1 Tilskot til naturforvaltingstiltak

1.1Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold (Kap. 1410 post 60)

1.1.1Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfold i kommunane. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.1.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt til kartlegging av biologisk mangfold i kommunane. Det er ein forutsetnad at kartlegginga blir lagt opp etter dei retningslinjer som er gitt gjennom håndbøker og anna informasjon fra DN og Fylkesmannen.

Tilskot blir gitt med inntil 50% av kostnadene ved tiltaket.

1.1.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader skal sendast til fylkesmannen.

1.1.4Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2001. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan verta heilt eller delvis avslått på grunn av låge budsjettmidlar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.1.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommunen sitt eige bidrag

– Anna spesifisering

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.2Tilskot til kommunale vilttiltak (Kap. 1425 post 61)

1.2.1Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av viltforvaltingsoppgåver i kommunane. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.2.2Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan gis til praktiske oppgaver innen viltarbeid i kommunane, herunder også viltkartlegging. Det gis ikkje tilskot til administrative utgifter (møtegodtgjersle, kostgodtgjersle, reisegodtgjersle, sekretærgodtgjersle). Delfinansiering av nødvendig kompetansegivende etter- og videreutdanning i viltforvaltning i regi av anerkjente utdanningsinstitusjoner kan også støttes. Tiltak knytta til arbeid med driftsplanar tilleggjas vekt og oppgaver som byggjer på interkommunalt samarbeid vert prioriterte.

1.2.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.2.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2001. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.2.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer.

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.3 Tilskot til kommunal fiskeforvalting (Kap. 1425 post 60)

1.3.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av fiskeforvaltingsoppgåver der kommunane er delegerte ansvar etter lakse- og innlandsfisklova. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.3.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan gjevast til kommunar etter søknad. Prioriterte tiltak er:

–å skaffe oversyn over fiskeressursane innan kommunen, under dette kartleggje særleg viktige leveområde for fisk

–kartlegging av fiskeinteressene i kommunen til innarbeiding i kommunale planar etter plan- og bygningslova

–kartlegging av inngrep i vassdrag der føremålet er å iverksetje gjenopprettande eller kompenserande tiltak.

–kommunen si deltaking i rettighetshavarane sitt driftsplanarbeid, lokale fagråd/samarbeidsråd og andre særleg ressurskrevjande oppgåver som følgjer direkte av delegasjonen av myndigheit etter lakse- og innlandsfisklova.

–delfinansiering av nødvendig kompetansegjevande etter- og vidareutdanning i fiskeforvaltning i regi av anerkjente utdanningsinstitusjonar.

1.3.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.3.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2001. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.3.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnerar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter.

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommunane sitt eige bidrag

– Anna spesifisering

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert. Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.4 Tilskot til handtering av fallvilt (Kap. 1425 post 65)

1.4.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å bidra til at fallvilt blir ivareteke i samsvar med krava i viltlova. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.4.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot vert gitt som full kostnadsdekking i høve til refusjonskrav frå kommunane for utgifter som har oppstått i 2000. Utgifter som vert dekte er mellom anna løn til jaktlag og utgifter til å ivareta skrottar.

1.4.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader skal sendast til fylkesmannen.

1.4.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2001. Fylkesmannen handsamar søknadene. Kommunane kan ikkje rekne med å få refundert krav som kjem inn etter søknadsfristen.

1.4.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer.

Søknaden skal opplyse om kva for tilfelle av fallvilt som har generert utgifter i 2000, og skal innehalde eit oppsett som viser dei totale utgiftene fordelte på utgiftstypar. Dette oppsettet skal vere stadfesta av revisor.

Søknader skal fremjast på fastsett skjema som er sendt kommunane frå fylkesmannen.

1.5 Tilskot til lokale fisketiltak (Kap. 1425 post 70)

1.5.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å sikre og utvikle lokale bestandar av laks, sjøaure, sjørøye og innlandsfisk og å motivere for, og betre høvet til fritidsfiske med basis i lokale bestandar av fisk. Tilskotsordninga skal støtte opp under ei driftsplanbasert forvalting.

Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes fiskelag, grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, og kommunar og interkommunale organ, søkje om tilskot.

1.5.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er

–kultiveringstiltak

–fysiske tilretteleggingstiltak som skal betre moglegheitene for fiske (stiar, fiskeplassar, fiskebrygger m.v.)

–informasjon om moglegheiter for fiske, organisering av større fiskekortområde og andre tiltak for å betre tilgangen til fiske for ålmenta

–FOU-tiltak for mellom anna kartlegging av bestandsutvikling og utvikling i fritidsvanar (inkludert fritidsfiske) og anna

–kartlegging av biologisk mangfald i ferskvatn

–forvaltingsrelaterte forskings- og utgreiingsprosjekt som kan bidra til at fiskestammer vert bevarte og at fiskeressursane blir nytta betre.

–driftsplanlegging

Ein føresetnad for å gje tilskot til driftsplanlegging er at opplegget er i samsvar med rettleiingsmateriellet som Norske Lakseelver og Norges Skogeierforbund har gjeve ut. Vidare skal brukarorganisasjonane og offentleg forvaltning (vanlegvis kommunen) få høve til å delta aktivt i arbeidet.

Driftsplanlegging kan også finansierast med bygdeutviklingsmidlar, og prosjekt der ein kan oppnå samfinansiering vil verta prioriterte.

1.5.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal sendast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.5.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember 2000. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar 2001.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan verta heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.5.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Bidrag frå kommunen

– Anna spesifisering

Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan vert utarbeidd.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Søknaden skal dokumentere at tiltak som inneber fysiske inngrep i naturen er i samsvar med godkjend kommunal plan, eller godkjend ved et kommunalt vedtak før det søkes om tilskot.

Søknader om tilskot til tekniske fiskeforsterkingstiltak skal innehalde opplysningar om området der tiltaket er lokalisert, mellom anna geografisk namn, vassdrag og arealkategori i kommuneplanen eller reguleringsplan.

Søknader om tilskot til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak må ha lagt ved løyve frå grunneigar, fråsegn frå kommunen og løyve frå fylkesmannen, jf. "Forskrift om tekniske fiskekultiveringstiltak og inngrep i vassdrag" av 18/12 1992.

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.6Tilskot til lokale vilttiltak (Kap. 1425 post 71)

1.6.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av viltforvaltingsoppgåver og tiltak i regi av sentrale, regionale og kommunale styresmakter og enkeltpersonar, lag og organisasjonar. Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar . I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, og kommunar og interkommunale organ, søkje om tilskot.

1.6.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan gjevast etter søknad. Kvalifiserte tiltak er:

–kartlegging av viltressursane og leveromåde for vilt

–kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar

–innarbeiding av leveområde for vilt og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova

–kartlegging og iverksetjing av tiltak der føremålet er betre bestandsoversyn, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd

–deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid

–FOU og studentoppgåver

–tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og høve til jakt

–andre særleg prioriterte viltføremål

Søknader om tilskot til tiltak som er forankra i ein driftsplan vil verta prioriterte.

1.6.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal sendast til kommunen. Søknader om tiltak som omfatter fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.6.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember 2000. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar 2001.

Kommunen handsamar søknader frå lokale lag og organisasjonar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan verta heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001. Søknader som blir handsama sentralt av DN kan kome til å få svar noko etter denne datoen, men skal som regel vere ferdig handsama innan 15. april.

1.6.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på kostnader:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Tilskot frå kommunen

– Anna spesifisering

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.7Tilskot til kalking og lokale fisketiltak (Kap. 1427 post 70)

1.7.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte truslar, herunder å bevare og styrke naturlege fiskestammar m.a. som basis for hausting.

Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskerforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, kommunar og interkommunale organ søkje om tilskot.

1.7.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er

–kjøp av kalk

–transport og spreiing av kalk

–tekniske installasjonar for dosering av kalk

–analysar av vassprøver

–informasjon om effekt av utført tiltak og rettleiing om kalking i vatn og vassdrag

–fiskekultiveringstiltak og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag

–planlegging (kalkingsplanar og driftsplanlegging)

–andre tiltak mot uopprettelige skader op ville laksebestander

I vassdrag med anadrome laksefisk er betring av allmenta sitt tilgjenge til fiske eit vilkår for at tilskot skal verta gitt. Minstekravet til allmenn tilgjenge er 50 prosent av vassdraget, men vilkår om betring av allmenta sitt tilgjenge vil verta stilt også om minstekravet er oppfylt ved søknadstidspunktet. Den allment tilgjengelege delen av elva skal vere representativ for det samla fisket i elva, dvs at ein skal ta omsyn til gode og dårlege fiskeplassar. I denne vurderinga skal ein ta utgangspunkt i elvestrekning og fangststatistikk.

1.7.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.7.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember 2000. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar 2001.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan verta heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.7.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

–Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

–Forbruksmateriell

–Reiser, transport, opphald

–Konsulenthjelp

–Husleige og andre leigeutgifter

–Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

–varige driftsmidlar

–anna

•Finansiering spesifisert på:

–Miljøverndepartementet/fagdirektorat

–Andre departement/direktorat

–Tilskot frå kommunen

–Anna spesifisering

Søknaden skal grunngi behovet for tiltaket (kjemisk og biologisk forsuringsutvikling og forsuringsstatus). Det skal opplysast om kva verknader ein ventar av tiltaket og om det trengst eventuelle fiskekultiveringstiltak. Søknaden skal også stadfeste at eit eventuelt fiske vil vere tilgjengeleg for publikum og klarleggje om tiltaket har positive verknader for friluftslivet. I tillegg skal søknaden gi eit oversyn over eventuelle andre forureiningskjelder og tekniske og fysiske inngrep knytt til vassdraget. Søknaden skal også innehalde kalkingstekniske vurderingar som effekt på nedstraums liggjande lokalitetar og tilrettelegging for maskinell kalking.

Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan vert utarbeidd.

Dersom søknaden gjeld vidareføring av eit eksisterande kalkingstiltak, skal ein rapport om status for dette tiltaket leggjast ved søknaden. Rapporteringsskjema kan ein få hos fylkesmannen.

Søknader frå lokale organisasjonar/lag og kommunar skal fremjast på eit eige søknadsskjema som ein får ved å vende seg til fylkesmannen.

1.8Tilskot til stimulering og motivering for friluftsliv

(Kap. 1427 post 74)

1.8.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å bidra til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv. Ordninga er retta mot oppfølgjing av nasjonale målsettingar for friluftsliv. Målgruppa for ordninga er lokale lag og organisasjonar, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), og eventuelle andre samskipnader av landsdekkjande friviljuge organisasjonar med friluftsliv som arbeidsområde.

1.8.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Kvalifiserte tiltak er:

–Tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktivitetar

–Tiltak retta mot barn og unge

–Tiltak som er direkte aktivitetsretta (framfor utvikling av informasjonsmateriell og kjøp av utstyr)

–Tiltak med ein plan for oppfølgjing (framfor eingongsarrangement)

–Tiltak som involverer samarbeid mellom organisasjonar og tiltak som byggjer opp viktige koordinerande funksjonar på regionalt nivå (barn og unge eller andre satsingsområde).

Vidare blir tiltak som rettar seg også mot andre enn organisasjonane sine eigne medlemar prioriterte.

1.8.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal sendast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.8.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember 2000. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar 2001.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegne av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått på grunn av avgrensa (eller: knappe) budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 2001.

1.8.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om pengar til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Bidrag frå kommunen

– Anna spesifisering

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.9 Sikring av friluftsområde (Kap. 1427 post 30)

1.9.1 Mål for ordninga og målgruppe

For å sikre områder til friluftsliv skaffar det offentlege til vegar areal ved erverv av eigedomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ein nærare omtale av ordninga er gitt i rettleiing til utfylling av søknadsskjemaet.

Det viktigaste føremålet med statleg midlar til sikring av friluftslivområder er å betre tilgjenge til friluftslivområder for allmenn bruk. Det er vidare ei målsetjing å bidra til at den norske turkulturen opprettheld og styrkjer sin posisjon som ei viktig aktivitetsform for store delar av befolkninga. Hovudmålet for friluftslivpolitikken er at friluftslivet skal styrkast som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg fritidsaktivitet.

Ordninga rettar seg mot kommunar og interkommunale friluftsråd, men dette bør ikkje hindre at lokale lag, organisasjonar m.m. tek initiativ overfor kommunar/ friluftsråd om å fremje sikringssøknad.

1.9.2 Kva for tiltak som kan få midlar

Søknader som er handsama og prioriterte i ein kommunal prosess etter plan- og bygningslova vil verta prioriterte. Dette aukar sjansen for at ulike interesser er ivaretekne og at sikringa skjer som ledd i ein plan for utvikling av friluftslivtilbodet i kommunen.

Vidare vil areal som vert/vil verta intensivt bruka, og som bør leggjast tilrette for friluftslivsføremål, verta prioritert. Det er ønskeleg å sikre område som kjem store folkegrupper til gode. Nærområde og turvegar i og ved byar og tettstader har derfor høg prioritet.

I St meld nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" og Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon går det fram at dei mest pressa områda langs kysten skal prioriterast.

1.9.3 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknad om statlege midlar til sikring av friluftslivsområder må fremjast for fylkesmannen på standard søknadsskjema (B-01) innan 15. januar 2001. Fylkesmannen sender søknadene vidare til Direktoratet for naturforvaltning med ei tilråing. Direktoratet handsamar søknadene og skal gje melding til søkjar om utfallet innan 15. mars 2001.

1.9.4 Forkjøpsrett og vilkår etter konsesjonslova

Konsesjonslova av 31. mai 1974 nr. 19 gir kommunen og staten høve til å nytta offentleg forkjøpsrett på eigedomar som er viktige for friluftsliv for allmenta.

Kommunen sin forkjøpsrett til friluftslivsformål må nyttast innan 3 månadar etter at kommunen har motteke konsesjonssøknaden, og er i denne samanheng avgrensa til å gjelde eigedomar som er lagt ut til anna enn landbruksføremål i godkjent reguleringsplan.

Direktoratet for naturforvaltning forvaltar staten sin forkjøpsrett til friluftsføremål, og denne må nyttast innan 3 månadar etter at kommunen har oversendt konsesjonssaken til fylkesmannen. Staten sin forkjøpsrett er ikkje avgrensa til eigedomar som er omfatta av godkjent reguleringsplan. Forkjøpsretten kan nyttast til fordel for kommunen.

Konsesjonslova gir også høve til å stille konsesjonsvilkår for å sikre allmenne friluftslivinteresser. Eventuelle slike vilkår vert fastsette av landbruksstyresmaktene. Slike vilkår kan gå ut på forbod mot ytterlegare bygging og/eller høve til å leggje til rette for publikum (fortøyingsinnretningar for båtar, søppelstativ, toalett, anlegg av sti/turveg m.v.). Det kan også setjast vilkår om at delar av eigedomen skal avhendast til kommunen eller staten v/Direktoratet for naturforvaltning. I fall slike vilkår vil kunne føre med seg kostnader for staten, må vilkåra godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning.

For at Direktoratet for naturforvaltning skal få høve til å vurdere statleg forkjøpsrett eller tilrå vilkår i konsesjonssaker, må dette på førehand vere tilrådd av kommunen. Direktoratet for naturforvaltning ventar (eller: reknar med) aktiv medverknad frå den aktuelle kommune i slike saker.

P.g.a tidsfristane i konsesjonslova kan slike saker fremjast for fylkesmannen/ Direktoratet for naturforvaltning heile året; dei er altså ikkje avgrensa av dei ordinære tidsfristane for statleg tilskot.

1.10 Tiltak i naturvern- og friluftslivsområde (Kap. 1426 post 31)

1.10.1 Mål for ordninga

Ordninga skal dekkje dei utgiftene staten har i samband med å leggje til rette og skjøtte statlege naturvern- og friluftslivområde. Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søkje, men ein friviljug organisasjon kan ta hand om den daglege drifta.

1.10.2 Kva for tiltak kan få tilskot

I område som er sikra med statlege friluftslivsmidlar kan staten gi midlar til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehald og skjøtsel. Aktuelle tiltak er til dømes informasjonstavler, tilrettelegging for funksjonhemma, opparbeiding av turvegar og turstigar, plassar for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebryggje, tilplanting og liknande. DN-handbok 3 "Naturvennlig tilrettelegging" og DN-handbok 4 "Friluftsområder – offentleg sikring og forvaltning" gir rettleiing, idear og tips om arbeidet. Fylkesmannen (Miljøvernavdelinga) kan og gi rettleiing om aktuelle tiltak.

1.10. 3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.10.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15.januar 2001. Fylkesmannen handsamar søknadene og skal gi melding til søkjar om utfallet innan 15.mars 2001.

1.10.5 Krav til innhald i søknaden

Søknaden skal innehalde kva for statleg sikra friluftslivsområde det gjeld og skal innehalde ei skisse av tiltaket/tiltaka (kan vere skriftleg, teikningar er ikkje naudsynt), framdriftsplan og budsjett. Kommune/interkommunalt friluftsråd bør utarbeide fleirårige handlingsplanar for dei løpande driftsoppgåvene i dei statlege friluftslivområda.

Søknadsskjema A-01 skal nyttast.

1.11 Tilskot til naturoppsyn (Kap. 1426 post 70)

1.11.1 Mål for ordninga

Målet med tilskotsordninga er å støtte opp om oppsynsaktivitet i regi av friviljuge organisasjonar der dette vil fungere som eit viktig supplement til aktivitet som vert utført av Statens naturoppsyn (SNO).

Målgruppa er friviljuge organisasjonar med arbeidsområde og kompetanse innafor det utvida oppsynsomgrepet, så som oppsyns- og kontrollverksemd, informasjon, fysisk tilrettelegging, skjøtsel og førebyggjande tiltak mot faunakriminalitet.

1.11.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er

•Planlegging og gjennomføring av naturoppsynsarbeid i felt.

•Oppsynsrelevante kompetanseutviklingstiltak.

•Utarbeiding av informasjons- og opplæringsmateriell.

•Oppbygging og vedlikehald av lokalt nettverk med kompetanse for oppsyns- og informasjonsoppgåver.

•Forebyggande informasjons- og kompetansetiltak mot faunakriminalitet.

•Samarbeidsprosjekt mellom naturoppsynsverksemd i offentleg regi (SNO, FM, politi, Statskog/Fjelltjenesten, fjellstyre, kommunar og liknande) og friviljuge organisasjonar.

1.11. 3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Statens naturoppsyn (SNO).

1.11.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15.januar 2001. SNO handsamar søknadene, eventuelt etter å ha innhenta faglege råd og vurderingar hos fylkesmann og politimeister i det aktuelle geografiske område søknaden gjeld.

SNO vurderer og prioriterer søknadene etter følgjande kriterium:

•Tiltak med fokus retta spesielt mot trua eller sårbare arter og område.

•Tiltak / prosjekt som er godt organiserte og som involverer eit lokalt nettverk.

•Konkrete samarbeidsprosjekt der fleire aktørar er involverte (fagleg og m.o.t. finansiering ).

•Tiltak / prosjekt retta mot barn og ungdom.

Alle søkjarar skal få svar innan 15.mars 2001.

1.11.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd, under dette eventuell geografisk spesifikasjon for området det er søkt om midlar til å drive naturoppsyn i.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Tilskot frå miljøvernforvaltinga (spesifiser i fall fleire etatar)

– Andre offentlege tilskot

– Eigne midlar, inkludert verdi av dugnadsinnsats

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

2 Tilskot til kulturminnetiltak og kulturlandskapstiltak

2.1 Tilskot til kulturlandskapstiltak som ivaretar biologisk mangfald i kulturlandskapet (Kap. 1427 post 76)

2.1.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å ta vare på verdifulle kulturlandskap med særleg verdi for biologisk mangfald, som gamal kulturmark. Det nasjonale registreringsarbeidet har gitt kunnskap om slike område. Målgruppe er grunneigarar, gardbrukarar, foreiningar, organisasjonar og lag, kommunar og fylkeskommunar, eller alle som er eigar(ar) av viktige areal med biologisk mangfald i kulturlandskapet, eller har kontrakt med eigar(ar) av slike areal.

2.1.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt til forvalting av spesielle og marginale områder der ein finn særlege grunnar til å bidra til at biologisk mangfald vert ivareteke, og der området ikkje er kvalifisert for støtte gjennom landbruket sine verkemiddel. Tilskot kan verta gitt både som årlege tilskot over ein fast periode og eingongstilskot til enkeltståande tiltak.

Tilskot kan verta gitt til tiltak innafor følgjande kategoriar:

–Oppretthalding av drift/driftsform

Dette gjeld oppretthalding av ulike tradisjonelle driftsformer som har skapt særeigne leveområde for plante- og dyreliv (gamle kulturmarker eller nøkkelområde). Det gjeld vidare område med ulik slått og beite, eller kombinasjonar av desse, setring, haustingsmetodar av treslag som lauving og rising, andre spesielle driftsformer i jordbruket.

–Skjøtsel og vedlikehald

Dette gjeld verdifulle areal/nøkkelområde som har gått ut av kontinuerleg drift i seinare år, men som ved ulike vedlikehalds- og skjøtselstilstiltak kan oppretthalde sin økologiske funksjon og vere viktig for biologisk mangfald. Både eingongstiltak og gjentekne tiltak kan få tilskot. Døme på tiltak er rydding av gjengrodde opne areal, årleg eller periodevis slått og/eller beite, anna form for hausting eller brenning. Skjøtsel på øyer og holmar ved hjelp av sau er aktuelt. Her inngår også anna nødvendig vedlikehald i tillegg til den økologiske skjøtselen som gjerding m.v.

–Restaurering og etablering

Dette gjeld restaurering av areal/nøkkelområde med lang kontinuitet, men som har vore ute av drift så lenge at ein ekstra innsats trengst for å gjenopprette og redde økologisk funksjon og viktigheit for biologisk mangfald. Tilskot vil verta retta mot særleg verdifulle areal. Ei slik restaurering vil krevje ressursar over tid, og eit fastsett opplegg for vidare skjøtsel og vedlikehald. Areal/nøkkelområde eller kulturmarker med lang kontinuitet, som dei gamle ugjødsla slåtte- og beitemarkene, vil etter 30 år utan bruk framleis kunne ha det biologiske mangfaldet intakt. Restaurering av dammar kan inngå her.

Tilskot til etablerering av nye "nøkkelområde" i kulturlandskapet kan gis i heilt spesielle tilfelle, til dømes til etablering av nye "nøkkelområde" som blir viktige for å oppretthalde det biologiske mangfaldet i andre gamle nøkkelområde i nærleiken. Eksempel kan vere våtmarker, bekkar, dammar, ulik kantvegetasjon langs vassdrag m.v., som fungerer som spreiings- eller forflyttingskorridorar.

2.1.3 Kor skal søknaden sendast

Alle søknader skal sendast til fylkesmannen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendsat til ein av dei involverte kommunane, som koordinerer ei fråsegn frå kommunane og sender søknaden med tilråding til fylkesmannen.

2.1.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist til fylkesmannen er 1. april 2001, med mindre fylkesmannen fastset ein annan frist. Denne fristen skal da kunngjerast i regional og lokal dagspresse.

Fylkesmannen handsamar søknadene og avgjer kven som skal få tilskot.Denne vurderinga bør utførast i samarbeid med kulturlandskapsgruppa i fylket, mellom anna for å leggje til rette for koordinering med andre tilskotsordningar.

Alle søkjarar skal få svar innan 1. juni 2001.

2.1.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om pengar til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnerar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

•Dokumentasjon av området sin verdi for biologisk mangfald (oversyn over naturtypar/vegetasjon og eventuelt plante- og dyrearter).

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– Varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Tilskot frå kommunen

– Anna spesifisering

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Søknader skal fremjast på eit eige søknadsskjema som ein kan få hos fylkesmannen (miljøvernavdelinga).

2.2. Tilskot til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar (Kap. 1429 post 72.2)

2.2.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal bidra til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar og anlegg.

Målgruppe er eigarar av freda eller verneverdige bygningar og anlegg. Unnatak frå dette er kulturminne og kulturmiljø som staten eig. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, kyrkjesokn, sokneråd, friviljuge organisasjonar eller liknande.

Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegne av eigarar å søkje om middel til større oppgåver for kulturminne som har nasjonal verdi.

2.2.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot skal nyttast til vedlikehald, oppgradering, istandsetjing og restaurering av freda og verneverdige bygningar, store oppgåver av nasjonal verdi og tiltak i samband med nye fredingssaker. Det vert lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar.

2.2.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den vert sendt frå fylkeskommunen til Riksantikvaren til handsaming. Den einskilde fylkeskommune kan ha noe ulik tidsfrist.

2.2.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen til Riksantikvaren er 31. desember 2000.

2.2.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnerar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert:

Drift:

– Løn inkl. feriepengar og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige bidrag frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.3. Tilskot til mellomalderbygningar og anlegg (Kap. 1429 post 72.3)

2.3.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal brukast til å verne og sikre automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen.

Målgruppe er eigarar og forvaltarar (private, sokneråd, friviljuge organisasjonar og kommunar) av bygningar og ruinar frå mellomalderen. Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde.

2.3.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot skal nyttast til istandsetjing, vedlikehald og konservering av automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen. Det vert lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar.

2.3.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Riksantikvaren.

2.3.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er 31. desember 2000.

2.3.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommunane/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen..

2.4. Tilskot til kystkultur og fartøyvern (Kap. 1429 post 72.4)

2.4.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal bidra til vern, sikring og istandsetjing av eit representativt utval faste kulturminne langs kysten, og eit representativt utval fartøy.

Målgruppe er eigarar av freda eller verneverdige kulturminne og kulturmiljø langs kysten og av verneverdige fartøy. Unnatak frå dette er kulturminne og kulturmiljø som staten eig. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/ sameige, friviljuge organisasjonar eller liknande.

2.4.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot vert gitt til utvalde kulturminne som inngår i verneplanar, eller som vert vurderte å ha høg verneverdi, og til drift av utvalde fartøvernsentra slik at desse kan utøve si verksemd etter føremålet.

Det vert lagt vekt på å bruke tilskota til konkrete tiltak knytt til sikring og istandsetjing, og til forvalting, drift og vedlikehald etter antikvariske retningsliner. Bruk av tradisjonelle materialar, teknikkar, handverk, dessutan opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling av tilskot.

2.4.3Kor skal søknaden sendast

Når det gjeld kystkultur skal søknad sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den vert sendt Riksantikvaren til handsaming. Fylkeskommunane kan nokre gonger vere ansvarlege for utbetaling, oppfølging og kontroll av arbeida.

Når det gjeld fartøyvern skal søknad sendast til Riksantikvaren for vurdering og prioritering.

2.4.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen til fylkeskommunane kan variere. Han vil bli kunngjort i dagspressa.

Søknadsfristen til Riksantikvaren er 31. desember 2000. Dette gjeld både søknader frå fylkeskommunane og søknader som gjeld fartøyvern.

2.4.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

For dei fartøyvernsentra som kan søkje om driftstilskot krevst også:

•Mål og venta resultat av drifta

•Årsplan for drifta

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune /fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om korleis søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

Dersom ei verksemd er mottakar av tilskot til drift, må ho kunne leggje fram vedtekter, statuttar e.l. og organisasjonsplan eller oversikt over styringsstrukturen i verksemda.

2.5. Tilskot til kulturlandskap for vedlikehald av kulturmiljø, prosjekt (Kap. 1429 post 72.5)

2.5.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal bidra til å sikre og skjøtte verdifulle kulturlandskap. Tilskot vert gitt til private eigarar og brukarar, interesseorganisasjonar, lokal og regional forvalting.

2.5.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot kan nyttast til vern, formell sikring og vedlikehald av kulturmiljø. Tilskot vert gitt til praktiske tiltak i landskapet som samstundes medverkar til å utvikle prinsipp og modellar for god forvalting, og som ikkje er omfatta av andre myndigheiter sine vanlege tilskotsordningar. Ein vil prioritere prosjekt som gir effekt med omsyn til samordning- eller samspel, men også samarbeidsprosjekt som har verdi med omsyn til overføring til andre eller utvikling, kan få tilskot.

2.5.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast Riksantikvaren.

2.5.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er 31. desember 2000.

2.5.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om korleis søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.6.Tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne (Kap. 1429 post 72.6)

2.6.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal nyttast til å dekkje tilskot til private som utløyser tiltak som kan dekkjast av tilskotsmidlane etter § 10 i kulturminnelova, og til vern/ vedlikehald av arkeologiske kulturminne inkludert sikring av bergkunst.

Målgruppe er private som utløyser tiltak i samband med arkeologiske undersøkingar, dei arkeologiske musea, forskingsinstitusjonane og fylkeskommunane.

2.6.2 Tiltak som kan få tilskot

I hovudsak vert det gitt tilskot til

–tiltak i samband med arkeologiske undersøkingar

–tiltak som kan utvikle kunnskap og tiltak som gjeld vedlikehald av arkeologiske kulturminne. Ut år 2005 skal bergkunst sikrast slik det er sagt i prosjektplanen til Riksantikvaren.

2.6.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Riksantikvaren.

2.6.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er 31. desember 2000

2.6.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om korleis søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.7 Tilskot til samisk kulturminnevern (Kap 1429 post 72.7)

2.7.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal nyttast til tiltak som skal ivareta overordna kulturminnefaglege omsyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljø, og samisk bygningsvern.

Målgruppe er eigarar og forvaltarar av samiske kulturminne og kulturmiljø, i første rekkje samiske kommunar, samiske museum og museum som har formidling av samisk kulturarv som ein del av sitt virkeområde

2.7.2 Tiltak som kan få tilskot

Søknadane vil m.a. verta vurderte opp mot Samisk Kulturminneråd sine vedtekne innsatsområde:

–stimulering til aktivt og engasjerande arbeid omkring samiske kulturminne og kulturmiljø i samiske lokalsamfunn;

–gjere tydeleg samiske kulturminne og kulturlandskap på fagleg forsvarlege og samiske lokale premisser;

–dokumentasjon av samiske kulturminner med samisk lokal deltaking;

–styrking av kunnskap om forvalting og vern av samiske bygningar.

2.7.3Kor skal søknaden sendast

Søknadene skal sendast til Samisk Kulturminneråd sine distriktskontor for vurdering i førstehand og formidling av søknadene vidare til Samisk Kulturminneråd. Distriktskontora svarer og på spørsmål om ordninga.

2.7.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er 31. januar 2001, og søknadene vil bli handsama i Samisk Kulturminneråd i april 2001.

2.7.5Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnrummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.8. Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne og miljø (Kap. 1429 post 72.8)

2.8.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal medverke til å sikre og setje i stand eit representativt utval tekniske og industrielle kulturminne.

Målgruppe er eigarar (enkeltpersonar, stiftingar, kommunar o.l.) av freda og verneverdige kulturminne av teknisk/ industrielt slag.

2.8.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot vert gitt til utvalde kulturminne som inngår i verneplanar, eller som vert vurderte å ha høg verneverdi, og til drift av utvalde anlegg slik at desse kan utøve si verksemd etter føremålet. Det vert lagt vekt på å bruke tilskotsmidlane til konkrete tiltak til sikring og istandsetjing, og til forvalting, drift og vedlikehald etter antikvariske retningsliner. Bruk av tradisjonelle materialar, teknikkar og handverk, dessutan opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling. Heilskaplege miljø med bygningar, anlegg og produksjonsutstyr vert prioriterte. Er det mogleg med tilrettelegging og formidling for publikum, blir dette tillagt vekt. Tiltaka skal gjerast i samarbeid med kulturstyresmaktene.

2.8.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den vert oversendt Riksantikvaren til handsaming. Fylkeskommunane kan nokre gonger vere ansvarleg for utbetaling, oppfølging og kontroll av arbeida.

2.8.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen til fylkeskommunane kan variere. Han (den ?) vil verta kunngjort i dagspressa. Fristen for å oversende søknadane til Rikantikvaren er 31. desember 2000.

2.8.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt. kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

For dei tekniske og industrielle anlegga som kan søkje om driftstilskot:

•Mål og venta resultat av drifta (antikvarisk- og formidlingsmessig)

•Årsplan for drifta (antikvarisk og formidlingsmessig)

•Fagleg omtale av vedlikehaldsarbeid

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

Dersom ei verksemd er mottakar av tilskot til drift, må ho kunne leggje fram vedtekter, statuttar e.l. og organisasjonsplan eller oversikt over styringsstrukturen i verksemda.

2.9.Tilskot til forvalting og vedlikehald av kulturminne på World Heritage List, nasjonale oppgåver

(Kap. 1429 post 72.9)

2.9.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal nyttast til sikring og istandsetjing av kulturminne og kulturmiljø som er innskrivne på lista til UNESCO over verdsarven.

Målgruppe for ordninga er eigarar og forvaltarar av slike kulturminne som er nemnt ovanfor. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/ sameige, kyrkjesokn, sokneråd, friviljuge organisasjonar eller liknande.

RA kan sjølv initiere viktige tiltak. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegner av eigarar å søkje om midlar til større oppgåver.

2.9.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot vert gitt til prosjekt for sikring, istandsetjing, overvaking og andre naudsynte tiltak i verdsarvområde, i samsvar med tilrådingar i evalueringsrapport frå ICOMOS. Der det er mogleg bør tilskotsmidla kombinerast med opplæringsordningar som kan heve kompetansen innan antikvarisk istandsetjing. Tilskot kan også verta gitt til utprøving av materialkvalitetar og teknikkar for gjenskaping av prosessuell autentisitet og vedlikehaldsrutinar som har gunstig bevaringseffekt. Det vert lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar.

2.9.3 Kor skal søknaden sendast

For Bryggen skal søknad sendast til Hordaland fylkeskommune ved Kulturetaten og for Røros til Røros kommune ved kulturminneforvaltar. Søknader for Urnes og Alta skal sendast Rikantikvaren.

2.9.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen til Hordaland fylkeskommune og Røros kommune vert opplyst av kommunane.

Søknadsfrist til Riksantikvaren er 31. desember 2000 .

2.9.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleigeog andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ein utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.10. Tilskot til regionale kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 60)

2.10.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal bidra til sikring og istandsetjing av kulturminne og kulturmiljø .

Målgruppe er eigarar av freda eller verneverdige bygningar og anlegg. Unnatak frå dette er kulturminne og kulturmiljø som staten eig. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/ sameige friviljuge organisasjonar eller liknande.

Fylkeskommunane kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde.

2.10.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot skal nyttast til tiltak som bidreg til vedlikehald, oppgradering, istandsetjing og restaurering av kulturminne og kulturmiljø. Den einskilde fylkeskommune kan gje nærare opplysning om kva for tiltak som vil verta prioritert i det aktuelle fylket.

2.10.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til fylkeskommunen.

2.10.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen til fylkeskommunane kan variere og vil bli kunngjort i dagspressa.

2.10.5 Krav til innhald i søknaden

Dersom den einskilde fylkeskommunen ikkje stiller andre krav til søknaden, skal den innehalde følgjande:

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– Varige driftsmiddel

– Anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune

– Eige bidrag frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

2.11Tilskot til brannsikring og beredskapstiltak (Kap. 1429 post 73)

2.11.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskot skal bidra å sikre utvalte kulturminne og kulturmiljø mot plutseleg øydelegging.

Målgruppe er eigarar av freda eller verneverdige bygningar og anlegg. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/ sameige, kyrkjesokn, sokneråd, friviljuge organisasjonar eller liknande. Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak innafor dette området.

2.11.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot skal nyttast til etablering av sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalte kulturminne eller kulturmiljø. Drift, vedlikehald og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkyrkjene og prosjekt som har relevans for brannsikring av andre verdifulle kulturminne eller kulturmiljø vil verta prioritert.

2.11.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til Riksantikvaren.

2.11.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er 31. desember 2000.

2.11.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om tilskot til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert:

Drift:

– Løn inkl. feriepenger og arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmiddel

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Kommune/fylkeskommune

– Eige tilskot frå søkjaren

– Anna spesifisering

Søknaden må også innehalde ei utgreiing om korleis søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen.

3 Tilskot og låneordningar til forureiningsområde

3. 1 Tilskot til biloppsamlingssystemet (Kap. 1441 post 73)

3.1.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å sikre forsvarleg innsamling og handsaming av bilvrak for heile landet.

3.1.2 Målgruppe

Oppsamlingsplassar som er godkjende av fylkesmannen og operatørane som driv pressing og transport av vraka etter avtale med Statens forureiningstilsyn, kan få tilskot.

3.1.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir gitt tilskot på 355 kr pr. vrak for å gjennomføre pålagde miljøverntiltak i samband med mottak av vrak på oppsamlingsplassane.

Det blir og gitt tilskot til pressing og transport av vraka.

3.1.4 Kor skal søknaden sendast

Biloppsamlingsplassane sender sine vrakmeldingar til Oslo distriktstollstad. Presse- og transportoperatørane sender fakturaer på oppdrag som er utført til Statens forurensingstilsyn.

3.1.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Biloppsamlingsplassane sender den 1. og 15. kvar månad inn vrakmeldingane sine. Presse- og transportoperatørane sender ein gong i månaden inn fakturaer stadfesta av revisor på oppdrag som er utført.

3.1.6 Krav til innhald i søknaden

Godkjende biloppsamlingsplassar sin rett til å få tilskot følgjer av Stortinget si løyving. Vrakmeldingar er grunnlag for utbetaling. Fakturaene frå presse- og transportoperatørar dannar saman med prisen på shredderjern grunnlag for utbetaling av transporttilskot. Pressetilskotet blir avtala kvart tredje år på bakgrunn av avtalar inngått etter tilbod.

3. 2Utbetaling av pant for bilvrak (Kap. 1441 post 75)

Det er fastsett eiga forskrift om utbetaling av vrakpant ("Forskrift om utbetaling av vrakpant for biler og beltemotorsyklar").

3.2.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å påverke bileigarane til å levere utrangerte bilar til godkjent oppsamlingsplass slik at bilvrakavert handsama på ein forsvarleg måte og kan gjenvinnast.

3.2.2 Målgruppe

Målgruppa er alle bileigarar.

3.2.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det vert utbetalt pant med 1500 kr for innlevering av bilvrak og beltemotorsyklar til godkjent oppsamlingsplass.

3.2.4 Kor skal søknaden sendast

Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad på grunnlag av meldingar om mottekne vrak innsendt frå dei vel 130 oppsamlingsplassane i landet.

3.2.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Utbetaling av vrakpant skjer fortløpande.

3.2.6 Krav til innhald i søknaden

Rett til utbetaling følgjer av Stortinget si løyving. Meldingar om mottekne vrak er grunnlag for utbetaling.

3. 3 Refusjon av smøreoljeavgiften (Kap. 1441 post 76)

3.3.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å stimulere til auka innlevering av spillolje til godkjent handsaming.

3.3.2 Målgruppe

Refusjonen vert utbetalt til større mottaksanlegg (19 mottak i alt) som har forhåndstilsagn om tilskot frå Statens forureiningstilsyn.

3.3.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt ein refusjon på 1,65 kroner pr. liter spillolje (d.v.s. smøreolje) som har krav på refusjon og blir levert til godkjent handsaming. Frå 2000 vert det gitt ikkje berre refusjon til spillolje som stammar frå avgiftsbelagt smøreolje, men til all spillolje med unntak av spillolje som stammar frå skip i utanriksfart.

3.3.4Oppfølging og kontroll

Oppfølginga ivaretas gjennom statistikk over årleg innsamla spillolje. Refusjonen utbetalast til større mottaksanlegg (tankanlegg) med forhåndstilsagn fra Statens forureningstilsyn. I tilsagnet er det fastsett vilkår som refusjonsmottakar er forplikta til å følgje. Utbetalingsanmodinga kontrollerast i forhold til forhånstilsagnet.

3.4Refusjonsordningar for trikloreten (TRI) (kap. 1441 post 76)

3.4.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å hindre utslepp til miljøet av TRI frå TRI-haldig avfall.

3.4.2 Målgruppe

Refusjonen vert utbetalt godkjent mottaksanlegg for spesialavfall eller godkjent gjenvinnar av TRI-haldig avfall, som betalar beløpet vidare til avfallsleverandøren.

3.4.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Refusjonssatsen i 2001 er føreslått til 25 kr pr. kilo TRI. Refusjonen gjeld TRI som inngår i TRI-haldig avfall innlevert til godkjent spesialavfallsmottak eller til godkjent verksemd som driv gjenvinning med sikte på vidaresal. Berre TRI det er innbetalt avgift for gir krav på refusjon.

3.4.4Kor skal søknaden sendast

Refusjonskrav kan fremmast av avfallsbesittar ved søknad til Statens forurensningstilsyn eller den som Statens forurensningstilsyn bemyndiger.

3.4.5Krav til innhald i søknaden

Ved søknaden må avfallsbesittar leggja ved kopi av dokument som viser at det er betalt avgift for den mengde TRI som det krevs refusjon for (jf. forskrift av 06.12.99 FIN). Refusjon vert utbetalt kvart kvartal.

3.5 Tilskot til formidling av kompetanse og informasjon om miljøvenleg produksjon og forbruk og lokal Agenda 21 (Kap.1442 post 70)

3.5.1 Drifts- og prosjekttilskot til spesifiserte ikkje-statlege verksemder

3.5.1.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å påverke mønsteret for produksjon og støtte opp under lokal Agenda 21 arbeidet ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk, og stimulera til bærekraftig praksis i hushaldninga og i private og offentlege verksemder. Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og handsaming av avfall vil vera særleg viktige områder. Frå 2001 vert det gitt driftstilskot til Idèbanken og presentasjon av miljødata og til spreiing av internasjonal miljøinformasjon.

3.5.1.2 Målgruppe

Stiftelsen for berekraftig produksjon og forbruk (GRIP senter), stiftinga Miljømerking i Noreg, GRID Arendal og Stiftelsen Idebanken kan søkje om tilskot under denne ordninga.

3.5.1.3 Kva for tiltak kan få tilskot

GRIP Senter skal medverka til berekraftig produksjon og forbruk ved å utvikle og spreie metodar som sameinar auka verdiskaping med lågare ressursbruk og belastning på miljøet. Stiftinga Miljømerking i Noreg skal stimulere næringslivet si satsing på å utvikle meir miljøvenlege produkt og GRID Arendal kan få tilskot i samband med at GRID er eit internasjonalt informasjonssenter for miljøinformasjon. Stiftelsen Idebanken kan få tilskot til arbeid med å fremje samspel mellom aktørar for å skape meir berekraftig praksis, og til å utvikle IKT som reiskap i arbeidet med å kartleggja og formidle lokale eksempel.

3.5.1.4 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Miljøverndepartementet.

3.5.1.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er ikkje nokon særskild søknadsfrist.

3.5.1.6 Krav til innhald i søknaden

Det vert fastsett retningslinjer for støtte til organisasjonane under denne ordninga.

3.5.2 Tilskot til lokal Agenda 21 (LA 21) (Kap 1442 post 70, tidlegare Kap 1463 post 74)

3.5.2.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å utvikle samarbeid og nettverk for å omsetje lokalt engasjement til berekraftig praksis, i tråd med Fredrikstaderklæringa.

Tilskotsordninga omfattar utvikling av LA21 møteplassar, og samarbeidsnettverk i regi av frivillige organisasjonar og andre, og omfattar også avtale med Kommunenes Sentralforbund og Sametinget.

3.5.2.2 Målgruppe

Målgruppa er organisasjonar og institusjonar i deira arbeid med lokal Agenda 21.

3.5.2.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det vert gitt tilskot til kompetanseoppbyggjing, formidling og samarbeidstiltak. Tiltaka må ha forankring i organisasjonen sin strategi for lokal Agenda 21 og /eller inngå som del av lokal Agenda 21 arbeidet i kommunen / fylket. For 2001 vil ein prioritere tiltak i samband med den nasjonale konferansen for lokal Agenda 21 hausten 2001.

3.5.2.4 Kor skal søknaden sendast

For sentrale organisasjonar vil departementet gje nærmare rettleiing.

Lokale og regionale organisasjonar sender sine søknader til fylkesmannen, som handsamar søknadene i samråd med fylkeskommunen og koordinator for lokal Agenda 21 i fylket.

3.5.2.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Fylkesmannen i samråd med andre regionale aktørar vil sjølv setje fristar og gjere ordninga kjent på føremålstenleg vis.

3.5.2.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, evt kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om pengar til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Prosjektet si tilknyting til anna lokal Agenda 21 arbeid (nasjonalt, regionalt, lokalt).

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.

•Samarbeidspartnerar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgjevaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat/fylkesmann

– Andre departement/direktorat/regionalt statleg organ

– Organisasjonen/institusjonen sitt eige tilskot

– Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

3. 5.3 Tilskot til miljøvenleg produksjon og forbruk mv. (Kap. 1442 post 70)

3.5.3.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å bidra til å byggje opp kompetanse på prioriterte områder innanfor miljøvenleg produksjon og avfall mv.

3.5.3.2 Målgruppe

Alle verksemder og organisasjonar kan søkje om tilskot.

3.5.3.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Søknader til prosjekt som bidreg til å fremje nye og meir berekraftige løysingar for avfallshandsaming og til å oppfylle Stortinget sine vedtekne målsetjingar for spesialavfall vil verta prioriterte.

3.5.3.4 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til Miljøverndepartementet.

3.5.3.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er ikkje fastsett særskild søknadsfrist.

3.5.3.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

•Namn, adresse, ev. kontaktperson.

•Telefonnummer.

•Bank- eller postgirokontonummer, ev. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II.Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det vert søkt om pengar til:

•Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.

•Venta resultat.

•Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.

•Samarbeidspartnarar.

•Framdriftsplan for prosjektet.

•Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

•Utgifter spesifisert på:

Drift:

– Løn inkl. arbeidsgivaravgift

– Forbruksmateriell

– Reiser, transport, opphald

– Konsulenthjelp

– Husleige og andre leigeutgifter

– Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgivaravgift)

Investeringar:

– varige driftsmidlar

– anna

•Finansiering spesifisert på:

– Miljøverndepartementet/fagdirektorat

– Andre departement/direktorat

– Verksemda eller organisasjonen sitt eige tilskot

– Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for verksemda eller organisasjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis verksemda eller organisasjonen vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt verta spesifisert.

4 Driftstilskot til friviljuge miljøvernorganisasjonar (Kap 1401 post 70)

Denne tilskotsordninga er teke med i rundskrivet til orientering. Søknadsfristen for ordninga er 15. juni kvart år. Det er difor ikkje aktuelt å søkja tilskot frå denne ordninga frå budsjettet for 2001.

4.1Mål for ordninga

Målet for tilskotsordninga er å bidra til å halde oppe ei breidde av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med miljøvern som hovudarbeidsfelt, for å sikre friviljug engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt og sentralt, basert på fagleg innsikt.

4.2Målgruppe

Målgruppe for tilskotsordninga er landsomfattande medlemsorganisasjonar med demokratisk valte styringsorgan som har hovudformålet for si verksemd innafor miljøvernforvaltninga sitt arbeidsområde. Organisasjonane må anten ha eit breitt medlemsgrunnlag eller ein fagleg spisskompetanse på miljøvernområdet.

4.3Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Miljøverndepartementet. Søknaden skal sendast frå den sentrale leiinga i organisasjonen. Lokallag kan ikkje søkje departementet om tilskot frå denne posten.

4.4Søknadsfrist og søknadshandsaming

Søknadsfristen for årlege driftstilskot er 15. juni året før det budsjettåret som ein søkjer om tilskot for. Neste søknadsfrist for driftstilskot frå denne posten er 15. juni 2001.

Handsaminga av søknadene skjer i samband med utarbeiding av statsbudsjettet for neste år. Innstillinga frå departementet vert trykt i St.prp.nr. 1. Det er Stortinget som gjer det endelege vedtaket om driftstilskota. Brev med tilsagn om driftstilskot blir sendt frå departementet i løpet av januar månad det året tilskotet gjeld for.

4.5Krav til innhald i søknaden

Nærare krav til innhaldet i søknaden er fastsett i Regler for forvaltning av tilskott til drift av frivillige miljøvernorganisasjonar (kap 1401 post 70) av 27. november 1998. Reglane kan ein få frå Miljøverndepartementet, Informasjonsseksjonen.

5 Tilskot til Internasjonalt samarbeid,luftmiljø og polarforvaltning

5.1Tilskot til AMAP (Kap. 1470 post 70)

5.1.1Mål for ordninga

Målet med løyvinga er å sikre vidareføring av det arktis miljøovervakingsprogrammet (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftinga AMAP. Tilskotsordninga er ikkje open for søknad.

5.2Tilskot til internasjonale organisasjonar (Kap. 1470 post 71)

5.2.1Mål for ordninga

Løyvinga skal dekkje obligatoriske tilskot til internasjonale organisasjonar som Noreg deltek aktivt i.

Tilskotsordninga er ikkje open for søknad.

5.3 Tilskot til miljøverntiltak i nordområda (kap. 1470 post 72)

5.3.1 Mål for ordninga

Løyvinga er oppretta for å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda og dekkjer følgjande:

A:Tilskot til drift av Polarmiljøsenteret A/S

B:Tilskot til FoU-verksemd (målgruppa her er samarbeidande forskingsinstitutt som er deltakarar i Polarmiljøsenteret)

Relevante tilskotsmottakarar blir tilskrivne.

5.4 Tilskot til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak (Kap. 1470 post 75)

5.4.1Målgruppe for begge ordninga

Målgruppa er ikkje-statlege nasjonale og internasjonale organisasjonar og mellomfolkelege organisasjonar.Tilskot kan også verta gitt til ikkje-statlege organisasjona som bidreg til gjennomføring av nasjonale tiltak for å oppfylle Noreg sine internasjonale forpliktingar knytte til klimaendringar, ozon-nedbrytande stoff og grenseoverskridande luftforureinir.

5.4.2 Mål for ordninga er

A:å styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er særleg viktig for Noreg og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt

B:å bidra til at Noreg gjennom nasjonale tiltak oppfyller sine internasjonale forpliktingar knytte til klimaendringar, ozonnedbrytande stoff og grenseoverskridande luftforureiningar

Tilskot vert gitt av Miljøverndepartementet der det er særlege behov for å støtte tiltak. Karakteren av tilskotsordninga gjer at det ikkje er praktisk mogleg med ei kunngjering som dekkjer heile målgruppa.

5.5Stipend (kap. 1471 post 50)

5.5.1Mål for ordninga

Stipendmidlane skal auke kompetansen innanfor den norske polarforskninga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforskning på Svalbard. Midlane vert tildelt etter tilråding frå Noregs Forskingsråd på bakgrunn av Rådet sine kriterium for stipendtildeling.