Brudd i jordbruksforhandlingene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Landbruksdepartementet
Pressemelding | Nr: 26 | Dato: 29.05.2000 | Sist oppdatert: 01.07.2008
Vi beklager at jordbrukets organisasjoner har valgt å bryte jordbruksforhandlingene, men mener staten har vist betydelig vilje til å forhandle, og strukket seg langt for å imøtekomme jordbrukets ønsker i forhandlingsprosessen. Regjeringen ønsker å sikre at norsk jordbruk har en fremtid, dette krever at vi møter de utfordringer som ligger foran oss også når det gjelder struktur og fordeling. Vi må forholde oss til at både internasjonale og nasjonale rammevilkår endrer seg, også for landbruket. Videre må det alltid være slik at jordbruket har noe å tjene på å nå fram til en avtale. Når det nå er brudd vil regjeringen legge en proposisjon basert på statens tilbud framfor Stortinget, kommenterer landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen.
Behov for omlegging
Omleggingene som regjeringen har lagt opp til i årets jordbruksforhandlinger er basert på Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 Om norsk landbruk og matproduksjon, og er nødvendige for å sikre et fremtidig levedyktig landbruk i Norge. I dette ligger det endringer som vil oppleves som negative for mindre bruk, mens de bruk som gjennom jordbruksproduksjonen kan gi et vesentlig bidrag til inntekt får en positiv uttelling. Det skal være plass for både små og større bruk i Norge. Men, det er etter min vurdering bruk som henter en vesentlig del av inntekten sin fra jordbruket som nå bør prioriteres, skal vi sikre et levedyktig og konkurransedyktig norsk landbruk, sier landbruksministeren.
Store fremtidige utfordringer
Jeg kan skjønne at de som er i næringen kan reagere på statens tilbud. Men økte offentlige overføringer til landbruket er ikke måten å møte de fremtidige utfordringene på. Internasjonale forhold som EU’s Agenda 2000 vil føre til ennå lavere matpriser i EU inkludert våre naboland Sverige og Danmark. Den pågående WTO-runden vil trolig også gi nye utfordringer for landbruket. Når det gjelder de mindre brukene som har næringsinntekt vil jeg påpeke at inntektsfradraget gir disse en forholdsmessig stor uttelling, uttaler Hanssen.
Redusert matpris
Det er en klar målsetting for Arbeiderpartiregjeringen at prisdifferansen mellom en del norske landbruksprodukter og tilsvarende produkter i våre naboland skal reduseres.
På bakgrunn av det opplegget som nå blir lagt forventes det reduksjon i matprisene. Reduksjonene tas ut på storfe, svin, fjørfe, egg og melk. Dette vil komme norske forbrukere til gode, styrke norsk næringsmiddelindustris konkurranseevne og redusere faren for handelslekkasje, sier landbruksministeren.
Nye inntektsmuligheter
Å utvikle en markedsrettet og lønnsom norsk jordbruksproduksjon vil være avgjørende for inntektsutviklingen fremover. Kostnadsreduksjoner, økt produktutvikling, økt lokal verdiskaping, større prisdifferensiering med lavere pris for typisk grensehandelsvarer og økt fortjeneste på høykvalitets produkter, samt utvikling og salg av andre produkter og tjenester vil være viktig for det norske landbruket, mener Hanssen.
Verdiskapingsprogrammet viktig bidrag
I denne sammenheng må det framheves at vi vil bruke 100 millioner kroner hvert år i fem år til et eget Verdiskapingsprogram for landbruket for å gi næringen slik mulighet til å styrke og utvikle sitt inntektsgrunnlag. For mange, og ikke minst for de mindre brukene vil dette også være en god sjanse til å skaffe nye inntekter ved alternativ næringsutvikling, avslutter landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen.