Miljøriktig utbygging av Fornebu - hvilke forventninger har Staten?

Miljøriktig utbygging av Fornebu – hvilke forventninger har Staten?

Kjære alle sammen,

Utbyggingen av Fornebu må uten tvil være et av de aller mest spennende og utfordrende byutviklingsprosjekter i Norge på mange år. Resultatene av arbeidet vil sette rammer for liv og virke til mange generasjoner fremover. Jeg synes derfor det er svært gledelig at miljøaspektet er satt i høysetet på Fornebu på en omfattende og gjennomtenkt måte. Samtidig har jeg lyst til å rose initiativtakerne til Miljøforum Fornebu for denne seminarrekken om miljøriktig utbygging som jeg setter stor pris på å bli invitert til.

Som dere sikkert vet, har Miljøverndepartementet vært med fra starten gjennom utarbeidelse av rikspolitiske retningslinjer for Gardermoen og etterbruk av Fornebu, og den første konsekvensutredningen. Senere har vi bl.a. vært med på å fastsette utredningsprogrammene for kollektivbetjening av Fornebu og nylig har vi behandlet kommunedelplan 2 for Fornebu.

Jeg har blitt bedt om å snakke om statens forventninger til en miljøriktig utbygging av Fornebu. En viktig del av Statens interesser på Fornebu ble tatt opp i Miljøoppfølgingsprogrammet som bl.a. omhandler miljøvennlige transportløsninger, fleksibel energiforsyning, massehåndtering, avfallsplaner og miljøstyringssystemer. Dette er omfattende tema som jeg ikke rekker å gå i dybden på i løpet av den tiden jeg har til rådighet i dag. Jeg har derfor valgt å konsentrere meg om den største gjenstående hovedutfordringen, nemlig behovet for å finne en samfunnsmessig god løsning for kollektivtrafikken. Men aller først vil jeg nevne noe av det positive som dere allerede har klart å oppnå på miljøområdet.

En viktig miljøutfordring er å sikre en miljøvennlig energiforsyning og energieffektive løsninger med fjernvarmeanlegg basert på sjøvann som varmekilde. Dette arbeidet er nå godt i gang og det første anlegget er under bygging i tilknytning til Telenors nye lokaler. Jeg håper at de øvrige bedriftene går inn for bruk av fjernvarme slik at lønnsomheten i det samlede systemet blir tilfredsstillende. Dette er en spennende realisering av planleggingsprinsipper som Miljøverndepartementet har vært opptatt av å utvikle, der areal- og energiplanleggingen sees i sammenheng.

I byggeprosessen satser man på bruk av miljødeklarerte materialer og effektiv materialbruk, minimering av avfall, gjenbruk av asfalt, betong og overskuddsmasser. Forurenset jord renses på et eget behandlingsanlegg og gjenbrukes blant annet som vekstjord. Det er også bygget buffersoner mot naturreservatene, ved bruk av overskuddsmasser. Videre skal adkomst til sjøen fra alle kanter av området sikres og nye grøntområder og barns lekearealer skapes.

Fornebu blir en helt ny bydel med en helt ny bystruktur og bebyggelse. Der er derfor viktig å bevare kulturmiljøet og kulturminnene for å gi historisk kontinuitet i området. Anlegg som Fornebu gård, de flotte villaanleggene og den første terminalen fra 30-tallet viser spennet i områdets historie. Det er viktig at planene som legger vekt på å utnytte disse kvalitetene blir fulgt opp. Det ville være en stor fordel om også bevaring av kulturmiljøet, i likhet med utarbeidelse av miljøplaner, hadde blitt nedfelt der og fulgt opp i salgskontraktene med utbyggerne.

Jeg ser også positivt på arbeidet med et system for resultatoppfølging og at Statsbygg er i ferd med å etablere et miljøregnskap – selv om det fortsatt er noe uklart hvem som skal ha ansvaret for å følge dette opp. For meg synes kommunen å være den nærmeste til å være pådriver for at programmet følges opp videre framover. Dette vil være i samsvar med det arbeidet vi nå er inne i med å gi kommunene større ansvar i miljøvernarbeidet.

Bedriftene blir oppfordret til aktiv planlegging for å minimere transportbehovet og fremme kollektivbruk. Telenor har arbeidet med egne transportløsninger, og jeg har hørt at de blant annet planlegger å drive egne busser og innføre interne bonusordninger for de som velger å sykle. Dette vil vi kanskje få høre mer om senere i dag.

Areal – og transportplanlegging

Samordning av arealbruk og transportløsninger er blant de viktigste premissene for å oppnå en bærekraftig byutvikling, der man legger like stor vekt på drift og investering av kollektivtransport med buss og bane og sammenhengende gang –og sykkelvegnett – som planlegging av veger, boliger og næringsarealer. Den viktigste planen knyttet til Fornebu er Bærum kommunes godkjente kommunedelplan 2 for Fornebu. I denne planprosessen ble lokaliseringen og omfanget av næringsarealene og boligarealene bestemt, i tillegg til betingelser angående infrastrukturløsningene. I kommunedelplanen er det lagt opp til en ganske restriktiv parkeringsdekning, der bedriftene har mulighet til å bygge maksimalt én P-plass per 80 m2 næringsareal, dvs. omtrent en for hver fjerde ansatt. Dette innebærer betydelige besparelser for utbyggerne, men stiller krav til god kollektivbetjening og tilrettelegging for mest mulig gang- og sykkeltrafikk. I kommunedelplanen er det også vedtatt rekkefølgebestemmelser som medfører at banebetjening skal være sikret før næringsområdene utover Telenors kan bygges ut . Jeg mener at denne planen er et godt eksempel på samordnet arealbruk og transport innenfor et byutviklingsområde.

Lokalt på Fornebu

Sykkel bør etter min oppfatning gis langt større anerkjennelse og betydning som transportmiddel i byene i årene fremover. Jeg er derfor veldig glad for de planene dere har for legge godt til rette for sykling på Fornebu. Jeg har hørt noen rykter om en mulig høykvalitetstrasè med helårs tørr asfalt p.g.a. varmekabler og solceller.... Et felles løft for økt sykling på korte reiser vil kunne gi store bymiljøgevinster. I tillegg vil dagens transportsystem utnyttes bedre og behovet for ny og dyr infrastruktur reduseres. For næringslivet kan det bety mindre sykefravær, redusert behov for parkeringsplasser og bedre flyt på vegnettet.

Økt fysisk aktivitet er òg et helt grunnleggende virkemiddel i regjeringens forebyggende helsearbeid. Regelmessig, men moderat fysisk aktivitet representerer et samfunnsøkonomisk potensial på anslagsvis 2,7 milliarder kroner per år bare for de tre sykdomsgruppene kreft, høyt blodtrykk og diabetes. Sykling til/fra arbeidplassen og i tjenesten bør derfor sees i sammenheng med debatten rundt næringslivet og de ansattes muligheter til å drive trening og forebyggende helsearbeid i jobbsammenheng.

Fornebu må sees i et regionalt perspektiv

En effektiv kollektivbetjening av Fornebu er viktig for lokalmiljøet. Samtidig vil en løsning som gir høye kollektivandeler og høy tilgjengelighet til området, være viktig for utbyggerne av Fornebu. For eiendomsbesitterne medfører en god kollektivløsning at nye dyre parkeringshus kan unngås på arealer som i fremtiden kan få stor verdi i alternativ bruk, og at den generelle tilgjengelighet til området øker for alle.

Valg av transportløsning til Fornebu må imidlertid etter min vurdering vurderes i et langsiktig og regionalt perspektiv, fordi dette vil bety mye både for det totale transportsystemet i Oslo-området og i den sentrale Østlandsregionen. Det er snakk om infrastruktur som skal vare i svært lang tid og som legger sterke føringer for den videre utvikling av bystrukturen i hele området. Fornebu er én viktig brikke i denne sammenheng .

Viktige beslutninger skal på plass

Denne våren blir tilleggsutredningen for kollektivbetjening av Fornebu gjenstand for politisk debatt. Den vil inneholde flere alternative løsninger enn den første konsekvensutredningen, bl.a. vil de såkalte J-alternativene (dobbeltspor om Fornebu) utredes grundigere. Som grunnlag for debatten ligger Stortingets beslutning om at dobbeltsporene mellom Skøyen og Asker skal fullfinansieres i perioden for Nasjonal transportplan (NTP).

Dette er i tråd med Regjeringens politikk i NTP om å "..øke helse- og miljøkvaliteten i byområdene, redusere ulykkene og bedre framkommeligheten for næringsliv og kollektivtrafikk. Dette må skje med en kombinasjon av virkemidler og tiltak som blant annet bidrar til å begrense veksten i transport med privatbil og legger bedre til rette for bruk av kollektive transportmidler og sykkel. "

I tilleggsutredningen skal også finansieringsløsningene for bygging av kollektivsystemet vurderes. Her har Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan avsatt 600 mill kr til banebetjening av Fornebu, og det er forutsatt at grunneierne og utbyggerne skal yte et bidrag i størrelsesorden 500 mill kr basert på foreløpige kostnadsanslag for buttspor på jernbanen. Det er nå viktig at finansieringen kommer på plass.

Jeg er spent på resultatet. Vil utredningen presentere løsninger som både gir en høy kollektivandel for Fornebu og som i et regionalt perspektiv øker kapasiteten og tilgjengeligheten for store grupper kollektivt reisende på begge sider av Oslo? Eller vil den vise at kollektivtransporten ikke klarer å konkurrere med veg hverken kostnadsmessig eller i antall reisende?

Forskere hevder at analysemetodene som ligger til grunn for denne og mange andre konsekvensutredninger, ikke er egnet til å håndtere miljøkostnader og strategisk langsiktige virkninger i større regioner. Hvis dette er riktig, bør vi snarest mulig finne andre måter å analysere slike tiltak på.

E18 og miljøproblemene i Oslo

Parallelt med kollektivutredningene er det nå lagt fram en konsekvensutredning for E 18 i Vestkorridoren. Ifølge utredningen vil en utbygging av E18 legge til rette for 35% vekst i biltrafikken mot Oslo. Dessverre vil den økte trafikken etter all sannsynlighet "spise opp" fordelen ved at den legger til rette for økt trafikk, støy og forurensing på andre deler av vegnettet inn og ut av Oslo. Dette mener jeg er svært alvorlig i miljøsammenheng.

For Oslo kommune er det spesielt viktig at det nå legges til rette for miljøvennlige transportmidler, siden Oslos befolkning er mest rammet av støy og dårlig luftkvalitet. Vegsjefen i Oslo uttalte nylig at veikapasiteten i hovedstaden var brukt opp og at trafikkveksten må tas kollektivt.

En utbygging av E18 vil bidra til en forverring av luftkvaliteten, spesielt i Oslos indre bydeler og Oslo kommune har ved en rekke anledninger presisert at miljøbelastningen allerede er for høy og at det derfor ikke er rom for økt biltrafikk. Mer enn halvparten av innbyggerne i Oslo oppgir at de er plaget av luftforurensning og støy. Anslagsvis 270 000 personer i Oslo og 30- 40 000 personer i Akershus er utsatt for konsentrasjoner av NO2 og svevestøv som overskrider SFTs anbefalte kriterier for luftkvalitet. Dette fører blant annet til at barn med astmaproblemer i vinterhalvåret må holde seg innendørs i perioder.

EUs nye krav til lokal luftkvalitet er strengere enn dagens nasjonale krav. Tiltak som redusert andel bruk av piggdekk og ny teknologi vil antakelig ikke være tilstrekkelig til å oppnå de nye EU-kravene. Utbygging av E 18 vil derfor kunne forverre situasjonen.

Transportsektoren stod i 1999 for 38 prosent av de nasjonale CO2-utslippene. Veitrafikken bidrar med over halvparten av dette. Veksten i utslippene fra transportsektoren skyldes hovedsakelig den økende bruken av personbil. Transportsektoren er derfor også viktig i debatten om hvordan Norge skal oppfylle sine miljøforpliktelser.

Det er derfor viktig at alle involverte parter på Fornebu bidrar til gode og robuste løsninger for kollektiv-transporten som gir muligheter til å avvikle en stor del av trafikkveksten på en miljø – og arealbesparende måte for hele regionen og for mange 10-år framover. Kun på den måten vil presset på utbygging av nye veger i byområdene avta.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg som Miljøvernminister si at jeg er stolt over alt det positive som skjer på miljøfronten internt på Fornebu. Den helhetlige og miljøvennlige utbyggingen som skjer på Fornebu bør bli brukt som et utstillingsvindu for god utbygging, og være et eksempel til etterfølgelse i inn og utland.