Markeringskonferanse av Det europeiske språkåret

Åpningstale av statsråden

20.april 2001; Munchmuseet, Oslo

Babelfish er en liten fisk man kan ha i øret for å forstå alt som blir sagt på fremmede språk. Den er liten og gul og er trolig den rareste skapningen i universet. Slik beskriver forfatteren Douglas Adams fisken som fjerner alle språkbarrierer i boken "The Hitchhiker's Guide to the
Galaxy". Istedenfor å skape babelsk forvirring er fisken i stand til å oppheve forvirringen.

Foreløpig har menneskeheten ikke nådd fram til den fjerntliggende planeten der denne fisken skal ha sitt hjem.

Inntil videre er vi altså avhengige av å lære oss språk for å kommunisere med folk fra andre land – eller galakser.

Språk åpner dører - Dette er mottoet for Det europeiske språkåret 2001.

Hva skjuler seg bak åpne dører? Nye muligheter - muligheter til å bli bedre kjent med og ikke minst bedre evne til å forstå andre kulturer og fremmede mennesker.

Språk uttrykker tanke - derfor er utvikling av morsmålet noe grunnleggende for det enkelte individ. Men språk er også kommunikasjon.

I dagens samfunn som preges av mobilitet og internasjonale nettverk, blir det helt nødvendig å mestre andre språk enn morsmålet for å vinne fram i samfunns- og arbeidslivet.

Det kan også bidra til å berike vårt eget språk.

"Wer fremde Sprachen nicht kennt, weiss nichts von seiner eigenen - Whoever is not acquainted with foreign languages knows nothing of his own"

Dermed blir språk en døråpner til ny kunnskap og nye muligheter.

For å understreke betydningen av språk og språkkompetanse, har EU og Europarådet gått sammen om å lansere Det europeiske språkåret 2001, og derfor er vi altså her i dag.

Den offisielle åpningen av Det europeiske språkåret 2001 fant sted i Lund i Sverige fra 18. - 20. februar med en internasjonal konferanse som konsentrerte seg om å markere det språklige og kulturelle mangfoldet i Europa.

Flere hovedtanker ligger bak dette året. En tanke er visjonen om å ivareta det språklige mangfoldet i Europa. En annen tanke er at alle er i stand til å lære seg ett språk - eller flere.

Det viktigste, slik jeg ser det, er å bevisstgjøre alle om hvor verdifullt det er med kunnskaper i flere språk.

Språklig mangfold er et nøkkelbegrep i Europas kulturelle arv. Både EU og Europarådet er i sin politikk opptatt av å bevare dette mangfoldet.

Mangfold gir rikdom og potensiale for nyskaping. Det er selvsagt også i norsk interesse å være en del av dette mangfoldet.

Alle kan lære språk - det er egentlig aldri for tidlig - heller aldri for seint.

Å lære språk bør være en mulighet for alle i en livslang læringsprosess.

Språkkunnskaper er nødvendig for at man skulle ta aktivt del i demokratiske prosesser på regionalt, nasjonalt eller europeisk nivå.

Gjennom andre språk møter vi andre kulturmønstre og levesett; vi møter noe som er annerledes. Språkopplæring kan derfor åpne for flerkulturell forståelse og motvirke fremmedfrykt og fremme respekt og toleranse.

Dette aspektet ser jeg som spesielt viktig, og jeg oppfordrer språklærere og de som arbeider med læreplanene til å fokusere på dette.

Initiativtakerne til Det europeiske språkåret har lang erfaring med arbeid innenfor språkpolitikk. Europarådet er bygd på viktigheten av å skape økt samkvem og forståelse over landegrensene, av å bevare og utvikle europeisk kultur, og å fremme demokrati og menneskerettigheter.

Som ledd i dette har språkopplæring stått sentralt i Europarådets utdanningssamarbeid helt fra 1960-årene.

Europarådet la først vekt på fremmedspråkopplæringa; fremmedspråk skulle ikke bare være luksus for en elite, men gjøres tilgjengelig for alle.

Seinere ble arbeidet utvidet til å omfatte minoritetsspråk, språkopplæring for innvandrere og bevaring av de små språk.

Dette resulterte i Det europeiske Charter for regional - eller minoritetsspråk fra 1992.

Europarådet ha gjort et banebrytende arbeid for å finne fram til felles mål for språkundervisninga, og for å utvikle nye og moderne elevsentrerte kommunikative metoder i språkinnlæringa i skolene i Europa. Arbeidet er anerkjent og benyttet langt ut over Europa.

Europarådet uttrykker at den som kan kommunisere på to eller flere språk - kanskje bare med begrensede kunnskaper i det fremmede språket har bedre forutsetninger for mobilitet - og for jobb i et annet land. Dette er også sentralt for EU`s arbeid med språk.

Europarådet samarbeider også med EU om den såkalte Europeiske Språkporteføljen. Den består av et pass der kvalifikasjoner og ferdigheter i språk - innlært formelt eller ikke formelt skal kunne nedtegnes, og en biografi over elevens eller studentens språkkunnskaper, som kan brukes i ulike land.

Læringssenteret har fått i oppdrag å følge opp dette arbeidet i Norge, og vil i samarbeid med andre miljøer gi råd om norsk tilrettelegging for eventuell anvendelse av språkporteføljen.

EU har også satset på å heve språkkompetansen i Europa, først og fremst gjennom utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci.

At kunnskaper og språk utvikles gjennom reiser og gir god mulighet til å bli kjent med innbyggere i andre land og kulturen deres, er ikke noe nytt fenomen. Håndverkssvennene i middelalderen tok seg vandrerår - Wanderjahre - på engelsk ble de kalt Journeymen - bl.a. for å lære seg språk for å kunne utøve sine håndverk.

Kontakt med utlandet er en viktig forutsetning for forståelse og respekt for mangfold. Få unge reiser så mye som norsk ungdom - litt for mye vil noen si i forhold til studieprogresjon og vekttallsproduksjon! Men reising på egen hånd eller i regi av for eksempel ett utvekslingsprogram er med på å fremme multikulturell respekt og motarbeide både fremmedfrykt og rasisme.

Jeg har nettopp lagt fram en stortingsmelding om høyere utdanning der et av de viktigste forslagene er at alle norske studenter skal få tilbud om et opphold i utlandet som en del av graden sin.

Det har egentlig vært forbausende lite oppmerksomhet rundt dette forslaget, som er viktig for meg.

Slik utveksling kan også bety opprettelse av varige internasjonale relasjoner og nettverk på mange nivåer med ringvirkninger til utdanning og arbeidsliv, og selvsagt er språkkompetansen en " får med på kjøpet" ikke til å undervurdere.

Men hvordan står det til med fremmedspråkopplæringa i skolen?

Undersøkelser viser at norske elever behersker engelsk meget godt og klarer seg bra i utlandet hvis de kan få snakke engelsk.

Det høye nivået i engelsk kan være et resultat av satsingen på grundig innføring i ett obligatorisk fremmedspråk - engelsk for alle i norsk skole.

Satsingen ble videreført med innføring av obligatorisk engelsk i yrkesfaglige studieretninger gjennom Reform 94.

Vi har en styrke i en slik konsentrasjon. Men samtidig har vi satset på et bredt, mer frivillig tilbud i andre språk.

Det er derfor nå viktig å se på hvordan det står til med det andre og tredje fremmedspråket i norsk skole.

Vi vet at av om lag 53 000 elever i grunnskolen startet 39 000 med tysk eller fransk i 1998, dvs ca 73 prosent. I 10. klasse var det igjen bare 22 000 elever med tysk og 7 000 med fransk, altså fullførte "bare" ca 55 prosent.

På videregående skole var det i 1999 en nedgang på 15 prosent som hadde fransk på høyeste fordypning i forhold til i 1996, mens det i tysk var en nedgang på nesten 47 prosent i samme tidsrom av elever med tysk på høyeste fordypning.

Vi kan spørre: Hadde ikke elevene lyst til å lære mer fremmedspråk? Gis det kanskje ikke god nok informasjon om nytten av å kunne fremmedspråk?

En kombinasjon av ulike årsaker er trolig svaret.

Departementet vil gjerne vite mer om situasjonen for annet og tredje fremmedspråk i skolen, og har tatt initiativ for å undersøke dette.

Departementet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen nøye, og vil i samarbeid med Læringssenteret foreslå eventuelle tiltak.

Et annet negativt signal om at noe kan være "galt" gjelder rekrutteringen av lærere til tysk og fransk. Jeg har registrert at antallet studenter på universitetene i disse fagene i den seinere tida har falt dramatisk.

Som vi har sett av presseoppslag nylig er antallet studenter som består eksamen i tysk ved Universitetet i Oslo redusert med nesten 70 prosent siden midten av 90-tallet.

Kun 23 studenter har meldt seg opp til grunnfagseksamen ved dette universitetet denne våren. Når vi vet at Tyskland er Norges viktigste økonomiske partner, og at Tyskland er en meget sentral politisk partner for Norge, jf Tysklandsstrategien, er disse tallene urovekkende.

Ikke bare i lys av rekruttering til lærerstillinger, men generelt i forhold til stillinger i arbeids- og næringsliv der kunnskaper om tysk språk og kultur er nødvendig.

Vekttallsproduksjonen i fransk har også dalt, faktisk med nesten 50 prosent siden 1995. "Eksotiske" språk som kinesisk, russisk og arabisk er imidlertid i fremmarsj;

positivt i seg selv, men denne trenden bør ikke skje på bekostning av de tradisjonelle norske skolefagspråkene.

Nedgangen i antall studenter innenfor fransk og tysk kan få store konsekvenser for skolen framover.

Norsk ungdom synes å følge en internasjonal tendens som forteller dem at det visstnok er "nok" å lære og kunne engelsk, og Internett er naturlig nok med på å styrke denne trenden.

Det er noe rart et sted når vi har 700 norske studenter i Tyskland, og 3000 i Australia!

For å komme litt tilbake til forslaget om å tilby alle norske studenter å ta en del av utdanningen ved et lærested i utlandet.

Ansvaret for å skaffe dette tilbudet skal ligge på utdanningsinstitusjonene. De skal etablere kontakter med institusjoner i andre land, og utveksle studenter. Jeg tror at et slikt system vil gjøre at flere velger å studere i andre europeiske land enn de engelskspråklige, og også i Latin-Amerika og Afrika.

Og vi får også forhåpentligvis flere utenlandske studenter hit til landet, med verdifulle impulser.

Utviklingen i antall studenter innen tradisjonelle fremmedspråk kan nok ha en viss sammenheng med manglende interesse for læreryrket generelt. KUF starter nå en kampanje for rekruttering til læreryrket. Departementet vil selvsagt også følge utviklingen som angår rekruttering av fremmedspråklærere grundig og vurdere eventuelle særskilte tiltak for å rekruttere språklærere.

Det er i dag ca 6000 språk i verden, og rundt halvparten av dem er i ferd med å dø. Ca 40 % av dem står i fare for å dø ut i et hundreårs perspektiv.

Bare 4 % av verdens språk tales og skrives i Europa.

Dette i seg selv er en god grunn til å skulle feire og markere det språklige mangfoldet på dette kontinentet.

Det europeiske språkåret kan bidra til å holde språk i live i Europa.

Når bare ca 10 % av verdens språk for øyeblikket kan føle seg sikre på å bestå i et langt tidsperspektiv, er det viktig å kjenne til at et av vilkårene som skal til for at et språk skal opprettholdes består av et minimum av språkbrukere - helst over en million.

I tillegg kreves en aktiv godkjenning og støtte av det politiske regimet som språket faller inn under - primært en statsmakt.

Vil norsk språk overleve? kan vi spørre.

Språk dør ved at nye slektsledd ikke lenger vil eller tar dem i bruk. I noen land kan det være slik at det politiske regimet fremhever et språk framfor et annet, eller ved at det er prestisjefylt sosialt og/eller økonomisk attraktivt å bruke ett språk framfor et annet.

Når språk dør, mister folk en bit av sitt kollektive minne.

Det er derfor helt sentralt i dette året å å søke å holde oppe den europeiske språkrikdommen ved å skape aksept og velvilje for språklig mangfold og ulikhet.

Hvordan står det så til hos oss mht trusselen fra for eksempel engelsk? Er vi i ferd med drukne språklig i anglifiseringa?

Vi kommer altså ikke unna en drøfting av situasjonen for vårt eget morsmål i språkåret. La oss slå fast at det er viktig å styrke stillinga til norsk som bruksspråk på alle viktige områder. Dette gjelder begge de norske skriftspråkvariantene, og det gjelder samisk.

Språklig og kulturelt mangfold i Norge betyr nemlig også et blikk mot samisk språk og kultur.

I tidsrommet 1879 - 1940 drev norske myndigheter aktiv fornorskingspolitikk overfor samene. Først i 1959 ble det igjen tillatt å bruke samisk som opplæringsspråk i skolen., og i 1988 ble det innført en ny paragraf i Grunnloven som pålegger staten å ha et spesielt ansvar for det samiske språket og den samiske kulturen.

Med opprettelsen av Sametinget i 1989 er samene gitt reell innvirkning på utforminga av spørsmål som vedrører dem som etnisk, språklig og kulturell minoritet.

I samarbeid med tidligere Samisk Utdanningsråd og Sametinget er det gjennom de siste skolereformene lagt ned et stort arbeid for å utvikle læreplaner for samisk.

Språkåret skal være for alle - ikke bare for skoleverk og utdanningsinstitusjoner.

Derfor er flere frivillige organisasjoner og andre engasjert på ulike måter for å arrangere forskjellige typer begivenheter.

For eksempel vil det bli arrangert en egen språkinnlæringsuke for voksne fra 5. til 11 mai, og NRK vil ha egne radioprogram viet språk og språklig mangfold. Flere konferanser og seminarer vil finne sted, og noe er alt gått av stabelen.

Språkåret dreier seg om mangfold og muligheter, og derfor er det helt sentralt å fokusere på Norge som en flerspråklig og flerkulturell nasjon med etter hvert svært mange språk representert i dagliglivet i både skole og arbeidsliv.

Språkåret handler om å respektere andres kultur og språk, i det moderne Norge vil det si å respektere språkene til de ulike minoritetesgruppene som har kommet til oss for å bo her. Det gjelder også å utnytte de ulike språkene og den kultur de representerer i forskjellige sammenhenger.

Det europeiske språkåret handler også om Norge og det lille norske språket i utlandet; ikke mindre enn ca 80 europeiske og rundt 30 nordamerikanske universiteter og høgskoler driver undervisning i norsk språk og kultur.

28 universiteter i Europa har egen norsk sendelektor.

Etter at det ble skapt muligheter i sentraleuropa, fikk det også følger for presentasjonen av Norge i disse landene med opprettelse av nye eller forbedring av eksisterende tilbud innen norsk språk og kultur.

Jeg roser arbeidet med å spre "det norske" i utlandet og anser dette arbeidet som en flott mulighet for andre enn nordmenn til å sette pris på et lite språks potensiale i en verden preget av større og større konsentrasjon om store språk

Å benytte samme språk får et menneske til å føle at det hører sammen med andre.

La oss håpe at Det europeiske språkåret kan bidra til slik samfølelse og bedre kommunikasjon og bidra til bevisstgjøring basert på det europeiske mangfoldet.

Språkåret byr altså på mange utfordringer- det er et år for debatt og for klargjøring av problemstillinger.

Jeg åpner herved for en bred debatt i Norge og inviterer dere alle til å ta del i denne.

Lykke til

Finally, to the initiators, I would like to express my appreciation of the work which is done by the European Commission and the Council of Europe relating to the importance of language diversity, and to the teaching and learning of languages.

I would also like to congratulate you on your joint efforts and success in launching the year 2001 as the European Year of Languages. I do hope that the Year will increase the interest in languages and the culture of all Europeans.