Åpningen av skjærgårdsparken i Lindesnes

Kjære venner av friluftsliv og skjærgårdsmiljø!

I dag markerer vi at skjærgårdsparken omsider er vel framme ved Norges sydspiss, Lindesnes kommune. Jeg er glad for å være her og se resultatet av et positivt prosjekt der både staten, kommunen og private grunneiere har bidratt for å bevare og tilrettelegge viktige strandområder for friluftsliv. Gjennom frivillige forhandlinger inngår vi avtaler som sikrer om lag 2000 dekar nye områder for friluftsliv. I tillegg vil ca 1000 dekar sikret ved tidligere kjøp inngå i parken. De nye områdene innebærer en vesentlig utvidelse av mulighetene til friluftsliv ved kysten i Lindesnes.

Sørlandet har en enestående, opplevelsesrik skjærgård. Friluftsliv er jo å være ute i det fri, og oppleve naturen. Både soling og bading, båtliv og fiske i sjøen scorer høyt blant de aktiviteter folk velger til rekreasjon. Ikke minst barn og ungdom velger sjø og strandsoner til aktiviteter, leik og turliv. I en tid der hverdagen stadig mer preges av stillesittende aktiviteter inne, er det viktig å stimulere mulighetene til varierte opplevelser ute i naturen.

Miljøvennlig friluftsliv er en aktiv livsstil i nær kontakt med naturen. Det er en inngangsportal til å forstå betydningen av en bærekraftig utvikling.

Turliv gir opplevelser, erfaringer og kunnskap som viser verdien av å høste og bruke naturen og samtidig bevare det biologiske mangfoldet. Friluftsliv er en viktig del av vår kulturarv som skaper identitet og kunnskap - om gode tradisjoner - og om forholdet mellom mennesket, natur og kultur.

Kystlandskapet byr oss et nært og sterkt inntrykk av disse elementene. Kysten har et variert, men sårbart plante- og dyreliv, tradisjonsrike kulturmiljøer og næringer preget av generasjoners kontakt med og bruk av sjøen. Kystlandskapet gir et bredt spekter av muligheter til spenning og avkopling, nye erfaringer og ikke minst trivsel.

En politikk for å ta vare på og stimulere slike verdier må verdsette lokal innsats og bred folkelig medvirkning. Samtidig må vi ha klare nasjonale mål og legge til rette for samhandling og tiltak på mange plan. Regjeringen har i år lagt fram en ny stortingsmelding om friluftslivet, der vi setter alt dette og mye mer på den politiske dagsorden. Blant annet setter vi fokus på strandsonen gjennom en bred statlig satsing. Folk flest vet at friluftsliv er viktig, og forstår at muligheten til dette ikke kommer av seg selv. Friluftsliv er et samfunnsgode som vi må hegne om og stimulere til i fellesskap.

På den ene siden vil vi styrke allemannsretten, bevare friluftslivets naturgrunnlag og øke innsatsen med å sikre og tilrettelegge viktige områder slik som ved etableringen av skjærgårdsparkene.

På den andre siden fokuserer vi problemene med utbygging og privatisering som skaper uheldige tap i arealer for friluftsliv, og stengsler for allmenn ferdsel og opphold i utmarksnatur.

I begge tilfeller er det en hovedmålsetting å bedre kunnskaps- og avgjørelsesgrunnlaget i kommunene.

Det fører for vidt å gå i detalj om strandsonepolitikken her i dag, selv om jeg vet det er stor interesse for spørsmål som dispensasjonspraksis og planlegging, ulovlige stengsler og adgang til ferdsel forbi hytter i strandsonen. Jeg vil likevel understreke at formålet med å fokusere strandsonen er å skape felles forståelse om å bevare kystlandskapets verdier.

Vi må tørre si nei til inngrep som kan gi kortsiktig økonomisk gevinst, men er til skade for en langsiktig bærekraftig utvikling. Vi må legge gamle synder bak oss - ikke gjenta dem. Strandsonen i indre Oslofjord er eksempelvis blitt for mye utbygd, og folk må dra andre steder for rekreasjon. Vi må ikke gjøre samme tabben her på Sørlandet eller der det ellers er høyt arealpress. Å bevare naturattraksjonene gir langsiktig god økonomisk effekt.

De aller fleste partiene på Stortinget vil bruke midler til å sikre og tilrettelegge friluftsområder, og har stått bak etableringen av skjærgårdsparkene på Sørlandet og sikring av andre nasjonalt og regionalt viktige områder.

Arbeidet med etablering av skjærgårdsparkene startet på 70-tallet, og det var Arbeiderpartiet som gikk i bresjen, med Olav Gjærevoll som inspirator. Den første parken ble etablert i Aust-Agder, og seinere utvidelser har resultert i at vi i dag kan markere sammenhengende skjærgårdsparker fra Langesund til Lindesnes Fyr.

Skjærgårdsparkene omfatter rundt 52 000 dekar fordelt på om lag 650 friluftsområder. Etableringen av parkene representerer en betydelig ressursinnsats og viktige samarbeidsløft mellom kommunene, staten og berørte grunneiere. Denne arbeidsformen tar tid, men det gir varige resultater. Det er også verdt å merke seg at friluftsområdene i parkene har en like viktig funksjon for fastboende på dagstur og helgetur, som for tilreisende på ferie.

Tilgjengeligheten til områdene i skjærgårdsparken vil bli styrket ved miljøvennlig tilrettelegging. Kommunens forvaltningsplan vil gi et helhetlig grunnlag for tiltak. Avtalene med grunneierne medfører et særlig ansvar. Kommunen vil forestå forvaltningen lokalt på egne og statens vegne i henhold til avtalene, og for de områder som staten eller kommunen selv eier.

Tilsynsordning og drift av områdene blir vurdert i samråd med Statens naturoppsyn som ledd i skjærgårdstjenesten på Sørlandet. Her må det legges vekt på muligheter til samarbeid mellom de 4 kommunene med skjærgårdspark i Vest-Agder (Kristiansand, Søgne, Mandal og nå også Lindesnes). Skjærgårdstjenesten må legges opp hensiktsmessig og kostnadene fordeles i forhold til ansvaret for de ulike oppgaver.

Miljøvennlig tilrettelegging innebærer enkle tiltak tilpasset natur og kystkultur. Fortøyningsbolter og brygger der det er mest egnet å i land fra sjøen. Rastesteder og badeplasser med avfallsbeholder og toalett der utfarten er størst. Turstier og kystleder som loser ferdselen til og mellom attraktive steder. Informasjon på utetavler og i brosjyrer som veileder om atferdsregler, om rettigheter og plikter ved utøvelse av friluftsliv. Tiltakene skal tilpasses både allmennhetens bruk og hensynet til naturforhold, kulturminner og grunneiernes fortsatte bruk av eiendommene til f. eks. beite og laksefiske.

Jeg vil takke alle som bidrar i arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv og miljøverdier her i Lindesnes. Etablering av skjærgårdsparken ville for eksempel ikke vært mulig uten grunneiernes vilje til å møte statens tilbud med konstruktive forslag til minnelige løsninger. Jeg vil understreke at staten vil følge opp forvaltningen av disse unike områdene, og gi kommunen ansvar og frihet til lokal god administrasjon.

Lindesnes har en særskilt symbolsk nasjonal verdi som landets sydspiss – begrepet "fra Lindesnes til Nordkapp" favner både stolthet og ydmykhet. Lindesnes Fyr er et av våre mest kjente "Tusenårssteder", og det har bærekraft til nettopp det – et lysende kjennetegn på varige verdier. Det er likevel variasjonen og helheten i skjærgårdsmiljøet som betyr mest for de fleste, mylderet av øyer og holmer, bukter og nes, utmarksnatur, kulturlandskap og bosteder om hverandre i nær kontakt med både land og hav.

Med disse ord og et symbolsk klipp erklærer jeg at Lindesnes skjærgårdspark er offisielt åpnet for allmennhetens friluftsliv.