Hovedresultater fra den internasjonale demokratiundersøkelsen "Civic education study"

Civic-studien er en internasjonal komparativ undersøkelse av demokratiopplæring med deltakelse fra 28 land. Den har hatt som hovedmål å kartlegge unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til demokratisk engasjement. Studien forsøker også å spore hvilken rolle skolen spiller for å fremme beredskapen og engasjementet.

Den demokratiske beredskapen er kartlagt som del av en bred demokratisk kompetanse der både kunnskaper, ferdigheter, oppfatninger og holdninger er viktige byggesteiner. Viljen til engasjement er kartlagt som nåtidig og mulig fremtidig deltakelse og den blir knyttet til elevenes interesse for politikk og samfunnsspørsmål.

"Unge mennesker" i Civic-studien er 14-åringer, i Norge elever i 9. klasse. Mer enn 3000 elever fra 155 skoler har besvart 90-minutters spørreskjemaer. Internasjonalt har over 90 000 elever deltatt i undersøkelsen som i de fleste land ble gjennomført våren 1999.

Demokratisk beredskap

• I de fleste land har elevene grunnleggende kunnskaper om demokrati og demokratiske institusjoner.

Resultater fra undersøkelsen viser at de fleste elevene har grunnleggende kunnskaper om demokrati, demokratiske institusjoner og sentrale demokratiske rettigheter og plikter. Mer enn 75% av elevene i de fleste land svarer riktig på spørsmål som dreier seg betydningen av lover, politiske rettigheter og hensikten med flere politiske partier. Elevene dokumenterer også ferdigheter i å tolke politisk informasjon. De norske elevene plasserer seg internasjonalt i gruppen som er signifikant bedre enn gjennomsnittet. På disse spørsmålene gjør gutter og jenter det like bra. Det er annerledes enn det var for 10-20 år siden. Da gjorde guttene det bedre på tilsvarende internasjonale undersøkelser.

• Internasjonalt og i Norge slutter elevene seg til allment aksepterte oppfatninger av hva som kan styrke og svekke demokratiet.

Det er svært bra for demokratiet når innbyggere fritt kan velge politiske ledere, når alle har rett til å uttrykke sine meninger fritt og når det finnes mange organisasjoner folk kan melde seg inn i. Det er ikke bra for demokratiet når rike forretningsfolk har større innflytelse over styre og stell enn andre, når politikere har innflytelse på dommere og rettsvesen og hvis ett selskap eier alle aviser i et land.

• Elever i alle land er enige i at gode samfunnsborgere adlyder lovene og stemmer ved valg.

93% av de norske elevene svarer at en god voksen samfunnsborger adlyder lovene, 70% svarer at det er viktig å stemme ved alle valg. Oppfatningen av samfunnsborgeren som medlem i et politisk parti får liten støtte både internasjonalt og blant de norske elevene. Derimot er det viktig at samfunnsborgeren arbeider for menneskerettigheter og for å beskytte miljøet. Samlet illustrerer dette en sterkere støtte til en direkte deltakende samfunnsborger enn til en som begrenser seg til deltakelse rettet mot det representative demokrati.

• Elever i alle land gir sterk støtte til kvinners og innvandreres rettigheter.

I studien inngår holdninger som en viktig del av elevenes beredskap. Støtten til kvinners politiske rettigheter er sterk internasjonalt og spesielt sterk i Danmark og Norge. Nær 90% av de norske elevene mener at kvinner bør stille til valg og delta i politikken på lik linje med menn. Støtten til innvandreres rettigheter er også sterk internasjonalt. Her ligger Norge i gruppen som er signifikant høyere enn gjennomsnittet. Over 80% av de norske elevene er enige i at innvandrere bør ha de samme rettigheter som alle andre. Gjennomgående uttrykker jentene sterkere støtte både til kvinner og innvandreres rettigheter enn guttene.

• Tilliten til myndighetene varierer mye fra land til land.

Anerkjennelse av demokratiske styreformer er avhengig av samfunnsborgernes tillit. Internasjonalt varierer denne tilliten mye. De norske elevenes tillit til myndighetene er stor, til media noe mindre og til politiske partier relativt lav. Nær 70% av elevene uttrykker tillit til Stortinget, mens nær 40% har tillit til politiske partier. Tilliten til offentlige myndigheter og politiske partier er større enn gjennomsnittet for andre deltakerland, og tilliten til mediene nær den samme som gjennomsnittet.

Interesse og engasjement

• I de fleste land er 14-åringer moderat interessert i politikk.

Bare i fire land svarer mer enn 50% av elevene at de er interessert i politikk. I Norge svarer under 30% at de er det. De norske elevenes direkte interesse for samfunnsspørsmål kan derfor synes liten. Indirekte utrykker de imidlertid sterkere interesse gjennom at 9 av 10 elever følger med på nyheter i aviser og fjernsyn og at nær 40% sier at de diskuterer politiske spørsmål med særlig foreldre og familie, men også med venner og lærere.

• Bortsett fra stemmegivning er elevene internasjonalt skeptiske til tradisjonelt politisk engasjement.

Når det gjelder den mulig framtidige deltakelsen i det representative demokrati, markerer de norske elevene seg internasjonalt. 81% sier de vil stemme ved valg. For andre former for tradisjonell politisk deltakelse som å melde seg inn i et parti (14%), stille til valg (9%) eller skrive leserinnlegg i avisen (16%), ligger Norge signifikant under det internasjonale gjennomsnittet.

• Mange elever er åpne for andre former for deltakelse i samfunnslivet.

De norske elever er mer tilbøyelige til å være åpne for andre former for framtidig deltakelse i samfunnslivet. Over 30% kan tenke seg å delta i en fredelig protestmarsj eller møte, og ca. 25% kan tenke seg å samle underskrifter til et opprop.

Elevenes engasjement kommer også til uttrykk gjennom nåtidig deltakelse. Nær halvparten av elevene har vært tillitsvalgte i klasse- og/eller elevråd. Henholdsvis 17% og 6% har vært eller er med i organisasjoner som arbeider for miljøet og menneskerettigheter. 6% oppgir at de har vært eller er med i en politisk ungdomsorganisasjon.

Skolens rolle

En underliggende antakelse i Civic-studien har vært at skolen spiller en rolle i utviklingen av demokratisk beredskap og engasjement i samspill med foreldre og annen familie, med jevnaldrende og med påvirkning fra mediene. Studien gir indikasjoner på slike påvirkninger, men det har vist seg vanskelig å fange opp de ulike påvirkernes faktiske betydning. Det ser imidlertid ut til å være et sammenfall mellom ambisjoner i de norske læreplanene (L97) og den demokratiske kompetanse og beredskap som elevene dokumenterer i undersøkelsen.

• Klasser som preges av et åpent undervisningsklima synes å være mest effektive i å fremme demokratisk beredskap og engasjement.

Miljøet i klasserommet ser ut til å være en viktig faktor for både holdningsutvikling, etablering av oppfatninger og læring av kunnskaper og ferdigheter. Det er en sterk og positiv samvariasjon mellom opplevelse av et åpent klasseromsmiljø der dialog, diskusjon og meningsbrytning er vanlig, og elevens kunnskaps- og holdningsprofil. Dette gjelder internasjonalt, og det ser ut til å gjelde enda sterkere i Norge.

• Elevene med høyest skår på kunnskaper og ferdigheter er de som synes mest åpne for å delta i demokratiske aktiviteter.

I alle land er det en positiv samvariasjon mellom kunnskaper og framtidig demokratisk deltakelse. Jo mer elevene vet om demokratiske prosesser og institusjoner, jo mer tilbøyelige er de til å si at de kommer til å stemme som voksne.

• Lærere mener at demokratiundervisningen er viktig for å fremme demokratisk beredskap hos unge mennesker.

Lærere i Civic-studien uttrykker en tro på skoles rolle som en demokratiserende institusjon. Samtidig ønsker mange en endring i demokratiundervisningen fra hovedsakelig å være preget av innlæring av faktakunnskap til også å omfatte kritisk tenkning, verdiavklaringer og praktisering av demokrati.

Civic-studien har gitt økt bevissthet om flere områder hvor demokratiopplæringen i skolen kan videreutvikles. Det gjelder styrking av demokratirelaterte kunnskaper og ferdigheter, det gjelder utvikling av tydeligere oppfatninger og bevisstgjøring på verdier og holdninger som er viktige for demokratiet . Undersøkelsens spørsmål og tilnærminger kan også brukes som kartleggingsredskap for preforståelse av elevenes demokratiprofil og som samtale- og diskusjonsknagger. Derfor vil spørsmål i undersøkelsen og resultater fra undersøkelsen høsten 2001 bli lagt ut på internett.