvis medlemmer omfattes av forsøket.

Søknad om forsøk iht en av de nevnte modeller under pkt. II (eller en kombinasjon av disse) og iht prosedyrer under pkt. I, fremmes av kommune/fylkeskommune til KUF via Statens utdanningskontorer innen 15. mai 2001.

Med hilsen