Ledelsesutvikling i skolen (LUIS)

Forventninger til skoleledelse

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir i denne brosjyren en oversikt over de forventninger staten har til arbeidet med Ledelsesutvikling i skolen(LUIS). Forventningene er knyttet til fem hovedområder for pedagogisk ledelse, og uttrykker den kompetansen skoleledelsen ved hver enkelt skole bør ha. Forskning og erfaring viser at skolelederne er svært viktige for å få til en positiv utvikling i skoleverket.

Brosjyren er aktuell for alle som skal legge til rette for eller utvikle tilbud om kompetanseutvikling for skoleledere i grunnskoler og videregående opplæring, samt andre interesserte.

LEDELSESUTVIKLING I SKOLEN (LUIS)

Visjonen om den lærende, utviklingsorienterte og den samarbeidende skolen er utgangspunktet for de forventningene staten har til skoleledelsens kompetanse. Kompetanseutvikling må knyttes til de spesifikke lederutfordringene i skolen, med særlig vekt på utviklingsperspektivet og den pedagogiske lederfunksjonen.

Det nasjonale programmet Ledelsesutvikling i skolen (LUIS) ble introdusert i 1992. I 1996 ble programmet revidert, og målene for programmet ble konkretisert i brosjyren "Skuleleiing mot år 2000 – Kompetansemål for pedagogisk leiing i skulen innafor Luis-programmet". Departementet har valgt å videreføre betegnelsen LUIS, både på de forventninger staten har til skoleledelsens kompetanse og de ledelsesutviklingsprogrammene som gjennomføres lokalt i samarbeid med høgskoler og universitet gjennom Nettverk for skoleledelse. Denne brosjyren erstatter dokumentene fra 1992 og 1996, og gjelder fra år 2000.

Pedagogisk ledelse i skolen kan deles inn i fem hovedområder:

Utvikling, vurdering og kvalitet

Utvikling av skolen som en lærende organisasjon gjennom forbedring av skolens læringskultur, krever åpenhet for nye arbeidsmåter og samarbeidsformer. Ulike former for vurdering, også av egen praksis, er virkemidler for å fremme kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring. Utviklingsarbeid bør inspirere til nytenking og nyskaping på den enkelte skole, særlig med tanke på hvordan det lokale handlingsrommet kan utnyttes bedre og mer kreativt.

Læringsmiljøet

Tilrettelegging for en tilpasset og likeverdig opplæring for alle elever er en lederutfordring. Skolens kontinuerlige arbeid med etiske problemstillinger, verdier og holdninger skal legge grunnlaget for et godt lærings- og oppvekstmiljø. Et godt læringsmiljø krever aktiv medvirkning fra lærere, elever og foreldre / foresatte og et godt samarbeid innad i skolen og i forhold til lokalmiljøet. Dette innebærer også systemrettet arbeid i tilknytning til elever med særlige vansker (jf. Samtak) og ivaretakelse av fellesskapet og det kulturelle mangfoldet i skolen.

Arbeidsgiveroppgaver

Godt kjennskap til gjeldende lov- og avtaleverk er viktig for å utøve skoleledernes arbeidsgiveransvar for hele skolens personale. For å kunne realisere skolens pedagogiske mål, må skolelederne kunne anvende lov- og avtaleverket på en slik måte at det utvikles gode samarbeidsrelasjoner mellom de ulike partene i skolesamfunnet.

Utdanningspolitikken og opplæringsloven

Innsikt i gjeldende utdanningspolitikk, opplæringslov og andre styringsdokumenter er en forutsetning for å kunne utnytte handlingsrommet og legge til rette for gode arbeids- og utviklingsprosesser i grunnskolen og videregående opplæring.

Læreplanarbeid

Innsikt i læreplaner og ferdighet i læreplananalyse er nødvendig for å kunne ta i bruk læreplanverkene som verktøy for ledelse av pedagogiske prosesser og for arbeidet med å nå de nasjonale og lokale målene for skolen.

De fem hovedområdene for pedagogisk ledelse må ses i sammenheng og som en helhet. I den enkelte kommune og fylkeskommune og ved den enkelte skole vil behovene for kompetanseutvikling i ledelsen, både individuelt og som gruppe, være ulike. Det er derfor viktig at skoleledernes arbeidsgivere skaffer seg en oversikt over kompetansebehovet, og på det grunnlag initierer og legger til rette for differensierte tilbud.

VIKTIGE RAMMER FOR LEDELSESUTVIKLING I SKOLEN

Kommunene og fylkeskommunene er som arbeidsgivere ansvarlige for etterutdanningen av skoleledere i grunnskole og videregående opplæring. Kommunenes Sentralforbund og KUF har undertegnet en intensjonsavtale der utgangspunktet er et felles ønske om at skolene skal ha dyktige ledere. Personalet i skolen er i dag sammensatt av ulike yrkesgrupper, knyttet til ulike avtaleverk. Kompetanseutviklingen for skolelederne må ses i sammenheng og samordnes med opplæringen av de andre lederne i kommunen eller fylkeskommunen.

I intensjonsavtalen er det anbefalt at det blir opprettet et samarbeidsforum for kompetanseutvikling i skolen i hvert fylke. Representanter for kommunen/fylkeskommunen, statens utdanningskontor og regionalt universitets- og høgskolemiljø skal ta del i dette samarbeidsforumet. Kommunenes Sentralforbund kan ha sekretariatsfunksjon.

Nettverk for skoleledelse ble opprettet av KUF i 1998 som et prosjekt med varighet til 2001. Nettverket består av universiteter og høgskoler fordelt på fem regioner. Det nasjonale nettverket er koordinert av Universitetet i Oslo v/ Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). Nettverket har bl.a. i oppgave å utvikle tilbud om kompetanseutvikling i pedagogisk ledelse. Nettverket skal tilby støttemateriell og legge til rette for utveksling av informasjon, erfaringer og forskningsresultater. Det blir utviklet et IKT-basert tilbud for å styrke kommunikasjonen mellom skoleledere og øke tilgjengeligheten av kompetanseutviklingstilbud i hele landet.

SENTRALE ADRESSER I NETTVERK FOR SKOLELEDELSE

Region Øst

Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Postboks 1099, Blindern, 0316 Oslo.

http://www.ils.uio.no/luis

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo koordinerer Oslo, Akerhus, Hedmark og Oppland. I tillegg er ILS koordinator for det nasjonale nettverket.

Region Sør-øst

Høgskolen i Vestfold, Avdeling for lærerutdanning, postboks 2243, 3103 Tønsberg

http://www-lu.hive.no/luis/index.html

Høgskolen i Vestfold koordinerer Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark

Region Sør-vest

Høgskolen i Agder, Avdeling for pedagogikk, Serviceboks 4224604, 4604 Kristiansand

http://www.hia.no/stud/luis

Høgskolen i Agder koordinerer Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland

Region Midt-Norge

Høgskolen i Nord-Trøndelag, postboks 169, 7701 Steinkjer

http://www.ntnu.no/mnn/luis

Midt-norsk nettverk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag koordinerer Nord- og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Region Nord

Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø

http://webster.hibo.no/luis2000

Høgskolen i Bodø, i samarbeid med høgskolen i Tromsø, koordinerer Nordland, Troms og Finnmark

Andre aktuelle nettsteder:

KUFs sider på ODIN: www.kuf.no

Samtak: http://samtak.nls.no

Utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

F 4092