LA21 som strategi for endring – Oslos rolle

Takk for invitasjonen til å holde åpningsinnlegg på LA21 konferansen "Nå gjør vi det i Oslo". Dette er Oslos oppfølging etter Fredrikstad, og det skjer nokså nøyaktig et år før den nasjonale LA21 markeringen – SYNERGI-21, som skal foregå i Stavanger 17-19 oktober 2001.

Slike møteplasser som samler de som har kommet et stykke på vei, og de som fortsatt har mest å lære, er utrolig viktig for å løfte fram lokal Agenda 21 ideen og bringe arbeidet med bærekraftig utvikling videre.

LA21- en strategi for endring

Regjeringen ser arbeidet med lokal Agenda 21 som et svar på to utfordringer som begge gjelder samfunnets langsiktige utvikling. Den ene utfordringen er å bygge bro mellom det globale kravet til en bærekraftig utvikling og realistiske endringer i enkeltmenneskenes handlingsmønstre. Dvs bidra til å virkeliggjøre Brundtlandkommisjonens motto om å "tenke globalt og handle lokalt". I dette ligger en erkjennelse av at myndighetenes endring av samfunnets rammevilkår er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for bærekraftighet. I tillegg er det nødvendig at enkeltmennesker tar ansvar i familien, i nabolaget i foreningsliv og på jobben, i det politiske liv, og med sine holdninger og handlingsvalg bidrar til mer miljøriktig praksis.

Den andre utfordringen er at samtidig som demokratiet er på frammarsj i mange av verdens land, ser vi flere tegn på politisk slitasje og mindre politisk engasjement i befolkningen i de etablerte demokratiene. Enkeltsaker kan fortsatt engasjere bredt, men det ser ut til at folk vier mindre oppmerksomhet til helheten i politikken og dermed til den overordnede styringen.

LA21 er blitt kalt en gave til lokaldemokratiet. I Agenda 21 legges det vekt på partnerskap som arbeidsform, dvs forpliktende samspill mellom likeverdige parter. Dette innfører noe nytt i forholdet mellom lokale myndigheter og befolkningen, mellom det offentlige, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det skapes en nærhet mellom aktører som inviteres til dialog på dette grunnlaget. Det lokalpolitiske engasjement kommer bedre fram og det får spillerom på andre arenaer enn i folkevalgte organer og partiene. Slike prosesser bør også kunne gi ny næring både til kommunestyrene og til partiene, og bidra til å utløse endringsvilje og handlingsevne. Jeg tror det er spesielt viktig å koble inn unge menneskers og deres engasjement og kreativitet i slike partnerskap.

Et godt eksempel på at ungdom kan og vil medvirke er den meget interessante samarbeidet mellom staten, Bygdeungdomslaget, arkitektfirmaet Snøhetta og Norsk Form, det såkalte "Mikrobyprosjektet". Det går ut på en modernisering av de mange små tettstedene i landet vårt, og fire kommuner er plukket ut som pilotkommuner. Ungdom er trukket aktivt med i prosessen, og kommer i sluttrapporten fra Mikroby-prosjektet med massevis av gode forslag til hvordan gjøre bygdene mer attraktive. Dette samspillet mellom ulike organisjoner og systemer er helt i LA21s ånd!

Vi vet at ungdom er opptatt av å påvirke, ikke bare av medvirkning, lange møter og tykke papirbunker. Vi vet også at unge mennesker tenker både langsiktig, de tenker solidarisk samtidig som de er konkrete. Dette fikk vi bl a eksempel på under Miljøbykonferansen tidligere i høst der også Oslo-ungdommer markerte seg sterkt.

Dette potensialet både for handlingsendring og for vitalisering av lokaldemokratiet er viktige grunner til at Regjeringen ønsker å stimulere lokal Agenda 21 arbeidet i kommunene.

Lokalt miljøvern i utvikling

LA21 handler om langt mer enn miljøvern. Men LA21 er også svært viktig for utviklingen av miljøvernpolitikken lokalt. Vi kan snakke om tre faser i denne prosessen så langt:.

Fra 1988 hadde vi MIK-reformen med politisk og administrativ forankring av miljøvernet i kommunene og oppbygging av miljøvernkompetanse. Fra 1997 kom lokal Agenda 21 for fullt. Kommunene oppfordres til å utvide perspektivet fra miljøvern til bærekraftig utvikling. MD samarbeider i nettverk med nasjonale kompetansemiljøer og med KS for å støtte lokale utviklingsprosesser. Lokalpolitisk handlingsrom synliggjøres og hindringer avdekkes. Mer enn halvparten av kommunene har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og gir dermed uttrykk for at de vil jobbe sammen med sine innbyggere, næringslivet og organisasjonslivet for bærekraftig utvikling.

Tida er nå inne for å gi større armslag for kommunene på miljøområdet. Dialog og samhandling med kommunesektoren om felles utfordringer skal utvikles. Kommunene vil få økt myndighet for å kunne styrke det lokale miljøvernarbeidet.

Oslo som bærekraftig by

I et slikt perspektiv er det positivt at Oslo har tatt mål av seg å kvalifisere seg som Europas Bærekraftige By i konkurranse med andre større byer i år 2002. Oslo har også valgt sitt eget grep på lokal Agenda 21 arbeidet. Fokus er mobilisering og aktiviteter ute i bydelene der Idebanken og Miljøheimevernet bidrar med sin kompetanse. Med disse to parallelle tilnærmingene: jobbing mot kommunen som helhet og stimulering til egeninnsats og partnerskap ute i bydelene, burde Oslo har muligheter til å oppnå resultater i forhold til de bærekrafts-indikatorene som Europas Bærekraftige By skal tilfredsstille.

Oslo gjør her erfaringer som fortjener en plass på SYNERGI-21. Da skal de gode eksemplene på lokalt samspill og bærekraftig praksis presenteres. Denne begivenheten vil også være en viktig milepæl i forhold til Norges markering av RIO+10. I en slik sammenheng vil det være fint å kunne vise til Norges hovedstad som fyrtårn blant Europas storbyer.

En nærmere dialog mellom Oslo og Miljøverndepartementet om utfordringer knyttet til lokal Agenda 21 og bærekraftig byutvikling kan uten tvil være nyttig for begge parter. Derfor var det så positivt at miljøvernministeren tidligere i år ble invitert til å delta i "Forum for Oslo bærekraftig by" sammen med næringslivet og de frivillige organisasjonene. Dette forumet kan bli et pilotprosjekt for utprøving av nye samarbeidsrelasjoner mellom stat og kommune og andre aktører, og det ligger her en mulighet for å utløse nye former for samspill i ekte LA21 ånd.

Endringsmulighetene i LA21 ligger i erkjennelsen av at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Som enkeltmenneske kan vi bidra til endring i familien, i nabolaget, på jobben, i politikken. LA21 er derfor en enorm utfordring til alle etablerte systemer – offentlig og privat virksomhet, fagmiljøer, partier, organisasjoner og institusjoner. Endringskraften må komme innenfra.

Det er likevel viktig at LA21 ikke bare blir spredte enkelttiltak, men at dette mangfoldet av små og store skritt har en felles referanseramme – en basis som gir helhet, retning og legitimitet til de lokale initiativene og som samtidig kan reise en debatt nasjonalt.

Jeg vet at organisasjonene jobber med sin Agenda 21 og at næringslivet gjør det samme.

La meg benytte anledningen til å gi ros til Idebanken, som samler og sprer DE GODE EKSEMPLENE. Jeg har stor tro på "eksemplets makt", og mener at "best practices" og innsamling av gode eksempler er en moderne og god måte å jobbe på. Det inspirerer til innsats og gir positive ringvirkninger, ringer i vannet. Stiftelsen Idebanken gjør et meget viktig arbeid gjennom å spre de gode ideene, i hefter, bøker og ikke minst på internett.

I forslaget til nytt program for Det norske Arbeiderparti går vi inn for en Nasjonal Agenda 21.

Vi har Agenda 21 og Lokal Agenda 21. Nå er tiden inne til at vi sammen begynner å jobbe fram en Nasjonal Agenda 21. Vi tar gjerne i mot ideer til hvordan en slik prosess kan organiseres slik at vi får et stimulerende nasjonalt partnerskap om dette – gjerne som et oppspill til "RIO+10"-prosessen.

Lykke til med konferansen og LA21-arbeidet i Oslo!

- Takk for oppmerksomheten.