Miljøvernminister Siri Bjerkes innlegg ved åpningen av ØkoBygg-konferansen i Oslo, 24.august 2000

"Fra ord til handling"

Innledning

Takk for invitasjonen

Det er nå over tre år siden byggenæringen startet et omfattende omstillingsarbeidet for å redusere de store miljøbelastningene fra egen virksomhet. Næringens eget program "ØkoBygg-programmet" har tatt ledelsen i dette omstillingsarbeidet. Gjennom å kartlegge miljøutfordringene, sette opp egne miljømål, iverksette pilot- og samarbeidsprosjekter, og spre informasjon og metoder har programmet lagt et godt grunnlag for det som er temaet for konferansen i dag – nemlig "fra ord til handling".

Miljøriktig teknologi er viktig for å løse miljøproblemene knyttet til byggebransjen. Men minst like viktig er det å skape bevissthet og kunnskaper, holdninger, og metoder for miljøvennlig byggevirksomehet. Det er derfor viktig at næringen selv griper fatt i utfordringene og finner løsninger som er tilpasset næringens behov. Det er viktig å synliggjøre at miljøvern og konkurransekraft kan gå hånd i hånd. Bare på denne måten kan hele næringen dras med i arbeidet for en mer bærekraftig utvikling

Regjeringens støtte til Økobygg-programmet

Miljøpåvirkningen fra et enkelt bygg er sjelden stor. Det er den samlede miljøpåvirkningen fra hele byggesektoren som er problematisk. For å få hver enkelt virksomhet i byggebransjen og hver enkelt bruker av bygg til å iverksette de fornuftige miljøtiltakene er det behov for at det eksisterer kunnskap og kompetanse om dette. Og det er behov for tilgjengelige verktøy og gode eksempler. En av hovedutfordringene for ØkoBygg-programmet er nettopp å bidra til å spre dette til alle berørte aktører.

Regjeringen støtter ØkoBygg-programmet og ser på det som svært viktig for å få til den nødvendige omstillingen i bransjen. Det er derfor gitt rundt 15 millioner i samlet statlig støtte til programmet i 2000. De sentrale bidragsyterne er i tillegg til Miljøverndepartementet; Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og Energidepartementet og Administrasjonsdepartement .

Jeg vet at mange i ØkoBygg-programmet er skuffet over at det statlige tilskuddet til programmet i år ikke ble så stort som forventet. Det er likevel viktig for meg å understreke at regjeringen ser på ØkoBygg som et positivt og fremtidsrettet program. Tilskuddene som er gitt er betydelige og ØkoBygg-programmet er unikt både i norsk og internasjonal sammenheng. Den omstillingen som er påbegynt er veldig viktig både for miljøet og for næringen selv. Kravene til miljøeffektive løsninger vil bare øke i tiden fremover – både nasjonalt og internasjonalt. De som har gode miljømessige løsninger, vil også være de som vinner i konkurransen. Jeg oppfordrer derfor næringen til å støtte opp om omstillingsprosessen og ØkoBygg-programmet, og se på det som en langsiktig investering.

Miljøsatsning i byggebransjen – hvorfor viktig?

Bolig og byggsektoren er en svært tung sektor i miljøsammenheng. Den kalles for 40%-bransjen fordi omlag 40 % av de materialer som vi bruker i samfunnet, brukes i sektoren, omlag 40% av alt avfall til deponi kommer fra sektoren og sektoren bruker omlag 40% av energien i samfunnet.

I dag belaster vi naturmiljøet på en måte og i et omfang som truer livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. For å snu denne utviklingen er særlig tre globale miljøproblemer viktige:

1. Det biologisk mangfoldet reduseres
2. Klimaet endres på grunn av menneskeskapte problemer
3. Helse- og miljøskadelige stoffer i jord, luft, vann og organismer hoper seg opp.

Energibruken i byggsektoren, det store ressursforbruket og bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier er derfor viktige utfordringer.

Hva må til – hva er utfordringer for de ulike aktører?

I hvilken grad det vil lykkes for byggsektoren å bidra til nødvendige endringer, vil avhenge av hva den enkelte virksomhet i alle deler av næringen bidrar med. For den enkelte virksomhet blir utfordringen å skape større verdier for kundene til en redusert miljøbelasting. Med andre ord: øke miljøeffektiviteten på samme måte som man tidligere har økt arbeidseffektiviteten.

Det er viktig å ikke bare se på miljøutfordringene som et problem – de representerer også en mulighet. En sammenligning av livsløpskostnadene for miljøriktige bygg i forhold til andre tilsvarende bygg viser at det miljøvennlige alternativet ofte er det mest lønnsomme. Miljøriktige bygg har lavere energikostnader, mindre behov for vedlikehold og har lengre levetid. Dermed er det billigere i et livsløpsperspektiv. Til tross for dette blir ikke de valgt ofte nok. En av årsakene til dette kan være at de miljøvennlige løsningene ikke er godt nok kjent. Å utløse det store potensialet for lønnsomme miljøgevinster bør bli et av hovedmålene for omstillingsprosessen i byggebransjen.

En undersøkelse som Handelshøyskolen BI har gjennomført viser at lønnsomheten i "miljøvennlige" bedrifter generelt sett er høyere enn gjennomsnittet i Norge. En viktig årsak kan være at miljøprofilen gir gevinster i forhold til effektivisering, kvalitet og bedriftenes markedsføring overfor kundene. Dette viser at den gamle "myten" om konflikt mellom miljø og lønnsomhet står for fall.

Det er også viktig at flest mulig av de mange aktørene i bolig- og byggsektoren leter etter helhetlige og integrerte løsninger der de har vurdert og tatt hensyn til alle miljøutfordringene. God planlegging er en forutsetning for dette. Med god planlegging, både når det gjelder geografisk lokalisering, utforming av bygget, tekniske løsninger, og drift, kan en oppnå store miljøvinster. En god planleggingsprosess sikrer en grundig analyse av arealbehov og tid til å utvikle arealeffektive planløsinger. Erfaringer viser at dette både kan redusere det påregnede arealbehovet og minske kostnadene ved selve byggingen. En helhetlig løsning betyr også at aktørene må ha et såkalt "vugge-til-vugge"-perspektiv der miljøomsyn er integrerte fra byggjestart til riving, resirkulering og ombruk.

Rammebetingelser for byggenæringens omstillingsarbeid

Riktig prising av miljøkostnader, gjennomføring av prinsippet om at forurenser skal betale og retten til miljøinformasjon blir sentrale pilarer i miljøpolitikken fremover. Målet er at det skal bli både lettvint og lønnsomt for enkeltmennesker, hushold og bedrifter å forta miljøvennlige valg.

Regjeringen vil fortsette å arbeide for grønne skatter, hvor vi legger vekt på at miljøbelastende adferd skattelegges mer, til fordel for annen skattelegging. Avgift på sluttbehandling av avfall som ble innført for halvannet år siden er et godt eksempel på dette. Avgiften er satt for å gjenspeile miljøkostnadene avfallet forårsaker, og dermed vil det lønne seg å redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningen. Gjennom avgiftspolitikken utnyttes prismekanismer for å styre atferden i en mer bærekraftig retning. Særlig i byggebransjen ser vi at sluttbehandlingsavgiften på avfall begynner å gi seg betydelige utslag i form av økt ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse av avfall.

Hensynet til miljøet blir stadig viktigere når både enkeltpersoner og virksomheter velger produkter. For å kunne gjøre de miljømessig riktige valg er det viktig å vite hva produktet inneholder og hvilke miljøkonsekvenser det har. Retten til miljøinformasjon er nå under utredning av et offentlig utvalg, med tanke på å styrke denne retten. Utvalget, som er bredt samensatt av represnetanter for myndigheter, næringsliv, presse, forbrukere og miljøorgansiasjoner vil levere sin innstilling i år. Hovedtemaene for utvalget er plikten til å informere om miljøvirkninger av egen virksomhet, både offentlig og privat. Det vil også være behov for å styrke reglene om deltakelse i beslutningsprosesser. Utvalgets forslag skal gi grunnlag for gjennomføring av Århuskonvensjonen om rett til miljøinformasjon og EU-direktivet om miljøinformasjon i norsk rett. I arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier er bedre informasjon om innholdet av disse farlige kjemikaliene i produkter et nøkkeltema, både i forhold til rettigheter til å vite innholdet i produktene, og som et virkemiddel for å redusere bruken. I regnskapsloven er det også gitt forsterkede krav til miljørapportering som en del av årsberetningen til norsk næringsliv. Dette inkluderer byggebransjen. Det er viktig både for å informere omverden, men også for å bevisstgjøre den enkelte virksomhet om den miljømessige virkning av egen aktivitet.

Jeg er opptatt av at offentlige virksomheter benytter den markedsmakt som de har til også å påvirke produksjonen av varer og tjenester i en mer miljøvennlig retning. I staten er det nå igang et prosjekt "Grønn stat" hvor vi jobber for å integrere miljøhensyn i driften av statlige etater. Prosjektet ble lansert i 1998. Formålet med prosjektet er å få en systematisk utprøving av hvordan man best kan integrere miljøhensyn i statens egen drift og få dokumentert virkningene av dette. 10 statlige etater deltar i prosjektet. Tiltak innen "Grønn stat" omfatter områder hvor beslutningsmyndigheten er tillagt den enkelte virksomhet og er fokusert bl.a. på energibruk, innkjøp, bygg, transport, bruk av informasjon-/kommunikasjonsteknologi og avfallsløsninger. I kraft av å være en stor forbruker vil offentlig sektor ha en betydelig makt til påvirke produksjon og forbruk. Offentlig sektor har ikke blitt stilt overfor like store miljøkrav som privat virksomhet. Dette svekker effekten av miljøpolitiske virkemidler og svekker tilliten til at staten opptrer helhetlig. Det er viktig at det er samsvar mellom det staten forventer av andre og hvordan staten driver sin egen virksomhet. En mer miljøtilpasning av statlig virksomhet er derfor ikke bare et viktig ledd i miljøvernpolitikken, men også et ledd i arbeidet med å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen.

Statsbygg som er med i "Grønn stat"-prosjektet har allerede utarbeidet en miljøhandlingsplan for sin virksomhet. Av planen går det frem at Statsbygg skal være et kompetanseorgan og en pådriver for den miljøsatsningen som trengs i bygge- og eiendomsbransjen og blant statlige brukere av bygg og eiendom. Fra 1999 er det et krav om at alle nybygg og tilbygg på over 1000 kvadratmeter som blir oppført eller utleid til staten, skal ha energifleksible varmesystem.

For å lykkes i miljøvernpolitikken er det helt avgjørende at alle sektorer tar sin del av ansvaret. Det er derfor etablert et system der de enkelte departement skal utarbeide sektorvise miljøhandlingsplaner for sine sektorer. Til høsten skal Kommunal- og regionaldepartemetnetlegge frem sin sektorvise miljøhandlingsplan. I planen vil de gi en oversikt over den samlede miljøpåvirkning fra bolig- og byggsektoren, konkretisere mål for departementets miljøarbeid og vurdere tiltak og virkemidler for å redusere miljøbelastningen innenfor sitt ansvarsområde. Dette blir en ambisiøs plan som dere i byggebransjen bør lese nøye, og den vil være med å stake opp kursen for det videre miljøarbeidet i denne sektoren.

"Frivillige" ordninger som bør tas i bruk

Virksomheter kan velge ulike strategiske tilnærminger til miljøutfordringene og myndighetenes politikk - og erfaringer viser at norske bedrifter faktisk velger ganske ulikt: I den ene enden har vi dem som i det lengste håper å unngå miljøkrav, og som kanskje til og med motarbeider dem. I motsatt ende har vi de bedriftene som ikke bare følger myndighetenes krav - men som ser utover disse kravene. Dette gjør de ut fra en forventning om at kravene vil øke, ut fra en oppfatning av sjølstendig ansvar for miljøets og samfunnets framtid - og ofte ut fra den erkjennelsen at det ligger økonomiske gevinster i en forbedring av egen miljø- og ressurseffektivitet. Det er gledelig, men ikke spesielt overraskende, at vi ser at denne siste, offensive tilnærmingen blir vanligere og vanligere.

Det er også flere bransjer som selv jobber aktivt for å kartlegge sine miljøutfordringer, setter opp miljømål og iverksetter tiltak og samarbeidsprosjekter i bransjen. Byggebransjen og maling og lakkbransjen er gode eksempler på dette.

Internasjonale standarder for miljøledelse som . ISO 14.000-serien gjennomføres stadig mer i ledende bedrifter verden over. EU’s frivillige miljøstyrings- og revisjonssystem, EMAS, ble innført i 1995. For å bli anerkjent som ISO- eller EMAS-bedrift må virksomhetene gjennomgå alle sider som har virkning for miljøet og under offentlig innsyn utarbeide en politikk som har stadige miljøforbedringer som mål. Jeg forventer at interessen for disse ordningene vil øke betydelig i årene fremover. I våres hadde jeg den glede å overrekke ISO 14001 – miljøsertifikat til en dagligvarebutikk i Lierbyen. Dette var ikke bare Norges første miljøsertifiserte dagligvarebutikk, men også verdens første enkeltstående daglivarebutikk som ble ISO-14001 sertifisert. Daglig leder i butikken fortalte meg at de hadde hatt økonomiske fordeler av det miljøarbeidet som var gjennomført som en del av arbeidet med å bli sertifisert. Jeg tror at mange virksomheter vil oppleve det samme resultat ved å begynne å jobbe systematisk med miljøutfordringene. Etter hvert som flere bedrifter starter et slikt arbeid vil det gi store ringvirkninger som jeg er sikker på kommer til å bidra betydelig til de nødvendige omstillingsprosessene.

Norge har en overvekt av små bedrifter. For disse er det ofte vanskelig å bli sertifisert gjennom internasjonale miljøledelsessystemer som ISO 14001 og EMAS. Et system som nylig er utviklet og som er tilpasset små bedrifter er "fyrtårnskonseptet". Fyrtårnskonseptet ble utviklet av Kristiansand kommune for å bidra til å motivere lokalt næringsliv til å bli mer miljøeffektive. Konseptet går i korthet ut på at bedrifter som tilfredsstiller noen på forhånd spesifiserte bransjekrav får utdelt et "miljøfyrtårn-sertifikat". Konseptet har fått svært positiv mottakelse og har nå blitt spedd til over 100 andre kommuner. EMAS er nå også i ferd med å utvikle EMAS II som er tilpasset små og mellomstor bedrifter. Dette arbeidet avsluttes snart og det vil da være flere gode miljøledelsessystemer tilgjengelig også for små bedrifter.

Avslutning/oppsumering

• Byggebransjen er en viktig bransje i miljøsammenheng

• En omstillingsprosess er i gang
• Framover blir det viktig med informasjon og samarbeid, og å finne de lønnsomme løsningene
• Mange verktøy er utviklet og disse bør nå tas i bruk

Lykke til med arbeidet og konferansen!