Spørsmål nr 16 fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim

Et klart flertall på Stortinget har slått fast at det skal foretas en årlig avsetning av midler til rehabilitering av vedlikehold av Stavanger domkirke. Det er også bedt om at Miljøverndepartementet medvirker til å få avklart hvilke departement denne budsjettposten skal sortere under.

Hva er gjort for å følge opp den aktuelle merknaden i budsjettinnstillingen om Stavanger domkirke?

Miljøvernministerens svar på spørsmål nr 16 fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, 31.01.01

President

Det er dokumentert et stort behov for vedlikehold og sikring av verdifulle kulturminner. Dette gjelder også kirker og kirkeinventar. Stavanger domkirke er ett av 12 kirkebygg som ved siden av Nidaros Domkirke, defineres som kirkebygg av nasjonal verdi. De siste årene er det derfor bevilget til dels betydelige beløp til restaurering av domkirken. Midlene er i hovedsak bevilget over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, men stilt til rådighet for Riksantikvaren. Det er enighet om at Stavanger domkirke er et svært viktig anlegg.

Energi- og miljøkomiteen har i sin merknad påpekt at det er naturlig å etablere en ordning med årlige avsetninger over statsbudsjettet til Stavanger domkirke, på linje med den ordning som gjelder for Nidaros domkirke. Komiteen sier samtidig at Miljøverndepartementet bør medvirke til å avklare over hvilket departements budsjett en slik avsetning skal gis. Som en oppfølging av denne merknaden har jeg nylig tatt initiativ til en drøfting av dette med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Drøftingene med Kirke-, forsknings- og utdanningsdepartementet vil også omfatte spørsmålet om midler til Stavanger domkirke for inneværende år.

For å belyse de problemstillinger som ligger i spørsmålet og merknaden fra komiteen vedrørende Stavanger domkirke, har jeg likevel behov for å gå litt prinsipielt inn på ansvarsforholdene for kirkene.

Drift, vedlikehold og restaurering av kirkene våre er i dag et kommunalt ansvar. Dette følger av kirkeloven. Et unntak fra denne hovedregelen er Nidaros Domkirke, hvor staten har ansvaret for restaurering og det antikvariske vedlikeholdet. Utgiftene til dette blir dekket over budsjettet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Utgiftene til den vanlige driften påligger imidlertid kommunen.

Miljøverndepartementet har et lovfestet faglig ansvar når det gjelder sikring og bevaring av middelalderkirkene, men ikke noe generelt ansvar for istandsetting og vedlikehold av kirker. Over Miljøverndepartementets budsjett er det kun en mindre del av departementets bevilgninger som går til å dekke utgifter ved restaurering av kirker. Stavkirkene står i en særstilling og sikres og istandsettes gjennom et eget prosjekt.

Spørsmålet om staten skal påta seg et generelt og utvidet ansvar for vedlikeholdet av Stavanger domkirke berører prinsipper knyttet til forholdet mellom stat og kirke. Jeg viser i denne sammenheng til at Regjeringen nylig har lagt fram en egen stortingsmelding - St. meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral - som tar opp disse problemstillingene. Regjeringen har her gått inn for at deler av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond skal kunne nyttes til vern og sikring av eldre kirker og kirkeinventar og at statens utgifter til Nidaros domkirke skal overtas av fondet. Det er naturlig at tilskudd til Stavanger domkirke vurderes i sammenheng med dette forslaget.

Utfallet av Stortingets behandling av denne meldingen vil derfor være vesentlig for avklaringen av de forhold som er tatt opp i spørsmålet fra Kvassheim.