Norske 14-åringer er godt skodd til å videreføre landets demokratiske tradisjoner. I en undersøkelse blant mer enn 90 000 ungdommer fra 28 land, Civic Education Study, viser norske skoleelever gode kunnskaper om betydningen av lover, politiske rettigheter og demokratiske institusjoner, mens elevene i mindre grad ønsker å engasjere seg politisk.

- Undersøkelsen viser at norske ungdommer har god demokratisk beredskap, sier Rolf Mikkelsen, prosjektleder for den norske delen av undersøkelsen, der mer enn 3000 niendeklassinger fra 155 skoler har deltatt. Undersøkelsen, som er gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, kartlegger kunnskaper, oppfatninger, holdninger, interesse og engasjement hos elevene. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Læringssenteret.

De norske elevene har bedre kunnskap om demokrati enn det internasjonale gjennomsnittet, og gutter og jenter gjør det like bra. - Det er annerledes enn det var for 10-20 år siden. Da gjorde guttene det bedre på tilsvarende internasjonale undersøkelser, påpeker Mikkelsen.

Både internasjonalt og i Norge slutter elevene seg til allment aksepterte oppfatninger av hva som kan styrke og svekke demokratiet: Det er svært bra for demokratiet når innbyggerne fritt kan velge politiske ledere, når alle har rett til å uttrykke sine meninger fritt og når det finnes mange organisasjoner folk kan melde seg inn i. Det er ikke bra for demokratiet når rike forretningsfolk har større innflytelse over styre og stell enn andre, når politikere har innflytelse på dommere og rettsvesen og hvis ett selskap eier alle aviser i et land.

For likestilling og innvandreres rettigheter

Støtten til kvinners politiske rettigheter er sterk internasjonalt og spesielt sterk i Danmark og Norge. Nær 90 prosent av de norske elevene mener at kvinner bør stille til valg og delta i politikken på lik linje med menn. Støtten til innvandreres rettigheter er også sterk internasjonalt. Her ligger Norge høyere enn gjennomsnittet, mer enn 80 prosent av de norske elevene er enige i at innvandrere bør ha de samme rettigheter som alle andre. Gjennomgående uttrykker jentene sterkere støtte både til kvinner og innvandreres rettigheter enn guttene.

Varsko til politiske partier

Bare i fire land svarer mer enn halvparten av elevene at de er interessert i politikk. I Norge svarer under 30 prosent at de er det. I tillegg har elevene høy tillit til myndighetene, men mange av dem har lav tillit til politiske partier. 14 prosent kan tenke seg å melde seg inn i et parti, og her ligger Norge klart under det internasjonale gjennomsnittet. De norske elevenes direkte interesse for samfunnsspørsmål kan derfor synes liten. Indirekte utrykker de imidlertid sterkere interesse; nær halvparten sier at de diskuterer politiske spørsmål med foreldre og andre voksne. Hele 81 prosent sier de vil stemme ved framtidige valg. Dette er oppsiktsvekkende fordi det bare var 59 prosent blant de yngste velgerne som stemte ved siste Stortingsvalg.

Hovedresultater fra Civic-undersøkelsen

Bakgrunn for undersøkelsen

Den internasjonale undersøkelsen (in english)

For ytterligere informasjon, kontakt: Prosjektleder Rolf Mikkelsen, 22 85 77 18, rolf.mikkelsen@ils.uio.no eller Dag Fjeldstad, 22 85 76 14 d.t.o.fjeldstad@ils.uio.no.