SIALS – SECOND INTERNATIONAL ADULT LITERACY SURVEY KARTLEGGING AV VOKSNES LESEFERDIGHETER

I SIALS-prosjektet har en kartlagt leseferdighetene til nordmenn mellom 16 og 65 år som del av et omfattende internasjonalt prosjekt. SIALS omfatter parallelle undersøkelser i 9 land. Tidligere er tilsvarende datainnsamlinger (IALS) gjennomført i 12 andre land, og dette betyr at i år vil en kunne presentere sammenlignbare data om voksnes leseferdigheter fra til sammen 21 land. Danmark, Finland og Sverige deltar også i undersøkelsen.

Den norske delen av prosjektet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Administrasjons - og arbeidsdepartementet og Arbeidsdirektoratet. Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger har hatt det faglige koordinerings-ansvaret for prosjektet her i landet, mens Statistisk sentralbyrå har gjennomført den omfattende datainnsamlingen.

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

I dagens informasjonssamfunn er vi ikke lenger opptatt av om voksne kan lese, men mer interessert i å vite hvor godt vi leser; hvordan vi kan nyttiggjøre oss den flommen av skriftbasert informasjon som vi møter i dagligliv og arbeidsliv. Dette er noe av bakgrunnen for IALS (International Adult Literacy Survey), som har kartlagt leseferdigheten i aldersgruppen 16 – 65 år i 21 land. Disse landene omfatter ca. 10 % av jordens befolkning, men "dekker" ca. 50 % av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

Denne interessen for voksnes lesing kan begrunnes både ut fra et samfunnsperspektiv og fra et individperspektiv. På samfunnsnivå blir leseferdighet bl.a. fokusert på som en viktig faktor for landenes økonomiske konkurranseevne. Dette kan sees i sammenheng med de senere års omfattende endringer på arbeidsmarkedet, ikke minst som følge av innføringen av informasjonsteknologi i stadig nye sammenhenger. En slik utvikling stiller krav til økt utdanning og kompetanse hos arbeidstakerne, og fører også til at mange av de arbeidsplassene som ikke krever utdanning forsvinner. Samtidig har utviklingen mot en åpnere verdensøkonomi resultert i en skjerpet konkurranse mellom nasjonene og en økt bevissthet om at det "forspranget" de økonomisk sett rikeste landene har opparbeidet seg i dag, ikke uten videre vil være mulig å opprettholde i framtiden. Denne erkjennelsen har blant annet ført til at en i internasjonal sammenheng i større grad fokuserer på viktigheten av å foredle "the human capital" (den menneskelige kapital). Kompetanseheving, etterutdanning og livslang læring er blitt viktige begreper i mange lands utdanningspolitiske debatt og leseferdighet er et grunnleggende element i denne sammenhengen.

I tillegg til å betrakte leseferdighet som en konkurransefaktor når det gjelder nasjonaløkonomisk utvikling, er selvsagt leseferdighet også viktig for den enkelte samfunnsborger. Hvor godt en mestrer denne ferdigheten er med å bestemme hvordan den enkelte voksne fungerer, ikke bare i jobbsammenheng, men også i et stadig mer komplisert samfunn sosialt og kulturelt sett.

Leseferdighet er uten tvil en faktor som allerede har betydning for enkeltindividets livskvalitet, og mange er opptatt av hvordan denne ferdigheten sannsynligvis vil få økende betydning når det gjelder grad og omfang av sosiale forskjeller mellom ulike grupper av befolkningen i framtiden.

I vår del av verden mestrer de aller fleste lesekunsten i tradisjonell forstand, og denne undersøkelsen har derfor beveget seg utover spørsmålet om man er lesekyndig/ikke lesekyndig. Fokus er satt på kvaliteten av den enkeltes leseferdighet, og de faktorer som spiller inn for å holde leseferdigheten ved like og helst videreutvikle den.

Leseferdighet (engelsk:Literacy) er gitt en vid definisjon i IALS/SIALS-prosjektet:

"Literacy is using printed and written information to function in society, to achieve one`s goals and to develop one`s knowledge and potential. ( OECD and Statistics Canada, 1995)

Formålet med IALS/SIALS kan deles i tre. SIALS skal:

1. Gi oss kunnskap om hvordan leseferdigheten fordeler seg i det enkelte lands

voksne befolkning med hensyn til bakgrunnsvariabler som for eksempel alder, kjønn, utdanning og yrke. Dette kan igjen gi grunnlag for å sette inn tiltak overfor grupper av befolkningen som fungerer dårlig med hensyn til leseferdighet.

2. Fokusere på leseferdighetens makro-økonomiske betydning i den forstand at leseferdighetsnivået vurderes som et viktig element i de deltakende industrilandenes økonomiske konkurranseevne og ikke minst omstillingsevne til f.eks. ny teknologi.

3. Kunne foreta internasjonale sammenlikninger av leseferdigheten i den voksne delen av befolkningen i 21 land, og gi Norge en mulighet til å vurdere den norske befolknings leseferdighet i denne sammenlikningen.

Leseferdigheten måles i 5 nivåer, der nivå 1 er det laveste.

DEN NORSKE UNDERSØKELSEN

I overkant av 5000 tilfeldig utvalgte personer i den aktuelle aldersgruppen har deltatt i den norske delen av undersøkelsen. Opplegget omfatter et bakgrunnsintervju, som bl.a. fokuserer på utdannings- og språkbakgrunn til intervjuobjektet. Andre hovedtema for intervjuet er vedkommendes jobbsituasjon i den siste tre-årsperioden og hvilke muligheter som er tilbudt og benyttet med hensyn til etterutdanning og annen kursvirksomhet. Intervjupersonenes leseaktivitet i jobbsammenheng og i privatlivet er også sentrale tema i intervjuet, som er gjennomført hjemme hos deltakerne. Deretter presenteres deltakerne for ulike leseoppgaver med det fellestrekk at de har tilknytning til situasjoner vi møter i dagliglivet. Leseoppgavene har forskjellig vanskegrad og skal måle funksjonell leseferdighet på tre nærmere definerte skalaer:

• Kunnskap og ferdighet til å forstå og bruke informasjon fra tekster som avisartikler av ulike slag, brosjyretekster og bruksanvisninger (sammenhengende tekst - prosaskala)
• • Kunnskap og ferdighet som er nødvendig for å lokalisere og anvende informasjon i ulike typer dokumenter/skjema, som jobbsøkingsskjema, innbetalingsblanketter, rutetabeller, kart, tabeller og grafiske framstillinger m.v. (dokumantskala)

• Kunnskap og ferdighet som kreves for anvende aritmetiske operasjoner med utgangspunkt i tallstørrelser innlagt i ulike typer tekster (kvantitativ skala).

I Norge er det gjennomført både en bokmålsundersøkelse og en nynorskundersøkelse. Dette vil gi muligheter for å gjennomføre dataanalyser med utgangspunkt i den spesielle norske språksituasjonen. Svarprosenten har vært i overkant av hva som ble antatt "som mulig" for denne typen "besøk hjemme hos"-undersøkelser; 61 % for bokmålsundersøkelsen og 55 % for nynorskundersøkelsen.

FORDELING AV LESEFERDIGHET I NORGE

I rapporten "Literacy in the Information Age" ser vi av tabellen at rundt 70 % av den norske befolkningen mellom 16 og 65 år, ligger på leseferdighetsnivåene 3, 4 og 5, mens de resterende ca 30 % befinner seg på nivå 1 og 2.

Fordeling på leseferdighetsnivå på alle tre leseskalaer

Vi finner noen mindre forskjeller når vi sammenlikner prosentfordelingene på de tre leseskalaene. De norske resultatene er dårligst på prosaskalaen, hvor 8.5% er plassert på nivå 1 og 24.7 % er på nivå 2. Samlet betyr dette at 1/3 av alle voksne i den aktuelle aldersgruppen (ca. 950.000 personer ) har en leseferdighet tilsvarende de to laveste nivåene på denne delen av undersøkelsen.

Resultatene på dokumentskalaen og den kvantitative skalaen er noe bedre. På disse skalaene ligger i underkant av 30 % på nivå 1 eller 2 (29,6 og 29,7). Dette tilsvarer ca. 850.000 personer.

Vi må understreke det positive i at 7 av 10 nordmenn i den aktuelle aldersgruppen fungerer på et av de tre høyeste leseferdighetsnivåene i undersøkelsen. De resterende 30 % av voksengruppen gir mer grunn til bekymring, vurdert ut fra hvilken lesekompetanse som er ønskelig i dagens samfunn. Tidligere rapporter (for eksempel OECD og Human Resources Development Canada,1997 og OECD og Statistics Canada 2000) har argumentert for at leseferdighet tilsvarende nivå 1 og nivå 2 i IALS/SIALS, ikke er tilstrekkelig for å kunne fungere tilfredsstillende i forhold til de "lesekravene" som arbeidsliv og samfunnsliv stiller i de vestlige industrialiserte land i dag. Vurdert ut fra dette må vi konstatere at særlig de rundt 220 000 nordmenn som fungerer på nivå 1, men også de over 700 000 som har leseferdighet på nivå 2, er grupper som representerer en betydelig utdanningspolitisk utfordring.

SAMMENLIKNING AV RESULTATENE FRA 20 LAND

Prosentdel av voksne mellom 16 og 65 år på hvert leseferdighetsnivå. Alle deltakerland

Dokumentskala

Tabellen omfatter resultatene på dokumentskalaen fra alle de 20 landene som har kartlagt leseferdigheten i den voksne befolkningen gjennom IALS/SIALS. Tabellen viser den prosentvise fordelingen av voksne på hvert leseferdighetsnivå og gjennomsnittskåre (skala fra 0 – 500) for hvert land. For oversiktens skyld er tabellen tredelt i samsvar med hvilke land som var med på hver av rundene av IALS/SIALS (1994, 1996 og 1998).

Vi ser at det er store forskjeller i leseferdighet mellom de 20 landene på dokumentskalaen . Vi finner tilsvarende forskjeller på prosaskalaen og den kvantitative skalaen.

Alle de fire nordiske landene ligger blant de beste landene og resultatene kan kort oppsummeres slik:

Sverige kommer klart best ut på alle tre skalaer og ligger på mange måter i en klasse for seg. I tillegg til å ha den laveste prosentandelen på nivå 1 og 2 på alle tre skalaer (mellom 25 og 28%), har svenskene også den klart høyeste andelen nivå 4/5-lesere ( ca. 1/3 i aldersgruppen 16 –65 år).

Samlet sett er Norge å rangere som nummer 2 , men det må understrekes at marginene er små i forhold til de andre landene. Som vist annet sted, kommer vi dårligst ut på prosaskalaen, med 1/3 av den voksne befolkningen på nivå 1 eller 2. Dokument- og kvantitativ skala viser at vi har i underkant av 30 % på de to laveste leseferdighetsnivåene.

Voksne i Finland synes å ha en jevn leseprofil. Mellom 36 og 38 % av finnene befinner seg på nivå 1 eller 2. Finnene gjør det forholdsvis best på prosaskalaen og dårligst på den kvantitative skalaen. Finland gjør det meget godt i de yngste aldersgruppene.

Danmark har en mer ujevn profil på de tre leseferdighetsskalaene . Danskene kommer klart dårligst ut på prosaskalaen, i det hele 46 % ligger på nivå 1 eller 2. Mens bare 6 % av danskene leser prosatekst tilsvarende det høyeste leseferdighetsnivået, ser vi at de gjør det mye bedre på dokumentskalaen. På den kvantitative skalaen har Danmark litt bedre resultater enn Norge.

Rapporten "Literacy in the Information Age" viser at det er en nær sammenheng mellom leseferdighet og sysselsetting. Deltagelse i voksenopplæring og graden av lesing på arbeidsplassen og i hjemmet er andre viktige faktorer. Personer som fungerer på det laveste nivået med hensyn til leseferdighet, viser seg å ha mellom 4 og 12 ganger så store sjanser for arbeidsledighet sammenliknet med de som gjør det best på leseoppgavene.

De svakeste leserne, nivå 1 og 2, er bare i stand til å mestre enkel tekst, og har vanskelig for fullt ut å nyttiggjøre seg viktige deler av den skriftlige informasjonen som omgir oss i hverdagen.

Det som er oppsiktsvekkende for både IALS og SIALS, er at bare et lite mindretall av de svakeste leserne selv opplever at de har et leseproblem.