Hvordan videreutvikle det regionale samarbeidet i Skagerrak?

Kjære konferansedeltakere;

La meg aller først takke den svenske miljøvernministeren for et meget god innlegg. Og siden han nevnte rovdyrdebatten og de norske posisjonene når det gjelder forvaltningen av ulvestammen, la meg fastslå at om det er engasjement omkring den saken i Sverige, er nok neppe engasjementet mindre på vår side av grensen.

Jeg er glad for å få muligheten til å komme hit til Vest-Sverige. Og hvis noen skulle synes å høre at jeg snakker litt rart, er det simpelthen fordi jeg arbeidet på butikk i Alingsås, ikke langt herfra, i to måneder en sommer for ti år siden. Og der skjønte ikke folk hva jeg sa, så derfor måtte jeg snakke svorsk (svensk-norsk), og har siden snakket litt konstig når jeg treffer svensker. Det er rett og slett for å bli forstått... På min norske dialekt sier vi for eksempel "æ" i stedet for "jeg", så jeg "markedstilpasser" språket mitt litt i dette innlegget, slik at dere fra Sverige og Danmark skal skjønne hva jeg sier.

I programmet står det at jeg skal "fylle på" etter miljøvernminister Larssons innledning. Min "påfylling" her i dag kommer til å handle om hvordan den norske regjeringen ser for seg samarbeidet videre, og hvordan bedre samordning på alle plan er nødvendig for å løse felles problemer.

Forum Skagerrak viktig

Først vil jeg si at Miljøverndepartementet i Norge har fulgt Interreg -prosjektet Forum Skagerrak med interesse, og jeg er imponert over hva dere har fått til. På den forrige konferansen i Skagen i september i fjor møttes forskere og forvaltere, både fra regionalt og sentralt hold for å diskutere felles mål og utveksle erfaringer fra ulike regionale samarbeid.

Der la statssekretær Stein Lier Hansen fram Norges syn på hva som er de viktigste miljøproblemene i Skagerrak og hvordan landene rundt Skagerrak kan samarbeide for å bidra til å løse problemene.

Nå nærmer prosjektet seg en avslutning. De fire arbeidsgruppene har lagt fram sine rapporter. Det er utarbeidet en fyldig statusrapport om de viktigste miljøproblemene i Skagerrak. Regionale aktiviteter som påvirker eller påvirkes av det marine miljøet er beskrevet. Det er opprettet kontakt mellom ulike regionale aktører som kan bidra i arbeidet for å bedre miljøet i Skagerrak.

Regionalt samarbeid

Som et ledd i en videreutvikling av den regional planleggingen har Norge

gitt sin tilslutning til Guiding Principles (GP) (vedtatt av Europarådets planministre høsten 2000) som også skal implementeres i norsk planleggingspraksis. Gjennomføringen av prinsippene i dokumentet vil kreve et sterkere samarbeid mellom planmyndighetene og sektorer innenfor de ulike politikkområdene.

Siden det er representanter fra tre land her, tillater jeg meg å bruke et engelsk uttrykk for hva jeg mener er helt avgjørende på mange politikkområder, også i forvaltningen av Skagerrak. "Come together".

Kom sammen. Det er jo nettopp dèt Forum Skagerrak handler om. Her kommer eksperter, forskere, politikere og byråkrater fra tre land sammen for å løse felles utfordringer. Jeg vet ikke om det er slik på svensk og dansk, men på norsk har ordet "utfordring" liksom tatt over etter "ordet "problemer"... Den beste måten å løse felles utfordringer/problemer på, er ved dialog, og ved å "come together".

Forvaltning av økosystemer

Det står mye interessant i de nye rapportene fra Forum Skagerrak.

Jeg vil her framheve spesielt èn setning som alene viser at vi står ovenfor en nokså dramatisk situasjon når det gjelder forvaltningen av de sårbare økosystemene i Skagerrak. Vi kan lese at "Basert på omsetningsverdien er reker, rødspette, torsk og sild de viktigste fiskeslag i Skagerrak. Rekebestanden er den mest verdifulle og den eneste bestand som anses å være i en ressursmessig sunn tilstand." Rekebestanden er altså ifølge forskerne "den eneste bestand som anses å være i en ressursmessig sunn tilstand." Det er nokså dramatisk, og som miljøvernminister Larsson var inne på i sitt innlegg er det grunn til bekymring for fiskebestanden i Skagerrak. Jeg deler Larssons bekymring, og jeg er glad for at Forum Skagerrak i tillegg til å påvise tilstanden kommer med forslag til løsninger.

Rapportene lanserer 8 tiltak som man tror har meget god eller god virkning for å bedre bærekraften i Skagerrakfiskeriene. Jeg vil her kun nevne de 8 tiltakene stikkordsvis, men mener ansvarlige myndigheter i alle tre land må vurdere dem enkeltvis eller sammen;

• Økt forskning på fiskebestander og fiskebiologi
• Bedre rapporteringssystemer for ilandføring av fisk
• Bedre fangstteknologi
• Bedre interdepartemental forvaltning
• Etablering av vernesoner
• Informasjonskampanjer
• Strenge kvotereguleringer
• Bedre overvåkning

Var det ikke Kennedy som sa "I stedet for å forbanne mørket – tenn et lys"?

Jeg mener Forum Skagerrak gjennom sine rapporter der man både påpeker utviklingstrekk og miljøstatus kommer med konkrete forslag til forbedringer, gjør nettopp det. Løsningsorientert forskning blir bare viktigere og viktigere, og en forutsetning for forsvarlig forvaltning, ikke bare i Skagerrak.

Effektivisering og avbyråkratisering nødvendig i EU – og i Norge

I rapporten "The Skagerrak – social and economic activities and regulative framework" kan man lese det jeg oppfatter som til dels meget skarp kritikk av selve EU-systemet. (Selv om rapporten er delfinansiert av EU-kommisjonen gjennom Interreg 2 C-programmet). I rapportens konklusjon (s. 14) kan man lese at "Skagerrak kontrolleres og reguleres som en underregion under Nordsjøregionen. Basert på råd fra forskere forhandler EU og Norge om fangstkvoter for fiske i Skagerrak. I EU-systemet tar ofte tiltak og tilpasninger for lang tid sammenliknet med dynamikken i økosystemene, det vil si bestandsvariasjonene. Tregheten i et slikt sentralisert system kan forhindre at riktige tiltak blir gjennomført til riktig tid."

Jeg skal ikke her bruke tid på å imøtegå kritikken av EU-systemet, men bare slå fast at også mindre enheter enn EU sliter med en viss "treghet i systemet". I Norge har vi for eksempel en hel mengde kystdepartementer.

• Fiskeridepartementet har ansvar for fiskerier og havner
• Olje- og Energidepartementet har ansvar for petroleumsvirksomhet
• Nærings- og Handelsdepartementet har ansvar for skipsfart
• Landbruksdepartementet har ansvar for utslipp fra landbruket

Og oppi dette skal Miljøverndepartementet prøve å holde i alle "miljøtrådene". Det sier seg selv at det ikke er lett, og at bedre samordning og mer helhetstenkning må til.

Det er samtidig en hel rekke sektorlover på dette området, la meg nevne for eksempel forurensningsloven, oppdrettsloven, saltvannsfiskeloven, havneloven, vannressursloven, havbeiteloven og plan- og bygningsloven. Disse lovene må tilpasses hverandre på en bedre måte enn idag.

Derfor har den norske regjeringen satt fornyelse og modernisering høyt på den politiske agendaen. Bedre samarbeid mellom de ulike departementene er helt avgjørende, og ikke minst at de ulike sektordepartement integrerer miljøhensyn i sitt arbeid.

Når det gjelder kyst/havpolitikken har den norske regjeringen nettopp startet en helhetlig gjennomgang av alle havmiljøspørsmål, med sikte på en styrket og mer effektiv forvaltning. Konkretiseringen av dette arbeidet vil vi presentere for Stortinget i den neste stortingsmeldingen om "Regjeringens Miljøpolitikk og Rikets Miljøtilstand" , som legges fram mot slutten av dette året.

Samarbeid på tvers

Jeg vil også fremheve betydningen av samarbeid mellom de ulike administrative nivåene. Jeg ser det som positivt at lokale og regionale myndigheter setter fokus på det marine miljøet og det er viktig med en samordning mellom sentrale og lokale/regionale myndigheter.
Sett i lys av debatten om organisering og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som nå pågår for fullt i Norge, er det også et interessant poeng, at vi her i Forum Skagerrak- prosjektet har å gjøre med tre ulike modeller for regional forvaltning med både fylkesmenn og fylkeskommuner i Norge, et samlet amt i Danmark og forsøket med storregion i Sverige.

En styrking av det regionale nivået politisk og administrativt vil, slik vi ser det, kunne være med å gi et viktig bidrag til en mer bærekraftig og balansert regional utvikling også for miljøet i Skagerrak.

For den norske regjeringen er disse prinsippene viktige i miljøpolitikken;

• Det økologiske perspektivet skal danne grunnlag for politikkutforming. Målsettingen er å utforme en overordnet og helhetlig politikk for forvaltning av hav- og kystområder. Det er viktig å se aktiviteter på land, i kystsonen og til havs i sammenheng.
• Sektorovergripende miljøvernpolitikk er et viktig strategisk grep for den framtidige miljøsatsingen. Miljøhandlingsplaner på nasjonalt nivå er ett av flere viktige virkemidler.
• Lokal forankring av miljøvernpolitikken. Den norske miljøvernministeren har lansert slagordet "Ny dagsorden for lokaldemokratiet" og det legges nå opp til at kommunene skal få mer ansvar for miljøpolitikken i Norge.
• Styrket samarbeid med næringslivet.
• Vilje til politisk styring. Det pågår en til dels følelsesmessig debatt i Norge om forvaltning av strandsonen. Den norske skjærgåden er i ferd med å privatiseres og nedbygges, og den sosialdemokratiske regjeringen er meget bekymret for dette, og vurderer nå flere tiltak for å hindre privatisering av verdifulle naturområder langs den norske kysten. Jeg er gald for at dette er et område det synes som om Forum Skagerrak er villig til å se nærmere på.

Norge vil være pådriver internasjonalt

I tillegg til strenge nasjonale virkemidler vil Norge arbeide for at det internasjonale miljøvernsamarbeidet styrkes på alle nivåer. Arbeidet er nært knyttet opp til internasjonale prosesser og avtaler.

• Norge skal være pådriver for å heve miljøstandardene som gjelder i EØS-området. Gjennomføring av EUs nye rammedirektiv for vann, programmet for vurdering av eksisterende kjemikalier og EUs kjemikaliestrategi blir viktige.

• Norge vil bidra til en effektiv gjennomføring av to nye vedtatte ECE-konvensjoner om organiske miljøgifter og tungmetaller
• Norge deltar aktivt i prosessen knyttet til gjennomføring av OSPARs miljøgiftstrategi
• Norge arbeider aktivt i FNs Havorganisasjon (IMO) for heving av miljøstandarder og en mer helhetlig miljøpolitikk

• Norge leder arbeidet med å utvikle et system for å rapportere på forpliktelsene fra Nordsjødeklarasjonene om reduksjon i utslipp til sjø av de viktigste miljøgiftene. Dette skal brukes til å rapportere status til den 5. Nordsjøkonferansen, som Norge er vertskap for i Bergen i mars 2002.

Hva nå, Forum Skagerrak?

Det pågår en rekke internasjonale prosesser som befatter seg med miljøet i Skagerrak. Spørsmålet blir derfor hva et videre regionalt samarbeid om Skagerrak skal fokusere på og hvordan samarbeidet bør organiseres.

Slik jeg ser det bør initiativene først og fremst være supplement til andre regionale prosesser. Formålet må klart avgrenses i forhold til arbeidet som bl.a. pågår innenfor Nordsjøkommisjonen (regionalpolitisk), OSPAR, EU og andre Interreg-prosjekt, 5. Nordsjøkonferansen – mars 2002 (miljøministerforum), Nordisk ministerråd, KIMO (Kommunenes internasjonale miljøorganisasjon) og andre aktuelle fora.

Man bør se på muligheten for å etablere Forum Skagerrak som et mer permanent nettverk mellom lokale og regionale myndigheter med et eventuelt fornyet mandatet under en Interreg III B paraply.

Formålet med en videreføring av Forum Skagerrak bør være å:

• følge med på utviklingen i miljøtilstanden
• initiere samarbeid mellom ulike sektorer
• involvere næringsliv og interesseorganisasjoner
• arbeide med opplysningsvirksomhet og formidling
• fremme erfarings- og informasjonsutveksling
• integrere kystsoneforvaltning og arealplanlegging i arbeidet for å beskytte det marine miljøet
• være pådrivere overfor regionale internasjonale fora som Nordsjøkommisjonen, OSPAR, Nordsjøkonferansen, KIMO
• være pådrivere overfor sentrale myndigheter
• bidra til helhetsvurderinger

Amerikaneren Noam Chomsky har sagt at "Optimisme er den beste strategien for en bedre framtid." Det er jeg enig i . Og arbeidet til Forum Skagerrak så langt gir grunn til optimisme.

- Takk for oppmerksomheten og lykke til videre!