Historisk arkiv

Om utslippstillatelsen til Naturkraft AS

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Brev til Kristin Halvorsen,Parlamentarisk leder, Sosialistisk Venstreparti, fra Miljøvernminister Siri Bjerke

Miljøvernminister Siri Bjerke redegjør for den nye utslippstillatelsen til Naturkraft AS og vurderingen av rapporten til Statistisk Sentralbyrå i brev til parlamentarisk leder i SV, Kristin Halvorsen. (01.11.00)

Brev til Kristin Halvorsen,Parlamentarisk leder, Sosialistisk Venstreparti, fra Miljøvernminister Siri Bjerke (01.11.00)

Om utslippstillatelsen til Naturkraft AS

Jeg viser til brev av 27. oktober 2000 angående spørsmål om redegjørelse for min vurdering av SSBs rapport. Jeg vil her gjøre rede for min behandling av saken med omgjøring av vilkårene for utslippstillatelsene til gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes og nærmere om bruken av SSBs forskningsresultater i denne forbindelse.

Om saksbehandlingen

Jeg har i min avgjørelse bygget på den samlede foreliggende underlagsdokumentasjon fra SFT, både fra deres konsesjonsbehandling og den dokumentasjon som framkom ved behandling av energimeldingen tidligere i år.

I forbindelse med omgjøringssaken har det vært nødvendig å få belyst enkelte forhold nærmere. Departementets vurdering av lovligheten av de såkalte tredjemannsløsningene på visse nærmere vilkår er forelagt Justisdepartementets lovavdeling. SFT er konsultert i flere spørsmål knyttet til tredjemannsløsningene og har nærmere vurdert hva som må anses som best tilgjengelige teknikk (BAT) etter EØS-lovgivningen for NO x, hvilke geografiske områder som vil være berørt av NO x -utslippene fra gasskraftverkene og hvilke sårbare områder som var relevante for SFTs krav om NO x -utslipp.

Videre er SFT bedt om oppdaterte tall for hva de planlagte gasskraftverkene vil innebære for Norges samlede utslippstall og hva som må anses som BAT for CO 2. For å kunne vurdere spørsmålet om hva som skjer med de samlede utslipp av CO 2 til atmosfæren, er det bygget på energimyndighetenes tidligere vurderinger av spørsmålet fra behandlingen av energikonsesjonen i 1996-97. I tillegg er det innhentet oppdaterte vurderinger fra energimyndighetene av problemstillingen.

I forbindelse med denne tilleggsvurderingen har OED fått gjennomført modellberegninger ved Frisch-senteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). I et omfattende notat fra OED, som fulgte saken på en bred offentlig høring i sommer og i tillegg ble gjort tilgjengelig sammen med sakens øvrige dokumenter på internett, er det blant annet gitt en nærmere gjennomgang av disse modellberegningene.

I lys av de siste dagers debatt finner jeg grunn til å understreke tre forhold i denne sammenheng.

  1. Notatet fra OED gjennomgår alle beregningsalternativene som ble utført av SSB.
  2. Materialet som forelå fra SSB ga ikke uttrykk for vurderinger av sannsynligheten for de ulike alternativene.
  3. Omtalen av beregningene som ble utarbeidet av OED, var forelagt de ansvarlige forskerne.

OEDs konklusjon bygger blant annet på en vurdering av det materiale som er framlagt fra utredningsinstansene. I oppsummeringen i notatet fra OED heter det:
’I departementets behandling av energikonsesjonssaken i 1997 ble det konkludert med at det var mest sannsynlig at gasskraftverkene vil føre til at CO 2-utslippene blir redusert. De modellberegninger som nå er foretatt, tilsier ikke at denne konklusjonen endres.’

Nærmere om SSB og Frischsenterets modellberegninger

Beregningene av virkningene av gasskraft har inngått som en del av pågående prosjekter som OED har med de aktuelle forskningsinstitusjonene. På det tidspunkt hvor OEDs notat ble utarbeidet, var arbeidet med prosjektene til Frisch-senteret og SSB enda ikke avsluttet.

Rapporten fra Frisch-senteret forelå i midten av september. Frisch-senterets beregninger viser reduksjon i de samlede CO 2-utslippene i Vest-Europa.

SSBs rapport ble oversendt OED medio oktober. Rapporten gir en nærmere gjennomgang av de tre alternativene som ble presentert i OEDs notat. I tilknytning til det avsluttende arbeidet med prosjektet gjennomførte SSB en videre bearbeiding av modellberegningene. Denne bearbeidingen har gitt som resultat at beregningsresultatene blir mer like i de tre alternativene.

I de beregningene OED fikk utført i forbindelse med OEDs notat i høringssaken, viste to av alternativene samlet sett reduserte CO 2-utslipp for årene 2004-2010, mens ett alternativ viste en økning.

I SSB sin videreføring av modellberegningene viser alle tre alternativene reduserte CO 2-utslipp for årene 2004-2010 samlet sett. Dette innebærer at lavprisalternativet i SSBs beregninger nå viser en samlet reduksjon i utslippene, mens det tidligere viste en økning. På den annen side er nedgangen i utslippene i SSBs høyprisalternativ noe redusert. SSBs rapport gir ikke vurderinger av sannsynligheten knyttet til de ulike alternativene.

Konklusjon

Konklusjonene fra de ulike modellberegningene er med andre ord gjengitt og fullt ut gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom det notat som ble sendt på høring i saken før sommeren.

Det har vært min oppgave å foreta en vurdering av hele materialet. Det har jeg gjort og trukket konklusjonen om at det mest sannsynlige er at gasskraftverk i Norge vil føre til en reduksjon av de samlede CO 2-utslipp i Nord-Europa.

Med hilsen

Siri Bjerke