Regjeringen vil at det skal bli mulig å bli tatt opp til studier ved universiteter og høgskoler på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse kan f. eks. være kunnskap man har fra yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid og etterutdanning. Det er det enkelte lærested som skal avgjøre hvordan dette skal dokumenteres og vurderes. Regjeringens forslag er en del av Odelstingsproposisjon nr. 58 (Om endringer i lov om universiteter og høgskoler) som fredag passerte Statsråd.

Da Stortinget behandlet Kompetansereformen i 1999, ble det gjort vedtak om Regjeringen skulle etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Mjøs-utvalget, som har gitt tilråding om den videre utvikling av høre utdanning, har laget en delutredning om realkompetanse. Det er dette som følges opp gjennom den framlagte proposisjonen om endring av lov om universiteter og høgskoler.

For å være kvalifisert for opptak til studier kreves det normalt generell studiekompetanse, som innebærer minst 3-årig videregående opplæring med visse krav til fagsammensetning. Søkere som er 23 år og har minst fem års utdanning eller yrkeserfaring etter grunnskolen, får generell studiekompetanse dersom de dekker de samme seks kjernefagene.

Det nye forslaget innebærer at søkere som er minst 25 år, kan bli vurdert på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner i forhold til det studiet de ønsker å følge. I praksis innebærer dette at søkere med relevant erfaring slipper å ta andre fag på videregående skoles nivå. Dette gjør det lettere for voksne å videreutvikle sin kompetanse i forhold til yrkeslivet.

Regjeringen foreslår også at realkompetanse kan gi grunnlag for fritak fra deler av fag eller studium.