Hovedpunkter i Statssekretær Stein Lier Hansens foredrag i Hannover 24. august, Expo 2000.

Miljømessige rammebetingelser for kraftsektoren

Statssekretær Stein Lier Hansen understreker i foredraget hvilke miljømessige utfordringer kraftsektoren står overfor og hvilke konsekvenser dagens og fremtidige miljørammer og -krav vil kunne ha for kraft- og industrisektoren. Innledningsvis pekes det på de miljømessige utfordringer som verden står overfor, spesielt på klimasiden.

Pr. i dag er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren 30% over nivået for før-industriell tid. De globale CO2-utslippene forventes å øke med 50% i perioden 1990-2010, i følge Det internasjonale energibyrået (IEA). FNs klimapanel har eksempelvis antydet at CO2-utslippene og andre klimagassutslipp må reduseres med 60-70% for at konsentrasjonen i atmosfæren skal komme ned på 1990- nivå. Det er imidlertid fortsatt en diskusjon blant forskere om hvilket nivå som er tilstrekkelig til å unngå alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Oppfølging av Kyotoprotokollen vil bidra til å redusere klimagassutslippene fra i-landene med 5,2 % i forpliktelsesperioden 1990 – (2008-2012).

Norge står overfor store utfordringer når det gjelder oppfølging av forpliktelser i forbindelse med Kyotoprotokollen og Gøteborgprotokollen (for reduksjon av SO2, NOx, NH3 og VOC) med betydning for energisektoren. Videre legger Samlet plan og Verneplan for Vassdrag miljømessige rammer for videre satsing på vannkraft. For nye gasskraftverk vil bl.a. miljøkrav under EUs direktiv om integrert forurensningskontroll (IPCC-direktivet) og direktivet om store forbrenningsanlegg (LCP-direktivet) være relevant. Videre er det i Energimeldingen fastsatt nye mål for energiproduksjon og bruk som er retningsgivende for utvikling av den nasjonale energiproduksjonen.

EU- og EØS-land må følge direktivet om integrert forurensningskontroll som omfatter klimagassutslipp og krav til effektiv energibruk. Ved fastsettelse av utslippsgrenser skal myndighetene ta utgangspunkt i prinsippet om bruk av Best Available Technology. Direktivet gir anledning til å stille krav om energieffektivitet i forbindelse med nye eller fornyede utslippskonsesjoner. I LPC-direktivet er det fastsatt minimumskrav til SO2, NOx og partikler. Det foreligger et forslag til skjerping av utslippskravene for nye anlegg og om satsing på samproduksjon av varme og elektrisitet med mindre det kan godtgjøres at kogenerering ikke er teknisk og økonomisk mulig. Forslaget er til behandling.

Gasskraftanleggene på Kårstø og Kollsnes antas å ligge innenfor de minimumskravene som stilles i EU-lovgivningen og de krav som generelt stilles i andre europeiske land mht. energieffektivitet og NOx-utslipp.

De miljømessige rammene for kraftsektoren vil kunne påvirke produsentenes valg av produksjonsteknologier og energibærere. Etablering av et system for handel med utslippskvoter internasjonalt vil gi nye muligheter for koordinering av virkemiddelbruken overfor kraftsektoren på tvers av land. Dette vil på sikt bety økte priser på energi, styrkede incentiver for energiøkonomisering og satsing på naturgass og fornybare energikilder. Konkurranseevnen for kullkraft vil svekkes i forhold til gasskraft i Europa. Vannkraft vil få økt verdi, men dette vil ikke uten videre medføre økt utbygging av vannkraft. Tilgang på ny vannkraft vil bli bestemt innenfor rammene av Samlet plan og Verneplan for vassdrag.

Industri med klimagassutslipp og stort kraftforbruk vil stå overfor økte utslippskostnader og kraftpriser på lengre sikt. I norsk energipolitikk er det også lagt opp til nedtrapping av de langsiktige kraftavtalene from mot 2020. Dette vil kunne bety krav til omstilling i norsk prosessindustri.

Norge står overfor betydelige utfordringer når det gjelder oppfølging av Kyotoprotokollen. I Norge er det forventet en utslippsvekst på om lag 28% fram til 2010, dersom ikke ytterligere virkemidler introduseres. Norge er etter protokollen forpliktet til å begrense utslippene til 1% i perioden 1990-(2008-2012) eller foreta reduksjoner svarende til 14 mill. i 2010. Det vil være relativt kostbart å nå forpliktelsen kun gjennom nasjonale tiltak. Norge er derfor innstilt på aktiv bruk av de fleksible mekanismene som et supplement til nasjonale tiltak.

Det er utarbeidet en kvoteutredning på klimaområdet om etablering av et nasjonalt kvotehandelssystem. Kvoteutredningen er nå ute til høring og det vil bli utarbeidet en melding og proposisjon til Stortinget med forslag til form og innhold for et norsk kvotesystem. Utviklingen av et nasjonalt system vil bli sett i lys av hva som skjer i EU og andre land. I denne sammenheng vil en også vurdere nærmere hvordan et norsk system kan kobles til et fremtidig internasjonalt kvotesystem på klimaområdet.