Innlegg av Ann Elin Bratset, ekspedisjonssjef Kulturminneavdelingen, til Norges Museumsforbund Landsmøte i Skien, 22.04.01

Museenes rolle i kulturminneforvaltninga

Jeg skal forsøke å gi et bidrag fra Miljøverndepartementet til diskusjonen om museenes rolle i kulturminneforvaltningen, en diskusjon jeg ser på som meget viktig.

Jeg er også glad for å få innlede om kulturminneforvaltningen. La meg si litt om hvorfor. Dette er et felt med oppsving!

Bakgrunnen er de klare intensjonene Stortinget har gitt uttrykk for om å styrke kulturminnevernet

I løpet av siste tiår har vi hatt en utvikling med en stadig sterkere oppmerksomhet rettet mot kulturminnefeltet fra sittende regjeringer, i Stortinget og i befolkningen. Det har vokst fram en erkjennelse av at det er behov for å styrke innsatsen i forvaltningen av kulturminnene.

Denne erkjennelsen har de siste årene nedfelt seg i flere sentrale politikkdokumenter på miljøområdet: I Stortingsmeldinger og budsjetter, - her uttrykkes det ambisiøse mål for kulturminneforvaltningen og det fremmes en rekke konkrete forslag for økt innsats. Dette er forslag som alle har fått bred oppslutning i Stortinget, og Stortinget har ved sin behandling til dels gått lenger enn det som har vært foreslått.

Denne viljen til satsing har gitt MD betydelige utfordringer. Utfordringer vi har tatt!

Tillat meg først å orientere kort om de viktigste tiltakene vi arbeider med.

Mest tid vil jeg så bruke på å gå gjennom kommunesatsingen vår, som jeg tror er mest interessant for museenes fremtidige rolle i kulturminneforvaltningen.

Miljøverndepartementets oppfølging av de politiske intensjoner om opptrapping

Kulturminneavdelingen

For at MD skulle få en organisering som sikrer nødvendig beredskap og kapasitet til å møte de utfordringene som kommer, ble Kulturminneavdelingen etablert 1. januar i år. Vi er i dag 12 personer, blir 15-16.

Dette gir en styrking av feltet i og utenfor departementet, mer synlig, mer innflytelse.

Får kulturminnevernet sterkere på den politiske dagsorden: Sentralt, regionalt, lokalt

En hovedstrategi for avdelingen er: Samarbeid med

• andre departementer
• kulturminneforvaltningen
• frivillige organisasjoner
• næringslivet

Kulturminneutvalget

Kulturminneutvalget ble oppnevnt ved kgl.res. 09.04.99.

Utvalgets mandat: Utvalget skal foreta en vurdering av mål, strategier og virkemidler på kulturminnefeltet. Kulturminnevalgets innstilling legges frem i desemer 2001. Innstillingen vil bety mye for politikkutviklingen på kulturminnefeltet fremover, og vil også drøfte kommunesektorens rolle som forvalter av kulturarven.

Spleiselag/fond

• Samarbeid med frivillige organisasjoner
• Samarbeid med andre sektorer - innarbeiding av kulturminneinteresser i sektorenes miljøhandlingsplaner.
• By- og tettstedsutviklingen - spille på et bredest mulig register
• Kommunesatsingen

Kommunesatsingen

MD arbeider med å flytte mer myndighet til kommunen på hele miljøområdet. (Forurensninger, naturvern, friluft og kulturminne/ kulturmiljø.)

K-avdelingen har ansvaret for kulturminne-delen.

Grunnlaget for arbeidet er regjeringens ønske om å overføre mer ansvar og myndighet til kommunene på dette området, som en del av arbeidet med å styrke lokaldemokratiet og modernisere offentlig forvaltning.

Samtidig skal dette styrke innsatsen for kulturarven vår. Lokalt ansvar og lokal handling er en forutsetning for å nå målet om en god og helhetlig kulturminneforvaltning . Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for dette arbeidet og gir det en solid forankring, slik at kulturminnene blir et sentralt tema i lokalpolitikken.

Målet er at kommunen skal ha størst mulig ansvar og myndighet. Men også fylkeskommunen, slik den nå tegner til å bli, vil fortsatt spille en helt sentral rolle. Den forslåtte omorganiseringen på fylkesnivå samler hele miljøvernfeltet med landbruksfeltet og dette gir mange nye og spennende muligheter. De enkelte oppgavene på kulturminneområdet må fordeles mellom stat, fylkesnivå og kommune slik at myndighet og ansvar blir plassert der de best kan ivaretas.

Myndighetsfordeling

1. Primærkommunene

Kommunene har ansvar for kulturminneforvaltning etter plan- og bygningsloven (pbl) - både plan- og byggesaksdelen.

Kommunen kan altså nå også få delegert noe myndighet etter kulturminneloven. Kulturminneloven forvaltes i dag av Riksantikvaren og delvis fylkeskommunene og de arkeologiske landsdelsmuseene.

Det kan for eksempel være aktuelt å overføre ansvaret for forvaltning av fredete objekter/områder helt eller delvis til kommunen. Også andre bestemmelser kan være aktuelle for overføring, bl.a. de som går på å verne kulturminner og kulturmiljøer og å iverksette sanksjoner i tilfelle brudd på lovens bestemmelser.

Med storbyene kan det være aktuelt å etablere egne avtaler.

2. Det regionale nivået

Selv ved en utstrakt overføring av myndighet og ansvar til kommunene vil det være behov for et regionalt nivå som sikrer en regional forankring av kulturminneoppgavene.

Fylkeskommunene besitter i dag bred kompetanse på kulturminnefeltet. Med overføring av miljøvernoppgaver til kommune, og samling av de regionale miljøvernoppgavene hos fylkeskommunene, vil det bli viktig å etablere et samlet miljøvernfaglig miljø på regionalt nivå, jf St.meld. nr. 31 om oppgavefordelingen mellom kommune, fylke og stat.

3. Staten

Staten vil fremdeles ha ansvar for utforming den nasjonale politikken, internasjonale avtaler og for nasjonale interesser.

Behovet for kunnskap/ kompetanse

Den kompetanse som trengs for å ivareta kulturminner og –miljøer, er i dag mangelfull i de fleste kommuner. I en

rapport Agenda har utarbeidet for Kulturminneutvalget understrekes også at det er for liten tilgjengelighet til kunnskap på feltet.

Vi kan ikke vente at alle kommuner skal ansette personer med spesialkompetanse. Men kompetansen må kunne skaffes, for eksempel i form av nettverk og støttefunksjoner på regionalt nivå. Viktige faktorer er også lokale og regionale samarbeidsnettverk, museene og de frivillige organisasjonene. De investeringene som staten har gjort i de senere årene, bl.a. i stedfestet informasjon og registerutvikling, har gitt

vesentlig bedre beslutningsunderlag for kommunene.

Økonomi

En gjennomgang av myndighetsfordelingen innenfor kulturminnevernet må følges av en gjennomgang av økonomiske støtteordninger/rammebetingelser for kommunesektoren og for eiere.

Gjennomføring

Arbeidet deles i 2 faser:

Fase 1: Tilrettelegging

Fase 2: Gjennomføring

FASE 1

fra nå og ut året 2001. I denne fasen vil vi avklare lokale og regionale muligheter, behov og ønsker mht opplegg for gjennomføringen og tilrettelegge for nettverk og kompetanseoppbygging. Dette vil bli nedfelt i St.meld. om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2001.

• For å nå alle kommunene raskt velger vi å etablere dialogen gjennom fylkeskommunene/Sametinget. Med storbyene vil vi ta direkte kontakt.

• Vi venter også innspill fra organisasjonene, det lokale næringslivet og berørte departementer om ambisjonsnivå, om ønsker og forutsetninger for å bidra.
• Det må startes et arbeid med tilrettelegging av nettverk og kompetanseutvikling.
• Riksantikvaren vil være en sentral medspiller i prosjektet, både som ansvarlig for ulike utviklingsprosjekter og mht kompetanseutvikling og nettverksbygging.

FASE 2

fra 2002 til utgangen av 2005.

• Målet er en fullstendig gjennomføring innen utgangen av 2005.

• Overføring av oppgaver, midler og støttefunksjoner bør skje gradvis, i takt med kommunenes og fylkeskommunenes forutsetninger og behov for å ivareta et økt ansvar for kulturminner og kulturmiljøer.
• Selve overføringen av økonomiske midler og formell myndighet vil starte i 2002.

Nærmere om museenes rolle i kommunesatsingen

Museene vil kunne få en viktig rolle ved denne desentraliseringen av oppgaver til kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunale og kommunale museer fungerer også i dag i betydelig grad som rådgivere i bevaringsarbeid. Mange har eller kan skaffe aktuell kompetanse innenfor sikring av bygninger og fartøy, håndverksfag, skjøtsel av kulturlandskap. Disse museene vil mange steder kunne representere den eneste tilgjengelige kulturminnekompetansen for det lokale forvaltningsarbeidet. Museene framstår derfor som interessante samarbeidspartnere.

Vi tror mange museer vil kunne få eller videreutvikle i hvert fall tre viktige roller i forhold til lokal og regional kulturminneforvaltning:

1. Levere kunnskap i forbindelse med kommunens planlegging (kommuneplan, reguleringsplaner) og behandling av enkeltsaker under PBL og KML. Være rådgivere, lokale kompetansesentra og inngå i lokale/ regionale kompetansenettverk.

2. Delta i løsningen av konkrete isandsettings- og verneoppgaver etter at beslutning er tatt, som rådgiver overfor både eiere, håndverkere og myndigheter. En del museer har spesiell fagkompetanse på fysisk bevaringsarbeid, restaurering og konservering. Videreutvikling av dagens oppgaver.

3. Drive aktiv formidling (museenes spesialkompetanse) av kunnskap, erfaringer og resultater når tiltak er gjennomført. En styrking og videreutvikling av den formidlingen museene driver i dag. Dette vil ha stor betydning for utvikling av holdningen til og engasjementet i kulturminnefeltet lokalt, både i befolkningen generelt, men også hos eiere og myndigheter.

Det er tidligere konstatert at det er et stort potensiale for økt samarbeid mellom museene og miljøvernforvaltningen. Vi vil derfor oppfordre til ideer om hvordan museene kan bli operative aktører i planleggingen og utviklingen av lokalsamfunnet. Spørsmål om formalisering, forpliktelser og økonomiske forhold vil være sentrale.

Det ligger klart en utfordring i å samle kompetansen og gjøre den tilgjengelig. Det er viktig at omstruktureringen av museumsvesenet og omfordelingen av roller i kulturminneforvaltningen blir sett i nær sammenheng.

Et viktig grunnlag for det blir samarbeid mellom MD og KD. Det bør ikke by på store problemer - KD og MD har samarbeidet før, bl.a. om Kulturminneåret 1997, et år mange ser på som vellykket.

Vi står nå klare til å sette i gang prosjektet. Vi håper å oppnå et fruktbart samarbeid med alle parter, og at vi ut på høsten skal ha et opplegg klart.

Jeg håper spesielt at museenes potensiale til å få en sentral rolle i den lokale kulturminneforvaltningen, blir utnyttet.

Foran oss ligger flere beslutninger om viktige rammebetingelser for arbeidet vårt:

1. Kulturminneutvalgets innstilling
2. Ny oppgavefordeling, jf St.meld 31 (2000-2001) om kommune- fylke- stat - en bedre oppgavefordeling- dvs. vi må se både på kommunen, fylkeskommunens og statens rolle og ansvar - fylkeskommunen vil ha en sentral rolle fremover.
3. Planlovutvalgets arbeid og innstilling

Det skjer mye. Her er det muligheter. Det blir spennende.

Takk for oppmerksomheten.