Treforedlingsindustrien – en bærekraftig industri?

Kjære konferansedeltakere

Takk for invitasjonen og muligheten til å holde innlegg her i dag. Jeg legger stor vekt på samarbeid og dialog med næringslivet. I dag får jeg muligheten til å trekke fram de mange positive miljøforbedringer i bransjen, og ta opp noen av de utfordringer vi fortsatt har.

Hva er en bærekraftig utvikling?

• Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner, en økonomisk, en økologisk og en sosial. Alle tre er like viktige for å oppnå nettopp bærekraftig utvikling. Det understreker behovet for helhetstenkning der samspill mellom de ulike aktørene - næringsliv, myndigheter, forbrukere og frivillige organisasjoner, er helt avgjørende for vellykkede endringsprosesser.

• Næringslivet har et særlig ansvar for å sette i gang og gjennomføre de endringsprosesser som må til. Dette fordi næringslivet er den viktigste aktøren når det gjelder verdiskapning og bruk av naturressurser. Næringslivet har dermed betydelig endringskraft. Dessuten er dette også i samsvar med et viktig prinsipp i miljøpolitikken: nemlig i sterkere grad å ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av den .

• Begrepet miljøeffektivitet er tatt i bruk for å fokusere på behovet for økt verdiskapning med bruk av færre ressurser og mindre miljøbelastning. For bedriftene gjelder det altså å øke miljøeffektiviteten.

• Selv om bedre miljøeffektivitet innebærer mindre miljøbelastning pr. produsert enhet, er det ikke nødvendigvis en bærekraftig utvikling, hvis tålegrensen for utnyttelse av ressurser og miljøet ikke er med i vurderingene. Det blir en hovedoppgave for myndighetene å sikre at den samlede miljøbelastningen ligger innenfor naturens tålegrense.

• Selv om myndighetskrav historisk sett har vært de viktigste for å øke miljøeffektiviteten i treforedlingsindustrien, er de miljøkrav som stilles av kundene deres stadig viktigere. Det er derfor av betydning at kundene/markedet får kunnskap til å stille de riktige kravene. Denne kan myndighetene bidra til å styrke.

• Gjennom sine valg og kontraktsbetingelser får kundene stadig større innflytelse på bedrifters produktutvikling og produksjonsprosesser. Dere vet mye om betydingen av et godt forhold til kunden for å kunne tilpasse produkter til individuelle behov og for å opprette en kundelojalitet. Posisjonering i markedet gjennom et godt omdømme og fremtidsrettede produkter, skaper langsiktighet i virksomheten og kan gi konkurransefordeler.

• Staten er også en viktig kunde for å etterspørre miljøvennlige produkter og tjenester som benyttes i det offentlig. Myndighetene har iverksatt prosjektet "grønn stat" som skal finne fram til metoder og tiltak som kan redusere miljøbelastninger fra statlige virksomheter. Prosjektet skal kartlegge miljøbelastninger og gjennomføre tiltak på områder som energi, avfall, innkjøp, bygg og transport. Prosjektet er treårig og avsluttes neste år (31.12.01). Vi vil bruke erfaringer fra prosjektet som grunnlag for økt miljøinnsats i alle statlige virksomheter.

• Endrede krav fra både myndigheter og kunder kan altså bidra til å iverksette endringsprosesser internt i bedrifter. Markedet er opplagt en sterk drivkraft som i økende grad vil gjøre seg gjeldende. På den måten vil kjøps- og forbruksmønster stille krav til omstillingsevne i næringslivet. Næringslivet selv kan også påvirke forbruksmønsteret gjennom reklame og produktutvalg og på den måten skape et mer miljøvennlig forbruksmønster.

· Regjeringen vil på sin side utforme rammer for næringslivets virksomhet

gjennom bruk av virkemidler som kan bidra til at det utløses tiltak som driver utviklingen i riktig retning.

Fremskaffes råvarene fra skogen på en bærekraftig måte ?

Trebaserte produkter kan ha viktige miljøfortrinn framfor mange konkurrerende produkter, ikke minst ved at råvarene er fornybare.

Men skogene som dere henter råvarene fra er ikke bare et produksjonssystem, det er også et av Norges viktigste økosystemer med et stort og til dels sårbart biologisk mangfold. I tillegg er skogen blant våre aller viktigste arealer for naturopplevelse og flerbruk. Det er derfor en stor utfordring å ivareta miljøverdiene samtidig som tømmerressursene i skogene utnyttes.

Skog dekker en tredjedel av Norges areal, og mange av oss bor nær en skog.

Den som i tillegg vil oppleve uberørt skogsvillmark kan fremdeles finne større urørte skogområder i Norge. Slike områder er en kvalitet som mange land har mistet, men som vi her i landet fremdeles har sjansen til å ta vare på.

Skogen er altså svært viktige for vår naturopplevelse, og mange har sterke meninger om hvordan skogbruket bør ta hensyn til skogens opplevelseskvaliteter.

Vi kjenner problemet med ikke å se skogen for bare trær, men dette gjelder også hvis man ikke ser skogens arter for bare trær. Mens kun to - tre ulike norske treslag er økonomisk viktige for treforedlingsindustrien, er skogen i Norge som økosystem levested for over 30 000 arter.

• Litt over 3 000 arter står på den norske rødlista for truede arter. Av disse lever nær halvparten i skog, og mange av dem er plassert på rødlista på grunn av skogbrukets påvirkning. Det er et vedtatt miljøpolitisk mål å sikre alle arter som finnes naturlig i Norge i levedyktige populasjoner. Utfordringen er derfor stor for å sikre at uttaket av råstoffer til treforedlingsindustrien skjer på en slik måte at livsvilkårene for skoglevende arter tilfredsstilles.

• Miljøutfordringene i skog må løses med deltakelse fra alle involverte aktører, og med mange ulike virkemidler. For regjeringen er arbeidet for å sikre det biologiske mangfoldet, og arbeidet for å sikre befolkningens tilgang til viktige friluftslivskvaliteter, to av de prioriterte satsingsområdene i miljøpolitikken. Framover vil vi arbeide med:

• Friluftsmeldinga, som jeg tar sikte på å legge fram for Stortinget i mars 2001.
• Stortingsmeldinga om biologisk mangfold, som jeg satser på å legge fram for Stortinget våren 2001.
• Sluttføring av Verneplan for barskog i 2002.
• Utvikling av en ny skoglov med stor vekt på miljøhensyn. Dette arbeidet er startet opp i regi av Landbruksdepartementet.

• Det er likevel et grunnleggende prinsipp i norsk miljøarbeid at sektorer og næringer selv skal ta et hovedansvar for miljø, og jeg mener treforedlingsindustrien har spilt en viktig rolle de siste årene for å utvikle og dokumentere et bærekraftig skogbruk i Norge.

• Næringen har raskt fanget opp at miljøkrav fra viktige markeder også krever dokumentasjon på hvordan råvarene er framskaffet. Gjennom samarbeidet i "Levende Skog"-prosessen har treforedlingsnæringen vært en pådriver ved å formidle disse markedskravene videre til skogeierorganisasjoner og andre viktige aktører. Dere har også vært konstruktive bidragsytere i arbeidet med å utvikle konkrete standarder for bærekraftig skogbruk, og har vært sterke pådrivere for sertifisering av skog i Norge. Resultatet er at det meste av tømmeromsetningen i Norge nå er sertifisert, og andelen er ventet å øke til over 90 % i løpet av relativt kort tid.

• Også Miljøverndepartementet deltar i "Levende Skog"-prosessen og har støttet arbeidet økonomisk. Det har dessverre vist seg at det skjer alvorlige brudd på miljøstandarder som ligger til grunn for sertifisering av skogbruket, men jeg forventer en rask utvikling i riktig retning når det gjelder den praktiske oppfølgingen av standardene ute i marken.

• For det videre arbeidet er mitt utgangspunkt at jeg ønsker best mulig ivaretakelse av miljøhensynene i våre skoger. Selv om resultatene fra de siste års arbeid er positive, mener jeg treforedlingsindustrien har viktige utfordringer i det videre arbeidet. Noen av disse utfordringene er:

1. Selv om standardene for et bærekraftig skogbruk er et viktig skritt i riktig retning, er det behov for å utvikle standardene videre. Flere viktige standarder krever presisering, og på viktige områder bør miljøhensynene i standardene styrkes. Min utfordring til dere er at treforedlingsindustrien viderefører sin aktive rolle, både i det pågående arbeidet for å presisere standardene og i det planlagte framtidige arbeidet for å revidere standardene.

2. Foreløpig er kun ett system for sertifisering av skog operativt i Norge. Det systemet som støttes av miljøbevegelsen, FSC (Forest Stewardship Council), er foreløpig ikke inne på det norske markedet. Miljøverndepartementet støtter utviklingen av FSC-sertifisering i Norge, fordi vi mener at konkurranse mellom ulike sertifiseringssystemer og innføring av FSC-sertifisering vil gi miljømessig gevinst ute i skogen. Jeg vil videre anta at et sertifiseringssystem som miljøbevegelsen stiller seg bak har stor markedsverdi for dere i treforedlingsindustrien. Min utfordring til dere er derfor å bidra til at vi får fram konkurrerende sertifiseringssystemer for skog i Norge.

3. Norske aktører innen treforedling bruker til dels store mengder tømmer som hentes fra skog i andre land. Disse landene har i ulik grad innarbeidet miljøhensyn i sitt lovverk og i sin forvaltning. Jeg vil derfor utfordre dere til å stille strenge miljøkrav også til tømmer fra andre land, og til å dokumentere at slike miljøkrav blir oppfylt.

Utslipp fra treforedlingsindustrien

Treforedling var tidligere blant de mest forurensende industriene. Utslippene fra produksjonsprosessen til luft og vann er i dag sterkt redusert fra tidligere nivåer. Det har på den måten skjedd en utvikling i bærekraftig retning.

Fokus fra myndighetene har særlig vært knyttet til utslipp av organisk materiale til vann. Etter pålegg fra SFT har de fleste store produksjonsenhetene installert anlegg som fjerner det meste av det organiske materialet, eller de har redusert utslippene gjennom større grad av gjenbruk av vannet eller andre former for vannbesparelse. Resultatet er at de samlede utslippene til vann fra treforedlingsindustrien er redusert de siste årene.

I sjøen utenfor treforedlingsbedriftene finnes rester etter tidligere utslipp av fiber. Når dette brytes ned, forbrukes oksygen. Til tross for at utslippene er betydelig redusert, vil dagens utslipp sammen med rester fra tidligere utslipp medføre tydelig påvirkning i områdene utenfor bedriftene, med partier med tilslammet bunn og oksygenfattige områder. Det har likevel skjedd betydelige bedringer etter at utslippene er redusert.

Fokus har også vært på luktproblemer, der hvor det er et problem. Bedrifter med produksjon av sulfatmasse har gjort tiltak som har medført reduksjon i utslipp av de luktende gassene.

Fremdeles medfører likevel produksjon av sulfatmasse betydelige luktplager i omgivelsene. Myndighetene vil fortsatt, sammen med industrien, ha fokus på reduksjon av plagene for beboerne i området. Vi er klar over at en stor del av disse utslippene er av en slik karakter at oppsamling og rensing ofte er komplisert og kostbart.

I tillegg til myndighetskrav har markedet og miljøorganisasjonene vært en ekstra pådriver for reduksjon av utslippene fra industrien. Dette gjelder kanskje spesielt bruk av klor som blekekjemikalium.

Miljøvernmyndighetene er opptatt av å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Bransjen benytter i vekslende grad mange og til dels store mengder kjemikalier til produksjon av både masse og ferdige produkter. Jeg vil derfor særlig sette fokus på bruken av kjemikalier og på bedriftenes ansvar for å vurdere mulighetene for å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer.

EUs IPPC-direktiv pålegger myndighetene å legge til grunn de beste tilgjengelige teknikker, såkalt BAT, ved fastsettelse av utslippsgrenser for industrien. Det er nå utarbeidet hva som skal være normen for BAT (eller de beste tilgjengelige teknikker) for treforedlingsindustrien i EØS-området gjennom et såkalt BREF-dokument. Dette ble ferdig sommeren 2000, og dokumentet er detaljert – nesten 500 sider.

Miljøvernmyndighetene har god kontakt med treforedlingsindustrien. Det var også tilfelle under prosessen hvor EUs BREF-dokument ble utarbeidet. Industrien og miljømyndighetene hadde møter og korrespondanse hvor konsekvensene for norsk industri ble diskutert. Innspill fra industrien ble delvis lagt til grunn for innspill til EU fra SFT.

Utslippene fra den norske treforedlingsindustrien ligger fremdeles over de utslippsnivåer som BREF-dokumentet angir som oppnåelig ved bruk av de teknikker som det nå er internasjonal enighet om. SFT vil redegjøre for hvorledes kravene skal følges opp og i hvilket tempo kravene vil bli implementert for norsk treforedlingsindustri. Jeg forventer imidlertid at industrien selv aktivt vurderer sin status i forhold til aktuelle BAT-tiltak for de forskjellige produksjonsmetoder og muligheter for utslippsreduksjoner.

Norske Skog har nettopp avsluttet et stor prosjekt "avløpsfri papirproduksjon", et prosjekt SFT har støttet økonomisk. Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI) har arbeidet med et lignende prosjekt. Dette viser at bransjen selv har fokus på å redusere sine utslipp til miljøet. Det viser også at det er mulig å delvis lukke avløp til vann fra en papirfabrikk.

For å opprettholde en situasjon med reduserte utslipp er jevn drift viktig. Dette forutsetter god kontroll og godt forebyggende vedlikehold som igjen krever gode styringssystemer. Det har myndighetene fokusert på, og stilt krav til bl.a. gjennom internkontrollforskriften. Ulike miljøsertifiseringsordninger som EMAS og ISO 14000 støtter opp om denne tankegangen. Her forventes det også planer for kontinuerlige forbedringer. Mange norske treforedlingsbedrifter fikk i forhold til resten av Europa tidlig EMAS-sertifikat. Dette ser myndighetene svært positivt på.

Når det gjelder prosessutslipp har altså utviklingen vært veldig bra. Det pågår en gradvis økning av produksjonen ved flere av bedriftene De samlede utslippene til vann og luft kan derfor øke til tross for at utslippene pr. produsert enhet blir mindre. Vi kan derfor ikke hvile på laurbærene, men fortsette innsatsen for å redusere utslippene. Med økt fokus på kjemikaliebruk, energiforbruk og reduserte utslipp vil bransjen kunne bli enda mer bærekraftig.

Det har blitt større fokus på energibruk. Treforedlingsindustrien benytter store mengder energi til sin produksjon. Det finnes gode muligheter for energiøkonomisering og større grad av energigjenvinning. Vann og dampstrømmer hvor industrien ikke selv benytter energien, bør utnyttes i fjernvarmenett. Her er det store muligheter, men det krever at vi samarbeider bedre, både med hverandre og på tvers av andre tradisjonelle skillelinjer.

Avfall

· Den 25 september i år deltok jeg ved åpningen av avsvertningsanlegg for

returpapir. Det er god etterspørsel etter returfiber, noe som betyr at verdien på

papiret som råstoff for ny produksjon er gunstig. Denne situasjonen er veldig

positiv fordi vi får papiravfall vekk fra fyllplassene. Når aviser er lest og ender som avfall på fyllplasser vil det organiske innholdet i papiret brytes ned og danne metangass – en gass som har et klimaskadelig potensial som er 21 ganger så høyt som CO2. Derfor er Norske skog sitt anlegg ett av mange viktige tiltak for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyotoavtalen om å begrense klimagassutslippene.

I 1997 oppsto det i overkant av 1 150 000 tonn treavfall i Norge, hvorav 730 000 tonn produksjonsspill i form av avkapp, flis og liknende. Nesten tre firedeler kom til nytte igjen; 29 prosent ble gjenvunnet og 43 prosent forbrent med energiutnyttelse.

Avfall av tre er av interesse både som ressurs og som kilde til forurensning, spesielt i de tilfeller der trevirket har blitt malt, impregnert eller gitt liknende behandling.

Den viktigste kilden til treavfall i Norge er industrien. Treavfall fra industrien utgjorde 770 000 tonn, eller 67 prosent av den totale mengden treavfall i 1997. Bygg- og anleggsvirksomhet sto for ca 20 prosent. Treavfall i form av rivingsvirke er nyttig som biobrensel til energigjenvinning. Det bør derfor arbeides for å bedre utsortering av trevirke for denne type utnyttelse.

· De fleste større bedriftene er pålagt å utarbeide avfallsminimeringsplaner. Det

er viktig at disse følges og stadig revideres.

En undersøkelse fra 1999 fra Inter Consult viser at transport av kildesortert avfall fra husholdninger utgjør 0,2 prosent av den totale varemengde som transporteres med lastebil i Norge. Undersøkelsen viste også at gjenvinning ikke fører til økt transport, tvert imot reduseres transportbehovet for flere typer avfall. For eksempel fører papirgjenvinning til betydelig redusert transport sammenlignet med transport av jomfruelig materialet til papirproduksjon.

Transport av råvarer og produkter

Transportsektoren er en betydelig kilde til forurensning i dag. Transport bidrar til utslipp som gir problemer både i forhold til lokale forurensninger, til forsuringsproblemer, til klimaproblemer og til støy. En reduksjon i transportbehovet fra treforedlingsindustrien vil kunne være med på å minske disse miljøproblemene. Selv om transport forbundet med treforedling utgjør en mindre del av det totale transportbehovet, mener jeg at det er viktig at transport forbundet med distribusjon og gjenvinning gjøres så rasjonelt som mulig.

Treforedlingsvirksomhet krever transportinnsats i alle faser av produksjonen – både for å transportere trevirke og andre råvarer, for å distribuere de ferdige produktene og for å håndtere avfallet.

Der det er behov for transport, må miljøhensyn være med i beslutningsgrunnlaget for hvilke transportløsninger som velges.

For å oppsummere:

• De omstillingene og endringene som så langt har skjedd i treforedlingsindustrien er viktige steg i retning av en mer bærekraftig industrivirksomhet. Likevel - det gjenstår fremdeles utfordringer innen bransjen for at produksjonen skal bli enda mer miljøeffektiv i forhold til kjemikaliebruk, energibruk og utslipp til luft og vann.

Norge er en viktig trefordelingsnasjon, og vi har høy kompetanse på dette området. Da må vi også være et foregangsland for en bærekraftig utvikling av treforedlingsindustrien. Hovedansvaret vil måtte ligge på næringen selv, og myndighetene skal gå sammen med dere i et konstruktivt samarbeid om dette.

Siden utgangspunktet for treforedlingsindustrien er en fornybar ressurs ligger mulighetene godt til rette for at treforedlingsindustrien skal være en bærekraftig industri. Treforedling skal kunne bidra både til økonomisk verdiskapning i samfunnet og til at vår natur forvaltes slik at naturgrunnlaget ikke blir dårligere for våre barn og barnebarn.

Takk for oppmerksomheten