Spørsmål fra Stortinget

Norge og klimaforhandlingene

Spørsmål nr 32 og 33 fra stortingsrepresentant Hilde Frafjord Johnson, 15.11.00:
Rammeverk eller konkrete klimatiltak
"Tak" på bruk av Kyoto-mekanismene

Rammeverk eller konkrete klimatiltak

Spørsmål nr 32 fra Stortingsrepresentant Hilde Frafjord Johnson

I forbindelse med den sjette partskonferansen (COP6) under Klimakonvensjonen i Haag, vil spørsmålet om hva som skal defineres som "demonstrable progress" innen 2005, etter Art 3.2, bli diskutert. Her er det uenighet mellom sentrale forhandlingsparter.

Vil Norge gå inn for at demonstrerbar fremgang ikke kun skal dreie seg om det institusjonelle og legale rammeverk, men inkludere iverksettelse av konkrete klimatiltak for å sikre oppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene i perioden 2008-2012?

Miljøvernministeren svarer på spørsmål 32 fra Hilde Frafjord Johnson

"Demonstrerbar fremgang" innen 2005 er ett av mange temaer som det forhandles om i Haag. Først og fremst gjøres dette i tilknytning til drøftingene av hvilken informasjon som skal rapporteres fra industrilandene (Art. 7) og hvordan denne informasjonen skal gjennomgås (Art. 8). Bestemmelsene om dette bygger på eksisterende rutiner under Klimakonvensjonen og skal dekke alle typer forpliktelser, inklusiv rapportering av virkemidler og tiltak samt trender i utslippene.

Så langt har en i begrenset grad sett hva de enkelte landene legger i bestemmelsen om "demonstrerbar fremgang" innen 2005. Norge deltar selvfølgelig i drøftingene rundt dette spørsmålet. Bestemmelsen er formulert på en generell måte i Kyotoprotokollen. Norge vil derfor legge til grunn en bred tolking. Dette har vi gitt uttrykk for tidligere i forhandlingene, og det ligger også til grunn for våre posisjoner i Haag. Vår primære forståelse av bestemmelsen er at den inkluderer både oppstart av konkrete klimatiltak og forberedelse av slike tiltak; herunder gjennom utvikling av lovverk.

Regjeringen arbeider aktivt med ulike tiltak for at Norge skal oppfylle forpliktelsene under Kyotoprotokollen, herunder synliggjøre "demonstrerbar fremgang" innen 2005. Norge er et av de første landene som har vedtatt en nasjonal strategi for oppfølging av protokollen. Jeg ser på etableringen av et nasjonalt kvotesystem som et avgjørende tiltak for å vise "demonstrerbar fremgang" innen 2005, fordi kvotesystemet vil være et styringseffektivt virkemiddel for å sikre at Norge overholder utslippsforpliktelsene. Regjeringen tar sikte på at det nasjonale kvotesystemet skal innarbeides i lovverket i god tid før 2005, selv om forpliktelsesperioden først begynner fra og med 2008.

Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere gjennomgang av hvordan forpliktelsene om å vise "demonstrerbar fremgang" innen 2005 vil bli fulgt opp i en stortingsmelding om den fremtidige klimapolitikken. Denne vil vi legge frem våren 2001.

"Tak" på bruk av Kyoto-mekanismene

Spørsmål nr 33 fra stortingsrepresentant Hilde Frafjord Johnson

I forbindelse med den sjette partskonferansen (COP6) under Klimakonvensjonen i Haag, vil spørsmålet om et "tak" for bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer stå sentralt.

Vil Norge under forhandlingene arbeide for at de fleksible mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak, og gå inn for at det opereres med et slikt tak?

Miljøvernminister svarer på spørsmål 33 fra Hilde Frafjord Johnson

I henhold til Kyotoprotokollen skal bruken av de fleksible gjennomføringsmekanismene være et supplement til nasjonale tiltak. Det som diskuteres er hvordan man skal konkretisere kravet til supplementaritet. I likhet med den forrige regjeringen, vil Norge under den sittende regjering ikke gå inn for at det i denne forbindelsen settes et kvantitativt tak på hvor mye landene kan bruke Kyoto-mekanismene.

Norge går inn for at en vurdering av hvorvidt landene oppfyller kravet til supplementaritet skal baseres på en kvalitativ gjennomgang av landenes politikk og virkemiddelbruk. Det er allerede etablert rutiner for rapportering og gjennomgang av informasjon under Klimakonvensjonen som en kan bygge på i denne forbindelse.

EU har i forhandlingene foreslått flere konkrete formler for å sette et kvantitativt tak på bruken av de fleksible gjennomføringsmekanismene. Samtidig har EU selv avtalt en "boble" der de i praksis tenker seg kvotehandel mellom EU-landene uten kvantitative begrensninger. For mange land utenfor EU oppfattes det som urimelig dersom det skulle være et kvantitativt tak på generell kvotehandel, mens det ikke skal være det på handel innen EU. En stor diskusjon om dette vil bidra til å forsinke utviklingen av forhandlingene i Haag.

Selv om det ikke settes et kvantitativt tak på bruken av de fleksible gjennomføringsmekanismene vil Norge ta utgangspunkt i Kyotoprotokollen som sier at de fleksible gjennomføringsmekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. En betydelig del av utslippsreduksjonene som vil være nødvendig for å oppfylle forpliktelsen vil bli gjennomført i Norge. Denne politikken skal konkretiseres gjennom Stortingsmeldingen om klimapolitikken, som vi tar sikte på å legge fram