Friluftsliv og allemannsrett - et gode for de mange

Av miljøvernminister Siri Bjerke

Tiden er inne for å høste av naturens goder med soppkurv og bærspann, fiskestang eller børse, eller vi kan nyte høstens fargeprakt i skog og mark. Men fortsatt er det slik at adgangen til naturgodene ikke er likelig fordelt i befolkningen. Det er ikke mangel på rettigheter som er problemet; det er mer å skape tilgjengelighet og mulighet for folk flest til å ta del i naturgleden. Det er en stor oppgave for Arbeiderpartiet å gjøre dette mulig.

Allemannsretten gir grunnlag for å drive mange friluftslivsaktiviteter. Det er få steder i verden hvor tilgangen til natur og friluftsliv er bedre og friere enn i Norge. Friluftsloven inneholder en lang rekke bestemmelser om våre rettigheter til å ferdes i naturen, men det er også viktig å kjenne til våre plikter når vi er ute. De fleste vil normalt ikke ha problemer med å forstå hvor grensene går mellom det som er tillatt og det som ikke er det.

Ut fra mitt ansvar som miljøvernminister er jeg spesielt opptatt av betydningen friluftsliv har for barn og unge. Ekte naturglede er også en viktig drivkraft for miljøvernarbeidet, og kan dermed bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn.

Mange går på jakt om høsten. Adgang til jakt og fiske er ikke en del av allemannsretten, men det er viktig å arbeide for at flere skal få tilgang til disse godene. Akkurat nå jobber vi med å gjennomgå organiseringen som et grunnlag for å få dette til.

I sommer har vi jobbet med forbedre tilgjengeligheten til og i strandsonen. Særlig må vi unngå de mange dispensasjoner som gis for hyttebygging i strandsonen i strid med så vel loven som Stortingets signaler. Det har kommet noen protester fra hytteeiere og lokale politikere, men de fleste signaler tilsier at vi er på rett vei.

Vi er slett ikke motstandere av at folk flest skal kunne ta del i hyttelivets gleder. Men vi må sørge for at mest mulig at kystlinja er tilgjengelig for ferdsel. Derfor har vi lansert et forslag om allmen ferdselsrett i en 25 meter bred sone langs sjøen, der det ofte er vanskelig å se grensene mellom utmark og hyttetomter. Når en bolig ligger innenfor denne sonen blir det selvsagt ingen endring av "privatlivets fred" de nærmeste meter fra husveggen, og det samme gjelder for jordbruksarealer. Allmennheten skal verken tråkke ned åker og eng ved sjøen eller gå over verandaen til folk. Men mange bebygde eiendommer privatiseres ut over det som er rettslig holdbart, eller på en slik måte at folk på tur blir usikre eller slett ikke kan avgjøre hvor nære de kan ferdes. En avklaring om dette vil til syvende og sist også hyttefolk tjene på, og det vil skape klarhet i en situasjon som ofte kan være kilde til konflikt.

Det offentlige har også et stort ansvar. Vi må satse mer på å sikre oss viktige nøkkelområder der friluftslivet kan nytes av alle. Vi må både skaffe offentlig råderett over eiendommer som i dag er i privat eie, og sørge for at eiendommer som allerede er i offentlig eie blir brukt til beste for friluftslivet og oss alle. Lommeboka skal ikke regulere muligheten til god livskvalitet og ferdsel i skog, på fjellet og ved sjøen.

08.09.00