Innovasjonsfaktor og konkurransefortrinn for norsk næringsliv

Takk for invitasjonen til å delta her på nettverksmøtet.

Jeg er blitt bedt om å gi noen oppfølgende kommentarer etter konferansen som Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet arrangerte 20. mars.

Jeg vil først få si at vi var meget fornøyde med den store deltakelsen på konferansen. Det var ca 470 personer tilstede og det vitner både om stor interesse og et stor behov for et slik arrangement. Deltakerne hadde svært ulik bakgrunn noe som viser at programmet tok opp temaer som var av interesse for mange bransjer og forvaltningsnivåer.

Målet med konferansen var jo nettopp å skape en felles møteplass for ulike fagmiljøer og forvaltning, slik at det ble mulighet for gjensidig informasjon og diskusjon. Skal vi løse de miljøproblemene vi står overfor kreves både økt miljøsatsing og nye og bedre samarbeidsformer mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner.

I forståelse med arrangørene vil jeg benytte anledningen i dag til å være noe mer konkret med hensyn til enkelte områder for oppfølging og styrking av næringslivet miljøvernarbeid som berører alle bedrifter, hvor initiativet først og fremst ligger hos bedriftene selv, og summen av tiltak kan får stor betydning for miljøutviklingen. Temaene jeg har valgt å fokusere på er miljøsertifisering, innkjøpspolicy og informasjon.

La meg likevel først sette dette inn i et større perspektiv. Tiltak på de områder jeg tar opp er også alle ledd i vårt arbeid for å nå overordnede miljømål på områder som for eks:

• Klima
• Miljøgifter, og
• Avfall

Den pågående diskusjon om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, og Kyoto-protokollens skjebne, kjenner dere godt. Å få i havn et tilfredsstillende internasjonalt forhandlingsresultat for å få i kraft Kyoto-protokollen er for tiden den norske Regjerings aller høyeste prioritet, uten at jeg her og nå vil spekulere i mulighetene for dette og hva som må til. Norske forberedelser for å kunne møte forpliktelsene er satt i gang. En Stortingsmelding om dette vil bli lagt fram om kort tid. I denne vil Regjeringen også foreslå tiltak som kan gjennomføres på kort sikt for å begrense norsk klimautslipp.

Tiltak som kan redusere energiforbruket i næringslivet kan gi viktige bidrag. Effektivisering, økt ressursutnyttelse og energiøkonomisering kan være stikkord her.

Et annet satsingsområde er å redusere bruken og utslipp av kjemikalier. De aller farligste skal fases helt ut. Her er utfordringene fortsatt mange, men sett i internasjonal sammenheng er det ingen tvil om at Norge på dette området har gjort og gjør et godt stykke arbeid. Og det blir bare klarere at også på dette området kan miljøproblemene bare løses gjennom et omfattende og forpliktende internasjonalt samarbeid. Norges beliggenhet gjør oss dessuten særlig utsatt for langtransporterte forurensninger gjennom luft – og havstrømmer. Det er derfor svært gledelig at jeg om vel en uke kan delta på et møte i Stockholm hvor den første globale avtale om forbud mot en del av de mest skadelige miljøgiftene vil bli undertegnet. Utover dette må jeg selvsagt nevne samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen som helt essensielt.

Også på avfallsområdet har vi også store utfordringer. Her er utfordringene bl.a å finne fram til løsninger som kan bidra til å hindre at avfall oppstår. Det er ingen enkel sak. For å analysere dette, og bidra med forslag som gjør at vi kan komme videre i dette arbeidet, har jeg nylig nedsatt et ekspertutvalg. Jeg regner med at flere av dere vil bli involvert i dette arbeidet i året som kommer. I tillegg må vi stadig søke å forbedre våre gjenvinningsordninger, ordninger som jeg tør si stort sett har vært meget vellykkede.

Og så over til noen konkrete, viktige områder som jeg vil utfordre dere på. Områder hvor næringslivet, - og det offentlige, kan bidra med de konkrete tiltak som vi jo egentlig er ute etter. Først:

Miljøledelse og miljøsertifisering

Et miljøledelsessystem kan ses på som et verktøy for å få overblikk over miljøpåvirkningen fra egen virksomhet. Basert på dette setter virksomheten mål og gjennomfører tiltak for å minske miljøpåvirkningen. Både nasjonalt og internasjonalt dominerer miljøledelsessystem etter ISO-14001 standarden og EUs miljøstyrings- og miljørevisjon EMAS. En ISO sertifisering eller EMAS-registrering viser omverden at virksomheten arbeider systematisk med å redusere sin miljøbelastning. Miljøledelsessystemene skal omfatte alt det daglige arbeidet i bedriften som berører, påvirker eller kan påvirke miljøet. Utover å oppfylle de lovfestede krav, krever verken ISO eller EMAS at virksomheten skal ha nådd et bestemt nivå før sertifisering, men at bedriften selv setter mål for hvert år og oppfyller disse. Både ISO og EMAS er nå åpne for alle typer virksomheter. For de aller minste bedriftene er også Miljøfyrtårn-sertifiseringen en god løsning.

Et miljøstyringssystem vil få innvirkning på hvorvidt alt er gjort for å sikre at produktet som frembringes er miljøvennlig, både når det gjelder uttak av råvarer, produksjonsprosess og avfallshåndtering.

Det er nå viktig at miljøstyringssystemer blir innført i alle virksomheter i samfunnet. På lengre sikt tror jeg det kun er de virksomheter som tar sine miljøforpliktelser på alvor som vil overleve. Virksomhetene vil både redusere sine kostnader gjennom mer miljøeffektiv drift og få økt troverdighet gjennom at de ved å sertifisere seg viser at de tar miljøet på alvor. Siden dette er frivillige systemer er det næringslivets eget ansvar å innføre miljøsertifisering. Jeg regner med at alle dere som er med i BBU enten har, eller snart vil innføre miljøsertifisering i egen bedrift, og at det er noe dere etterspør hos deres leverandører.

Innkjøpspolicy

Det står på BBU sin hjemmeside at BBU hjelper små og mellomstore norske bedrifter til å utvikle produkter og selge sine varer og tjenester ved at BBUs medlemsbedrifter, eller deres forbindelser, spiller rollen som "krevende kunder". Dette er et veldig bra utgangspunkt. Gjennom etterspørsel av miljømerkede varer og tjenester vil dere være med å påvirke tilbudet. Målet må være å påvirke produktene allerede i designfasen . Ved design legges premisser som blir avgjørende for miljøegenskapene til produktet; hvilke kjemikalier må tilsettes produktet, hvor stort energiforbruk vil produktet ha i bruk, om kan produktet repareres hvis det skades og om produktet og komponentene kan gjenvinnes? Disse spørsmålene bør produsentene informere om gjennom miljø- og produkt deklarasjoner. Og denne informasjonen er det viktig at dere etterspør, som kunder. Enhver bedrift bør derfor ha en klar innkjøpspolicy som de bevisst følger. Mine forventinger er derfor at dere både har en slik klar innkjøpspolicy, og følger den opp aktivt.

Det offentlige har også et særskilt ansvar når det gjelder innkjøp. En ny lov om offentlige anskaffelser trer i kraft 1. juli i år og den inneholder en særskilt bestemmelse som presiserer at oppdragsgiverne er forpliktet til å ivareta miljøhensyn i planleggingen av sine anskaffelser. Nærings- og handelsdepartementet forvalter loven og skal utarbeide en miljøveileder for hvordan man kan ta miljøhensyn i overensstemmelse med loven. I tillegg skal Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsette en ny statlig innkjøpspolicy med miljøprofil, forankret i den nye loven. En slik innkjøpspolicy vil klarlegge statens mål med sine innkjøp, og ha stor betydning for å fremme miljøhensyn ved innkjøp. Dette vil også bidra til at staten opptrer som en mer målrettet og miljøkrevende kunde både i forhold til produsenter og leverandører.

Jeg vil også nevne at myndighetene har iverksatt pilot-prosjektet, "grønn stat", som har som mål å finne fram til metoder og tiltak som kan redusere miljøbelastninger fra statlige virksomheter. Prosjektet skal kartlegge miljøbelastninger og gjennomføre tiltak på områder som energi, avfall, innkjøp, bygg og transport. Prosjektet er treårig og avsluttes i år. I årets stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand vil jeg komme tilbake til hvordan arbeidet med å integrere miljøhensyn i statens virksomhet skal videreføres. En bedre miljøtilpasning av statlig virksomhet er også et ledd i arbeidet med å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen.

En mer bevisst holdning og aktiv etterspørsel etter grønne produkter og tjenester både fra private og det offentlig, vil kunne få meget stor innflytelse på hvilke miljøhensyn som blir tatt når produkter utvikles i fremtiden.

En annen viktig og aktuell problemstilling er knyttet til innkjøp av produkter som det er etablert særskilte retur- og gjenvinningsordninger for. Slike ordninger eksisterer i dag bl.a. for kasserte elektriske og elektroniske produkter, ulike typer emballasje, og for dekk og batterier. Jeg har inntrykk av at deler av handelsnæringen er flinke til å stille krav til at dokumentasjon på oppfylt returforpliktelse skal foreligge ved kontraktinngåelse. Det bør være en praksis til etterfølgelse både for de deler av næringslivet som ikke stiller slike krav ved sine kontraktslutninger, og for det offentlige i sine anskaffelser. Et slikt krav vil også være med å bidra til at vi når det nasjonale Resultatmålet i miljøvernpolitikken om at 75% av generert mengde avfall skal gjenvinnes innen år 2010. Det er viktig at alle produsenter og importører av returbaserte produkter oppfyller sine plikter i henhold til de etablerte returordninger, slik at disse systemene fungerer effektivt og ikke fremstår som konkurransevridende. Dersom noen av dere i BBU er forpliktet etter en av returordningene regner jeg med at dere oppfyller forpliktelsene deres, og ellers at dere etterspør informasjon fra deres leverandører om hvordan de forholder seg til de etablerte systemene.

Miljømerking

I forlengelse av det jeg nå har sagt vil jeg også vektlegge og oppfordre dere til å miljømerke egne produkter og tjenester, og å etterspørre miljømerkede produkter hos deres leverandører. Det finnes to offisielle miljømerker i Norge i dag. Det ene og mest kjente er det nordiske miljømerket svanen. Det andre er EUs ecolabel.

Svanen er, som dere sikkert vet, det offisielle nordiske miljømerket, og er et konkret og vellykket resultat av nordisk samarbeid. Målet med miljømerking er å veilede forbrukerne slik at de kan velge de minst miljøbelastende produktene, samt å stimulere til en produksjonsutvikling som tar hensyn til miljøet. I de nasjonale styrene deltar både myndigheter, handel- og næringsliv, og miljø- og forbrukerorganisasjoner.

Miljømerkekriteriene blir fastsatt etter en gjennomgang av miljøbelastning gjennom hele produktets livssyklus. Utfra en grundig vurdering stilles det i kriteriene krav til et utvalg av de miljøbelastende faktorer, herunder bl.a. råvarer, produksjon, bruk og avhending. Alle produkter som oppfyller kravene vil etter søknad kunne få tildelt retten til å bruke miljømerket. Det blir stilt høye kvalitets og funksjonskrav til produktene som miljømerkes.

Mange produsenter har satset mye arbeid på produktutvikling og dokumentasjon for å få Svanemerket. For at de skal fortsette å utvikle svanemerkede produkter er det helt nødvendig at deres anstrengelser gir et øket salg av produktene, på bekostning av produkter som ikke har Svanemerket. Nettopp her kan dere som kunder være av stor betydning i deres etterspørsel av varer og tjenester.

Produktgruppene som blir svanemerket utvides stadig. En av de siste lisensene som ble gitt var til en vaskehall for biler som har 80 prosent lavere utslipp av metaller og olje enn tradisjonelle vaskehaller. Vaskehallen er et svensk pilotprosjekt og den oppfyller også strenge krav til kjemikalievalg, avfallshåndtering og andre driftsrutiner.

Miljøinformasjon

For at dere som bedriftskunder, og jeg som privatperson, skal kunne etterspørre miljøvennlige produkter og tjenester, er vi helt avhengig av tilgang til god miljøinformasjon. Da tenker jeg ikke bare på at virkemiddelbruken må være kunnskaps- og faktabasert, men at befolkningen har rett til å bli informert om forhold som påvirker deres hverdag og livsmiljø. Tilgang på miljøinformasjon er en forutsetning for medvirkning i arbeidet for et bedre miljø, både gjennom egne valg og som deltakere i beslutningsprosesser. Et bredt sammensatt lovutvalg for miljøinformasjon avleverte sin innstilling i desember 2000. Utredningen er nå på høring og det tas sikte på at det fremmes en proposisjon for Stortinget om en ny lov om miljøopplysninger til høsten. Regjeringen vil med utgangspunkt i utredningen arbeide for å bedre miljøinformasjonen, blant annet gjennom at produsenter og leverandører i større grad gir informasjon om miljøegenskapene ved sine varer og tjenester. Også på dette området kan dere gå foran med gode eksempler til etterfølgelse.

På myndighetssiden vil Miljøverndepartementet i år sørge for at det settes i gang et pilotprosjekt for en informasjonstjeneste på Internett som skal formidle informasjon om kjemikalier i produkter. Tiltaket skal bidra til en mer moderne, døgnåpen forvaltning på kjemikalieområdet.

Sektoransvar

Som dere sikkert er kjent med skal alle departementene lage sektorvise miljøhandlingsplaner, et verktøy som kommer til å bli stadig viktigere for å integrere miljøhensyn i de ulike sektorenes arbeid. Miljøhandlingsplanene utarbeides av det enkelte departement, og skal vise hvilke utfordringer en står overfor på departementets område, og hvordan tilgjengelige virkemidler benyttes for å bidra til at overordnede miljøvernpolitiske mål kan nås. Nærings- og handelsdepartementet har i den forbindelse opprettet et "Forum for miljørettet næringsliv" som jeg synes er et veldig positivt tiltak. Forumet skal gi råd til politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet på grunnlag av de spørsmål og problemstillinger som diskuteres. Innspill til relevante problemstillinger som forumet kan diskutere kan gis gjennom e-post adressen som Grete Knutsen lanserte under konferansen 20. mars (miljodialog@nhd.dep.no). Generelt vil jeg oppfordrer dere til å i større grad rette synspunkter og spørsmål til de ulike sektordepartementene når det gjelder miljøspørsmål, i tråd med det sektoransvaret som er vedtatt at de skal ha.

Avsluttende kommentarer

Ja, dette var en del konkrete forventninger til dere, og til oss selv, som en oppfølging av konferansen. Tiltakene som jeg nå har nevnt; miljøsertifisering, innkjøp, merking og informasjon, er svært viktige tiltak som jeg er sikker på vil gi gode miljømessige resultater når stadig flere stiller krav og selv innfører disse verktøyene. Slike tiltak bør være en naturlig del av det å drive en virksomhet.

Økonomisk vekst og utvikling er som kjent avhengig av et ressursgrunnlag som tåler det uttaket og de aktivitetene som vi utsetter det for. Som Egil Myklebust også refererte til i sitt innlegg på konferansen er det stadig viktigere å se sammenhengen i bedriftenes økonomiske, sosiale og økologiske ansvar. Selskapet bak USAs viktigste børsindeks, Dow Jones, har i denne forbindelse opprettet "Dow Jones Sustainability Index" for konserner som utvikles i en miljømessig gunstig retning. De hevder at de stadig får flere bevis på at de som håndterer alle disse aspektene på en god måte er de som får de beste økonomiske resultatene.

Gjennom samarbeid og dialog om temaene jeg har tatt opp her i dag kan vi bidra til å endre holdninger og praksis i en mer miljøvennlig retning både i private virksomheter og blant offentlige myndigheter.

Jeg ønsker dere lykke til i det videre arbeid med å ta miljøhensyn i deres næringsvirksomheter, og som krevende kunder!

Takk for oppmerksomheten.