Økte ressurser til kirken

Regjeringen legger i stortingsmeldingen om kirkens økonomi opp til å tilføre kirken større ressurser enn før. Det viktigste virkemidlet er å gi Opplysningsvesenets fond et utvidet finansieringsansvar for kirkelige oppgaver. Fondet har økt betydelig gjennom nittitallet og hadde per 1/1 2000 en finanskapital på 1,5 milliarder kroner.

St. meld. nr. 14 (2000/2001) "  Børs og katedral" passerte statsråd fredag.

Nye oppgaver

De nye finansieringsoppgavene som foreslås er blant annet disse:

• Tilskuddsordning til vern og sikring av eldre kirker og kirkeinventar, i en viss utstrekning også til bygging av nye kirker.
• Restaureringen av Nidaros domkirke
• Leie og refusjon av vedlikehold vedr. kommunale presteboliger
• Kontorlokalene til bispedømmerådene

Når det gjelder de to første av disse punktene, så er vern og vedlikehold av eldre kirker et kommunalt ansvar. Det ansvaret ligger der fremdeles, men det vil også kunne tilføres midler fra fondet. Restaureringen av Nidaros domkirke er i dag en statlig oppgave, som nå overtas av fondet.

Motivet for å foreslå en utvidet bruk av Opplysningsvesenets fond, er å øke den samlede offentlige ressursinnsatsen til fordel for kirken. Det foreslås derfor at ikke bare avkastningen fra fondet, men også gevinster ved salg av verdipapirer (aksjer og obligasjoner), skal kunne disponeres som en del av avkastningen. Slike gevinster har tidligere blitt tilført fondets kapital.

Statens eiendom

Spørsmålet om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond har vært diskutert i lengre tid. Lovavdelingen i Justisdepartementet har nylig vurdert spørsmålet, og konkludert med at det er staten som eier fondet.

Flere prestestillinger

Regjeringen går i meldingen inn for at antallet prestestillinger blir vesentlig økt. Dette kan skje fordi bruken av fondet frigjør andre midler. Det foreslås også at reiseutgiftene til prestene blir et statlig ansvar. I dag dekkes dette av kommunene.

Meldingen gjennomgår samtidig ansvarsfordelingen mellom statlige og kommunale myndigheter. Det økonomiske ansvaret for den lokale kirkes virksomhet har tradisjonelt vært et ansvar for lokalsamfunnet, der kommunene har hatt klare utgiftsforpliktelser overfor kirken. I den senere tid er det likevel etablert tilskuddsordninger fra staten til den lokale kirke, bl.a. til diakoni, undervisning og kirkemusikk, og et generelt tilskudd til de kirkelige fellesrådene. Dette har skapt uklarhet rundt hvilke kirkelige oppgaver staten skal ha finansieringsansvaret for, og hvilke oppgaver som skal være et lokalt ansvar.

I meldingen konkluderes dette på følgende måte:

• Staten skal ha det økonomiske ansvaret for prestetjenesten og for virksomheten ved de regionale og sentralkirkelige organene (biskopene/bispedømmerådene, Kirkerådet/Kirkemøtet).
• Lokalkirkelige oppgaver skal finansieres lokalt, tilpasset lokale behov og prioriteringer. Dette gjelder kirkelig fellesråd, kirkegårdene, kirker og evt. andre lokale saker.

Kirkens økonomiske utvikling

I meldingen redegjøres det for utviklingen av den lokale kirkeøkonomien for perioden 1991-1999, basert på de kommunale og kirkelige regnskapene. Tallmaterialet viser at de kommunale bevilgningene hvert eneste år har hatt en sterkere økning enn pris – og lønnsveksten generelt. Særlig stor var økningen i 1997 i forbindelse med innføringen av ny kirkelov (13,8 prosent).

I 1998 og 1999 har økningene vært henholdsvis 5,3 prosent og 7,6 prosent. Det er imidlertid stor variasjon fra kommune til kommune.