Kunsten å misforstå med vilje

Av Jo Stein Moen (Ap), politisk rådgiver i Miljøverndepartementet

Høyres Yngve Brox viser i innlegget "På bærtur om Bjerke-bua" i Adressa 29. januar at han har misforstått hele debatten om hyttepolitikken. Jeg har en mistanke om at Brox misforstår med vilje. Det er en effektiv, men ikke spesielt ærlig, form for politisk debatt; Ta utgangspunkt i noe en person IKKE har foreslått, og gå deretter løs på vedkomne med fynd og klem, gjerne ved latterliggjøring og overdrivelser. Allerede i første setning bommer Brox, idet han skriver at "Nå skal det dettes en maksimalgrense på hvor store hytter skal kunne være." Det har miljøvern-ministeren aldri foreslått. Og det vet nok Brox veldig godt, men han klarte ikke å dy seg. Brox skriver at "Blir dette forslaget en realitet kan man like gjerne legge ned alle kommunestyrer i Norge", vel vitende om at forslaget aldri er blitt fremmet.

La meg gjøre Brox oppmerksom på hva denne debatten egentlig dreier seg om.

Mange kommuner er utsatt for et sterkt press fra utbyggere og eiendomsutviklere for å få bygge i fjellområdene. Dette kan gå utover andre viktige hensyn, og det er nødvendig å engasjere seg i problemstillingen også fra statlig nivå. Når hyttebyggingen øker i det tempo en nå ser, er det grunn til oppmerksomhet og debatt.

Det bygges nå 3000 hytter årlig i Norge, en økning på nærmere 40% siden begynnelsen av 1980-tallet. I tillegg til økningen i antallet hytter, er trenden som miljøvernministeren helt riktig har påpekt, at stadig flere hytter i den norske fjellheimen er av et slikt omfang at energi- og naturforbruket overgår de villeste fantasiene til folk flest.

Det er en klar sammenheng mellom størrelser på hytta og konflikten i forhold til areal- og energibruk, og hyttenes størrelse og standard har dessuten stor betydning for krav til hytteområdenes infrastruktur og dermed samlet effekt på arealene.

Mange nye hytter planlegges i den fjellnære skogen, der konflikten er stor og faglig reell i forhold til både villrein og "innfallsveier" for friluftsliv. Dette er meget godt dokumentert.

Summen av dette er en reell trussel mot nasjonale miljømål som et nærmest enstemmig Storting har stått bak. Det er behov for en debatt med sikte på hva som kan og bør gjøres for å bryte den trenden som innebærer at "dagens hyttebygging" er en av de største trusler mot deler av det biologiske mangfoldet, samiske interesser og deler av friluftslivets arealbehov.

Det må være lov for ansvarlige politikere å debatten om vårt stadig økende natur- og ressursforbruk, selv om det kan gi mulighet for enkelte Høyrepolitikere å misforstå med vilje og snu saken på hodet.

Brox skriver at "Det finnes faktisk en god porsjon vett utenfor regjeringskvartalet i Oslo, også." Dèt er jeg helt enig med Brox i! Og svært mange av disse kloke menneskene utenfor regjeringskvartalet i Oslo støtter miljøvernministeren i at det må tas mer hensyn til naturen i fjellet. Blant annet Den Norske Turistforening og Arkitektforbundet, som har gitt sin støtte til Siri Bjerke i den såkalte "hytte-debatten."

Jeg håper det i framtida blir mulig å føre en saklig debatt med Brox og andre Høyrepolitikere om energi- og naturforbruket i verdens rikeste land.

Dette er egentlig et spørsmål om verdier.

Mens Arbeiderpartiet vil sikre viktige naturområder langs kysten mot privatisering, er Høyre som kjent motstander av at folk flest får tilgang til naturen langs kysten, i sin innbitte kamp mot allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen. Man ser nå det samme i debatten om privatisering og nedbygging i fjellheimen vår. I motsetning til Høyre vil Arbeiderpartiet at norsk natur - i strandsonen såvel som i fjellet - tilhører alle, ikke de få.