Spørmål fra Stortinget

Brannvern for Kongsvingers trehusbebyggelse

Spørsmål nr. 13 fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, 21.02.01

Kongsvingers trehusbebyggelse I Øvrebyen er ikke omfattet av Riksantikvarens plan i forbindelse med vern av landets trehusbyer mot brann.

Når staten pålegger boliger vern eller fredning, bør da ikke staten også være økonomisk behjelpelig med tiltak mot, i dette tilfelle, en eventuell brann også?"

Miljøvernministerens svar på spørsmål nr. 13 fra Per Roar Bredvold

President

La meg først slå fast at det ikke er noen uenighet mellom Bredvold og meg når det gjelder Øvrebyen og de viktige kulturhistoriske verdiene og kvalitetene som finnes der. Meg bekjent er Øvrebyen blant de første trehusmiljøene som ble regulert til spesialområde bevaring.

Miljøverndepartementet arbeider med en opptrappingsplan for hele kulturminnefeltet som skal legges frem i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2002. Som en del av sitt innspill til departementets arbeid med dennes satsingen har Riksantikvaren foretatt beregninger som viser at for kr. 70 mill. kan 12 av Norges mest verdifulle trehusbyer sikres. Riksantikvaren har ikke utarbeidet noen planer eller liste over hvilke byer som skal med i et eventuelt sikringsprosjekt. De 12 byene som ble listet opp i Aftenposten, hvor jeg antar Bredvold har hentet deler av sine opplysninger fra, er byer hvor det har vært dialog om sikring mellom kommunen og Riksantikvaren eller hvor det har vært et særlig lokalt engasjement på sikringssiden. At Kongsvinger etter dette avisoppslaget også har meldt interesse og vist engasjement i saken, er positivt, og jeg er overbevist om at Riksantikvaren ikke vil ha motforestillinger mot å gå inn i en tilsvarende dialog med Kongsvinger.

Vi har 54 bevaringsverdige trebymiljøer - omlag 13 000 hus. Bare et fåtall av disse er fredet, og bare en liten prosent er regulert til spesialområde bevaring. Riksantikvaren kan gi tilskudd til brannsikring av enkeltbygninger - slik de for eksempel har gjort i stavkirkene og middelalderbygningene. Det som er viktig i tilknytning til å brannsikre trehusbyene, er ikke den enkelte bygning, fredet eller ikke, men å se på helheten. Riksantikvaren har i de siste 15 årene engasjert seg i problematikken knyttet til brannsikring av trehusbyer. Riksantikvarens engasjement er ikke begrunnet i at en eller flere av disse bygningene er vernet - det er ikke enkeltstående verneverdige bygninger som er i fokus, men den kulturhistoriske verdi som helheten i hver av disse trehusvyene representerer. Slik Riksantikvaren ser det, vil det være lite hensiktsmessig for dem å gi brannsikringstilskudd til enkeltstående vernete bygninger i trehusbyene uten å samtidig å vurdere brannsikkerheten til omkringliggende bebyggelse.