"Sentral politikk for en bærekraftig byutvikling"

Kjære konferansedeltakere,

Inspirert av Øystein Dahles gode innlegg, vil jeg endre tittelen på mitt innlegg til "Bærekraftig byutvikling eller Bare kraftig byutvikling?"

Jeg deler forøvrig Dahles hovedpoeng; Vi må snart innse at korttidsvinning gir langtidstap. Både i politikk og planlegging må langsiktighet og helhetstenkning være overordnet alt annet.

(Det er morsomt å komme hit til det som nesten kan kalles "Norges nye fotballhovedstad", som har et lag i cupfinalen og har oppfostret landets beste spiss (Frode Johnsen). Som trønder gleder det meg å se at det også i år er svart- og hvitt i cupfinalen. Det var jo faktisk sånn at når en gjeng guttunger startet bydelsklubben nå kjent som RBK på østkanten i Trondheim for mange år siden, kalte de klubben sin Odd. Etter Skiensklubben Odd som var landets beste på den tiden... Derfor spiller også RBK i svart og hvitt, så ringen er på en måte sluttet når Odd Grenland er i årets cupfinale. )

Den urbane livsstil er populær som aldri før og stadig flere mennesker bor i byene. Folks ønsker om å bosette seg i byene gir både fordeler og ulemper. Konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger og service kan bidra til at byene blir ressursøkonomiske, og effektive, og dermed viktige drivkrefter i økonomien. Større konsentrasjon av næringsvirksomhet og bosetting i byene kan også bidra til mindre miljøbelastninger ved at forbruket av energi og arealer reduseres.

Men befolkningskonsentrasjon med påfølgende økning i trafikken gir også

flere lokale miljøproblemer i forhold til støy, forurensning og trafikkfare for mange. Presset på de gjenværende grøntområder øker og mange kulturminner står utsatt til når behovet for en mer effektiv utnyttelse av arealene presser seg frem. Gjennom høyt energiforbruk og utslipp, spesielt fra biltrafikken, er byene viktige bidragsytere til globale miljøproblemer og klimaendringer. Det er derfor viktig å styre byutviklingen i en miljøvennlig retning.

En slik styring byr imidlertid på en rekke hindringer som må overvinnes.

Dagens sektordelte stat bidrar til at ansvaret for byenes utvikling splittes på mange sektorer. Overlappende oppgaver og manglende samordning sentralt forplanter seg lett som problemer til resten av forvaltningen og i siste instans til hele samfunnet. Dagens oppdelte ansvar for ulike transportformer og for arealplanleggingen er en viktige barriere, som gjør det praktisk talt umulig å se byutvikling og midler til investeringer og drift av de ulike transportformene i sammenheng.

Gjennom Miljøbyprogrammet har sentrale og lokale myndigheter kommet til enighet om hva som må gjøres for å oppnå en mer bærekraftig utvikling og det er gitt en hovedretning til videre arbeid som ikke var så klar tidligere. Store deler av regjeringens politikk vil derfor bygge på de erfaringer og anbefalinger som er fremkommet gjennom programmet. Jeg vil derfor bruke mye av innlegget mitt til å se nærmere på hva vi fikk til og hva vi ikke fikk til i Miljøbyprogrammet – og hvilke hindringer som må ryddes av vegen for å komme i mål. Men først vil jeg gi noen korte stikkord om hva jeg mener kjennetegner en miljøvennlig by:

• En bærekraftig og levende by bør være tilgjengelig og til glede for alle.
• Innbyggerne har krav på et godt bomiljø og ren luft.
• Alle skal ha rett til å ferdes i bygatene og tilgjengeligheten er god.
• I en miljøvennlig by skal alle kunne bruke sentrum trygt.
• Byen er attraktiv med vakre omgivelser og kulturminner.
• Innbyggerne har tilgang til gode grøntområder i byen.
• I en miljøvennlig by tar innbyggerne et globalt ansvar og har mulighet til å velge en miljøvennlig praksis.

I tiden framover vil mer og mer oppmerksomhet bli viet det vi kaller "Rio +10-prosessen". Det er nemlig snart (i 2002) ti år siden det store Rio-toppmøtet der blant annet Agenda 21 og Lokal Agenda 21 ble heist som hovedsaker. I Norge har kommunenes oppfølging av LA 21 variert, men jeg mener at enkelte fortjener ros.

Selv om det ikke er en bykommune vil jeg her trekke fram Grong kommune i Nord-Trøndelag, som ser på seg selv som en pilotkommune i LA21-arbeidet, og er landets eneste såkalte "Brundtland-by", blant annet fordi kommunen har forpliktet seg til betydelige reduksjoner i energibruken.

Et av de sentrale elementene i LA 21-tenkningen er medvirkningsperspektivet.

Og Porsgrunn fortjener all ros for sin evne og vilje til å dra ungdommen med inn i beslutningsprosessene. Jeg kjenner selv flere unge politikere fra Porsgrunn som har reist land og strand rundt og fortalt om "Porsgrunnsmodellen". Det sier seg selv at man fortjener ros når man har fått en egen "modell" oppkalt etter seg. Og ungdoms medvirkning er noe av det aller viktigste også i miljøpolitikken.

MILJØBYPROGRAMMET - HVA FIKK VI TIL OG HVA GJENSTÅR?

Som kjent for mange av dere, inviterte Miljøverndepartementet i 1993 fem byer til å være med i Miljøbyprogrammet. Målet med programmet var å utvikle kunnskap og eksempler på en mer miljøvennlig byutvikling gjennom forsøks- og utviklingsarbeid. Byene var Fredrikstad,

Kristiansand, Bergen, Tromsø og bydel Gamle Oslo. Byene ble valgt ut på bakgrunn av miljøproblemer de stod overfor og deres eget ønske om å dreie byutviklingen i en mer miljøvennlig retning. Innsatsen ble konsentrert om areal- og transportplanlegging, sentrumsutvikling, byboliger og levende lokalsamfunn, grønnstruktur, stedsforming og kulturminner.

For 3 uker siden ble Miljøbyprogrammet avsluttet med en nasjonal

konferanse i Folkets Hus i Oslo, der hele tre statsråder deltok. Her ble resultatene og erfaringene fra arbeidet lagt frem, sammen med anbefalinger for det videre arbeidet med miljøvennlig byutvikling.

Miljøbyprogrammet er oppsummert gjennom en hovedrapport og seks fagrapporter. Rapportene bygger på erfaringer fra byenes arbeid og brede diskusjoner i politiske og faglige fora. Her er råd om organisering, virkemidler og prioriteringer i arbeidet med byutvikling. Og her er mer konkrete anbefalinger rettet mot stat, fylker og kommuner. Rapportene finnes både i trykt og elektronisk form. Flere av dere har vel allerede tatt med dere noen eksemplarer ute fra Miljøbyutstillingen utenfor møterommet. Jeg håper for øvrig at dere får tid til å ta en god kikk på denne utstillingen som vi er ganske stolte av i departementet.

Hva fikk vi til?

Mye er oppnådd i miljøbyenes arbeid. Og mange synlige bevis på dette finnes. Miljøvennlig byutvikling er satt på dagsorden i de fem byene, og vil bli der. Nye grep og strategier er utviklet og arbeidet er etterhvert blitt en del av kommunenes daglige arbeid med god forankring i kommuneplanene. Resultatene viser at kommunene har virkemidler og et godt grep om arealbruk, sentrums- og lokalsamfunnsutvikling. Snuoperasjonen fra spredt til mer konsentrert arealbruk basert på kollektivtransport er godt i gang og innarbeidet i kommunenes arealplaner og transportstrategier.

Som eksempel på dette vil jeg bl.a. trekke frem Fredrikstads kommuneplan for 1997-2008. Kommuneplanen innebærer at perifere utbyggingsområder i de tidligere omegnskommunene stilles i bero til fordel for mer sentrumsnære områder og områder innen gang- og sykkelavstand fra servicesentra og bussholdeplasser . Dette illustreres godt gjennom dette kartet som dere ser her, der de "tomme" sirklene er områder som stilles i bero og de orange områdene er utbyggingsområder. Legg særlig merke til den orange "pølsen" som ligger midt i en av hovedaksene for kollektivtransport.

Også Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø legger føringer for videre byutvikling og arealbruk. Bystyret har vedtatt at en bybane skal være ryggrad i byens fremtidige kollektivsystem. Nesttun rustes opp og blir et kollektivknutepunkt på den planlagte bybanen. I tillegg er det utarbeidet en rekke planer som nå legger grunnlag for byenes videre utvikling i forhold til bl.a. utvikling av sentrum og lokalsamfunn.

Som ordfører Wallevik sa: I Kristiansand skal det etableres en sterk kollektivakse ("BussMetro") i en bue langs fjorden der bebyggelsen er konsentrert. Videre urbanisering skal bygges opp rundt denne kollektivaksen. Jeg besøkte Kristiansand i sommer og må si at denne typen tenkning er meget spennende og fremtidsrettet.

Gjennom Miljøbyprogrammet er den faglige forståelsen for miljøvennlig

byutvikling styrket. De fem miljøbyene har utarbeidet visjoner og planer og gjennomført en rekke tiltak. Og visjonen av en bedre verden, er en bedre verden –litt på vei. Her ser dere Miljøbyen Gamle Oslo sin visjon for utviklingen mot år 2020. Visjonen er en viktig drivkraft i arbeidet og bidrar til inspirasjon og diskusjon og som innspill til etatenes arbeid med store tiltak som infrastruktur og byfornyelse.

I samtlige byer er det gjennomført en rekke synlige tiltak som har bidratt i til å gjøre byene mer miljøvennlige. Jeg vil nå kort trekke frem noen slike eksempler fra det store mangfoldet som finnes.

Programmet "Buss 2000" i Tromsø har klart å få 100.000 nye passasjerer

hvert år. Programmet bygger på et nært samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, vegvesenet og busselskapet. Samarbeidet har ført til nytt info- og billettsystem, nye pendelruter, terminaler og holdeplasser.

Et sterkt sentrum er viktig for en miljøvennlig byutvikling. Øvre Torv i Kristiansand, som dere ser her, ble asfaltert i 1933 og var frem til 1991 en stor parkeringsplass. I dag er dette torvet byens "storstue".

Alle Miljøbyene har utarbeidet "Grønne plakater". Her ser dere en slik grønn plakat fra Tromsø. Plakatene vurderer landskapsverdier, rekreasjonsverdier og naturverdier innenfor tettstedet og klassifiserer disse etter bestemte kriterier. De skal være varseltrekanter som gjør oppmerksom på de grønne verdiene i kommunen når andre planer utarbeides.

Glommastien i Fredrikstad er blitt en sammenhengende gang,- sykkel- og tursti langs Glommas bredder mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Elvebredden og en rekke kulturminner er blitt tilgjengelige. Stien binder sammen eksisterende gang- og sykkelveger, boliggater, traktorveger og gangstier for mye trafikanter.

Alle Miljøbyene har også utarbeidet "kulturminneplakater" som et viktig grunnlag i planarbeid og byggesaksbehandling. Miljøbyen Gamle Oslo har satset på å få Middelalderområdet tydeliggjort og satt pris på av byens befolkning både lokalt og i byen som helhet. Det er arbeidet med å få frem grunnlag for middelalderparken, museum på Sørenga, og etter hvert en plan for hele Middelalderbyen i Gamlebyen. Vannlinjen fra 1200-tallet etableres på nytt og deler sto ferdig til Oslo kommunes 1000-års-jubileum, som dette bildet er tatt fra.

Byboliger med trygge og gode utarealer har vært et annet satsingsområde

i Miljøbyprogrammet. Bergen og omegn Bolibyggelag bygger nå ut Georgenes Verft med 151 leiligheter fordelt på ti blokker på et tidligere verftsområde. Prosjektet tilrettelegges for barnefamilier og det innarbeides miljøkvaliteter som kildesortering, sunne materialer og redusert energiforbruk. Det benyttes varmepumpe som utvinner energi fra sjøen.

Miljøbyprogrammet la vekt på å styrke lokalsamfunnene i samarbeid med befolkningen. I Fredrikstad er det utviklet en lokalsamfunnspolitikk der man har delt inn kommunen 23 lokalsamfunn, som alle skal få sin plan innen 2003. På østsiden samarbeider kommunen med befolkningen om fornyelse og utbygging innenfor flere områder. Det legges stor vekt på å ta vare på verdiene i det gamle bygningsmiljøet.

Jeg har selv bodd på Oslos østkant i fem år, og med egne øyne sett hvordan en bydel har gjennomgått en utrolig utvikling. Grønlandsleiret er et symbol på hva som har skjedd, nå kommer til og med den ene populære cafèen etter den andre til området, som for få år siden var nedslitt og forslummet. Her ser vi et "Før" og "Etter" -bilde av den tidligere innkjøringen til Oslo fra øst. Bildene taler for seg selv.

Hva fikk vi ikke til?

Men selv om vi fikk til mye gjennom Miljøbyprogrammet, er det fortsatt

langt igjen før vi er i havn. Den største hindringen for et godt bymiljø er den store biltrafikken i byområdene. Til tross for en rekke planer og konkrete tiltak, har byene ikke klart å snu trenden bort fra privatbilen som premiss for byutviklingen. Fortsatt prioriteres bilen foran kollektivtransport, gange og sykkel. Og fortsatt tar bilen en stigende andel av transportarbeidet, bortsett fra i Oslo. Disse kurvene dere ser her viser den relative utviklingen av folketall, vegtrafikk og kollektivtrafikk i Bergensområdet i perioden 1990-97.

Miljøbyene peker selv på at det ikke er samsvar mellom byenes arealpolitikk og mulighetene de har til å styrke kollektivtransporten. Vegbygging prioriteres framfor kollektivtransport og myke trafikanter. Skal vi klare å redusere bilavhengigheten er det derfor nødvendig å utvikle og samordne arealbruk og transportsystem som legger til rette for kollektivtransport, sykling og gange, slik at disse gradvis kan ta større andeler av transportarbeidet. Dette forutsetter at det utvikles mer konsentrerte byer med vekt på styrking av bysentrum og lokale sentra med fortetting rundt kollektivknutepunkter.

Til dette trenger byene drahjelp fra statens side. Miljøbyene ønsker seg en ny organisering av areal- og transportsektoren. Det offentlige må samordne politikk og virkemidler for å få arealbruk, kollektivtilbud og parkeringskapasitet til å virke sammen. Videre trengs det en samlet organisering og finansiering for alle former for bytransport som gjør det mulig å satse sterkere på miljøvennlige løsninger og se midler til investering og drift under ett. I dag synes det lettere å få midler til investering i veganlegg enn midler til drift av kollektivtransporten. Dette øker miljøproblemene i byene.

Slik jeg ser det, er det viktigste resultatet fra Miljøbyprogrammet at byene og sentrale myndigheter sammen har utviklet ny forståelse for hvordan byene kan bedres funksjonelt og miljømessig. Programmet har kommet med et bredt sett anbefalinger om nye virkemidler og bruk av de vi allerede har. Disse erfaringene og anbefalingene vil regjeringen ta utgangspunkt i når vi skal forme ut fremtidig politikk for byutvikling. Og de vil derfor være sentrale i det jeg vil si til slutt i dag om hva regjeringen vil gjøre for å oppnå de målene som jeg har beskrevet.

HVA VIL REGJERINGEN GJØRE FOR Å OPPNÅ MÅLENE?

For å gi et bilde av hva Regjeringen vil gripe fatt i for å skape en mer miljøvennlig byutvikling, vil jeg her ta utgangspunkt i 5 oppgaver som departementet ser som spesielt viktige.

1) Styrke den regionale planleggingen av hele byområdet

Som dere vet, debatteres fylkeskommunens fremtidige rolle meget aktivt for tiden. Hvordan dette mellomnivået i norsk planlegging skal se ut om noen år, er ikke gitt. Miljøvernministeren ser imidlertid for seg at det må være et organ på regionalt nivå som får ansvar for planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem på tvers av kommunegrenser i en byregion.

Dagens fylkesplaner har ikke den nødvendige autoritet. Regionale planer for hele byområdet bør i større grad være styrende for både kommunene og staten. Statlige investeringer, bl.a. i bygg og infrastruktur, bør legge regionale planer til grunn. Vi bør i større grad tenke hele pakker framfor bevilgninger til enkeltprosjekter. Planlovutvalget har fått i oppdrag å komme med forslag til å løse disse problemstillingene. Positive erfaringer med frivillig kommunalt regionalt samarbeid må også bringes inn i denne debatten.

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir viktige føringer for en mer miljøvennlig planlegging. Miljøvern-

ministeren vil signalisere et skjerpet syn på hvordan kommuner og fylkeskommuner bør følge opp disse. Bilbasert etablering av offentlige institusjoner til hovedveger og perifert beliggende, boligområder uten effektiv kollektivbetjening bør unngås. Vi trenger et robust utbyggingsmønster der viktige reisemål knyttes til kollektivsystemet.

Kjøpesenterstoppen skal avløses av regionale planer der senterstrukturen avklares. Denne bestemmelsen bidrar til å fremskynde det regionale planarbeidet.

2) Utvikle miljøvennlig bytransport ved at planer for arealbruk og midler til investering og drift av ulike transportformer ses under ett for hele byområdet

Bilen tar fortsatt en stigende andel av transportarbeidet i Norge og

legger mye av premissene for dagens byutvikling. Samtidig strever kollektivselskapene med å styrke kundegrunnlaget. Regjeringen ser derfor klart behovet for å styrke rammebetingelsene for de miljøvennlige transportformene i byområdene. Samferdselsdepartementet har allerede varslet en styrking og omorganisering av kollektivtransporten for at det skal bli mulig å se denne i en helhetlig sammenheng. Regjeringen vil derfor komme tilbake med konkrete forslag til hva som kan gjøres for å styrke kollektivtransporten rolle i byene.

Parkeringspolitikken må også justeres. Framfor å stille minimumskrav til antall parkeringsplasser, bør det i områder med godt kollektivtilbud settes maksimumsnormer. Vi bør også utvikle finansieringsordninger og retningslinjer som gjør det mulig å styre parkeringspolitikken bedre. Det er for eksempel ønskelig å lokalisere parkeringsanlegg til det overordnete vegnettet og slik bidra til bilfrie områder i byen.

3) Utvikle delområder som trenger spesiell innsats, for eksempel sentrum og enkelte lokalsamfunn

Både Miljøverndepartementet og Kommunaldepartementet/Husbanken er sterkt opptatt av at den områderettede planleggingen styrkes. Byen må omstruktureres for å bli mer miljøvennlig. Dette forutsetter at det enkelte byggeprosjekt, med blant annet trafikk, byrom, grønt og funksjonene omkring ses i sammenheng.

Virkemidler for byomforming og fortetting utvikles nå i et nært samarbeid mellom seks kommuner og flere departementer. Et av forslagene er å bruke prinsippene som jordskifteverket bygger på, også i byområder. Dermed kan gevinster og ulemper fordeles mer rettferdig mellom grunneierne slik at det blir lettere å utvikle gode helhetlige planer.

Riksantikvaren vil også utvikle kunnskap og kriterier for vern av stedskvaliteter og kulturminner, slik at planlegging i by kan bli mer forutsigbar. Både i den regionale, kommunale og lokale planleggingen må et langsiktig miljøperspektiv legges til grunn.

Miljø er ofte vanskelig å måle. Departementet ser behovet for metoder og indikatorer som kan beskrive hvorvidt utviklingen går i riktig eller gal retning. SFT har i samarbeid med departementet og miljøbyene, utviklet en veileder på dette feltet som vi kan bygge videre på. Behovet for et system som gjør det mulig å konkretisere og måle utviklingen i forhold til nasjonale miljømål, er presentert for planlovutvalget. Utvalget vurderer også mulighetene av å stille klarere krav til miljø ved bygg og anlegg, bl.a. i reguleringsplaner. Jeg er kjent med at miljøbyene etterlyser slike muligheter.

En bedre samordning av konsekvensutredninger og planlegging drøftes også. Slik vil miljøkonsekvenser og miljømål bedre kunne bli en naturlig del av den løpende planleggingen.

Jeg nevnte så vidt innledningsvis at "alle må ha mulighet til å velge en miljøvennlig praksis." Dette krever innsats også fra statens side. Norge har vært tidlig ute med å innføre skatter og avgifter som skal stimulere til de riktige miljøvalgene. CO2-avgiften er en slik avgift. Vegprising er en fremtidig mulighet. Regjeringen vil fortsatt satse på at grønne skatter og avgifter skal stimulerer til miljøvennlig praksis.

Statsråden vil invitere byene til et samarbeid for å få fram konkrete eksempler på hvilke tiltak som er særlig viktige for å utvikle miljøvennlig praksis i offentlig virksomhet, næringsliv og husholdninger. Forsøks-ordninger og ny kunnskap er nødvendig for å utvikle bærekraftige byer. Miljøbyprogrammet er et godt bevis på det.

4) Helhetlig politikk

Den viktigste anbefaling fra miljøbyene er at det må utvikles en helhetlig politikk for bærekraftig byutvikling med et langsiktig perspektiv.

Regjeringen har erkjent den sektordelte statens svakheter. Dette kommer tydelig fram i bypolitikken, hvor mange departementer har ansvar.

Miljøverndepartementet har ansvar for arealpolitikken, Kommunal- og regionaldepartementet for boligpolitikken, Samferdselsdepartementet har ansvar for transportsektoren, Arbeids- og administrasjonsdepartementet for statlige bygg og Fiskeridepartementet for havnene. At politikken til disse departementene til tider spriker, har miljøbyene gitt klart uttrykk for.

Regjeringen vil gjøre staten tydeligere.

Bedre samordning mellom departementene, også i bypolitikken, vil være et viktig ledd i regjeringens arbeid med å fornye og effektivisere offentlig forvaltning. Miljøvernministeren har tatt dette opp med sine kolleger i regjeringen, spesielt med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Sider ved bypolitikken blir også berørt av Oppgavefordelingsutvalget, Boligutvalget og Planlovutvalget. Regjeringen ser det som sitt ansvar at oppfølgingen av disse utredningene trekker i samme miljøvennlige retning. Sammen med anbefalingene fra Miljøbyprogrammet vil dette gi Regjeringen et godt grunnlag for å utforme en politikk for bærekraftig byutvikling.

5) Samarbeidet må fortsette

Regjeringen ønsker at det videre arbeidet med å utforme en politikk for en

bærekraftig byutvikling fortsatt skal foregå i et nært samarbeid med norske byer. Ikke minst er det viktig at staten samordner sine interesser og samarbeider med byer og områder som er under utvikling. Her kan det være behov for drahjelp fra staten, og departementet vil vurdere hvordan vi kan bidra på en konstruktiv måte. Jeg tenker særlig på behovet for å samordne statlig planlegging i området.

Vi vil derfor gjøre vårt ytterste for å videreføre og skape nye samarbeidsområder og møteplasser mellom stat, kommuner og byregioner. Forum for storbyutvikling er et slikt møtested hvor 9 departementer møter 6 av de største byene for å drøfte byutviklingsspørsmål.

For å styrke departementets innsats med bl.a. byutvikling, vil det bli etablert en planenhet under departementet som skal bistå i byutviklingsarbeidet og innsatsen overfor kommunene.

Miljøbyerklæringen

Helt til slutt ønsker jeg på vegne av Miljøvernministeren å utfordre de

byene som er tilstede her i dag. Under siste dag av Miljøbykonferansen undertegnet de fem Miljøbyene en "Miljøbyerklæring" som de selv hadde utformet. Erklæringen utdyper Fredrikstaderklæringen i forhold til spesifikke utfordringer for bysamfunnene i Norge. Miljøverndepartementet har påtatt seg jobben med å utfordre resten av landets byer til å undertegne Miljøbyerklæringen og holde oversikt over hvilke byer som slutter seg til. Vi har delt ut erklæringen her på konferansen, og jeg håper at interessen er stor! Departementet vil selvfølgelig også sende Miljøbyerklæringen ut gjennom formelle kanaler.

Som politikere og planleggere har dere et stort ansvar for å tenkte langsiktig og helhetlig, til beste for miljø og mennesker.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med plankonferansen!