1 Åpen høringskonferanse om Kvoteutvalgets innstilling

1.1.1 Gamle Logen, 29. mars 2000

1.1.2 Åpning ved miljøvernminister Siri Bjerke

Kjære Høringsdeltakere!

Jeg er glad for å ønske dere velkommen til denne konferansen. Klimautfordringene står høyt på denne prioritetsliste. De må settes inn i en europeisk og global ramme. Derfor er Kyotoavtalen så viktig. Framover vil vi sette mye inn på å få den nye generasjoner virkemidler, som den representerer, realisert. Dette krever nasjonal og internasjonalt arbeid.

Initiativet til å lage et nasjonalt kvotesystem kom fra Stortinget våren 1998. Bakgrunnen for forslaget var et behov for et virkemiddel som både kan sikre at vi oppnår Kyoto-forpliktelsen og utløse de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere utslippene. Avgifter gir ikke den treffsikkerheten vi trenger. Ensidige nasjonale avgifter kan også bidra til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Et kvotesystem kan gi større fleksibilitet enn avgifter. Et nasjonalt kvotesystem vil blant annet kunne kobles opp mot et internasjonalt system for kvotehandel.

Som ny miljøvernminister ser jeg fram til å høre bredden av synspunkter på konferansen i dag. Jeg forventer at dere vil utdype disse i de skriftlige høringsuttalelsene, og jeg håper at denne konferansen også kan bidra til å videreutvikle tenkningen rundt systemet. Ingen land har innført et slikt system for klimagasser før, og det er viktig at vi gjør ting riktig både politisk og praktisk.

Utformingen av kvotesystemet vil kunne ha store økonomiske konsekvenser både for norsk næringsliv, for forbrukerne og for staten. Jeg forventer at det blir politisk debatt om flere emner. Det ene er hvilke sektorer som skal inkluderes – om vi skal følge Kvoteutvalget og inkludere så mange utslippskilder som det er teknisk mulig å inkludere, eller om det er andre hensyn som gjør at noen sektorer skal holdes utenfor. Det andre er om myndighetene skal tildele gratiskvoter, og i tilfelle til hvem og hvordan disse skal deles ut. Et tredje tema er når kvoteplikten skal inntreffe; om vi kun skal satse på et system hvor kvoteplikten inntreffer fra og med 2008, eller om vi skal starte opp tidligere. EU-kommisjonen har nettopp foreslått oppstart i EU i 2005, mens Danmark regner med å starte opp neste år for elektrisitetssektoren.

Et tidlig system vil kreve at vi er villige til å sette et tak på utslippene. Vi må også vurdere om det skal legges opp til fleksible gjennomføringsmekanismer eller sanksjonssystemer som vil være annerledes enn for et system som skal oppfylle Kyotoprotokollen. Det er en rekke interesser som må veies i den videre politiske prosessen. Parter som NHO og miljøbevegelsen vil få anledning til å fremme sine synspunkter etter lunsj.

Vi ønsker også å få frem synspunkter på de mer praktisk-tekniske sidene av systemet. Både miljømessig og økonomisk må systemet være effektivt, tydelig og tillitvekkende. Også her vil det være behov for å ta politiske valg med hensyn til hvordan staten skal oppføre seg; for eksempel når det gjelder salg av kvoter, og om den skal etablere systemer for godkjenning og kontroll av for eksempel meglere og/eller børs. De ulike aktørene må så tidlig som mulig se sine roller og kunne tilpasse seg etter det. Vi har invitert innledere som kan se på systemet fra en mulig kjøpers, meglers og kontrollørs ståsteder.

Dagens innlegg og debatt vil gi rom for å lufte en del hovedspørsmål. Det er likevel ikke mulig å belyse alle sider ved kvotesystemet på en dag. Derfor har vi måttet utelate viktige temaer, knyttet til den juridiske forankringen og mer tekniske spørsmål som for eksempel utslippsregnskapet. Det gjenstår viktig arbeid for å få disse elementene på plass, og innspill vil være velkomne. Innspillene vil være viktige når vi skal følge opp utredningen og anbefale et system overfor Stortinget.

Jeg vil takke Kvoteutvalget, utvalgets leder Eva Birkeland, og sekretariatet, for å ha utført en svært omfattende og viktig jobb på kort tid. Sammen med de forberedelser som er gjort hos viktige fremtidige deltakere i systemet, ligger Norge i øyeblikket langt fremme på dette området.

Utformingen av kvotesystemet i Norge skal ikke skje i et vakuum. Internasjonalt er det aller viktigst å få Kyotoprotokollen til å tre ikraft – denne vil utgjøre en avgjørende rammebetingelse for systemet. Jeg er derfor svært glad for at vi har fått Klimakonvensjonens eksekutivsekretær, Michael Zammit Cutajar, hit, for å trekke opp de store linjene.

Andre land går også gjennom tilsvarende prosesser som oss. Dette gjelder våre nordiske naboer, og EU-kommisjonen – som la frem en grønnbok om kvotehandel 8. mars, andre EU-land og våre samarbeidsparter i den såkalte Umbrellagruppen, som USA, Canada, Australia og New Zealand. I ettermiddag drar jeg til Bryssel for å snakke med mine nordiske kolleger og Kommisjonen om dette. I dag er det kanskje knyttet mest spenning til den svenske utredningen om bruk av Kyotomekanismene, som er helt i sluttfasen. Vi har vært så heldige å få hit Sveriges utreder på kvotespørsmål, Kjell Jansson.

Jeg vil nå gi ordet videre til Eldrid Nordbø, som er ekspedisjonssjef i departementets internasjonale avdeling og som skal lede første del av denne konferansen.