Energieffektivt hytteliv

Takk for invitasjonen! Jeg er glad for denne muligheten til å komme i dialog med dere om energieffektivt hytteliv. Jeg gleder meg til å besøke utstillingen og bli kjent med muligheter både når det gjelder utformingen av fritidsboliger og den økende mengden energisparende teknologier og tjenester som tilbys hyttefolket.

Hyttebygging har vært mye diskutert det siste halvåret. Det har vært særlig fokus mot hyttebygging i fjellområdene. Jeg er opptatt av hyttebygging også i andre deler av landet ettersom denne kan ha avgjørende betydning for allmennhetens tilgang til rekreasjon og hvor mye urørt natur vi gir våre etterkommere. Med bakgrunn i dette har MD oppfordret kommunene til en strengere håndhevelse av forbudet mot bygging i hundremeters-sonen og mot privatisering av strandlinjen. I Friluftsmeldinga som regjeringen nettopp har lagt fram foreslår vi en strengere lovbestemmelse for dispensasjonssaker. Med sommeren foran oss vil strandsoneproblematikken igjen bli et diskusjonstema.

Hyttebygging er på ingen måte noe nytt tema i den offentlige debatten, og for de som husker langt tilbake ble spørsmålet inngående utredet i egen NOU 1981: 21 Hytter og fritidshus. Friluftmeldinga som kom i 1987 omtalte også hyttepolitikk. En ny stortingsmelding om friluftsliv, stortingmelding nr 39, ble framlagt sist fredag.

I denne meldingen er også hytter omtalt. Nå tar vi tak i de nye utfordringene. Regjeringen er opptatt av at utbyggingen av private hytter og turistanlegg skjer på en miljøtilpasset måte som tar hensyn til friluftsinteressene. En miljøtilpasset hyttepolitikk vil utvikles gjennom økt kunnskapsgrunnlag og gjennom samarbeid med lokale myndigheter. I denne forbindelse er det helt sentralt å utvikle et mer energieffektivt hytteliv.

Hyttebygging berører mange interesser. Når det gjelder friluftsliv og allemannsrett er det viktig at nye utbyggingsområder ikke legges slik at de hindrer allmenn ferdsel og friluftsliv. Hensynet til biologisk mangfold må ivaretas ved lokalisering, utbredelse og utforming av hytteområder. Hekkeplasser og trekkruter for dyr må skjermes. Videre må hensynet til kulturlandskap og kulturminner ivaretas. Eksempelvis er seterplasser, fiskebruk og industrihistorie viktige markører for vår historie og identitet. Det er også viktig at hyttene tilpasses landskapet og lokale klimatiske forhold, at terrenginngrepene begrenses, og at hyttene får en god arkitektonisk og byggteknisk utforming.

Hyttefelt er viktige bidrag til næringsutvikling i kommunene, gjennom lokal stedsutvikling, til sysselsetting og til kompetanseoppbygging i distriktene. Hyttebygging er en vekstindustri. I enkelte innlandsområder er hyttebygging og aktiviteter knyttet til dette kanskje den viktigste motoren i lokal verdiskaping. Nye tilførselsveier, heiser, løypetraseer og golfbaner vil øke belastningen på naturen omkring. Det er en felles utfordring å legge til rette for lønnsom hytteutvikling samtidig som miljøhensyn ivaretas.

Hytta har tradisjonelt sett fungert som en mulighet for avkopling og ro, og et utgangspunkt for naturopplevelse og friluftsliv. Alt i samfunnet endrer seg – de hadde vært rart hvis det ikke skulle gjelde hytter. Utviklingen idag er at den tradisjonelle hytta med utedo og litt sunt slit blir utfordret av fritidsboliger med bredbånd og parabol.

Fokus for innlegget mitt i dag er spesielt på energibruken, men vi må også se på hyttebygging utfra den helheten som jeg skisserte over. Jeg vil gå nærmere inn på hvordan utbygging av nye og bruk av eksisterende fritidsboliger kan bidra til redusert energibruk og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp.

La meg trekke fram Norges klimaforpliktelser

Norge har tatt på seg forpliktelsene i Klimakonvensjonen og skrevet under Kyotoprotokollen med bindende utslippsforpliktelser for industrilandene. Oppfyllelse av Kyotoprotokollen vil berøre oss alle og kreve endringer i både forbruk og adferd samt gi økt fokus på energibruken for å redusere utslippene av CO ₂. Energislukende hytter er ikke noe godt bidrag i denne sammenhengen. En slik utvikling gir gale signaler, og den virker ikke motiverende for den enøk-holdning vi har prøvd å stimulere til i den alminnelige husholdning de siste årene. Regjeringen har som målsetting å stimulere og utvikle bruken av fornybare energikilder. Blant annet skal det bygges ut mer vindkraft og mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Veksten i energiforbruket og omfanget av skadelige utslipp fra energibruk skal reduseres.

Dagens fritidsboliger

Mange av de hyttene som skal brukes i dette hundreåret er allerede bygd. Det blir derfor viktig å styre arealbruken omkring og energibruken i eksisterende hytter. Idag finnes det anslagsvis 354.000 hytter i Norge. Omlag en fjerdedel av alle boligbygg i Norge er fritidsboliger. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene. De typiske hyttefylkene (Oppland, Buskerud, Hedmark) har idag omtrent like mange fritidsboliger som helårsboliger. Utviklingen i Oppland og Buskerud kan gi oss en pekepinn om fremtidens utvikling. Disse to fylkene har tilrettelagt for 10 000 nye hyttetomter hver.

Statistisk sentralbyrås (SSBs) ferieundersøkelse fra 1999 indikerer flere interessante forhold.

35 prosent av dagens hytter er ikke utstyrt med dusj/vannklosett. På landsbasis ser det ut som om mindretallet av nye fritidshus er utstyrt med dusj/vannklosett. Noe overraskende kanskje er at de typiske hyttefylkene på Østlandet har noe lavere andel av dusj/vannklosett enn landsgjennomsnittet.

Det er stor forskjell på strømforbruket i fritidsboliger. Ifølge de lokale e-verkene bruker hyttene i Nord-Gudbrandsdalen i gjennomsnitt 4.700 kWh i året, mens hyttene på Hafjell til sammenlikning bruker mer en tre ganger så mye - 16.500 kWh i året! Hyttene i Hafjell alene bruker mer strøm en alle kommunale bygg i Øyer og Ringebu kommune til sammen.

Den tradisjonelle hytta som brukes i ferier, og til en viss grad i helger, erstattes nå av fritidsboliger som brukes hele året igjennom enten av eier eller gjennom utleieordninger. Fritidsboliger som brukes intensivt vil ofte ha høyere komfort med tilhørende energikrevende utstyr. Utfra et energistandpunkt er det allikevel gunstigere å ha færre hytter med jevn bruk, enn det gamle mønsteret der om lag en tredjedel av befolkningen reiste til hytta samtidig. Disse nye utviklingstrekkene må vi også ha i tankene når vi diskuterer fremtidens hyttepolitikk.

De nye hyttenes størrelse og standard gjør dem til bolig nr. 2. Nye fleksible arbeidsordninger gjør at stadig flere kan pendle mellom bolig og hytte. Arbeid via Internett vil styrke denne trenden ytterligere. En fortsatt urbanisering vil trolig føre til at enda flere vil ønske seg fritidsboliger.

Regjeringens engasjement i forhold til hyttebygging er drevet av et ønske om en bred debatt om fremtidens fritidsboliger og utviklingen av ferieområder, der sikring av biologisk mangfold, kulturarv, estetikk, allmenn tilgang til uberørt natur og til sist energi- og ressursbruk blir sett i et helhetlig perspektiv.

De strømfrie hyttene

200.000 av hyttene i Norge er ennå ikke tilkoplet strømnettet. 70.000 av disse er idag utstyrt med solcellepanel. Målt i forhold til innbyggertall er vi faktisk flinkest i verden når det gjelder bruken av solcellepanel. Dette må vi fortsette å være. Lavere kostnader og økt effektivitet vil forhåpentligvis sikre videre utbredelse av solceller i fremtiden. Dersom vi derimot får en sterk oppgradering av de gamle hyttene med dusj, vaskemaskin, badstu, badestamper og varmekabler, vil dette kunne gi en merkbar vekst i elforbruket. Det er derfor en viktig utfordring å sikre at hytter uten innlagt strøm velger nye fornybare energikilder for å dekke sine behov for strøm til lys radio, tv etc.

De smarte fritidsboligene

Moderne hyttebygging kan heldigvis også gi enøkgevinster. Nye bygg er ifølge danske ØKOBYG mindre energikrevende målt i forhold til produksjon, bruk og destruksjon enn eksisterende hytter. Hyttene kan utstyres med toveiskommunikasjon som gjør det mulig å fjernstyre strømforbruket. Slike styringssystemer kan gi redusert strømforbruk og avhjelpe effekttopper, men desverre også presse forbruket oppover ved at hytta blir varmet opp i lengre perioder. Fjernstyring av strømforbruk vil også gjøre det lettere å utvikle fleksible prissystemer med døgnvariasjon og to-pris system. Toveis kommunikasjon gjør det også mulig å styre energikrevende prosesser til tider med lavere elpris. Flere nye hyttefelt som nå er under oppføring er fullt ut klargjort for toveis kommunikasjon. Nybygg har også bedre isolering og vil kunne utstyres med rentbrennende ovner som gir mindre forurensning og bedre energiutbytte.

Hytteanlegg som bygges tett kan komme i konflikt med lokal byggeskikk og landskapstilpasning. Ut fra et energisynspunkt kan derimot slike tette utbygginger være gunstig. De kan åpne for bruk av vannbårne varmesystemer som kan drives med bioenergi, gi redusert energiforbruk, åpne for bedre transportløsninger og bedre håndtering av avløp og avfall.

Kommunene må styre hytteutbyggingen

Det er kommunene som gjennom planleggingen kan styre hyttebyggingen. God arealplanlegging fra kommunens side kan gi vellykket hyttebygging. Men kommunene må i planleggingen sin ta hensyn til nasjonale mål og rammer. Det er viktig at kommunene i forbindelse med nye hytteprosjekter – som ved annen utbygging - sørger for at alle hensyn blir ivaretatt på en god måte. Det er kommunene som skal ta ansvar for at disse interessene blir tilstrekkelig ivaretatt i prosessene knyttet til plan- og bygningsloven. Det er også viktig at hyttebygging blir et eget tema i kommuneplaner. Der det skal legges til rette for ny hytteutbygging, må nye hyttefelt legges inn i arealdelen til kommuneplanen på grunnlag av en bevisst gjennomgang av de aktuelle spørsmålene som jeg nevnte innledningsvis.

Hyttespørsmål kan også gjøre det nødvendig med samarbeid over kommunegrensene. Sterke utbyggere kan lett spille kommunene ut mot hverandre, og kommunen strekker seg ofte langt for å skape nye arbeidsplasser og økte skatteinntekter. En del av de arealene som legges ut for hyttebygging har dessuten liten verdi for landbruks- og skogbruksformål. Dersom kommunene er blitt enige om miljøkritierier vil ikke miljøhensyn bli taperen. Miljøverndepartementet vil bidra med veiledning og være en ressurs for kommunene i den forbindelse.

Kanskje kan det være en idè å utvikle et fastere nettverk mellom de mest berørte hyttekommunene i innlandet? Kystsonenettverket som er etablert mellom kystfylkene fra svenskegrensen til og med Rogaland, kan tjene som et godt eksempel i så måte – selv om det ikke direkte involverer kommuner Dette har vært en viktig drivkraft for å få til en bedre forvaltning av strandsonen.

Nye hytteprosjekter starter opp ved at grunneier eller utbygger framlegger en såkalt masterplan. Dette kan være et godt virkemiddel, men det kan også være en fare for at slike planer utarbeides i "lukkede rom" uavhengig av offentlige planprosesser og uten tilstrekkelig kontakt med kommuner og andre offentlige myndigheter. Det er viktig at slike masterplanerer langsiktige, dvs. setter enkeltprosjekter inn i en sammenheng og et lengre tidsperspektiv.

Fremsynte kommuner

Mange kommuner har idag et godt grep om hyttebyggingen. Hyttebygging er et tema i kommuneplanene, og flere kommuner setter arealgrenser for hytter. Det gjøres enten som bindende bestemmelser for de hytteområdene som legges ut, eller som mer generelle retningslinjer for den videre planleggingen eller behandlingen av enkeltsaker.

Lillehammer kommune har ønsket å iverksette tiltak som kan begrense effekt- og energibruken på fritidsboliger. Idag trenger kommunene utbyggerens tilslutning for å sette effekttak. Kanskje bør det gjennom planleggingen også legges til rette for at en del av energibruken til hyttene dekkes inn gjennom bruk av fornybare energikilder.

Plan- og bygningsloven og energiloven gir i dag ikke gode nok muligheter til å begrense energibruken på hyttene. Det er et behov for å gi kommune bedre verktøy for å sikre mer miljøeffektiv energibruk. Spørsmålet om mulige endringer i plan- og bygningsloven i denne forbindelsen vil bli tatt opp i den neste utredningen fra Planlovutvalget.

Flere kommuner har tatt kontakt med Miljøverndepartementet og framlagt sine planer for hyttebygging. Vi ser eksempler på gode, miljøvennlige prosjekter som planlegges, for eksempel i Trysil og Vågå. Prosjektene kjennetegnes av en vilje til å prøve ut nye energiløsninger der byggeskikk og andre miljøforhold skal ivaretas på en bevisst måte. Dette er oppmuntrende og kan tjene som "fyrtårn" for andre kommuner og utbyggere.

I Sveits og Danmark har en innført frivillige ordninger for miljømerking av overnattingssteder /fritidsboliger. Stiftelsen Grønt i Praksis (GRIP) har i samarbeid med ØKO-BYGG laget en veileder for miljøeffektiv drift av overnattingssteder (hoteller/campingplasser/utleiehytter). Det ville være interessant å se på mulighetene for miljømerking av hytter for å stimulere til et energieffektivt hytteliv. Dersom byggherrer og eiere for eksempel ved å tilfredsstille krav til materialvalg, energibruk etc. kunne oppnå en sertifisering, slik som Svanemerket, ville dette trolig gi fritidsboligen er høyere utleie/salgsverdi og gi redusert belastning på miljøet.

Et sikrere og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag

Etter at Miljøverndepartementet har sett nærmere på hyttepolitikken og gått inn i en dialog med kommunene og utbyggerne, ser vi at det er behov for å forbedre kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger en fullstendig og samlet oversikt over utviklingen og de ulike problemstillingene som reises i forbindelse med fritidsboliger. Jeg ser det som svært viktig at en har en grundig og godt fundamentert debatt om hyttebygging, der faglige vurderinger og fakta utgjør basis.

For å få til dette har vi engasjert Norsk institutt for naturforskning i et prosjekt for å utviklet et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Rapporten som skal være klar til sommeren skal summere opp og sammenstille kunnskaper om ulike miljømessige, bygningsmessige og lokaløkonomiske aspektene ved hyttebygging. Prosjektet vil forhåpentligvis gi oss et godt grunnlag for å vurdere behovet for eventuelle videre tiltak fra sentralt hold i forbindelse med hyttespørsmål. Det kan være aktuelt med nærmere veiledning til kommunene med sikte på utvikling av en mer miljøtilpasset hyttepolitikk. Det kan også være aktuelt å utarbeide en eksempelsamling som viser gode og dårlige eksempler, som kan distribueres til kommunene.

Miljøverndepartementet har støttet et eget prosjekt om energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging i regi av Energiråd Øst og Norsk Enøk og Energi. Buskerud og Oppland fylkeskommuner er også involvert. Prosjektet skal gå over et par års tid og inneholder en rekke elementer, blant annet igangsetting av pilotprosjekter og utarbeiding av en veileder. Prosjektgruppen vil arbeide tett med utbyggere for å sikre en mest mulig fremtidsrettet og energieffektiv utbygging av nye områder. Jeg har stor tro på at dette prosjektet vil medvirke til at hyttebyggingen dreies i en mer energieffektiv retning.

Muligheter for et energieffektivt hytteliv

Energibruken i tilknytning til hyttene er et viktig spørsmål. Nye hytter bør lokaliseres og bygges med enøk i tankene. Hytter i et utbyggingsfelt kan utstyres med effektbegrensinger som vil gi tilstrekkelig elektrisitet til lys, oppvarming og matlaging. En annen tilnærming kan være å pålegge utbyggere som vil bruke mer energi, å dekke dette inn gjennom forhøyet pris for tilkopling og bruk, eller å vurdere alternativ oppdekking gjennom bruk av fornybare energikilder (sol, varmepumpe, bioenergi e.l.). Kommuner og fylkeskommuner kan også utarbeide retningslinjer for energimix og energifleksible løsninger. Dette kan skape et større marked for biobrensel, solenergi og varmepumper.

Plansystemet og regelverket som styrer hyttebyggingen er for tiden under revisjon. Planlovutvalget la fram sin første delinnstilling i januar i å. Denne drøfter mulighetene for bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. NOUen er nå sendt på høring, og høringsfristen er 1. juli. I NOUen foreslås det en styrking av fylkesplanleggingen. Flertallet i utvalget mener loven bør åpne mulighet for å gjøre deler av planen rettslig bindende. En bindende arealdel vil kunne være et mulig virkemiddel også i forhold til hyttespørsmål, men det forutsetter at kommunene får en mer aktiv rolle i fylkesplanleggingen.

Plan- og bygningsloven og også energiloven gir idag begrensede muligheter til å påvirke energibruken i hyttene. Dette er et forhold som energi- og miljømyndighetene vil se nærmere på i tiden som kommer, blant annet på bakgrunn av prosjektet om energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging og arbeidet knyttet til planlovutvalgets andre delinnstilling der energibruk vil være et viktig tema.

Avslutning

Bruk av eksisterende fritidsboliger og bygging av nye fritidsboliger kan ved god planlegging og omtanke både berike og gi avkopling for oss alle. Fritidsboliger kan også gi nytt liv og verdifulle arbeidsplasser til fraflyttingskommuner. Dette må selvfølgelig skje uten at viktige miljøhensyn blir oversett.

Et energieffektivt hytteliv rommer et mangfold fra den enkle, strømfrie og vegløse hytta, via nye og smarte hytter til tett utbygde leilighetskomplekser med utleie og fullservice. Et slikt mangfold kan - gitt de rette rammebetingelsene - samlet sett redusere nedbyggingen av friluftsområder og bidra til lavere energibruk.

Regjeringen ønsker å få til en mer bevisst og miljøtilpasset hyttepolitikk for framtiden. For å lykkes må staten, kommunene, fylkeskommunene, hytteeiere og utbyggere gjøre dette til en felles utfordring. De valgene vi gjør idag må vi leve med i mange tiår. Feiltrinn som truer arter og biotoper kan være uopprettelige. Jeg har derfor et sterkt ønske om at våre etterkommere skal kunne se tilbake om, la oss si 100 år, og konstatere at vi har greid å bevare vår stolte norske hyttetradisjoner.