Groruddalen som kulturarena

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å komme hit i dag! Samtidig vil jeg gratulere Grorud skole med fjorårets 100-årsjubileum og med ny aula til jubileet! Det viser at Groruddalen både har en lang historie og at det skjer nye ting i skole- og lokalmiljøet. Som korpsentusiast og mangeårig loppemarkeds-arbeider vil jeg også få takke for at skolekorpset og drilltroppen stiller opp. At skolekorpset har overlevd i 90 år, vitner om et levende lokal- og skolemiljø!

Temaet for møtet i dag er "Groruddalen som kulturarena". Å ta utgangspunkt i kulturen når vi skal diskutere ny giv og utvikling i dalen, er en spennende innfallsvinkel. En diskusjon om kultur kan være nyttig for å få fram nye visjoner og samtidig løfte oss litt ut av de tunge diskusjonene om trafikk og forurensing. Likevel er det vel å se disse utfordringer som to sider av samme sak, vi kan bringe arbeidet framover. Jeg håper dette møtet kan bidra til å få opp ideer om hva som skal til for at Groruddalen virkelig skal bli et attraktivt sted å bo og arbeide. Ett er sikkert - en diskusjon om kulturarenaer må ta utgangspunkt i oss som bor, lever og arbeider i dalen. Dalen har 130 000 innbyggere og 80 000 arbeidsplasser! Dette tilsvarer en by på størrelse med Trondheim.

Jeg deltar her i dag både som beboer, som lokalpolitiker for Oslo Arbeiderparti og som miljøvernminister. I mars holdt jeg et foredrag i Polyteknisk forening om planlegging i Groruddalen. Innlegget ble gjengitt i Akers Avis – så noen av dere har sikkert lest det. Her ble hovedpunktene for et nytt grep om Groruddalen presentert. I dagens innlegg vil jeg bygge videre på disse hovedpunktene, og samtidig forsøke å gi noen perspektiver på hvordan kulturen kan bidra til å vitalisere og gi næring til arbeidet med fornyelse av dalen. Groruddalens historie og kulturminner er viktige ressurser vi må ha med oss i dette arbeidet. Men den viktigste ressursen er dalens befolkning og det yrende organisasjonslivet her. Borettslag, idrettslag og historielag, miljø- og kulturorganisasjoner og en rekke andre lokale foreninger driver kultur- og nærmiljøaktiviteter med stor betydning for miljø, oppvekst og innhold i hverdagen. Og de er viktige pådrivere for mer varige endringer av det fysiske miljøet i denne delen av hovedstaden.

Litt om samarbeidet om en helhetlig plan for Groruddalen

Jeg vil gjerne slå fast at det er Oslo kommune som har hovedansvaret for planlegging og forvaltning i Groruddalen. Kommunen har satt i gang et plan- og tiltaksarbeid som både skal se på de tunge langsiktige endringene og sette i gang tiltak som kan gi raske og synlige resultater. Dette skal skje på grunnlag av en helhetlig plan for dalen. Plankontoret for Groruddalen skal sikre helhet og sammenheng i arbeidet med byutvikling, med satsing både innen samferdsel og miljø, bolig, næring og kultur. Staten har også store interesser i dalen, både når det gjelder eiendommer, transport og infrastruktur. Departementet støtter planarbeidet som er satt i gang og flere statlige etater deltar allerede i samarbeidet. Det er viktig at statlige instanser ikke blir en brems, men en støttespiller i det arbeidet kommunen skal gjøre. Jeg har derfor tatt initiativet til at Miljøverndepartementet skal samordne de statlige interessene. Vi arbeider nå med å få brikkene i samarbeidet på plass.

Som miljøvernminister har jeg ansvaret for tre politikkområder som er viktige i dette arbeidet – nemlig

Hovedmålet for innsatsen i Groruddalen vil være å redusere forurensing og støy, forbedre det fysiske miljøet og legge til rette for en langsiktig miljøvennlig byutvikling. Viktige elementer her vil være å utvikle dalens og lokalområdenes identitet, bidra til økt livskvalitet og stimulere kulturelt mangfold.

Groruddalen er et planlagt sted – og nå ser vi resultatet!

Groruddalen er i stor grad et resultat av planlegging på godt og ondt. I Generalplanen fra 1950 ble hovedtrekkene fastlagt. Arbeidsplassene ble lagt i dalbunnen, hovedveger og t-baner på langs av dalen og boligområdene oppe i dalsidene med god kontakt ut til marka. Å legge arbeidsplasser og boliger i atskilte områder, var en grunnleggende idé i planleggingen i etterkrigstiden. Hvert av boligområdene ble planlagt og tenkt som mer eller mindre selvforsynte lokalsamfunn, med utgangspunkt i kjernefamiliens behov i nærmiljøet. Denne planleggingen har sikret mange av de kvaliteter dalen og boligområdene i dag faktisk har.

Men etter hvert har det vist seg at etterkrigstidens byplanidealer også hadde mange uheldige virkninger som er spesielt tydelige nettopp i Groruddalen. Særlig gjelder dette de negative konsekvensene av tilrettelegging for stor bilbruk og godstrans-port. På dette området ser det ut til å være en ustoppelig vekst som vi nå må få bedre kontroll over. Her er det mange som sammen har ansvar for å snu utviklingen. Akkurat i dag skal jeg ikke gå inn i de komplekse problemene knyttet til areal- og transportplanlegging, men bare slå fast at den største utfordringen på sikt er å redusere miljøbelastningene - særlig fra biltrafikken. Deler av næringsvirksomheten skaper også lokale problemer og forurensing, og det er ikke ryddet opp i forsøpling og gamle miljøsynder. Her er det rett og slett en mangel på kultur vi må ta fatt i!

E6 og Trondheimsveien – innfallsporter til hovedstaden

Problemet med biltrafikken må som sagt løses på sikt. Det har kommet et spennende forslag om å gjøre innfartsvegene i dalsidene til grønne avenyer inn mot sentrum, med trerekker og lavere hastighet. 180 000 kjøretøyer passerer hver dag bygrensen i nordøst. Groruddalen er innfallsporten til hovedstaden - både for dem som møter Oslo for første gang fra Gardermoen, og for dem som pendler fra Romerike hver dag. Å kjøre gjennom en flott urban aveny ville gi en helt annen velkomst til byen enn dagens stressende motorveg. Samtidig vil dette kunne gi positive ringvirkninger for områdene langs vegene ved at disse blir mer tilgjengelige og attraktive. Dette må vurderes sammen med de andre viktige forslagene for å dempe problemene med biltrafikken.

"MetrOslo" – oppgradering av t-banen

Vegbygging og satsing på kollektivtransport er konkurrenter på samme marked. Skal vi få redusert biltrafikken, må kollektiv-transporten få mye høyere prioritet og bli så attraktiv at vi velger å ta buss eller bane i stedet for bil. T-banen er i dag et trist syn mange steder - nedslitt og overfylt i rushtidene. Stasjonene er nedtagget, i dårlig forfatning og føles utrygge for mange. Hvilke signaler gir dette til dem som besøker byen, og ikke minst til byens egne borgere? Flere store byer setter sin ære i å ha høy standard og god utforming på kollektivsystemet. Det er en slags målestokk på byens kultur og verdighet.

Oslo Sporveier starter nå opp et betydelig arbeid med vitalisering og estetisk oppgradering av t-banen. Prosjektet heter MetrOslo og Norsk Form vil være rådgiver for design-arbeidet. Her skal både stasjoner, nedganger og materiell oppgraderes, og arbeidet skal være ferdig i 2006. Selv om dette nok bare er en liten del av det som skal til for å gi et fullverdig kollektivtilbud, så håper jeg Groruddalen får god uttelling av satsingen på MetrOslo! Gjennomføring av Oslopakke II er en viktig forutsetning for å få gjennomført et godt regionalt kollektivsystem. Vi bør også se på om jernbanen i dalbunnen bør oppgraderes, slik at dalbunnen får bedre kollektivdekning.

Sammenhengende grøntområder, tur- og sykkelveger
Jeg er også opptatt av sykkelen som et sunt og raskt transport-middel for mange. Vi trenger et sammenhengende sykkelvegnett slik at de viktigste forbindelsene inn og ut av dalen, internt og på tvers blir bedre. Særlig vil vi kunne få god effekt, dersom sykkelvegnettet ses sammen med turveger og grøntdrag.

Oppryddingen langs Alna er høyt prioritert. Dalbunnen er i dag til dels utilgjengelig, og det ville gitt et nytt løft her, dersom vi kunne få et sammenhengende grøntområde som en streng langs hele dalen med gode forbindelser på tvers. For at slike grøntområder skal bli attraktive, må det være enkelt å komme til dem for alle grupper og de må by på opplevelser og rekreasjon. Områder som ikke brukes er ikke trygge! Det er derfor viktig at ulike aktiviteter og attraksjoner knyttes sammen. Her tenker jeg for eksempel på de gamle Akergårdene som til dels ligger bortgjemt innimellom næringsbebyggelse og hovedveger. Pilegrimsleden gjennom dalen vil også kunne utnyttes som en attraksjon.

Bruk av kulturminner som møteplasser og kilde til kunnskap og opplevelse

Jeg regner med at mange i denne forsamlingen har god kunnskap om alle de historiske perlene som ligger mer eller mindre bortgjemt og spredt over hele dalen. Kulturminnene og kulturmiljøene utgjør et stort potensiale, både som møtesteder, og som kilde til kunnskap og opplevelser. Riksantikvaren som hører til mitt departement, har allerede satt i gang et samarbeid med plankontoret for Groruddalen.

Akergårdene

Mange av boligområdene har behov for å skape eller opprett-holde kulturtilbud lokalt. Det er flere eksempler på at de gamle gårdsbygningene og annen eldre bebyggelse er tatt i bruk. Her har vi mye erfaring å bygge videre på, når det gjelder hvordan vi kan utnytte disse til glede for befolkningen. Årvoll gård, like i nærheten der jeg bor, er et godt eksempel på at bygningene har fått stå og nå brukes som samlingssted for ulike aktiviteter i bydelen.

Her vil jeg også nevne mulighetene i de gamle ferdselsårene. Gamle Strømsvei har delvis beholdt sin trasè fra middelalderen. Langs veien ligger flere gårder som er vernet. Veien og gårdene viser en historisk streng gjennom dalbunnen. Styrking av denne kan vise hvordan det gamle jordbrukssamfunnet var organisert, og samtidig gi grunnlag for blant annet kulturaktiviteter.

Linderud gård

Et vakkert anlegg som i dag er lite tilgjengelig for befolkningen, er Linderud gård. Anlegger er fredet og forvaltes av en stiftelse der både staten, kommunen og den opprinnelig private eieren er med. Gården drives som museum, men har begrenset åpningstid for publikum. Selv om deler av bygningene er sårbare og ikke tåler store belastninger, synes jeg det her er potensiale for en attraksjon til glede både for Groruddalen og resten av byen.

Bredtvet

Bredtvet fengsel representerer en stor statlig bygningsmasse som har både historisk interesse, landskapsmessige og arkitektoniske kvaliteter. Direktør for plan- og bygningsetaten har nettopp kommet med innspill om å omdisponere dette området til kulturhus, boligformål og friluftsaktiviteter. En eventuell flytting av fengslet vil både ta tid og innebære store kostnader, og vi kan ikke foregripe en beslutning om å endre bruken av dette området. Men jeg ser tydelig at både bygnings-massen og kulturlandskapet rundt Bredtvet representerer spennende historiske sammenhenger og muligheter, og ser gjerne at potensialet for en annen bruk av dette området blir utredet.

Grorud stasjon

Grorud er Norges første stasjonsby. Industrivekst og jernbane begynte å prege stedet fra omkring 1850. I dag er området rundt Grorud stasjon aktuelt som fortettings- og fornyelsesområde. Riksantikvaren arbeider nå med en analyse av hvordan det kan legges til rette for fortetting og bruk av området slik at den historiske utviklingen blir synlig, og slik at det blir et godt samspill med nye aktiviteter og bygg som legges inn. Arbeidet er foreløpig på analyse- og idé-stadiet - så her er det muligheter for å komme med innspill til hva som kan legges inn i dette området!

Områdeutvikling og møteplasser

Boligområdene i Groruddalen har holdt seg ganske stabile og har ikke forandret seg mye siden de ble bygget. Svært mange av boligene er organisert som borettslag der de fleste eier sin egen bolig. Denne eie- og driftsformen har på mange måter vært gunstig. Boligene er godt vedlikeholdt, vi har ikke de samme problemer med forfall som tilsvarende type områder har i andre land. Sosialt har også borettslagene stor betydning. Sammensetningen av boligtyper i Groruddalen er imidlertid ganske ensidig, og det er behov for å supplere boligmassen med andre typer boliger, tilpasset dagens varierte familiemønster og livsformer. Husbanken har allerede bevilget store midler, som har forbedret bomiljøet for 2000 boliger.

Byboliger var et av satsingsområdene i Miljøbyprogrammet. Husbanken og Norsk Form har nå startet et program kalt Bolig:urban med sikte på å utvikle kvaliteter ved tette og urbane boformer. Dette prosjektet kan trekkes inn i arbeidet med boform og bomiljø, blant annet i Groruddalen.

De fleste av boligområdene har egne lokalsentre som er møtesteder og tyngdepunkter i området. Disse sentrene har alle sin identitet og mange kvaliteter å bygge videre på, og ligger bra til i forhold til boligområdene. Vi trenger å utvikle disse videre som møtesteder for mange flere typer aktiviteter – ikke bare forbruk. For en stund siden var jeg på Furuset senter som er blitt utvidet med blant annet kulturdelen Furuset Forum. Slik har det totale tilbudet blir større og mer variert. Andre steder kan det være aktuelt å se på sammenhengen mellom sentrene og nærliggende gårder, for eksempel Tveita senter og Tveten gård.

I tillegg til noen fellesgrep og visjoner for dalen som en helhet, tror jeg det blir særlig viktig å dyrke fram og foredle det spesielle særpreget for de enkelte områdene. Ikke minst uttrykker vi kulturen vår gjennom de vanlige, hverdagslige omgivelsene. Vi må derfor tenke kvalitet i utformingen av alle felles møteplasser – slik at vi stadig forbedrer bruksverdiene, symbolverdiene og de estetiske verdiene av torg, gater, bygninger og grøntområder. Særlig burde skoleanleggene være velholdte og innholdsrike møteplasser, både for den oppvoksende generasjonen, men også for lokalsamfunnet rundt.

Kvalitet i de fysiske omgivelsene bygges opp av mange faktorer. Det er viktig at alle grupper føler seg trygge. Det betyr igjen at vi må legge vekt på tilgjengelighet og høy bruksverdi for ulike brukergrupper. Kanskje har vi delt befolkningene for mye opp i båser. Barn et sted, ungdom ett sted, eldre et sted. Å planlegge for hele livsløpet og for et vidt spekter av aktiviteter vil kunne gi mer levende og kreative møteplasser. Helst så spennende at ungdom selv tar i bruk og utvikler lokale møteplasser framfor å dra til sentrum!

Utnytt potensialet i den flerkulturelle befolkningen!

Når det gjelder befolkningen, har det skjedd en utvikling som ingen kunne forutse for femti år siden, nemlig at Groruddalen i 2001 er blitt et fargerikt og flerkulturelt samfunn. En stor ressurs ligger nettopp i den mangfoldige befolkningen som lever og arbeider i dalen i dag. Beboere med flerkulturell bakgrunn kan ha behov for andre møteplasser enn de som faktisk eksisterer i dag. Kanskje har de behov for at de møteplassene og grøntområdene som finnes, kan brukes på en annen måte. Mange av dere har bodd her lenge og kjenner dalens historie og muligheter. Til sammen ligger det store ressurser i en så sammensatt befolkning – noe vi bør utnytte til alles fordel!

Å få til samspill med næringslivet

Her vil jeg også si noe om samspillet med næringslivet. Som nevnt er det 80 000 arbeidstakere i Groruddalen. Disse må også ha muligheter for å kunne få seg en god kopp kaffe, et måltid på en hyggelig kafé eller ta seg en luftetur i lunsjen en vakker sommerdag, uten å måtte reise hjem eller inn til sentrum. Her er det mange felles interesser og utfordringer for oss som bor i dalen og for næringslivet. Erfaringene fra næringsrådet, som er etablert i Hellerud bydel, er at det er flere felles interesser enn motsetninger. Næringslivet er opptatt av nærmiljøet, men er avhengig av at det bygges opp arenaer der de får slippe til med sine ønsker og initiativ.

Trenger vi noen større og samlende attraksjoner?

Groruddalen har, som jeg nevnte, 130 000 innbyggere. Likevel har ikke denne delen av Oslo kino eller noen lokaler som egner seg for større arrangementer. For å få til slike møteplasser, må mange instanser og krefter settes i gang for å finne ut hva som trengs aller mest, og eventuelt finne den beste lokaliseringen. Her har jeg ingen ferdige svar, men jeg vet jo at mange prosjekter har vært diskutert – som Linderud gård, Bånkall gård, Bredtvedt og Vitensenter. Alnaelva og Pilegrimsleden som kan knytte sammen flere av dalens kulturminner er også interessant. Slike forslag om større attraksjoner eller "fyrtårn" må være godt gjennomtenkt og ha god forankring lokalt, hos investorer og hos dem som tar beslutningene. Her må mange trekke i samme retning.

Avslutning

Kultur er samspill mellom mange faktorer – der fysiske tiltak, det sosiale livet og kulturen må ses i sammenheng. Jeg har prøvd å si noe om hvordan mange tiltak kan være med på å gjøre Groruddalen til et av de mest spennende utviklingsområder i Oslo i årene som kommer. Engasjement og idéer må komme fra dere som bor og lever i dalen. Jeg vet det finnes mange aktive arenaer og kanaler i lokalmiljøet der kulturdiskusjonen kan gå videre – enten det er på skolen, i organisasjoner, i Lokal Agenda-arbeidet eller over kafébordet. Så må alle som sitter i ansvarlige posisjoner sørge for beslutninger som fører til handling. Jeg er veldig opptatt av å få fram kunnskapen og ideene hos lokal-befolkningen – det er de som kjenner kvalitetene og manglene og hvilke nye behov som må dekkes.

Som beboer, lokalpolitiker og miljøvernminister vil jeg følge nøye med på hva som skjer framover - og ikke minst ta min del av ansvaret for å følge opp arbeidet vi er i gang med!