"Planlegging for det gode liv"

Møteleder, kjære konferansedeltakere!

Takk for at jeg ble invitert hit til " Plan 2000". La meg starte med å hilse fra Siri Bjerke. Hun er landets miljøvernminister, men også landets Planminister. Og jeg må ærlig innrømme at i det halve året jeg har vært en av de tre politikerne i Miljøverndepartementet, er jeg blitt mer og mer oppmerksom på hvor viktig Planpolitikken og Planlovverket er i miljøpolitikken. Planlegging er helt avgjørende for å få til langsiktighet og helhet. For som Bjørn Eidsvåg synger: "Vi vet at korttidsvinning gir langtidstap." Derfor er slike konferansen så viktige.

Min overskrift i programmet er "Planlegging for det gode liv",- og til den problemstillingen finnes det jo også mange innfallsvinkler. Jeg tenkte å ta utgangspunkt i at det å kunne føre et godt liv også handler om hvordan det tilrettelegges for det.

Hva er så det gode liv? Jeg mener at det i alle fall handler om å bo trygt og trivelig, ha en god og givende arbeidssituasjon, enten det nå er i utdanning eller i arbeid, å ha godt naboskap, tilhørighet og mulighet til å påvirke det som skjer i nærmiljøet. For meg er det også viktig å kunne engasjere meg, og kunne velge om jeg vil ta del i organiserte aktiviteter eller bare søke underholdning. Det gode liv handler ikke minst om at man skal kunne gjøre miljøvennlige valg og være stolt over tilhørighet på et sted som er i ferd med å komme inn i en mer bærekraftig utvikling.

For flere og flere handler det gode livet om livet i byen. Mange unge mennesker reiser inn til byen for å ta utdannelse, og blir der når de skal ta seg arbeid. Den urbane livsstilen er populær: I byen er valgmulighetene mange, og man kan oppfylle de mer spesialiserte ønskene man har til sitt engasjement, om det er kino, teater, kafeliv, tae-kwon-do eller miljøheimevernet. Byen samler mange slags folk, og gir muligheter til å ha en rikholdig sosial arena.

Det at folk vil bo i by, gir både fordeler og ulemper. Samles boliger, arbeidsplasser og service tettere, vil byene kunne bli mer energiøkonomiske og effektive. Slik kan rollen byene har som drivkrefter i økonomien underbygges. Samles boliger og næringsvirksomhet i byene vil det også kunne bety bedre ressursbruk ved at arealer utenfor byene spares og ved at transportbehovet blir mindre.

Men byene har vokst seg inn i noen problemer også. Privatbilen har gjort det mulig for folk å bosette seg langt unna der de jobber eller handler, og dette har gjort det mulig for byene å spre seg ut over et større areal. Boligområder med store boliger med god tilgjengelighet til private grøntareal har vokst opp rundt byene. Til gjengjeld har transportårene og sentrumsområdene fått alvorlige vanskeligheter mange steder, med en hverdag med stress, støy, forurensning og ulykker som resultat for mange byboere. På et globalt plan er byene viktige bidragsytere til utslipp av klimagasser, med biltrafikken som hovedkilde.

Dette er en situasjon som man må komme bort fra. Trenden må snus,- og her trengs det både politisk styring og strategisk planlegging!

For å kunne finne ut hva som var gode planleggingsgrep og råd om politikk for å få til en omlegging av byutviklingen, inviterte Miljøverndepartementet i 1993 fire byer og en bydel til å være med i et program som skulle forsøke å ta fatt i helheten i problematikken. De fire byene var som kjent Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø, og bydelen var Gamle Oslo. De ble valgt ut på grunnlag av de miljøproblemene de sto overfor, og av eget ønske om å forsøke å gjøre noe med dette. Programmet er avsluttet nå i år, og vi har fått igjen en god del klarere anbefalinger om hva som må til for å komme nærmere en by der "det gode liv" kan realiseres i et godt miljø.

Bakerst i lokalet har vi satt opp Miljøverndepartementets Miljøbyutstilling. Jeg håper dere tar dere tid til å se på den, og ikke minst at dere tar med noen av Miljøbyrapportene som ligger ved utstillingen. Disse rapportene inneholder forslag og anbefalinger fra Miljøbyarbeidet, som vi i departementet anser som viktige å få formidlet.

Det viktigste resultatet fra miljøbyprogrammet er kanskje at man i samarbeidet mellom lokale og sentrale myndigheter har kommet til enighet om hva som bør gjøres for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Og det er gjort noen gode erfaringer om ting man får til, og noen mindre gode erfaringer som sier noe om hvilke hindringer som må ryddes av vegen. Rådene som kom er klare, og derfor vil store deler av Regjeringens politikk bygge videre på dette arbeidet.

Jeg har lyst til å illustrere noen av de gode planpoengene som miljøbyarbeidet gav oss, og si noe om hva som nå blir gjort for å komme videre i arbeidet. Mange av poengene i miljøbyarbeidet handler også om roller og ansvarsdeling i planleggingen mer generelt. Vi forsøker å fange opp dette også i det arbeidet som nå pågår med rollefordeling og planlovutredning osv. Det kommer jeg tilbake til.

Suksesshistorien

Det er mye som er oppnådd i miljøbyenes arbeid, ikke minst at miljøvennlig byutvikling er satt på dagsorden i de fem byene- og vil bli der.

Nye grep og strategier er utviklet og arbeidet er etterhvert blitt en del av kommunenes daglige arbeid,- med god forankring i kommuneplanene.

Resultatene viser at kommunene har virkemidler og et godt grep om arealbruk, sentrums- og lokalsamfunnsutvikling. Snuoperasjonen fra spredt til mer konsentrert arealbruk basert på kollektivtransport er innarbeidet i kommunenes arealplaner og transportstrategier.

Som eksempel kan jeg vise til Fredrikstads kommuneplan for 1997-2008. Kommuneplanen stiller gamle utbyggingsområder i de tidligere omegnskommunene i bero til fordel for mer sentrumsnære områder og områder som er innenfor gang- og sykkelavstand fra servicesentra og bussholdeplasser. Bildet er fra Nedre Torv.

Dette illustreres godt gjennom kartet dere ser her, der de "tomme" sirklene er områder som stilles i bero, og de orange områdene er utbyggingsområder. Legg merke til den orange "pølsa" som ligger midt i en av hovedaksene for kollektivtransport.

Et sterkt sentrum er også viktig for en miljøvennlig byutvikling. For å få til dette er synlige miljøforbedringer et viktig virkemiddel. Øvre Torv i Kristiansand ble asfaltert i 1933 og var fram til 1991 en stor parkeringsplass. Opprustingen var det første store synlige Senere kom Nedre Torv, med boder og handel. En bevaringsplan for "Murbyen" understøtter satsingen på byens historiske

kvaliteter.

Opprusting av elvepromenaden har styrket Fredrikstad sentrum som møtested for handle, kultur og sosialt liv.

Selv har jeg bodd fem år på Oslos østkant, på Tøyen. Her har det vært enkelt å se hvordan tiltakene har hjulpet,- bydelen har våknet til live og blitt dramatisk endret i positiv retning. Små plasser og trivelige uterom blir skapt der det før var

"grå" arealer. Eksemplet her er fra Tøyen.

Og næringslivet følger opp: Nå kommer den ene populære cafeen etter den andre til Grønlandsleiret og andre områder som tidligere var Oslos mest nedslitte.

Alle Miljøbyene har utarbeidet "Grønne plakater". Plakatene gir ei vurdering av verdier i landskapet, for rekreasjon og natur, og klassifiserer dem etter bestemte kriterier. De skal fungere som "varseltrekanter" som gjør oppmerksom på verdiene i de grønne områdene når andre planer blir lagd. Alle Miljøbyene har også utarbeidet "Kulturminneplakater" som på samme måte er et viktig grunnlag i planarbeid og byggesaksbehandling.

Miljøbyen Gamle Oslo har satset helt bevisst på å få området der Oslo startet, med middelalderruinene som ligger der, tydelig fram i lyset som noe å være stolt av både for lokalbefolkningen og byen som helhet. De har jobba med å få til middelalderparken, museum på Sørenga, og etter hvert en plan for hele middelalderbyen. Det lages en dam som viser hvor sjøkanten gikk på 1200-tallet, og deler av anlegget sto ferdig til byens 1000-årsjubelum i sommer, som dette bildet er tatt fra. Dette er nå et område som har "våkna av dvalen" – det blir tatt aktivt i bruk av befolkningen. Både for å oppleve historie og arrangement, men også bare som et fint turområde som folk bruker i hverdagen.

Byboliger med trygge og gode utearealer og god miljøprofil har vært et annet satsingsområde i Miljøbyprogrammet. Bergen og omegn Boligbyggelag bygger nå ut Georgenes Verft med 151 leiligheter fordelt på ti blokker på et tidligere verftsområde. Prosjektet legges til rette for barnefamilier og det innarbeides miljøkvaliteter som kildesortering, sunne materialer og redusert energiforbruk. Det brukes varmepumpe som utvinner energi fra sjøen. Flere andre byutviklingsprosjekt i andre byer tar lignende grep, f.eks. Pilestredet Park og utbygginga av Fornebu i Oslo.

.. og jeg kunne nevne mye mer, bla. om hvordan styrkinga av lokalsamfunnene har skjedd i nært samarbeid med befolkningen, f.eks. i Fredrikstad og i Gamlebyen, om arbeidet med visjoner osv.

Hva fikk vi ikke til?

Men selv om vi fikk mange positive erfaringer fra Miljøbyprogrammet, lærte vi også en god del om hva det er vanskelig å få til. Som jeg har vært inne på, er biltrafikken noe av et problembarn i byområdene. Og til tross for en rekke planer og konkrete tiltak, har byene ikke klart å "kaste" bilen som premissgiver for byutviklingen. Fortsatt prioriteres bilen foran kollektivtransport, gange og sykkel. Og fortsatt tar bilen en stigende andel av transportarbeidet, unntatt i Oslo.

Disse kurvene her viser den relative utviklingen av folketall, vegtrafikk og kollektivtrafikk i Bergensområdet i perioden 1990-97.

Miljøbyene sjøl peker på at det ikke er samsvar mellom byenes arealpolitikk og mulighetene de har til å styrke kollektivtransporten. Vegbygging prioriteres derfor fortsatt framfor kollektivtransport og myke trafikanter. For å kunne utvikle helhetlige planer for å samordne arealbruken og transportsystemet, med tilrettelegging for kollektivtransport og fortetting rundt knutepunkt, må dagens situasjon med usikkerhet om oppfølginga av planen fjernes.

Til dette trenger byene drahjelp fra statens side. Miljøbyene ønsker seg en ny organisering av areal- og transportsektoren. Det offentlige må samordne politikk og virkemidler for å få arealbruk, kollektivtilbud og parkeringskapasitet til å virke sammen.. Og så trengs det en samlet organisering og finansiering for alle former for bytransport slik at det blir mulig å satse sterkere på miljøvennlige løsninger og se midler til investering og drift under ett.

Hva gjør vi nå?

Jeg vil trekke fram fem temaområder som er viktige i det videre arbeidet med å få til bedre muligheter for den strategiske og samordna planlegginga.

1) Styrke den regionale planlegginga

Som dere vet, debatteres fylkeskommunens framtidige rolle friskt for tiden- og debatten er langt fra over. Det er ikke gitt hvordan dette mellomnivået i norsk planlegging skal se ut om noen år. Miljøvernministeren ser for seg at det må være et organ på regionalt nivå som får ansvar for planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem på tvers av kommunegrenser i en byregion.

Dagens fylkesplaner har ikke den nødvendige autoritet. Regionale planer for hele byområdet bør i større grad være styrende for både kommunene og staten. Statlige investeringer, bl.a. i bygg og infrastruktur bør legge regionale planer til grunn. Vi bør i større grad tenke hele pakker i stedet for bevilgninger til enkeltprosjekt. Planlovutvalget har fått i oppdrag å gi forslag til løsning på disse problemstillingene.

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir viktige føringer for en mer miljøvennlig planlegging. Miljøvernministeren vil signalisere et skjerpa syn på hvordan kommuner og fylkeskommuner følger opp. Å legge offentlige institusjoner bilbasert knytta til hovedveger, og boligområder perifert uten skikkelig kollektivbetjening bør unngås. Vi trenger et robust utbyggingsmønster der viktige reisemål blir knytta til kollektivsystemet.

Kjøpesenterstoppen skal avløses av regionale planer der senterstrukturen avklares. Denne bestemmelsen bidrar til å framskynde det regionale planarbeidet.

I Nasjonal Transportplan ble det varslet at det skal settes i gang prøveordninger for organiseringa av kollektivtransporten i byene. Regjeringen ønsker å prøve ut alternative modeller for forvaltninga og organiseringa av transport i byene.

Investering og drift av infrastruktur for både veg og kollektivmidler skal ses i sammenheng med arealbruken. Ulike mulige modeller er skissert, både at bykommunene tar ansvaret for vegnettet og får driftsmidler fra fylkeskommunen, eller at fylkeskommunen overtar riksvegnettet og at regional arealplanlegging styrkes, eller at det skjer en formalisering gjennom en forpliktende avtale mellom myndighetene. Samferdselsdepartementet har sagt de skal følge opp med initiativ til å få utprøvd ulike modeller og vil bidra med finansiering.

2) Vegprising og parkeringspolitikk

Et annet viktig område er begrensninger knyttet til bilbruken. Det er varslet en odelstingsproposisjon om vegprising i løpet av året. Forslaget som har vært på høring åpner for at det kan innføres vegprising i et nærmere fastsatt område for å regulere trafikken. Dette vil i utgangspunktet være et lokalt virkemiddel, som kommunene kan ta i bruk. I særlige tilfelle skal vegprising kunne pålegges. Inntektene skal man etter en nærmere vurdering kunne fordele mellom statlige og berørte kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og bruke til transportformål i det berørte området.

Å justere parkeringspolitikken er et annet kraftig virkemiddel som kommunene kan benytte. Framfor å stille minimumskrav til antall parkeringsplasser ved nybygg, bør det i områder med godt kollektivtilbud settes maksimumsnormer. Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet har tatt opp med planlovutvalget å vurdere behovet for lovendring slik at bindende bestemmelser om parkeringsregulering kan knyttes til kommuneplanens arealdel. Departementene vil i samarbeid vurdere mulighetene for tvunget frikjøp og innføring av avgifter på private parkeringsplasser.

3) Utvikle delområder som trenger spesiell innsats, for eksempel sentrum og enkelte lokalsamfunn.

Både Miljøverndepartementet og Kommunaldepartementet og Husbanken er sterkt opptatt av at den områderetta planlegginga blir styrka. Byene må omstruktureres for å bli mer miljøvennlig. For å få det til, må det enkelte byggeprosjektet ses i sammenheng med omgivelsene og transport, grøntstruktur mv.

Virkemidler for byomforming og fortetting utvikles nå i et nært samarbeid mellom seks kommuner og flere departementer. Et av forslagene er å bruke prinsippene som jordskifteverket bygger på, også i byområder. Dermed kan gevinster og ulemper fordeles mer rettferdig mellom grunneiere slik at det blir lettere å utvikle gode helhetlige planer.

Å utvikle attraktive sentrums- og boligområder er heller ikke et spørsmål bare for storbyene. Det er også et viktig satsingsområde for distriktene, hvor mange tettsteder sliter med spredt struktur og store avstander. En mer strategisk satsing fra stat og kommuner i samarbeid med lokalt næringsliv og beboere vil kunne gi merverdier for kommunene i form av attraktive steder der folk ønsker å bli boende – eller flytte til. Dette er også en viktig basis i satsingen på "Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene" som Miljøverndepartementet sammen med andre departementer vil sette i gang i 2001.

Planlovutvalget vurderer mulighetene av å kunne stille klarere krav til miljø ved bygg og anlegg, bl.a. i reguleringsplaner. En bedre samordning av konsekvensvurderinger og planlegging drøftes også. Slik vil miljøkonsekvenser og miljømål bedre kunne bli en naturlig del av den løpende planleggingen.

4) Helhetlig politikk

Den viktigste anbefalingen fra miljøbyene er at det må utvikles en helhetlig politikk for bærekraftig utvikling med et langsiktig perspektiv. Regjeringen har erkjent den sektordelte statens svakheter. Dette kommer ekstra tydelig fram i bypolitikken hvor mange departementer har ansvar. For kommunene er det også et generelt problem med den sektrodelte statlige forvaltningsansvaret overfor tema kommunene skal samordne og ivareta. Lovpålegg, krav og ønsker til kommunens planlegging kommer fra "alle kanter" og er ikke samordnet eller innbyrdes koordinert. Det er en viktig årsak til at planleggingen kommer opp i problemer og at det er vanskelig for kommuner å legge langsiktige strategier. Det kan også være en direkte årsak til at forvaltningen blir mindre effektiv på kommuneplanet,- selv om det motsatte er hensikten fra sentralt hold.

Regjeringen vil gjøre staten tydeligere. Bedre samordning mellom departementene vil være et viktig ledd i arbeidet med å fornye og effektivisere offentlig forvaltning. Miljøvernministeren har tatt opp dette med sine kolleger i regjeringen, spesielt med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. En mer samordnet stat og sterkere samordnende regional planlegging blir som sagt også tatt opp av Oppgavefordelingsutvalget og Planlovutvalget. Regjeringen ser det som sitt ansvar at disse utredningene trekker i samme miljøvennlige retning.

5) Arenaer for samarbeid

Regjeringen ønsker at det videre arbeidet med å utforme en politikk for en bærekraftig utvikling fortsatt skal foregå i nært samarbeid med norske byer og kommuner. Særlig viktig er behovet for å samordne statlig planlegging. Vi vil derfor gjøre vårt ytterste for å videreføre og skape nye samarbeidsområder og møteplasser mellom stat, kommuner og regioner. Forum for storbyutvikling er et slikt møtested hvor 9 departementer møter 6 av de største byene for å drøfte byutviklingsspørsmål . "Arena for kommuneplanlegging" er et annet. Hovedtema her er kommunenes mulighet til å gjennomføre en strategisk planlegging. Dette er et samarbeid mellom kommunenes sentralforbund, forum for kommunale planleggere, noen enkeltkommuner med erfaringer, forsknings- og utviklingsmiljø og flere departement. Denne diskusjonen er nå særlig innrettet mot å gi innspill til Planlovutvalgets arbeid.

For å styrke departementets arbeid med bl.a. byutvikling og samordning vil det bli etablert en planenhet under departementet som skal bistå i arbeidet med by- og tettstedsutvikling og innsatsen overfor kommunene og regionene. Denne enheten skal settes i drift like over nyttår.

Jeg har også flere ganger nevnt planlovutvalgets arbeid. Jeg vil avslutningsvis minne om at Planlovutvalget kommer med sin første delinnstilling like over nyttår. Departementet legger vekt på at de rammer og føringer utvalget her presenterer for sitt videre arbeid skal få gode innspill fra høringen. Det skal legge opp en bred debatt og drøfting omkring dette. Her vil jeg bare benytte anledningen til å appellere til dere fagfolk og planpolitikere om å ta aktivt tak i innstillingen når den kommer,- sjøl om det er to år til før utvalget er ferdig, er det nå det er viktig med innspill om innretning og politiske prinsipper for lovarbeidet.

Helt til slutt vil jeg bare ønske dere lykke til med Plan 2000 og den videre diskusjonen om Planen!