"Handlingsprogrammet for miljø og dets sammenheng med strategien"

Kjære deltakere i Nordisk Råds temamøte.

Jeg er enig med statsministeren i at den nordiske bærekraftstrategien utgjør et solid grunnlag for å kunne utvikle Norden og nærområdene i bærekraftig retning de neste 20 årene. Oppfølging av strategien betyr omfattende forpliktelser for de nordiske landene både nasjonalt og innen det nordiske samarbeidet, og vil være en viktig oppgave under Norges formannskap i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002.

Et bærende element i strategien er integrering av miljøhensyn i de ulike sektorene som betyr at de enkelte sektorer påtar seg ansvar for å oppfylle miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. Det er helt avgjørende at det legges opp til et tverrsektorielt samarbeid både på nordisk og nasjonalt nivå i oppfølging av strategien.

Det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet gir retningslinjer for det nordiske miljøsamarbeidet for de neste 4 årene og utgjør grunnlaget for miljøsektorens samarbeid med Nordisk Råd og de viktigste sektorene med betydning for miljøutviklingen.

Programmet tar for seg prioriterte miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, som miljøproblemer i Nordens nærområder og Arktis. Hvordan vi i Norden kan påvirke EUs miljøarbeid og samordne nordiske posisjoner i andre internasjonale prosesser står også sentralt. For Norge er støtte til miljøvernarbeidet i våre nærområder og Arktis blant de viktigste innsatsområdene. Jeg synes det er positivt at handlingsprogrammet legger vekt på å følge opp den nordiske handlingsplanen for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis.

Miljøhandlingsprogrammet inneholder en rekke målsettinger og aktiviteter som følger opp strategien innen de ulike innsatsområder. Våre hav- og kystområder er under økt press. Både langs norskekysten, i Østersjøen og nå i Danmark har vi den siste tiden opplevd skipsuhell og oljesøl. På den norske sydkyst har vi nylig hatt en algeoppblomstring med store konsekvenser for fiskeoppdrett. I tillegg kommer utslippene av radioaktive stoffer fra Sellafield, andre miljøgiftutslipp, næringssalter og overfiske. Det er viktig at vi har en aktiv og helhetlig tilnærming for å beskytte våre hav- og kystområder og for å styrke beredskapen og sikkerheten langs kysten. Den norske regjering har igangsatt et omfattende arbeid med forebygging, overvåkning og beredksap langs kysten. Vi har lenge hatt et fruktbart samarbeid mellom de nordiske land om havmiljøspørsmål, og miljøhandlingsprogammet vil sikre en videreføring av arbeidet på dette viktige området. Dette samarbeidet må også omfatte deltakelse fra nordens nærområder.

I tillegg er arbeidet for bedre atomsikkerhet et viktig innsatsområde både i forhold til atomkraftverkene i våre nærområder og innsats for å redusere risikoen for radioaktiv forurensing, spesielt til havområdene i nord. Dette noe Norge ønsker å prioritere også i vårt framtidige miljøsamarbeid.

Sunne og trygge matvarer som produseres uten å forringe ressursgrunnlaget eller skade naturens økosystemer er en viktig målsetting i strategien. Innen dette området vil man i det nordiske samarbeidet arbeide videre med å fremme et miljøvennlig og bærekraftig landbruk, hvor det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet bevares. Vi vil gjennomføre miljø- og risikoanalyser som bygger på føre-var prinsippet ved vurdering av genmodifiserte organismer. Og vi vil skape grunnlag for reduksjon av næringsbelastning og energiforbruk innen landbruket

Klimaendringene er vår viktigste globale miljøutfordring. Også gjennom den nordiske miljøstrategien tar vi dette på alvor. På miljøministermøtet sist høst besluttet jeg sammen med mine nordiske kolleger, og i samarbeid med energiministrene, å utvikle Østersjøregionen som et forsøksområde for samarbeid om klimagassreduksjoner. Dette er et viktig skritt framover i en tid med tilbakeslag i klimaforhandlingene og lite konstruktive signaler fra President Bush i USA. De nordiske regjeringene vil samlet avsette 100-150 mill. kroner til felles gjennomføringsprosjekter fra 2003 for å redusere klimagasutslipp. Vi vil også se nærmere på muligheten for å etablere et nordisk kvotemarked. Dette vil understøtte arbeidet med etablering av nasjonale kvotemarkeder og støtte opp om EUs arbeid på feltet. Slike praktisk politiske skritt betyr mye for å vise at vi følger opp Kyotoprotokollen med konkret handling.

De nordiske land ligger i front internasjonalt i arbeidet med å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. På dette området har vi etablert et nært og effektivt samarbeid for utnyttelse av våre felles ressurser og kompetanse. Sammen vil vi fortsatt være pådrivere for et ambisiøst og forpliktende internasjonalt samarbeid, innen EØS området, for å stanse bruken av de farligste kjemikaliene og redusere risikoen forbundet med samfunnets samlede bruk av kjemikalier. Føre-var prinsippet vil står sentralt, samtidig som vi også må og vil gjøre betydelig økte anstrengelser for å frambringe økt kunnskap om risikoen ved bruk av kjemiske stoffer og produkter.

Økende avfallsmengder i de nordiske landene har negativ innvirkning både på grunnvann, jord, luft og helse. Gjennom nordisk samarbeid vil man arbeide for å redusere avfallsmengdene ved bedre avfallshåndtering, økt gjenbruk og ressurseffektivitet.

Miljøsektoren har siden 1998 arbeidet med prosjekter innen området ressurs- og energieffektivisering. Dette skal følges opp nordisk men også fram mot toppmøtet i Johannesburg neste år.

Miljøhandlingsprogrammet legger stor vekt på det samarbeid på tvers av sektorene. I den forbindelse kan vi bruke planlegging til å fremme en bærekraftig utvikling. Gjennom planlegging kan forskjellige aspekter av den miljømessige og sosio-økonomiske utvikling samordnes på tvers av sektorer. Etablering av et kunnskapsbasert system for samordnet forvaltning av biologisk mangfold er et eksempel her. Slik kan miljøproblemer forebygges i forbindelse med planlegging av byutvikling, samferdselsløsninger og utnyttelse av areal- og naturressurser. Det utarbeides for tiden et handlingsprogram for planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Norden, som vil være et tillegg til den nordiske bærekraftsstrategien. Handlingsprogrammet skal godkjennes av planministrene høsten 2001 og følges opp i 2002.

Miljøhandlingsprogrammet vil bli et viktig verktøy for å følge opp strategien for bærekraftig utvikling. Jeg vil avslutningsvis understreke betydningen av at miljø og helse nå er kommet inn som et nytt tverrsektorielt tema i det nordiske miljøsamarbeidet, noe som er svært viktig også i forhold til vårt samarbeid med nærområdene.