Oppfølging av St.meld. nr. 32 og Innst. S. nr. 240 (2000-2001) Evaluering av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Informasjon om rammene for KRL-faget, praktiseringen av fritaksretten og det videre arbeidet med revisjon av faget

1. Innledning

Ved brev fra departementet av 10.11.00 ble landets kommuner og grunnskoler orientert om innholdet i evalueringsrapportene om faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), som forelå i oktober 2000.

I dette rundskriv informeres det om oppfølgingen av KRL-faget, jf. St.meld. nr. 32 og Innst. S. nr. 240 (2000-2001). Det legges særlig vekt på rammene for faget og tiltak som må iverksettes fra skoleåret 2001- 2002 for å kunne realisere Stortingets og departementets intensjoner om en bedre og mer ensartet praktisering av den delvise fritaksretten. Det blir også orientert kort om det arbeidet som nå er igangsatt med sikte på bl.a. å revidere læreplanen og lærerveiledningen i faget, som skal være operative med virkning fra skolestart høsten 2002, og om Høyesteretts dom den 22.08.01 i en ankesak om avslag på søknad fra foreldre om fullt fritak fra KRL-faget.

2. Sentrale føringer: Fortsatt et felles fag, men med bedre og mer ensartet praktisering av fritaksretten

Det er et viktig mål å videreføre sentrale intensjoner som lå til grunn da Stortinget innførte KRL-faget som obligatorisk fag høsten 1997. Norge er i stigende grad blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn der forskjellige livssyn, religioner, kulturer og verdioppfatninger er en del av virkeligheten over hele landet. Sammen med en økende grad av internasjonalisering på flere samfunnsområder har dette medført behov for kunnskap og innsikt ikke bare i egen kultur, men også i mangfoldet av andre kulturer, livssyn og religioner. Elever med ståsted i kristen trosbakgrunn skal således ha kunnskaper også om andre store religioner og livssyn. På bakgrunn av kristendommens særlige betydning for norsk historie, kultur og verdigrunnlag er det imidlertid like viktig at innbyggere i Norge med annen tros- eller livssynsbakgrunn enn den kristne også må lære kristendommen å kjenne. Uten denne kunnskap er det vanskelig å forstå det norske samfunnet fullt ut.

På bakgrunn av fagets brobyggerfunksjon i samfunnet skal det ikke være mulig å velge seg bort fra grunnleggende kunnskap om kristendommen, andre store religioner og livssyn eller etiske spørsmål. Både fagets innhold og den metodiske og organisatoriske tilretteleggingen vil bli søkt ivaretatt slik at flest mulig elever kan delta i hele faget, uten behov for fritak. Samtidig legger Stortinget og departementet stor vekt på at Norges internasjonale forpliktelser i forhold til religionsfriheten og foreldreretten blir ivaretatt. På bakgrunn av evalueringsrapportene, uttalelser fra ulike organisasjoner og de erfaringer en nå har, er det derfor nødvendig både å foreta en revisjon av enkelte sider ved faget, og sørge for at den begrensede fritaksretten blir bedre sikret i praksis.

3. Videreføring av KRL-faget som et ordinært skolefag, uten adgang til forkynnelse eller opplæring til en bestemt tro

Ansvaret for barnas religiøse eller livssynsmessige oppdragelse ligger i hjemmene. KRL-faget skal fortsatt være et ordinært skolefag, på linje med de andre fagene i skolen, som samler alle elever. Faget er forankret i overordnede mål og retningslinjer slik det framgår av Generell del i Læreplanverket og Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen. Undervisningen skal foregå på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Faget skal gi kunnskap om kristendommen og andre verdensreligioner, livssyn og etikk/filosofi, ikke opplæring til en bestemt tro. Faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og toleranse på tvers av tros- og livssynsgrenser, og fremme forståelse i religiøse og moralske spørsmål.

Ulike religioner og livssyn skal framstilles ut i fra sin egenart og selvforståelse. Undervisningen skal ikke være forkynnende. De samme pedagogiske prinsipper skal legges til grunn for undervisningen i de ulike emnene i faget, jf. opplæringsloven § 2-4. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen i samsvar med læreplanen for faget, og i samarbeid og forståelse med hjemmet, jf. §§ 1-2 og 2-3.

4. Viktigheten av god informasjon til hjemmene og dialog om fagets mål, innhold, metodikk og fritaksbestemmelser mv.

Evalueringen av faget har vist at det har vært visse svakheter i informasjonen om faget og fritaksretten både sentralt og lokalt. Dette har særlig hatt betydning for tros- og livssynsminoritetene, og har enkelte steder vært forsterket av språkproblemer. Stortinget og departementet har understreket viktigheten av at foreldre og elever over 15 år som ønsker delvis fritak fra opplæringen, opplever den lovfestede fritaksretten i praksis.

Det er viktig at den enkelte skole legger vekt på god skriftlig og muntlig informasjon til de foresatte og elevene om fagets mål, innhold, rammer og arbeidsmetoder mv., samt om fritaksretten. Foresatte som ønsker det bør få anledning til en individuell samtale om faget. I mange tilfeller vil det være det personlige møtet med den som skal forvalte undervisningen som vil være avgjørende for tilliten til faget, og for hva en eventuelt vil søke fritak fra. Behovet for slik dialog er særlig stort overfor minoritetsgrupperinger og familier som ikke tilhører Den norske kirke.

Foreldrene bør også informeres om årsplanen for faget og at gjeldende læreplan innen visse rammer legger opp til lokal tilpasning av opplæringen når det gjelder omfang av ulike emner, faglig tilvalg, organisering og bruk av læremidler, med stor vekt på temaorganisert undervisning og prosjektarbeid. Disse arbeidsformene gir god anledning til å ta hensyn til de synspunkter hjemmene måtte ha på den undervisningen skolen driver.

5. Innholdet i den begrensede fritaksretten og tiltak for å sikre retten i praksis

5.1 Lovens bestemmelser om delvis fritak blir videreført

Etter opplæringsloven § 2-4 siste ledd skal elevene etter skriftlig melding fra foreldrene (eller fra elever som har fylt 15 år) få fritak fra de deler av undervisningen ved den enkelte skole som de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Dette kan bl.a. være aktiviteter i eller utenfor klasserommet som kan være aktuelle for å gi elevene innblikk i ulike religioners ritualer og særpreg. Eksempler på dette kan være framsiing av bønner eller trosbekjennelser, ekskursjon til en kirke eller moské eller deltakelse i gudstjeneste.

Ved skriftlig melding om delvis fritak skal skolen så langt det er råd og særlig på småskoletrinnet søke å finne løsninger ved å legge til rette for differensiert undervisning innenfor rammen av læreplanen. Departementet vil i denne sammenheng imidlertid presisere at differensiering ikke skal praktiseres slik at elever med delvis fritak blir gruppert etter livssyn på permanent basis, da dette ville undergrave målet om et felles fag og læringsfellesskap. Det understrekes også at differensiering i KRL-faget dreier seg om differensiering av aktivitet, ikke differensiering av kunnskap.

5.2 Tiltak for å sikre fritaksretten i praksis

Evalueringsrapportene viste at ulike spenninger og interesser knyttet til faget bl.a. har fått konsekvenser for praktiseringen av fritaksretten. Enkelte skoler har tolket fritaksreglene for restriktivt i forhold til Stortingets og departementets forutsetninger, mens andre skoler har unnlatt å følge opp ulovlig fravær fra KRL-faget. Slik har det oppstått betydelige variasjoner fra klasse til klasse i omfanget av og praktiseringen av fritaksretten.

For å sikre at den lovfestede fritaksretten virker etter intensjonen og blir praktisert mer ensartet enn i dag, kan det, i tillegg til bedre generell informasjon om faget, være nyttig å bruke et standard meldingsskjema utarbeidet i departementet, for dem som ønsker delvis fritak. Videre anbefaler departementet nedenfor enkelte rutiner, og presiserer hvilke saksbehandlingsregler som gjelder ved melding og søknad om fritak.

5.2.1 Standard meldingsskjema - saksbehandlingsregler

Departementet anbefaler at foresatte (samt elever over 15 år) nytter vedlagte skjema når man ønsker fritak for deltakelse i aktiviteter som kan oppfattes som religiøst pregede. Skjemaet består av to deler: pkt. A. Melding om fritak og pkt. B. Begrunnet søknad om fritak.

Som det framgår spesifiserer skjemaet under pkt. A. Melding om fritak åtte ulike typer religiøst pregede aktiviteter der det kan krysses av på skjemaet ved ønske om fritak. Disse samsvarer i det alt vesentlige med de typer aktiviteter som er omtalt i departementets rundskriv F-03-98. Juridisk sett er dette å betrakte som søknad i forvaltningslovens forstand, men meldingen skal ikke begrunnes. Avkrysning på standardskjemaet under pkt. A gir rett til fritak for de aktuelle aktivitetene, og dette innebærer at skolen og lærerne uten nærmere vurdering skal legge meldingen til grunn ved den konkrete planleggingen av undervisningen.

I skjemaets pkt. B. Begrunnet søknad om fritak kan det søkes om fritak fra deltakelse i andre deler av undervisningen enn de som er spesifisert i pkt. A. Dette vil være aktiviteter som ligger i en gråsone, og søknaden skal begrunnes. Det forutsettes at kommunen i disse tilfellene utøver skjønn. Ved denne vurderingen må skolen ta utgangspunkt i de foresattes/elevens opplevelse av de deler av undervisningen som det søkes fritak fra, og det må utvises stor grad av fleksibilitet. Kommer skolen likevel til at eleven ikke med rimelighet kan oppleve aktiviteten som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, kan søknaden avslås. Skolen bør imidlertid vurdere om aktiviteten eventuelt kan justeres slik at eleven likevel kan inkluderes, for å unngå at noen kommer i samvittighetskonflikt. Formålet med et fellesfag, som normalt skal samle alle elever, setter imidlertid grenser for hvor langt skolen kan gå i å imøtekomme søknader om fritak. Grensene for fritaksretten må således ikke utvannes ved at faktakunnskap velges bort, slik at full fritaksrett i realiteten blir innført.

Departementet vil ellers presisere at fritaksretten etter lovens § 2-4, fjerde ledd gjelder hele grunnskoleopplæringen, ikke bare undervisningen i KRL-faget. Foresatte og elever over 15 år kan derfor også søke om fritak fra deltakelse i aktiviteter i andre fag, som oppleves å være i strid med egen religion eller eget livssyn. Eksempel på dette kan være søknad om fritak fra deltakelse i pardans i kroppsøvingsfaget. Slike søknader skal begrunnes, og meldingsskjemaet kan benyttes (pkt. B).

Avgjørelser knyttet til en begrunnet søknad kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak og opplæringsloven § 15-2, som fastsetter at departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. Departementets myndighet og oppgaver som klageinstans er delegert til statens utdanningskontor i vedkommende fylke, jf. rundskriv F-23-99. Slike klager skal sendes klageinstansen via skolen/kommunen, som da får mulighet til eventuelt å omgjøre eget vedtak.

Det kan forekomme at elever uten skriftlig melding unnlater å delta i enkelte aktiviteter eller blir helt borte fra undervisningen i KRL-faget, eventuelt etter avslag på søknad eller klage. I slike tilfeller er det viktig at skolen snarest tar kontakt med de foresatte og eleven for å søke å finne en akseptabel løsning, og informerer om konsekvensene av ulovlig fravær.

5.2.2 Meldingsrutiner, oppbevaring av materiale mv.

Det er opp til lokale myndigheter å fastsette rutiner og prosedyrer for informasjon til foresatte og elever om KRL-faget og fritaksretten. Departementet vil imidlertid påpeke at det kan være hensiktsmessig med generell informasjon om faget og fritaksretten og utsending av fritaksskjemaet for eksempel på vårparten før hvert hovedtrinn tar til, det vil si normalt tre ganger i løpet av grunnskolen. En fritaksmelding vil i så fall gjelde vedkommende hovedtrinn. Foresatte og elever over 15 år kan imidlertid når som helst sende melding om fritak, eller endre tidligere melding.

Departementet anbefaler at skolen melder skriftlig tilbake til foresatte og elever over 15 år at melding om delvis fritak (standardskjemaet pkt. A) er mottatt, selv om slikt fritak skal etterkommes automatisk. Det er viktig at skolen sørger for trygg oppbevaring av fritaksmeldinger og svar på søknader, og at informasjonen om fritak er lett tilgjengelig for de aktuelle lærerne, slik at fritaket kan bli fulgt opp på en adekvat måte. Opplysningene er underlagt de vanlige reglene om taushetsplikt. Departementet anbefaler ellers at skolen sender gjeldende fritaksmelding til ny skole, når en elev med delvis fritak bytter skole.

6. Tiltak lokalt skoleåret 2001 - 2002

Departementet har utarbeidet vedlagte informasjon om KRL-faget til de foresatte, som bes formidlet snarest mulig. Informasjonsbrevet og fritaksskjemaet vil bli oversatt til samisk, urdu, engelsk, vietnamesisk, spansk, bosnisk, kurdisk, tyrkisk, albansk, arabisk, somalisk og tamil. Skolene bes videre om å formidle brevet og skjemaet som blir oversatt til andre språk til aktuelle foresatte, så snart disse foreligger. Informasjon om dette vil bli gitt senere. Foresatte som ber om det bør få kopi av dette rundskriv.

Departementet gjør for øvrig oppmerksom på at St.meld. nr. 32 og Innst. S. nr. 240 (2000-2001), dette rundskriv og kortutgave av evalueringsrapportene finnes på Internett: http://odin.dep.no.kuf.

7. Orientering om det videre arbeidet med revisjon av KRL-faget

Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 32 (2000-2001) blir det arbeidet med følgende tiltak:

7.1 Utarbeiding av revidert læreplan for KRL-faget

Læringssenteret har fått i oppdrag å utarbeide forslag til revidert læreplan, og en læreplangruppe med representasjon fra bl.a. religiøse minoriteter/livssynsminoriteter og lærere er oppnevnt. Sentrale temaer er bl.a. vektingen av de ulike kunnskapsområdene i læreplanen og en reduksjon av den sentralt fastsatte stoffmengden. Utkast til revidert læreplan blir sendt på høring til aktuelle fagmiljøer og organisasjoner mv. Revidert læreplan vil bli fastsatt i departementet våren 2002, med virkning fra 01.08.02.

7.2 Utarbeiding av ny lærerveiledning

Læreplangruppen har også fått i oppdrag å utarbeide ny lærerveiledning. Denne skal foreligge våren 2002, og vil bl.a. skissere differensierte undervisningsopplegg. Veiledningen vil også legge vekt på elevaktiviserende og varierte arbeidsmåter, spesielt på ungdomstrinnet, som kan motvirke at faget blir teoretisk og opplevelsesfattig.

7.3 Gjennomgang av lærebøkene/læremidlene i faget

Læreplangruppen vil gjennomgå de læremidlene som er i bruk i faget i dag, for å kunne gi anbefalinger til forlagene slik at lærebøker mv. kan bli tilpasset revidert læreplan for faget.

7.4 Utarbeiding av en håndbok for faget

Det er behov for å samle relevant stoff og informasjon om faget (læreplan, lærerveiledning, rundskriv og annen informasjon mv.) i en felles og lett tilgjengelig håndbok for brukerne. Departementet tar foreløpig sikte på at håndboken er tilgjengelig for skolene til skolestart 2002 - 2003. Læringssenteret har ansvar for teknisk tilrettelegging, distribusjon mv.

7.5 Etterutdanning av lærere og skoleledere - kompetanseutvikling

Etterutdanningen og kompetanseutviklingen i faget skal styrkes, med vekt på faginnhold, metode, organisering, kommunikasjon og regelverk. Læringssenteret er bedt om å forberede og oppdatere nettverket mellom de aktuelle fagmiljøene ved universiteter og høgskoler om dette.

7.6 Nytt navn på faget - lovendring

Et flertall i Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 240 (2000 - 2001): "KRL-faget i grunnskolen skal hete Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap". Departementet vil fremme odelstingsproposisjon i samsvar med dette.

8. Høyesteretts dom i sak nr. 2000/1553, sivil sak, anke, mellom Human-Etisk Forbund m/foreldre og staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Ovennevnte sak dreide seg om gyldigheten av vedtak hvor foreldre hadde fått avslag på søknader om fullt fritak for sine barn fra undervisningen i KRL-faget. I likhet med lagmannsretten kom Høyesterett ved en enstemmig dom den 22.08.01 til at KRL-faget med en begrenset fritaksrett ikke er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser til vern om bl.a. religions- og livssynsfrihet. Dommen kan leses på den elektronisk adressen www.hoyesterett.no i om lag tre måneder fra domsavsigelse, dvs. fram til ca. 20.11.01.

Med hilsen

Vedlegg:

1. Informasjonsbrev til foresatte
2. Informasjonsbrev til foresatte
3. Informasjonsbrev til foresatte
4. Informasjonsbrev til foresatte