Miljøvernminister Siri Bjerkes innlegg på Polyteknisk forening 20. mars 2001

Nytt grep om Groruddalen

Groruddalen sett med en beboers og ministers øyne

Takk for invitasjonen og muligheten for å presentere noe av Regjeringens bypolitikk anvendt på mitt nærområde!

Som mangeårig beboer vet jeg at Groruddalen har mange kvaliteter, trivelige boligområder i dalsidene og fine markaområder med fantastiske muligheter for rekreasjon og turgåing både sommer og vinter. Vi har noen perler av gammel bebyggelse og mange levende lokalsamfunn med allsidige servicetilbud og møteplasser. En rekke frivillige organisasjoner og aktive beboere gjør en kjempestor innsats i lokalmiljøet.

Utfordringer

Vi kan ikke stikke under en stol at vi også har en del problemer, først og fremst skapt av trafikken:

• Gjennomgangstrafikk og trafikk fra egne virksomheter, ikke minst fra de mange bilbaserte kjøpesentrene langs E 6, skaper støy og luftforurensninger.
• veier og jernbanespor tar mye plass og lager barrierer på tvers.
• mangler tverrforbindelser for kollektivtransporten
• vanskeligheter med å sykle i dalen.
• skjemmende bebyggelse, mye søppel og skrot langs elvene, grønt-områdene, lagringsplassene i næringsområdene.
• tagging og skrikende reklame lyser mot oss.
• boområdene trenger opprusting både bygningene og utemiljøet
• vi trenger flere møteplasser/samlingssteder for kultur og idrett , spes. barn/unge

Vi trenger en visjon for hva Groruddalen skal bli og hva jeg og alle andre som bor i dalen ønsker å bli identifisert med.

Samordning av statlige interesser

Staten har på sine områder et medansvar for utviklingen og miljøet i området. Som miljøvernminister har jeg derfor tatt initiativ til å samordne statlige interesser og tiltak i Groruddalen. En slik statlig samordning er etterlyst av Oslo kommune, som selvsagt har hovedansvaret for Groruddalen. Vi ser det som viktig at den statlige innsatsen knyttes til det plan- og tiltaksarbeidet som nå er satt i gang i Groruddalen, og som blir presentert senere på dette møtet.

Jeg har innhentet fra departementene en oversikt over statlig virksomhet, pågående planlegging og konkrete tiltak som staten samarbeider med Oslo kommune om. Det viser at staten har et nokså stort engasjement i dalen. Dette gjelder både mer langsiktige, tyngre aktiviteter og mer kortsiktige tiltak. Jeg kommer tilbake til noen hovedpunkter om dette senere i innlegget.

Som miljøvernminister kan jeg imidlertid ikke bare konsentrere meg om ett område i Oslo, selv om Groruddalen etter folketall kan regnes som den 4. største byen i landet med over 130.000 innbyggere. Som ledd i denne ansvarsutøvelsen har jeg derfor nylig opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere miljøutfordringene i de større byene og bidra til å utvikle en nasjonal politikk for miljøvennlig storbyutvikling. Jeg har lagt vekt på at denne politikken skal være konkret og handlingsrettet, med tiltak både på kort og lang sikt.

Hva kan staten gjøre i Groruddalen?

Samarbeidet med Oslo kommune om Groruddalen er inne i en tidlig fase. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan være alt for konkret, men jeg vil peke på noe av hva som kan gjøres:

• Vi kan bidra til samordning regionalt

Oslo kommune ønsker som grunnlag for satsingen i Groruddalen å få fram regionale scenarier som rammer for planlegging og handling. Miljøverndepartementet er enig i et slikt grep og støtter dette arbeidet økonomisk. Det er her nødvendig å få en oversikt over hvilke drivkrefter og faktorer som kan påvirke utviklingen, f.eks. må en spørre seg hvilken betydning hovedflyplassen på Gardermoen vil få for Groruddalen - vil dette føre til ytterligere økt utbyggingspress og mer trafikk? Vi trenger å vite hvordan nabokommunene i Akershus planlegger sin boligbygging, næringsutvikling og transportløsninger; – er det slik at de legger opp til økt bruk av privatbil og dermed påfører alle som bor i Groruddalen og i Oslo for øvrig store miljøbelastninger? Vi trenger derfor regionale løsninger hvor vi ser transport og utbyggingsmønster i sammenheng og på tvers av kommunene . Dette vil regjeringen sterkt understreke i forbindelse godkjenningen av kommuneplanen for Oslo og fylkesplanen for Akershus, som nå er til behandling sentralt.

• En helhetlig samferdselsplan for alle transportmidler

Jeg håper at den samferdselsplanen som nå er under utarbeiding for Groruddalen, tar inn over seg erkjennelsen om at vi ikke kan bygge oss ut av køproblemene bare ved å bygge flere og bredere veier . Vi må satse på kollektivtransport og på et utbyggingsmønster som bygger opp om kollektivtransporten. Kommunen har som intensjon å gå inn i både vedtatte planer og pågående planprosesser for å se hvordan de henger sammen med sikte på helhetlige og miljømessig forsvarlige løsninger. Her bidrar allerede vegkontorene i Oslo og Akershus aktivt i arbeidet.

Groruddalen har et stort potensial for bedre kollektivdekning ved at det allerede har etablert både T-bane, jernbane og gode veiforbindelser. Utfordringen for kollektivplanen, som inngår som en viktig del av samferdselsplanen, er å bedre koordineringen av disse transportmidlene og få til bedre tverrforbindelser i dalen . Jeg ser det er behov for en opprusting av T- banen, og jeg deler oppfatningen med dem som vil ha økt frekvens, økt kapasitet og en bedre kvalitet over tilbudet slik at vi også kan føle oss tryggere. Her vil koplingen til Oslopakke 2, hvor også staten bidrar, stå sentralt.

Jeg ønsker også at det blir lagt vekt på sykkel i samferdselsplanen. Sykkel er både et miljøvennlig og helsefremmende transportmiddel, og det er et stort potensial for sykkelbruk til tross for klima og kupert terreng. Men det må tilrettelegges langt bedre for sykling, spesielt for utbygging av sammenhengende sykkelveger. Jeg er overbevist om at trygge og gode sykkelveger på tvers og på langs av dalen, ville redusere behovet for bilbruk og gi betydelig helsemessig effekt.

Ett annet forslag er å oppfordre de næringsdrivende i dalen til å oppmuntre til økt kollektivbruk blant sine arbeidstakere og bidra til dette ved for eksempel å gi dem månedskort på trikken i stedet for bilgodtgjørelse og gratis parkeringsplasser. Kanskje staten må utfordres til å endre skattereglene for å få dette til?

Nye næringsetableringer, også statlig virksomhet, må legge til rette for at de ansatte kan nytte kollektivtransport til og fra arbeidet. Krav om både lokalisering og god tilgjengelighet til kollektivknutepunkter er anvendbar overordnet politikk som jeg antar at Oslo kommune er enig i.

Jeg håper at samferdselsplanen vil inneholde en rekke konstruktive og radikale forslag for å få ned forurensning og ulemper fra biltrafikken samtidig som alle som har behov for å reise, kan gjøre dette på en miljømessig måte. Vi kan trenge støyskjerming bl.a. langs E-6 mot Tveita- Hellerud- Lindeberg- Furuset. Jeg har også merket meg forslag om å gjøre noen av hovedveiene gjennom Groruddalen til avenyer med fartsgrenser ned mot 60 km i timen. Dette ville radikalt redusere støy, støv og annen forurensning og gjøre livet langt mer behagelig for beboerne.

Det kan også ha god lokal miljøeffekt å legge noen av veiene i tunnel, f.eks. ”Fossumdiagonalen”, som er tenkt igangsatt i 2006 iflg. NTP. Men dersom den samlede biltrafikken øker og andre deler av byen blir utsatt for økt miljøbelastning som følge av slike tiltak, vil lite være vunnet! Det må derfor være en forutsetning at den totale veikapasiteten ikke øker ved ny vegbygging. Veier som avlastes, må bygges om til miljøgater og kollektivgater, og vi må heller ikke være fremmed for å omgjøre tidligere trafikkområder til grønne lunger.

• Grønne områder

De grønne elvedragene, slik som Alnavassdraget, er med på å understreke sammenhengene i landskapet. Slike fysiske strukturer ligger fast og er varige verdier som gir identitet til både dalen og lokalsamfunnene. Slike verdier bør gjøres tilgjengelige og synlige slik at de igjen kan fremstå som kvaliteter for Groruddalens befolkning og for allmennheten for øvrig. Både bebyggelse og transportårer bør underlegge seg den overordnede naturlige landskapsstrukturen, slik at ikke det oppstår lokalklimatiske endringer og unaturlige brudd på den sammenhengende strukturen.

Vi ser et stort behov for å rydde opp langs Alna-vassdraget, gjenåpne gamle vassdrag og sikre turstier og sammenhengende grøntdrag. Det er da også gitt statlig støtte fra MD på 1,5 mill. til Oslo elveforum. Som dere sikkert kjenner til, er Oslo elveforum en frivillig organisasjon som i samarbeid med Oslo kommune bidrar til å etablere og støtte frivillige, faste arbeidsgrupper for hvert av de 7 vassdragene som inngår i forumet. Alna - Loelva er et av vassdragene og vil kunne dra nytte av disse midlene.

Bl.a. for å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet, er det viktig at dårlig utnyttede arealer tas i bruk som lekeplasser og ballsletter og gi nytt liv til organisert, men kanskje særlig uorganisert virksomhet. Dersom arealene ligger i eller i tilknytning til de sammenhengende grønnstrukturene, vil dette ytterligere kunne forsterke de grønne båndene i Groruddalen.

Områdeutvikling

Kommunen ønsker å satse på utvikling av en del områder i Groruddalen, bl.a. knutepunktsutvikling rundt Grorud stasjon. Formålet med innsatsen vil både være forbedringer av miljøforholdene, bedre utnyttelse av arealene og bedre effekt av innsats og virkemidler. Det ønskes å legge til rette for mangfold i form av boliger, handel, kulturaktiviteter og annet næringsliv gjennom god tilgjengelighet, rehabilitering og istandsetting av og sikring av historiske spor og bevaring av kulturminner gjennom fornyet bruk.

Denne satsingen er i samsvar med den nasjonale politikken, og staten ønsker å bidra til gjennomføringen. Som et eksempel gir Riksantikvaren økonomisk støtte til planarbeidet ved Grorud stasjon for å legge til rette for en fortetting som gir rom for å vise utviklingen fra 1850 da industri og jernbane begynte å prege stedet.

Riksantikvaren støtter også en sårbarhetsanalyse som kommunen gjennomfører for Bredtvedtområdet som ledd i planlegging av supplerende bebyggelse i området. Begrunnelsen for at riksantikvaren går inn, er at Bredtvedt er den eneste gården i Groruddalen som ikke ble avfolket under svartedauden og som ble drevet kontinuerlig helt fram til byveksten overtok på 50-tallet. Gårdsbygningene er revet, men preget av gammelt kulturlandskap er bevart. Dagens bebyggelse med fengslet, kirken og logopedisenteret er av høy verdi og vakkert innpasset i landskapet. RA ønsker å bidra til metoder som sikrer at de særegne kvalitetene i området opprettholdes.

Staten eier arealer i enkelte av disse områdene som kommunen ønsker å se i et byutviklingsperspektiv. Her er det behov for et nært samarbeid mellom kommunen og de statlige eiendomsbesitterne. Jeg ser at det kan oppstå visse utfordringer for samordningen på dette området ved at noen av de statlige eierne har organisert seg som selvstendige selskaper med sterke krav til inntjening.

Næringsvirksomhet

Jeg nevnte innledningsvis at både statlige og private virksomheter i dalen bidrar negativt til miljøet gjennom forurensing, avfall og fysisk utforming som gjør områdene både utrivelige og lite tiltalende. For nye tiltak har vi selvfølgelig mulighet til å sette miljøkrav og pålegge miljøavbøtende tiltak. Jeg tenker her både på konsekvensutredninger i en tidlig planfase som får belyst de miljømessige konsekvenser og andre miljøkrav i form av lokalisering, tilgjengelighet i forhold til kollektivdekning og krav i forhold til støy og forurensing. De statlige eiendommer bør søke å se sine virksomheter i en helhetlig byplansammenheng og basere seg på gode miljøløsninger i samarbeid med kommunen.

Boliger

Det er også behov for å oppgradere og rehabilitere en del av etterkrigsbebyggelsen i dalen. Husbanken har i perioden 1996-2000 bevilget mellom 40 og 50 mill kr til dette formålet, og ca 2000 boliger har fått et bedre bomiljø. Videre framover kan det være aktuelt å utvikle en mer variert bebyggelse i drabantbyene, med større variasjon i bolig- og leilighetstyper. Dette kan skje gjennom nybygging eller ombygging. Det kan også være en viktig oppgave å vurdere om flere boliger kan innpasses i eksisterende bebyggelse på en miljøvennlig og estetisk forsvarlig måte, hvor også statens grunn kan være aktuell for boligbygging. Areal for bygging av studentboliger på Haugerud er et eksempel på dette. I mange områder må det gjøres noe med biltrafikken for å få et tilfredsstillende bomiljø, og dette må ses i sammenheng med samferdselsplanen og satsingen der. Samarbeidet om boligbygging og miljøforbedringer må skje i et nært samarbeid med Oslo kommune.

Kulturaktiviteter, oppvekst og nærmiljø

Staten gir tilskudd til en del kultur- og ungdomsaktiviteter i Groruddalen. Barne- og familiedepartementets ungdomssatsing i større bysamfunn omfatter bydelene Stovner, Furuset og Romsås i Groruddalen. I satsingen legges det vekt på tiltak og prosjekter som innenfor en samordnet ungdomspolitikk blir nyttet til bl.a. å styrke ungdommens deltakelse i planlegging og gjennomføring av prosjekter, å forebygge vold, mobbing, kriminalitet og rus og til å stimulere til likestilling og like muligheter for jenter og gutter. Over budsjettet i 2000 ble det bevilget ca 2 mill kr til slike tiltak i de tre bydelene.

Groruddalen vil være et prioritert område ved et eventuelt samarbeid mellom Kulturdepartementet og Oslo kommune med sikte på å forbedre idrettsanlegg­situasjonen i Oslo. Dette kan særlig være aktuelt med kunstgressbaner. Jeg er også interessert i at vi kan tilrettelegge for barn og unge som faller utenfor den organiserte idretten. Jeg nevnte ball-løkker som et alternativ, men også eldre lager- og fabrikkbygninger som kan innpasses i bymiljøet, kan gi rom for mange aktiviteter. På den måten kan vi gi tilbud til ungdom innenfor helseforebyggende tiltak . Da kan de ta ut sin energi på dette i stedet for å bruke den på destruktive måter som ødelegger tilværelsen for dem selv, andre og for miljøet for øvrig.

Avslutning

Jeg har her gitt noen smakebiter på områder og tiltak hvor det er eller vil være behov for samarbeid mellom kommunen og staten for å utvikle Groruddalen i en mer miljøvennlig retning. Kommunen er hovedansvarlig - og må selv satse bredt og tverretatlig på Groruddalen. Staten er innstilt på å bidra på sine områder. De regionale statlige etatene vil delta i planprosesser og gjennomføre tiltak, men på en del områder vil det være behov for å avklare og koordinere innsatsen mellom departementene.

Jeg tror dette vil bli et spennende samarbeid, men jeg tror at vi må ha tålmodighet før de store strukturene (transport, næring og bebyggelse) er på plass. Men noen små steg bør kunne tas allerede nå, da jeg er opptatt av at vi får til raske og synlige forbedringstiltak. Dette vil gi beboerne tro på og bevis for at det nytter.

Vi trenger en bred mobilisering hvis vi skal ha kraft til å gjennomføre den krevende snuoperasjonen som utvikling av bærekraftige bysamfunn innebærer når det gjelder forbruk, livsformer, produksjon og transport. Lokal agenda 21 er et ypperlig virkemiddel til å sikre et levende demokrati. Her har vi mulighet til å prøve ut nye samarbeidsformer mellom lokale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggere. Vi har mulighet til å utløse engasjement og handling hos oss som enkeltpersoner. Uten medvirkning fra Groruddalens befolkning vil vi vanskelig kunne skape den entusiasmen og det eierskap til løsningene som vi trenger for å lykkes!