"Maling- og lakkbransjens miljøansvar"

Først vil jeg gratulere Norges Interiør- og Farvehandlerforbund med 60-års dagen, og jeg er glad for at jeg i forbindelse med dette jubileet har blitt invitert hit for å snakke om maling- og lakkbransjens miljøansvar.

Før jeg går inn på hva jeg mener dette ansvaret består i, vil jeg først si litt om de viktigste utfordringene vi står ovenfor på miljøområdet.

Miljøutfordringene:

De viktigste miljøutfordringene vi står overfor i dag er av global eller regional karakter.

• Utslipp av klimagasser.

Det er i dag bred enighet om at utslipp av menneskeskapte klimagasser har bidratt til en økning i gjennomsnittstemperaturen på jorden. En slik temperaturøkning vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Effektene på naturlige økosystemer og samfunnet vil dermed kunne bli meget alvorlige.

• Reduksjon i det biologiske mangfoldet.

Med biologisk mangfold menes mangfoldet av liv, dvs. planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og det samfunn de danner i samspill med hverandre og det ikke-levende miljøet. Det er gjennom bruken av dette arvematerialet, arter eller biologiske prosesser at vi dekker vårt grunnleggende behov for mat, klær, hus, brensel og medisiner. Utviklingen i dag medfører et omfattende og irreversibelt globalt tap av biologisk mangfold som mennesket aldri har sett maken til. FN har i sin globale utredning om biologisk mangfold konkludert med at de negative påvirkningene mot det biologiske mangfoldet nå øker så dramatisk at det truer fundamentet for en bærekraftig utvikling. Menneskeheten stilles derfor nå overfor en rekke grunnleggende , verdimessige utfordringer knyttet til bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet og en rettferdig fordeling av de godene som skapes ved bruk av mangfoldet.

• Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Bruken av kjemiske stoffer på global basis har økt fra 7. mill. tonn i 1959 til om lag 250 mill. tonn i dag, og kjemikalier inngår i dag i de fleste produkter og industriprosesser. Vi vet at flere av stoffene kan føre til kreft, reproduksjonsskader og allergier hos mennesker som eksponeres for disse stoffene, enten dette skjer gjennom inntak av mat, direkte kontakt med stoffene eller ved at bo- og innemiljøet påvirkes. Vi vet også at utslipp av kjemikalier vil kunne skade plante- og dyrelivet. Et nærliggende eksempel på dette er de observasjoner som er gjort av "tvekjønnede" isbjørn på Svalbard som antas å være et resultat av PCB-forurensning. Vi vet også at av de ca. 50 000 kjemikaliene som brukes på det europeiske markedet er de færreste godt nok undersøkt. Økt kunnskap har ofte avdekket nye problemer, og det er mulig at de kjente miljøproblemene knyttet til kjemikalier bare representerer toppen av isfjellet.

• Av mer lokale miljøutfordringer vil jeg særlig trekke fram støy og lokale luftforurensningsproblemer. Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Om lag 1,5 mill. mennesker er utsatt for støy ved boligen sin, og av disse er over 500 000 utsatt for støy over 60 desibel. Virkningene av dette kan være helseproblemer og andre former for redusert livskvalitet, bl.a. søvnproblemer, fysiologiske virkninger og stress, og reduserte muligheter til å konsentrere seg og kommunisere med andre. Lokale luftforurensninger gir i perioder betydelige helse- og trivselsproblemer i de største by- og tettstedsområdene i Norge. En stor del av befolkningen i disse områdene blir utsatt for konsentrasjoner av luftforurensninger som øker risikoen for framskyndet død og helseplager, som f.eks. luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft.

Miljøutfordringene:

Å finne løsninger på de store miljøutfordringene jeg nå har nevnt er selvfølgelig et felles ansvar for oss alle, enten vi opptrer som privatpersoner eller som del av en privat eller offentlig virksomhet. Hvilke muligheter den enkelte virksomhet eller privatperson har til å bidra til et bedre miljø vil selvsagt være avhengig av mange forhold, men sannsynligvis vil alle kunne gi små eller store bidrag på de fleste områder. For medlemmene av NIFF tror jeg likevel at de største bidragene helt klart kan gjøres i forhold til helse- og miljøfarlige kjemikalier. En kartlegging som Statens forurensningstilsyn har fått gjennomført av miljøproblemene knyttet til maling og lakk peker bl.a. på at mange helse- og miljøfarlige stoffer tilsettes i produksjonsfasen, og at disse stoffene utgjør et miljøproblem senere i livsløpet. Eksempler på slike stoffer er organiske løsemidler, tinnorganiske forbindelser, kobber og kobberforbindelser, alkylfenoletoksilater, klorparafiner, bly, krom, ftalater osv.

I hvor stor grad medlemmene av NIFF vil kunne bidra til nødvendige endringer i en mer miljøvennlig retning, vil være et resultat av summen av hva den enkelte virksomhet i forbundet kan bidra med. Jeg innser selvsagt at dere også ønsker å tjene penger på det dere driver med. Utfordringen til dere som representanter for ulike virksomheter tilknyttet Norges Interiør- og Farvehandlerforbund, vil derfor være hvordan dere kan bidra til å øke verdiskapningen i bedriften samtidig som dere bidrar aktivt til å løse de miljøutfordringene vi i dag står ovenfor. Med andre ord: Øke miljøeffektiviteten på samme måte som man tidligere har økt arbeidseffektiviteten.

Vi har etter hvert mange eksempler på at økt verdiskapning og miljøvennlige løsninger ikke står i noe motsetningsforhold. En undersøkelse som Handelshøyskolen BI har gjennomført viser at lønnsomheten i "miljøvennlige" bedrifter generelt sett er høyere enn gjennomsnittet i Norge. En viktig årsak kan være at miljøprofilen gir gevinster i forhold til effektivisering, kvalitet og bedriftenes markedsføring overfor kundene.

Når mange virksomheter likevel ikke velger miljøvennlige løsninger, kan en årsak være at disse løsningene ikke er godt nok kjemt. Det er derfor en viktig oppgave, både for bransjen selv og for oss som miljøvernmyndigheter, at informasjon og kunnskap om miljøvennlige løsninger spres, slik at potensialet for lønnsomme miljøgevinster kan realiseres.

Å finne fram til miljøvennlige produkter og løsninger vil også være viktig fordi vi kan se at hensynet til miljøet blir stadig viktigere både når enkeltpersoner og virksomheter velger produkter. En forutsetning for å kunne gjøre de miljømessig riktige valg er imidlertid at vi som forbrukere vet hva produktet inneholder og hvilke miljøkonsekvenser det har. Retten til miljøinformasjon er under utredning av et offentlig utvalg, med tanke på å styrke denne retten. Utvalget, som er bredt sammensatt av representanter for myndigheter, næringsliv, presse, forbrukere og miljøorganisasjoner vil levere sin innstilling innen årets utløp. Hovedtemaene for utvalget vil blant annet være plikten til å informere om miljøvirkninger av egen virksomhet, både offentlig og privat og plikten til å informere om produktenes miljøegenskaper. Videre vil det kunne være behov for å styrke reglene om deltakelse i beslutningsprosesser. Utvalgets forslag skal gi grunnlag for gjennomføring av Århuskonvensjonen og EU-direktivet om miljøinformasjon i norsk rett. I arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier er bedre informasjon om innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter et nøkkeltema, både i forhold til rettigheter til å vite innholdet i produktene, og som et virkemiddel for å redusere bruken. Vi vurderer derfor å opprette et åpent system på internett der produsenter og importører kan legge inn informasjon om innholdet av farlige kjemikalier i sine produkter. Detter er en oppfølging av et enstemmig forslag fra industri, miljøvern- og forbrukerorganisasjoner. I regnskapsloven er det også gitt forsterkede krav til miljørapportering som en del av årsberetningen til norsk næringsliv. Det er viktig både for å informere omverden, men også for å bevisstgjøre den enkelte virksomhet om den miljømessige virkning av egen aktivitet.

Fra Miljøverndepartementets side er vi også opptatt av at offentlige virksomheter benytter den markedsmakt som de har til å påvirke produksjonen av varer og tjenester i en mer miljøvennlig retning. I staten er det nå igang et prosjekt "Grønn stat" hvor vi jobber for å integrere miljøhensyn i driften av statlige etater. Prosjektet ble lansert i 1998. Formålet med prosjektet er å få en systematisk utprøving av hvordan man best kan integrere miljøhensyn i statens egen drift og få dokumentert virkningene av dette. 10 statlige etater deltar i prosjektet. Tiltak innen "Grønn stat" omfatter områder hvor beslutningsmyndigheten er tillagt den enkelte virksomhet og er fokusert bl.a. på energibruk, innkjøp, bygg, transport, bruk av informasjon-/kommunikasjonsteknologi og avfallsløsninger. I kraft av å være en stor forbruker vil offentlig sektor ha en betydelig makt til påvirke produksjon og forbruk

Produktorientert miljøverninnsats

Norge har kommet langt i å få kontroll med punktutslippene fra industrien, og en av de store utfordringene i tiden framover vil være å få kontroll på de diffuse utslippene av miljøgifter fra produkter.

Jeg går ut fra at de fleste av dere er kjent med at Miljøverndepartementet i fjor initierte et samarbeid mellom myndigheter, produsenter og brukere av maling- og lakkprodukter hvor siktemålet er å redusere miljøbelastningen fra maling- og lakkprodukter. Dette er et samarbeid som vi tar sikte på å videreføre neste år. Stikkordet for samarbeidet er "produktorientert miljøinnsats", hvor formålet med arbeidet er at vi skal komme fram til forslag til tiltak som vil redusere disse produktenes samlede miljøbelastning i produktenes livsløp fra vugge til grav. Tiltak overfor de ulike miljøproblemene skal settes inn på det punktet i livsløpet der det er mest effektivt. Tiltak mot enkelte miljøproblemer skal ikke resultere i at problemet forskyves til et annet stadium i produktenes livsløp, ei heller at det blir en forskyvning mot et annet miljøproblem. Maling og lakk har et bredt anvendelsesområde og produktene medfører miljøproblemer i alle fasene av produktets livsløp. Maling og lakk er derfor spesielt godt egnet for en produktorientert satsing. Selv om vi vel aldri kommer dit at maling og lakk kan sies å være direkte miljøvennlige, kan det utvikles bruksmetoder og nye produkter som gi mindre miljøbelastning enn de metoder og produkter som brukes i dag.

Et mål med den produktorienterte miljøsatsingen er å stimulere til at miljøriktige produkter i økende grad blir utviklet, produsert og solgt på markedet på bekostning av mer miljøbelastende produkter.

Innen den produktorienterte miljøverninnsatsen kan mange typer virkemidler tas i bruk, både virkemidler som baserer seg på frivillighet og andre virkemidler som avgifter, forskriftsregulering o.l. Innen produktorientert miljøverninnsarts legges ellers stor vekt på miljøinformasjon, produsentenes ansvar og på grønne innkjøp.

I tillegg er substitusjon et spesielt aktuelt virkemiddel på kjemikalieområdet. Substitusjonsprinsippet er nå lovfestet på kjemikalieområdet. Forslaget innebærer en plikt for alle som bruker kjemikalier til å vurdere om de kan gå over til mindre farlige alternativer. Det gjelder likevel ikke dersom det innebærer urimelig kostnad eller ulempe.

Jeg mener at bare deltakelse og aktivt bidrag fra de som er nærmest problemene kan sikre et vellykket resultat i miljøverninnsats mot bransjer eller produktgrupper. Det er viktig å trekke inn både produsenter, omsettere og brukere fordi de sitter på viktig kompetanse. Bare produsentene har mulighet og forutsetninger for å utvikle maling- og lakkprodukter med bedre miljøegenskaper. Dere som representerer omsetningsleddet kan imidlertid være med på å påvirke produsentenes utvikling av miljøvennlige maling- og lakkprodukter, både gjennom de valg dere gjør mht. hvilke produkter dere tar inn og som rådgivere i forhold til brukerne. Hvis dere på denne måten kan bidra til at omsetningen av "miljøvennlige" produkter øker, er det liten grunn til å tvile på at produsentene vil endre sin produksjon i forhold til dette. Regjeringen må bidra med at rammebetingelsene legges til rette. Sammen har vi derfor mulighet for å finne de beste løsningene.

Samarbeidet mellom ulike interessegrupper på maling- og lakkområdet er nå godt i gang. Fra myndighetenes side har vi store forventninger til dette arbeidet, og uten å gi en uttømmende liste i forhold til miljøproblemene i de ulike produktfaser, forventer vi at satsingen

• reduserer eller stanser bruken av kjemikalier i maling og lakk som står på regjeringens prioritetsliste over de mest helse- og miljøfarlige kjemikaliene
• reduserer helse- og miljørisikoen av kjemikalier som brukes i maling og lakk, men som ikke står på listen over de mest miljøfarlige kjemikaliene
• bidrar til at brukere og forbrukere skal få bedre informasjon om innhold av kjemikalier, bruk og avfallshåndtering av maling- og lakkprodukter .
• bidrar til at avfallsmengden fra produktgruppen reduseres
• bidrar til at VOC-utslipp fra maling og lakk reduseres

Jeg håper derfor at Norges Interiør- og Farvehandlerforbund fortsatt vil bidra konstruktivt i det samarbeidet som nå er i gang, og at dere alle vil følge opp de anbefalinger og forslag til tiltak som etter hvert vil komme på en positiv måte.

Lykke til med arbeidet og konferansen og jubileumsfesten i kveld!

- Takk for oppmerksomheten.