Bærekraftig hyttebygging

Takk for invitasjonen! Jeg er glad for den muligheten jeg har fått til å komme i dialog med dere her i forsamlingen om temaet framtidsrettet, eller som det står som tittel på mitt innlegg, bærekraftig hyttebygging. Med bærekraftig hyttebygging tenker jeg på en hyttebygging som tilfredsstiller det behovet som er for utbygging, uten at det går på bekostning av framtidas behov for urørt natur og miljø.

Hyttebygging og hyttepolitikk har igjen blitt et aktuelt tema, og fokuset er nå særlig rettet mot hyttebygging i fjellområdene. Det er en stund siden hyttepolitikk var et hett tema, og det er lenge siden problemstillingene omkring hyttebygging har vært skikkelig debattert. Hyttebygging ble i sin tid tatt opp i NOU 1981: 21 Hytter og fritidshus, og den stortingsmeldingen om friluftsliv som kom i 1987 har et eget kapittel om hyttepolitikken. Hovedmålet den gangen var å få til økt hyttebygging. Det er på tide at vi igjen ser på hyttespørsmålene, ut fra dagens utfordringer.

Ny debatt om hyttebygging

Det har i den seinere tiden foregått en viktig debatt om hyttebyggingen i fjellet. Vi i politisk ledelse i departementet har engasjert oss i denne debatten. Bakgrunnen er at hyttebyggingen har akselerert den seinere tiden. I 1980 var det beregnet å være ca 290.000 hytter og fritidshus i Norge. I dag er det ifølge de siste tallene fra statistisk sentralbyrå 354.060 hytter i landet vårt. Økningen av hytteantallet på 20 år virker kanskje ikke så dramatisk, men vi ser at det bygges hytter som aldri før, og det bygges større hytter enn noen gang. Med økende urbanisering vil trolig denne utviklingen skyte fart. Eksempler på store kjendishytter har florert i pressen, og nye gedigne hytteprosjekter planlegges mange steder.

Hyttebygging er et kommunalt ansvar

Hyttebygging er først og fremst et kommunalt ansvar. Arealplanlegging er et kommunalt ansvar, og vellykket hyttebygging er et spørsmål om god arealplanlegging. Det er kommunene som gjennom planleggingen skal styre hyttebyggingen. Men kommunene må i sin planlegging ta hensyn til nasjonale mål og rammer. Det er også viktig at kommunene i forbindelse med nye hytteprosjekter – som ved annen utbygging - sørger for at alle hensyn som blir berørt blir ivaretatt på en god måte.

Plansystemet etter plan- og bygningsloven legger opp til bred medvirkning og en prosess som skal sørge for at alle interesserte får spille inn og bidra.

Hyttebygging berører mange interesser

Hyttebygging i tilknytning til fjellområdene berører en rekke interesser.

Jeg nevner noen, i stikkordsmessig form:

Friluftsliv og allemannsrett: Det er viktig at nye utbyggingsområder ikke legges slik at de hindrer allmenn ferdsel og friluftsliv.

Biologisk mangfold: Hensynet til biologisk mangfold må ivaretas ved lokalisering, utbredelse og utforming av hytteområder.

Kulturminner: Hensynet til tradisjonelt seterlandskap, kulturlandskap og kulturminner må ivaretas.

Estetikk: Det er viktig at hyttene tilpasses landskapet på en god måte, at terrenginngrepene begrenses, og at hyttene får en god arkitektonisk utforming.

Energi: Energiforbruket i tilknytning til hyttene er et sentralt tema.

Hyttebygging reiser også en rekke andre problemstillinger, som er viktige sett i et videre samfunnsmessig perspektiv. Jeg tenker på hyttene som bidrag til næringsutvikling i kommunene, herunder bidraget til lokal stedsutvikling, til sysselsetting og til kompetanseoppbygging i distriktene. Det er utvilsomt en utfordring å legge til rette for lønnsom hytteutvikling samtidig som miljøhensyn ivaretas, men jeg har absolutt tro på at det går an. Det er også interessant å se spørsmålet om hyttenes størrelse og standard i lys av problemstillingen hytta som bolig nr. 2. Stadig flere pendler mellom bolig og hytte. Nye fleksible arbeidsordninger gjør det mulig. Samtidig er hytta for mange en mulighet for avkopling og ro, med andre ord den mulighet for "utmelding" som vi trenger i en stadig mer hektisk hverdag. Den tradisjonelle hytta med utedo og sunt slit er i økende grad utfordret av bredbånd og parabol.

Hyttebygging krever god planlegging

Det er kommunene som skal ta ansvar for at disse interessene blir tilstrekkelig ivaretatt i planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Først og fremst er det viktig at hyttebygging blir et tema i kommuneplanen. Den prinsipielle drøftingen av hyttespørsmålene må skje i sammenheng med kommuneplanen, her vil den grunnleggende debatten høre hjemme. Der det skal legges til rette for ny hytteutbygging, må nye hyttefelter legges inn i arealdelen til kommuneplanen på grunnlag av en bevisst gjennomgåelse av de aktuelle spørsmålene. At det er viktig å behandle hyttespørsmålene grundig i kommuneplanen er også framhevet i de rapportene Oppland fylkeskommune har utarbeidet om hyttebygging i Oppland, i forbindelse med det hytteprosjektet som har gått der. Dere er sikkert kjent med dette prosjektet, siden den veilderen som er utarbeidet som et resultat av prosjektet har blitt sendt samtlige fylker.

Hyttespørsmål kan også gjøre det nødvendig med samarbeid over kommunegrensene. Sterke utbyggere spiller lett kommunene ut mot hverandre, og kommunen strekker seg ofte langt for å skape arbeidsplasser. Hytter kan også være aktuelt som tema for et arealrettet fylkesdelplanarbeid.

I praksis ser vi at nye hytteprosjekter starter opp etter initiativ fra grunneier eller utbygger. Fra næringssiden framlegges såkalte masterplaner. Dette kan være et godt virkemiddel. Men det kan også være en fare for at slike planer utarbeides i et "lukket rom" uavhengig av offentlige planprosesser og uten tilstrekkelig kontakt med kommuner og andre offentlige myndigheter.

Vi ser likevel at mange kommuner tar ansvar i forbindelse med hyttebygging. Hyttebygging tas opp som et tema i kommuneplanen, og mange kommuner setter arealgrenser for hytter i sin kommuneplan. Det gjøres enten som bindende bestemmelser for de hytteområdene som legges ut, eller som mer generelle retningslinjer for den videre planleggingen eller behandlingen av enkeltsaker. Størrelsen på hytter er selvsagt ikke det viktigste. Men sett fra et bredere areal- og ressursperspektiv – et bærekraftsperspektiv – er størrelsen på hyttene av betydning. Jeg vil derfor gi ros til kommuner som har et bevisst forhold til dette og setter arealgrenser i sin kommuneplan.

Energibruken i tilknytning til hyttene er et viktig spørsmål. Og det er et spørsmål om plan- og bygningsloven og også energiloven gir gode nok muligheter til å begrense energibruken på hyttene. Jeg kan for eksempel nevne at Lillehammer kommune i en henvendelse til departementet har tatt opp behovet for bedre muligheter for kommunene til å begrense effekt- og energibruk på fritidseiendommer. Kanskje bør det gjennom planleggingen også legges til rette for at en del av energiforbruket til hyttene dekkes inn gjennom bruk av fornybare energikilder.

Vi trenger ikke nødvendigvis flest mulig hyttepalasser. Beskjedne hytter er i tråd med norsk friluftstradisjon, og kanskje er det denne tradisjonen vi bør bygge videre på når vi meisler ut framtidens hyttepolitikk. Hyttepolitikk tas opp som et tema også i den nye stortingsmeldingen om friluftsliv, som vil bli lagt fram i løpet av 1 måneds tid. I meldingen blir utviklingen siden forrige friluftsmelding fra 1987 beskrevet og det blir foreslått nye tiltak, også for å sikre en mer bevisst og bærekraftig hyttepolitikk.

Dialog med kommunene

Hensikten med Miljøverndepartementets engasjement i forhold til hytter nå er å øke kunnskapen og bevisstheten omkring disse spørsmålene, slik at den utbyggingen som skjer blir mest mulig bærekraftig. Vi i Miljøverndepartementet er derfor interessert i en dialog med kommunene i forbindelse med hyttebygging og hyttepolitikk. Det er kommunene som vet hva som skjer, har virkemidlene og ansvaret for at utviklingen går i riktig retning.

Flere kommuner har den seinere tiden tatt kontakt med Miljøverndepartementet og framlagt sine planer for hyttebygging. Vi ser eksempler på gode, miljøvennlige prosjekter som planlegges, for eksempel i Trysil og Vågå. Prosjekter der man tenker å prøve ut nye energiløsninger og der byggeskikk og andre miljøforhold tenkes ivaretatt på en bevisst måte. Dette er interessant og gir læringseffekt for andre. Kanskje kan det være en ide å utvikle et fastere nettverk mellom de mest berørte hyttekommunene? Vellykte nettverksløsninger ser vi eksempler på. Jeg tenker for eksempel på det såkalte Kystsonenettverket som er etablert mellom kystfylkene fra svenskegrensen til og med Rogaland, for å få til en bedre forvaltning av strandsonen.

Bedre kunnskap

Når vi i Miljøverndepartementet har satt oss ned og sett nærmere på hyttepolitikken, ser vi at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området. Kunnskapen omkring hytter er spredt. Det er behov for å få en fullstendig og samlet oversikt over utviklingen og de problemstillingene som reiser seg i forbindelse med hytter – de problemstillingene jeg tidligere har nevnt.

For å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag, har Miljøverndepartementet engasjert NINA/NIKU avdeling Lillehammer i et prosjekt for å lage en rapport for oss. Rapporten vil samle eksisterende kunnskap og vil foreligge 1. juli. Rapporten vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle videre tiltak fra sentralt hold i forbindelse med hyttespørsmål.

Samtidig vil vi fortsette dialogen med kommunene. Gjennom dette og gjennom kontakt med Norske Arkitekters Landsforbund, som har vist særlig interesse i forbindelse med hyttespørsmål, vil vi også se om vi kan hente ut noen gode og kanskje også noen dårlige eksempler på hyttebygging. Eksemplene kan distribueres til kommunene, og det vil også kunne være aktuelt å utarbeide et nærmere veiledningsmateriale om hyttebygging.

Energi er som jeg tidligere har nevnt et svært viktig tema i forbindelse med hytter, og ikke minst når vi snakker om bærekraftig hyttebygging. Miljøverndepartementet vil derfor gi støtte til et eget prosjekt om energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging i regi av Energiråd Øst og Norsk Enøk og Energi. Buskerud og Oppland fylkeskommuner er også involvert. Prosjektet skal gå over et par års tid og inneholder en rekke elementer, blant annet igangsetting av pilotprosjekter og utarbeiding av en veileder. Både Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet vil bidra økonomisk til prosjektet, og jeg har stor tro på at dette prosjektet vil medvirke til at hyttebyggingen dreies i en mer bærekraftig retning.

Moderne hyttebygging kan heldigvis ha enøkgevinster. Hyttene kan utstyres med tovies-kommunikasjon som gjør det mulig å fjernstyre strømforbruket. Nybygg har også bedre isolering og vil kunne ha ovner som gir mindre forurensning og krever mindre energi. Hytteanlegg som bygges tett vil kunne åpne for bruk av vannbårne varmesystemer som kan drives med bioenergi, redusert energiforbruk, bedre transportløsninger og bedre håndtering av avfall

Planlovutvalgets innstilling

Når det gjelder selve plansystemet og regelverket som styrer hyttebyggingen skjer det også mye. Planlovutvalget la fram sin første delinnstilling 31. januar i år – NOU 2001:7 som har tittelen bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. NOUen er sendt på høring med høringsfrist 1. juli, og det foregår for tiden et eget debattopplegg med blant annet regionale samlinger. Samlingen der Buskerud deltok var på Hamar så tidlig som 6. mars.

Selv om hyttebygging ikke er tatt opp som et spesifikt tema i NOUen, er det en rekke av de problemstillingene som drøftes som er av interesse i forbindelse med hyttebygging. Jeg nevner for eksempel den såkalte LNF-problematikken. Planlovutvalget tar opp igjen det gamle spørsmålet om oppdeling av kategorien landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanens arealdel, for å gi kommunene bedre muligheter for å styre. Planlovutvalget nevner flere mulige alternativer, men har foreløpig festet seg ved et alternativ som innebærer at LNF opprettholdes som en samlet kategori, og at det gis hjemmel for tilhørende bestemmelser.

I NOUen foreslås det også styrking av fylkesplanleggingen. Flertallet i utvalget mener loven bør åpne mulighet for å gjøre deler av planen rettslig bindende. En bindende arealdel vil kunne være et viktig virkemiddel også i forhold til hyttespørsmål, men det forutsetter at kommunene får en mer aktiv rolle i fylkesplanleggingen. Fylkesplanens framtid har også nær sammenheng med fylkeskommunens framtid. Jeg tenker på stortingsmeldingen om oppgavefordelingen som framlegges i disse dager, som er en oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets innstilling.

Avslutning

Hyttebygging berører slik jeg har pekt på en rekke viktige og høyst aktuelle problemstillinger. Det er problemstillinger som vi får utdypet her i dag og imorgen. Målet for Miljøverndepartementets engasjement i arbeidet med hyttepolitikken, er å få til en mer bevisst og bærekraftig hyttepolitikk for framtiden. Som jeg nevnte i starten dreier det seg om å dekke dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov. Jeg har derfor et sterkt ønske om at våre etterkommere skal kunne se tilbake om la oss si 100 år, uten å måtte gremmes over en feilslått hyttepolitikk. For å nå målet om bærekraft må vi samarbeide, og jeg avslutter derfor med en oppfordring til et godt samarbeid framover for å nå dette målet.