Dokument 8 forslag fra Stortinget, 14.12.00

Uavhengig utredning av gasskraftverk

Statsråd Siri Bjerkes innlegg i forbindelse med stortingsbehandlingen av dok nr. 8:13 (2000-2001) forslag fra SV om en uavhengig utredning av virkningene av CO ₂-utslippene fra gasskraftverk

President,

Naturgass har en sentral plass i en bærekraftig energipolitikk. Gasskraft kan bli et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Naturgass kan både bidra til sikker og til mer miljøvennlig energiforsyning ved at den fortrenger langt mer forurensende kullkraft. Regjeringen foreslår betydelige forskningsmidler over neste års budsjett for å få fram CO ₂-fri gasskraftteknologi. Det er satt som vilkår for bygging av gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø at det skal legges til rette for slik teknologi. Dermed er man godt forberedt når det er blitt mulig å bruke teknologien.

All bruk av gass i Norge skal innordnes de norske forpliktelsene i Kyotoavtalen. I de retningslinjer som departementet har gitt SFT for behandling av gasskraftsaker, legges Stortingets vedtak til grunn om at det ikke skal stilles strengere krav enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre land. Samtidig vises det til arbeidet med å følge opp Norges forpliktelser etter Kyoto-protokollen og at det må legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført ny eller endret virkemiddelbruk. Gasskraftanlegg vil falle inn under det planlagte kvotesystemet.

Gasskraftsaken har fått en svært grundig behandling de siste 5 årene. Flertallet i innstillingen vi behandler i dag understreker da også at de dokumenter som er oversendt Stortinget viser at det er godt faglig grunnlag for det skjønn som er utøvet i omgjøringssaken.

I min behandling av saken har jeg bygd på den samlede foreliggende underlagsdokumentasjon, samt innhentet faglige tilleggsvurderinger av juridisk, miljøfaglig og energifaglig karakter. Herunder har jeg innhentet oppdaterte vurderinger fra energimyndighetene av hvordan energimarkedet vil reagere dersom det blir tilført kraftmengden fra to gasskraftverk av Naturkrafts størrelse.

Utslippsvirkningene av gasskraft vil avhenge av virkningene på produksjon og forbruk i det nordiske og europeiske energi- og kraftmarkedet. Produksjon og forbruk i de ulike landene er knyttet sammen gjennom overføringsforbindelsene for strøm. En analyse av hva som vil skje i kraftmarkedet med tilskudd av to gasskraftverk i Norge krever innsikt i kompliserte sammenhenger i et marked hvor svært mange faktorer virker inn. Det var derfor naturlig at energimyndighetene, ved Olje- og energidepartementet, sto for gjennomføringen av disse analysene i forbindelse med omgjøringssaken.

Som et ledd i arbeidet med å vurdere utslippsvirkningene av gasskraft er det gjennomført utredninger ved ulike forskningsinstitusjoner. Det ble gjort ulike beregninger ved behandlingen av energikonsesjonen i 1996/97. I forbindelse med omgjøringssaken ble det blant annet gjennomført beregninger av Frischsenteret ved universitetet i Oslo og SSB. I tillegg har en fått utført flere beregningsalternativer innen de ulike prosjektene.

Når det gjelder spørsmålet om en ny uavhengig utredning vil jeg gjerne vise til at de nevnte institusjonene er ledende innenfor energimarkedsanalyser. Det ble fra Olje- og energidepartementets side ikke lagt føringer på hvordan beregningene skulle utformes med unntak av at de skal inneholde bygging av to gasskraftverk i Norge. En har derfor ikke lagt føringer på forutsetninger som forskerne har benyttet i beregningene. Når det gjelder valg av beregningsperiode mener jeg en ikke kan legge annet til grunn enn at landene som her omfattes av analysen og har undertegnet Kyotoavtalen, faktisk har til hensikt å oppfylle sine forpliktelser i perioden 2008-2012. Det betyr at en etter dette tidspunkt må legge til grunn at de samlede utslippene vil være regulert av Kyotoavtalen. Utslippsøkninger i Norge må underlegges den samlede norske klimapolitikken og våre forpliktelser i Kyotoavtalen.

President,

jeg vil selvsagt understreke at ingen modeller som forskere benytter kan være eksakte og beskrive virkeligheten helt ut. Dette er en egenskap som gjelder alle modeller, enten de skal hjelpe oss til å si noe om framtidig økonomisk utvikling, virkning av forurensing i dag på klimaet eller i dette tilfelle om tilpasninger i kraftmarkedet. Uansett er det bred enighet om at slike modeller uansett er det beste verktøyet for å gjøre analyser om framtiden. Modellene som her er brukt er utviklet over flere år, basert på langvarig forskningsarbeid i de ulike institusjonene. Kompetansen til de ulike forskningsinstitusjonene betviler jeg ikke.

Med de beregningene som tidligere er utført, og de som nå er gjort i SSB og Frischsenteret, har en brukt betydelige ressurser for å samle et bredt beregningsmateriale for vurdering av saken. Slik de nå foreligger, gir alle beregningene som resultat at gasskraft i Norge vil føre til en samlet reduksjon av CO ₂-utslippene i perioden før Kyotoavtalen setter et øvre tak på utslippene. Jeg ser dette som et godt faglig grunnlag i saken, og kan ikke se nye utredninger kan bringe fram momenter som ikke allerede er ivaretatt i behandlingen av denne saken.