En av tre nordmenn leser så dårlig at de vil ha vanskeligheter med å klare seg i arbeid og fritid. Dette viser den norske delen av en internasjonal rapport om voksnes leseferdighet ( Second International Adult Literacy Survey (SIALS)). Den norske rapporten, Slik leser voksne i Norge, ble presentert fredag, mens den internasjonale delen av rapporten ble lagt fram i juni i år. I Norge har 5000 personer mellom 16 og 65 år deltatt i undersøkelsen.

Undersøkelsen

Undersøkelsen har målt i hvilken grad deltakerne kan nyttiggjøre seg ulike typer skriftlig informasjon, både i arbeidsliv og fritid. Testene er delt i fem ulike nivåer, fra nivå 1 med enkle tekster, konkret informasjon og enkle regnestykker til nivå 5 med kompliserte tekster og avanserte regneoperasjoner. De to laveste nivåene er vurdert slik at de ikke er tilstrekkelig for å kunne fungere tilfredsstillende i arbeidsliv eller samfunnsliv. Deltakerne er blitt testet på tre ulike typer tester; løpende tekst, lesing av dokumenttekster, og lesing av tekst med kvantitativt innhold.

I Norge fordeler deltakerne seg med 30 prosent på nivå 1 og 2 og 70 prosent på nivå 3, 4 og 5. Dårligst kommer vi ut når det gjelder prosatekster, best når det gjelder lesing av dokumenter og regnestykker. Undersøkelsen viser også at voksne i aldersgruppen under 45 år har en bedre leseferdighet enn de over 45 år både når det gjelder lesing av løpende tekst, lesing av dokumenttekster og lesing av tekst med kvantitativt innhold.

Utdanningsnivået

Nivået for leseferdighet har sammenheng med utdanningsnivået. Det er forholdsvis flere personer med bare grunnskoleutdanning på de to laveste nivåene, mens de fleste med høyere utdanning ligger på nivå 3 og 4/5.

Det er en klar sammenheng mellom arbeidsledighet og leseferdighet. De arbeidsløse ligger prosentvis 3-4 ganger høyere på det laveste nivået enn de som er i arbeid. Arbeidstakere innen næringer som har hatt nedgang i tallet på sysselsatte i perioden 1985-97 (jordbruk/fiske og bygg/anlegg) har det laveste ferdighetsnivået på alle tre skalaer. Samtidig har vekstnæringer i den samme perioden som f. eks. bank/forsikring og offentlig/privat tjenesteyting, det høyeste leseferdighetsnivået blant sine ansatte.

Mer enn 2/3 av de som befinner seg på nivå 1 mener at deres ferdigheter på de tre aktuelle områdene ikke setter begrensninger for fremtidige jobbmuligheter.

Deltakelse i voksenopplæring

Deltakelse i ulike former for voksenopplæring synes å ha positiv effekt også på leseferdigheten. For alle undergrupper (kjønn, alder, yrke og utdanning) skårer de som har deltatt i slike opplegg siste året klart høyere enn de som ikke har deltatt.

59 prosent av nivå 1-leserne var fornøyd med sine leseferdigheter, mens 33 prosent var middels fornøyd og 9 prosent var misfornøyd.

Om undersøkelsen

Den norske delen av prosjektet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet. Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger har hatt det faglige koordineringsansvaret for prosjektet her i landet, mens Statistisk sentralbyrå har gjennomført den omfattende datainnsamlingen.

Formålet med undersøkelsen har m.a. vært å kunne sammenligne leseferdigheten i ulike land og belyse hvordan leseferdigheten fordeler seg ut fra variabler som alder, kjønn, utdannings- og yrkesbakgrunn.