Innledning ved miljøvernminister Siri Bjerke, Representantskapsmøte i Bergen Arbeiderparti, Folkets Hus, 15. juni 2000

Visjoner for en miljøvennlig byutvikling

-hvordan vil regjeringen bidra?

Først og fremst: Mange takk for invitasjonen og for at dere ønsker å ta opp dette emnet til debatt.

Bergen er en vakker by- med alt hva den rommer av natur, bebyggelse, fine byrom og kulturminner. Slik jeg ser det står Bergen overfor særlige utfordringer knyttet til framtidig forvaltning av disse kvalitetene i forhold til å få til en bærekraftig byutvikling.

Byutvikling er satt på den politiske dagsorden - i Norge som i resten av verden. Dette er nødvendig, for byene rommer nå halvparten av verdens befolkning, og andelen er økende. Det betyr at byene blir stadig viktigere for verdiskaping , for produksjon og fordeling av velferdsgoder. Det betyr også at byenes ressursbruk i økende grad blir jordas ressursbruk og at byenes forurensing blir jordas forurensning. B ærekraftig byutvikling er derfor en forutsetning for bærekraftig utvikling globalt sett.

Vi har erkjent at den pågående urbanisering og raske byvekst ikke er bærekraftig verken økologisk, økonomisk eller sosialt. Vi ser et stort forbruk av arealer og nedbygging av jordbruksjord og naturområder. Veksten i transporten, særlig den økte bilbruken, står for store forurensingsproblemer i form av økte klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. Forbruksveksten og avfallsproduksjonen skaper problemer både lokalt i byene og globalt. Forfall i mange bykjerner og økende ulikhet i levekår med økende kriminalitet, utrygghet og fremmedgjøring, representerer store utfordringer som nå tas opp i mange internasjonale fora.

Hovedutfordringen er å skape byer som gir mulighet for god livskvalitet til alle og plass til boliger og næringsvirksomhet.

Vi trenger effektive og miljøvennlig transportsystemer

Vi må hanskes med konflikter knyttet til mer konsentrert arealbruk og boligpolitikk

Vi må løse konflikter knyttet til støy og forurensing som følger av det moderne bylivet

Vi må utvikle levende og vakre bysentre.

Som utgangspunkt: Vi trenger noen visjoner:

En utfordring for enhver by er å utvikle sitt eget framtidsbilde;

- en visjon som kan samle flest mulig av byens befolkning og de viktigste aktørene i en felles oppfatning av hvilken by de ønsker å utvikle for framtida. Da er det viktig å være bevisste på hvilke verdier byen faktisk har og hva som gir byen identitet for de mennesker som bor og oppholder seg der. Bergen har vel nettopp stått som et eksempel for andre norske byer i så måte.

Som jeg nettopp nevnte: Vi ønsker en by - med identitet.

Byer og steder som vi liker å besøke, er som regel historiske, og de er vakre. Og vi besøker oftest bare sentrum. Det representerer kjernen i byens identitet. Om folk her i byen bor i Sandviken, i Åsane eller på Møhlenpris så er det der folk bor som er byen, med Bryggen og Mariakirken. Men det er ikke bare det gamle som gir byen særpreg. Grieghallen er et godt eksempler på at nyere arkitektur også kan spille en stor rolle både i å forsterke en bys identitet og tilføre kontraster og spennende byopplevelser.

Vi ønsker en levende by.

I en levende by finner vi mange typer mennesker og en vrimmel av aktiviteter og valgmuligheter. Her kan folk bo og arbeide, gå på skole og studere. Vi kan gå på kino, teater, konserter eller utstillinger. Vi handler og kan være ute og møtes i gatene og på kafeene, spasere eller leke i parker og på grønne områder. En levende by skal være trygg, åpen og attraktiv også for tilreisende og ferierende.

Vi ønsker en mer konsentrert by.

At stadig flere mennesker bor i byer, betyr ikke at flere bor i det vi oppfatter som tette og bymessig områder enn før. De gamle bykjernene er i mange tilfeller blitt tømt for beboere. Handel og service har fulgt etter, og byene har spredt seg utover store områder. I de senere årene har vi heldigvis sett en utvikling i retning av at flere ønsker å bo i tette bykjerner og urbane bystrøk.

Vi ønsker en by med klare og definerte grenser.

Da sparer vi verdifulle arealer og får kortere veg både til byaktivitetene og til naturområdene. Da får vi også bedre grunnlag for en effektiv og miljøvennlig kollektivtransport. Byens sentrum må tilsvarende avgrenses nokså stramt for å kunne bli det pulserende hjertet i byorganismen som vi ønsker oss. Viktige publikumsfunksjoner som skal dekke hele byen, må konsentreres i sentrum. Bare da får vi tilstrekkelig grunnlag for det folkelivet vi gjerne vil ha.

Hvordan får vi det til? Utfordringer og mulige løsninger

Som sagt - vi ønsker en mer konsentrert by - tett og mangfoldig. En byutviklingsstrategi der en først og fremst ønsker utbygging ved fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense, vil kunne medføre interessekonflikter. En opplagt konflikt kan være mellom utbygging eller bevaring av grønne areal og strukturer, og i forhold til vern av kulturminner og historiske bygninger og bygningsmiljøer.

Som kjent er Bergen en av Miljøbyene. Gjennom Miljøbyarbeidet er det utviklet metoder blant annet for å registrere, analysere og verdsette de grønne områdene slik at kommunen har en oversikt som basis for sitt planleggingsarbeidet. For øvrig vil jeg gi honnør til Bergen kommune som så muligheten til å gjøre et glemt brakkområde ved Store Lungegårdsvannet om til både en berikelse for området og en sterkt tiltrengt gang og sykkelvei fra boligområder til byens sentrum. Ved hjelp av støtte fra direktoratets friluftspakke- midler, er det gitt muligheter for både å integrere kunstnerisk utsmykking i et friområde, gjenvinne kontakten med vannet og åpne en sammenhengende grønnstruktur for gående og syklende slik at byfjellene er bundet sammen med Nordnes og Nygårdshøyden.

En vesentlig del av våre fremtidige byer er allerede bygd. I mange tilfelle har vi nå andre behov enn de som lå til grunn da eksisterende bygninger, bygningsmiljø og bymiljø ble formet. Slik vil det også være i framtida. Da er det viktig å finne frem til en riktig avveining mellom det å ta vare på eksisterende bygningsmiljøer og strukturer, finne frem til ny bruk av eksisterende kulturmiljøer, men også å bygge om eller bygge nytt der det er den beste løsningen. Dette er en problemstilling som stadig er aktuell, og kanskje særlig i en by som Bergen der de synlige historiske røttene er et fremtredende trekk i bybildet og vesentlig for byens identitet.

Bryggen er et unikt kulturminne, også i internasjonal sammenheng. Statusen som verdenskulturminne på UNESCO's liste over verdens natur- og kulturarv forplikter Norge som nasjon på flere måter. Vi har påtatt oss et ansvar overfor UNESCO; overfor verdenssamfunnet og overfor framtidige generasjoner. Men ansvaret for verdenskulturminnet er ikke et ansvar for staten alene, og jeg vil benytte anledningen til rose det ansvar som Bergen kommune har tatt, blant annet gjennom å utarbeide reguleringsplan for Vågen med Bryggen med omkringliggende område, der hovedhensikten er å sikre varig vern av den verneverdige bebyggelsen, samt ivaretakelse av uterommene. Det gjøres meget grundige analyser i forkant av selve reguleringsplanen. Jeg håper at en slik plan vil forenkle byggesaksbehandling og annen oppfølging, da jeg oppfatter det slik at dere har erfaringer med at dette fra tid til annen skjer uten god nok kjennskap til og hensyn til verneverdig bebyggelse/miljø.

Men Bergen er selvsagt mye mer enn Bryggen. Jeg har fått opplyst at Byantikvaren har gjennomført kulturminneregistreringer og fått utarbeidet digitale kulturminnekart som benyttes som grunnlag for kommunal planlegging. Kommunen burde dermed ha gode forutsetninger for å ivareta historiske kvaliteter i sitt arbeid med stedskvalitet og byforming, og å finne fram til gode løsninger der hensynet til kulturvern og byutvikling blir balansert.

Hva kan Staten bidra med?

Utvikle byer med stor vekt på miljøvennlige transportformer og fortetting rundt kollektiv knutepunkter.

I samarbeidsprosjektet mellom KRD, LD og MD og 6 kommuner utvikler vi virkemidler for fortetting som skal hjelpe byene til å gjøre det lettere å få gjennomført en bedre arealutnyttelse. Bergen er en av de 6 kommunene som aktivt har bidratt til å få fram de praktiske problemstillingene i forhold til både økonomiske, organisatoriske og juridiske virkemidler i konkrete eksempler som de står overfor i sin kommunale hverdag. (kommunedelplan for Nesttun- Paradis). Resultatene av dette arbeidet vil bl.a. bli videreført i Planlovutvalgets arbeid, som kommer med sin første delinnstilling til våren 2001.

På linje med mange storbyer står Bergen overfor utfordringen om stadig vekst i bilbruken, mens kollektivtrafikken taper andeler. Byene våre lider allerede under dagens biltrafikk og tåler ikke ytterligere miljøbelastninger. Bergen sliter med luftforurensninger, og vi vet at luftkvaliteten blir bedre dess lavere andeler av trafikken som skjer med bil. Vi vet også at vegnettet har sin begrensning. Samlet betyr dette at den forventede trafikkveksten fortrinnsvis må skje med kollektivtransport, til fots eller med sykkel. Målet må derfor være at kollektivtrafikken blir byens viktigste transportform i framtida, sammen med gang- og sykkeltrafikken.

Bergen kommune har vedtatt Bergensprogrammet - eller mer presist:

"Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø". Dette er et viktig langsiktig tiltak, som kan bedre bymiljøet på varig basis, dersom programmet brukes strategisk og målrettet til å styrke miljøvennlig bytransport. Bergensprogrammet er nyskapende på flere områder og kjennetegnes av:

1. Faglig bredde ved at arealbruk, transport og miljø ses under ett, med sikte på at trafikkveksten skal dempes, byutviklingen skal gi mindre transportbehov og legge til rette for kollektivtrafikk

2. Bredt samarbeid ved at Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, fylkesmannen og transportorganisasjoner har utarbeidet programmet i fellesskap

3. Miljøvennlig profil der en betydelig andel av investeringene kan gå til kollektivtrafikk, gang/sykkelveger og miljøtiltak, ny bybane er utredet som ledd i dette

4. Begrensninger i bilbruken er utredet, blant annet gjennom trafikkdempende parkeringspolitikk og restriksjoner i den bilbaserte mobiliteten.

Dersom slike prinsipper virkelig blir lagt til grunn for politiske avgjørelser her i Bergen, vil Bergensprogrammet kunne bli en skikkelig inspirasjon for andre byer.

Jeg kan ikke nok få understreket at en nøkkelforutsetning for å få til mer bærekraftige byer, er å styrke kollektivtransporten og snu trenden med økende biltrafikk. Dette er nødvendig både for å forbedre luftkvaliteten og bymiljøet, redusere energiforbruket og effektivisere bruken av eksisterende arealer og infrastruktur. Her håper jeg at vi sammen med Samferdselsdepartementet kan få til forsøksordninger i byregionene om en annen organisering og en mer helhetlig finansiering av bytransporten og med klare koplinger til arealbruken.

Sikre viktige grøntområder og dyrka mark mot nedbygging.

For denne Regjeringen er det viktig å følge opp mulighetene til å sikre sammenhengende grøntområder i byer og tettsteder. Vellykket eksempel langs Store Lungeårdsvannet i Bergen har jeg allerede nevnt. Både i handlingsplanen for miljølære i skoler og barnehager (et samarbeide med BFD, KUF og MD)og i miljøbyprogrammet oppfordres barn og unge til å kartlegge nærmiljøområdene sine som de aktivt bruker. Videre ønsker vi å videreutvikle virkemidlene i plan- og bygningsloven slik at kommunenes arealplanlegging kan bli et enda bedre redskap for byene til å sikre verdifulle grøntområder.

Oppnå gode bomiljøer, trygge utearealer og bedre byluft
Fortetting og økt trafikk kan lett gå på bekostning av bomiljø og trivsel og kan redusere tilgangen til gode leke-, oppholds- og rekreasjonsarealer. For å oppnå de kvaliteter vi ønsker, kan det være behov for både å styrke virkemidlene innenfor plan- og bygningsloven og samordne politikken på tvers av sektorene, noe som blir vurdert i det pågående arbeidet i Planlovutvalget.
Nye nasjonale mål for luftkvalitet og støy krever bred innsats. Regjeringen arbeider med tiltak som skal redusere utslipp fra bilene og stasjonære kilder og andre virkemidler for å redusere transportomfanget som vegprising, parkeringsrestriksjoner, kollektivtransport og arealplanlegging.

Det er viktig at Regjeringens politikk for å bekjempe støy og luftforurensning utformes på en måte som begunstiger fortetting og fornying av byene innenfor de områder som allerede er utbygget. En slik tilnærming vil på sikt bidra til å redusere biltrafikken og der i gjennom forurensningsproblemene. Regjeringen har signalisert en restriktiv holdning til utbygging som skaper økt bilavhengighet, jf. blant annet etableringsstoppen for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.

Revitalisere sentrum til byens viktigste møtested for næringsliv, handel og kulturliv.

Fokuseringen på bysentrum som bl.a. har skjedd i forbindelse med den midlertidige kjøpesenterstoppen, har påvirket aktivitet og investeringslyst. En av utfordringene framover vil være at staten gjennom egen byggevirksomhet og eiendomsforvaltning bidrar til å utvikle bysentre.

Bevisstgjøre innbyggerne på at kulturminner, stedenes karakter og identitet er viktige verdier

For å gjøre folk bevisste på hvilke verdier byene faktisk er i besittelse av, er en aktivisering av kulturminnene slik som det gjøres i stor grad i Bergen, et vesentlig bidrag. Da kan lokalsamfunnenes innbyggere selv delta og være med på at verneverdige bygninger får nytt liv og anvendelse som møtesteder og arbeidsplasser. Lokalt agenda arbeid (LA –21) er en utmerket arbeidsform i så måte.

Agenda 21 er et miljøhandlingsprogram fra globalt til lokalt nivå.

På alle nivåer vil samarbeid på tvers av landegrensene være nødvendig. Agenda 21 er samtidig et program for demokrati og deltakelse. Det ser jeg på som en av de største utfordringene i politikken generelt og for miljøpolitikken spesielt. Hvis vi skal ha kraft til å gjennomføre de nødvendige valg som bærekraftige bysamfunn innebærer når det gjelder forbruk, livsformer, produksjon og transport, må vi sikre et levende demokrati. Lokal agenda 21 er et ypperlig virkemiddel. Her har vi mulighet til å prøve ut nye samarbeidsformer mellom lokale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggere. Vi har mulighet til å utløse engasjement og handling hos oss som enkeltpersoner. Vi får alle muligheter til å bidra. Dette har skjedd i Bergen kommune gjennom etableringen av Bergen Forum og Bergensavtalen.

En samordnet statlig politikk er nødvendig for at byene også kan utvikle helhetlige løsninger og en bærekraftig by.

Byene kritiserer departementene for å være et flerhodet troll som snakker med flere tunger samtidig. Sikkert med rette noen ganger, og det forsøker vi å gjøre noe med.

Det er Miljøverndepartementet som har det sektorovergripende ansvaret for arbeidet med by- og tettstedsutvikling. Samarbeidsforum for storbyutvikling - som består av 9 departementer og de 6 største byene i landet, samarbeider for å sette bærekraftig storbyutvikling på dagsorden. Arbeidet tar opp viktige problemstillinger innenfor fysisk planlegging og utvikling og vil videreføre erfaringer fra Miljøbyprogrammet. I Samarbeidsforumet har Bergen tatt en aktiv rolle ved at de for tiden koordinerer alle innspillene fra storbyene inn i samarbeidsforumet. (Edel Eikeseth, kommunaldirektør Byutvikling). Spesielt har Bergen sett et behov for å drøfte helhetlig byutvikling, temaene kulturminnevern og byutvikling, kollektivtransport og byboliger .Dette har bl.a. ført til at alle aktører skal samles når byutviklingstiltak skal igangsettes, og at det nå blir vurdert ulike samarbeidsmodeller for videre oppfølging fra stat og kommune. Temaene helhetlig byutvikling, kollektivtransport og byboliger sto også i fokus da mine regjeringskollegaer i Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartmentet 16.05.00 hadde møte med alle ordførerne i de 6 byene. Da fikk vi presentert bredden i byutviklingen fra alle byene, noe som jeg tror flere enn meg syntes var både nyttig og lærerikt. Det gir også en god start på videre arbeid i samarbeidsforumet, og danner en del av grunnlaget for at prinsipielle saker kan nedfelles i forpliktende dokumenter til Stortinget.

Generell miljøpolitikk

Regjeringen Stoltenbeg har store ambisjoner i miljøpolitikken.

I tiltredelseserklæringen slår statsministeren fast at "Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken." Regjeringen vil følge opp den brede enigheten om hovedlinjene i miljø- og energipolitikken og vil i tråd med dette satse på fornybare energikilder og energisparing.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å åpne for at Norge i framtiden kan dekke noe av sitt kraftbehov ved å produsere strøm av norsk gass.

Bruk av naturgass i Norge skal skje innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. Norge skal anvende best tilgjengelig teknologi og hele tiden bidra til å utvikle enda mer miljøvennlige løsninger.

Regjeringen vil ta initiativ til et felles program mellom myndigheter og bedrifter for å utvikle framtidens renseteknologi for klimagassen CO2. Kyoto-avtalen er et gjennombrudd for en ny generasjon miljøavtaler der land går sammen om å få ned utslippene. Norge vil være pådriver for en videreutvikling av dette avtaleverket.

Bergen som internasjonal miljøby

Det har siden Rio-konferansen om miljø og utvikling i 1992 (UNCED) vært avholdt uformelle miljøvernministermøter på årlig basis. Det 8. møtet i denne møteserien er lagt til Bergen 15-17 september i år. Jeg skal lede møtet sammen med Ghanas miljøvernminister (som sto for forrige møte).

Møtene har tradisjonelt tatt opp aktuelle politiske spørsmål i tilknytning til globale forhandlingsprosesser på området miljø og bærekraftig utvikling. Det legges bl.a. opp til at miljøvernministrene diskuterer mulige saker og forberedelser til 10-års gjennomgangen av UNCED i 2002. Flere land og NGOer ønsker å markere "Rio+10" med et globalt toppmøte. Også Norge ser 2002 som en anledning til å stimulere og gi retning til den nasjonale og internasjonale innsatsen for miljø og utvikling.

- Den første møtedagen skal det avholdes en separat "dialog sesjon" med internasjonale og norske representanter for NGOer og det sivile samfunn. (jfr. Bergenskonferansen i 1990 forut for Rio og den såkalte "Bergens-modellen" for samarbeid med sivile samfunn).

-Bergen kommune v/ ordføreren har sagt seg villig til å stå for en middag.

Partiet

Vi er nå inne i en viktig programprosess i partiet fram mot landsmøtet til høsten. Lederen i Bergenspartiet, Sigurd Grytten, har såvidt jeg har forstått en sentral rolle i arbeidet med dette partiprogrammet. Jeg er også kjent med at flere lag fra Bergen, blant annet Søndre Bergen Arbeidersamfunn og Fyllingsdalen Arbeidersamfunn, samt AUF i Hordaland har fremmet forslag til landsmøtet som omhandler viktige miljøsaker. Det er viktig at det er ekte miljøengasjement i hele partiet, og jeg oppfordrer dere til å fortsette arbeidet for å påvirke Arbeiderpartiet i riktig retning.

Jeg vet at med at det i forbindelse med dette møtet vil opprettes et forumlag for miljø i Bergens Arbeiderparti. Det er en veldig god idè. Det er gjort flere andre steder, og har vist seg å være et viktig bidrag til partiets miljøpolitikk, og til økt interesse omkring miljøvern. For eksempel har partilaget "Miljøvernlaget av DNA" i Trondheim i årtier fungert som ressurs ("think-tank") for partiet lokalt i miljøsaker, og det vil forhåpentligvis også dette Forumlaget være.

Det er først og fremst bypolitikernes oppgave å sørge for å ivareta helheten, avveie interessene mot hverandre og utvikle en strategi for byens utvikling. Dersom man ønsker seriøse investeringer i byutvikling er det en forutsetning at man klarer å lage stabile rammevilkår som gir trygghet for investeringer over en lengre periode. De lokale bypolitikerne må ta ansvar for å aktivisere folk og organisasjoner i arbeidet for byens ve og vel.

Dette stiller store krav til oss alle fremover - til økt kunnskap blant folk flest, til politisk vilje og faglig kompetanse til å ta vare på og utvikle våre byer til gode steder å bo, arbeide, leve og oppholde seg i.

Takk for oppmerksomheten.