Oppfølging av Europameldingen – større åpenhet/informasjon om EU/EØS-arbeidet

I Europameldingen varsler Regjeringen en gjennomgang av måten interesseorganisasjonene og andre berørte miljøer trekkes inn i det forberedende EØS-arbeidet, og rutinene for å gjøre informasjon mer tilgjengelig. Behandlingen av Europameldingen i Stortinget viser at det er bred enighet om å styrke innsyn og kunnskap om saker som har relevans for norske borgere, næringsliv, organisasjoner og media.

På miljøområdet har vi allerede utviklet god kontakt med eksterne aktører i EU/EØS-arbeidet. En utfordring er likevel å finne frem til viktig informasjon i rett tid. Departementet arbeider derfor nå med å gjøre informasjonen om våre EU/EØS-prosesser lettere tilgjengelig for folk flest gjennom en egen EØS "miljøknapp" på Internett. Dette vil også gjøre det lettere for eksterne aktører å komme på banen tidlig i prosessene.

Flere norske organisasjoner er medlem av paraplyorganisasjoner i EU og har god tilgang til informasjon og samarbeidspartnere i EU-systemet. Vi er derfor opptatt av å etablere en gjensidig informasjonsutveksling hvor informasjonen kan flyte begge veier.

En ytterligere styrking av kontakten med eksterne aktører kan bidra til mer aktivitet blant norske organisasjoner i EU/EØS-prosesser og dermed også til mer debatt og fokus på viktige miljøsaker for Norge. Økt deltakelse i EU/EØS-prosesser fra norske organisasjoners side vil også kunne øke deres engasjement på EU-nivå, som igjen vil øke mulighetene for norsk innflytelse på EUs miljøpolitikk.

Europaparlamentets økte rolle

En viktig endring i EUs beslutningsstruktur på miljøområdet, som kom gjennom Amsterdamtraktaten, er Europaparlamentets økte makt og innflytelse. Den såkalte medbestemmelsesprosedyren og forliksprosedyren har gitt Europaparlamentet en sterk posisjon i utformingen av EUs miljøpolitikk. I dag brukes medbestemmelsesprosedyren på de fleste miljøreglene. Ved uenighet tas forliksprosedyren i bruk, og hvis det ikke lyktes å oppnå enighet mellom Rådet og Europaparlamentet, faller forslaget.

Denne nye rollen for Parlamentet fører til at det ofte blir omkamper på sakene. Norge er med i ekspertgruppene under Kommisjonen og har derfor gode muligheter til å komme med innspill til Kommisjonens forslag. Men mye kan skje i dialogen mellom Rådet og Parlamentet. Dette gjør det nødvendig å drøfte hvordan vi fra norsk side kan komme i inngrep med Parlamentets arbeid på miljøområdet. I miljøkomiteene i medlemslandenes parlamenter diskuterer man nå f.eks ulike tiltak for å styrke kontakten med miljøkomiteen i Europaparlamentet.

Jeg mener det er viktig å ha tett kontakt med Stortingets EØS-parlamentarikere slik at vi i tiden fremover kan orientere hverandre om arbeidet med miljøspørsmål av betydning for Norge. Miljøverndepartementet vil for egen del benytte seg av den åpenhet som gjør seg gjeldende i Parlamentets saksbehandling for å fremme norske synspunkter i spørsmål av særlig betydning for Norge.

Aktuelle miljøsaker på EUs dagsorden

EUs 6. miljøhandlingsprogram

Kommisjonens forslag til 6. miljøhandlingsprogram har stått høyt på dagsorden for det svenske formannskapet. Programmet har fått tittelen "Our Future, Our Choice" og skal gjelde for perioden 2001-2010. Programmet deles inn i 4 hovedsatsingsområder:

• Klimapolitikken
• Helse og miljø
• Biologisk mangfold
• Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk

Kommisjonen presenterer 5 ulike veier for å oppnå resultater på disse områdene:

• Videre satsing på gjennomføring av vedtatt regelverk. Kommisjonen har derfor innført "name, fame and shame" strategien. Tanken er å synliggjøre både de flinke og de som ikke gjør jobben sin
• Integrere miljøpolitikk i andre politikkområder
• Få markedet til å arbeide for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. Integrert produktpolitikk vil være et sentralt virkemiddel
• Styrke forbrukernes makt ved bedre miljøinformasjon, for å skape miljøbevisste forbrukere
• Fremme bedre arealplanlegging

Det har kommet kritikk av programmet både fra miljøministerene, Europaparlamentet og organisasjonene. Kritikken går på mangel på klare målsettinger og indikatorer, noe som vil gjøre det vanskelig å vurdere oppfølgingen. Europaparlamentet har påpekt at programmet mangler ambisjoner spesielt på energi, transport og landbruk, og at miljøkonsekvensene av EU-utvidelsen ikke er tatt på alvor i programmet.

Norge ga i en tidlig fase innspill til Kommisjonen i arbeidet med det 6. miljøhandlingprogrammet hvor vi pekte på mange av de samme svakhetene som er omtalt ovenfor. Vi har også understreket betydningen av god tilgang til miljøinformasjon i befolkningen for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøproblemer.

Programmet har også vært på bred høring i Norge. Høringen viste at det er bred støtte for programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig utvikling, og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Et tema som flere høringsinstanser har vært opptatt av, er virkemiddelbruk i miljøpolitikken og behovet for å evaluere nytten av ulike virkemidler. Manglende fokus på lokal innsats på klimaområdet og lite oppmerksomhet på forebyggenede tiltak på området natur og biodiversitet blir påpekt som en svakhet. Satsing på helse og miljø blir sett på som svært positivt. Et problem som påpekes er mangelen på kunnskap om farlige stoffer, og at målene i programmet er så upresise at de vil ha liten effekt på den videre satsingen på området.

På miljørådsmøtet 7. juni ble handlingsprogrammet vedtatt oversendt Parlamentet. Rådet bad Kommisjonen om å følge opp programmet med konkrete forslag til tiltak på områdene luftkvalitet, pesticider, arealutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering.

Det 6. miljøhandlingprogrammet vil være et viktig bidrag til toppmøtet i Gøteborg som starter i morgen, hvor man bl.a. skal diskutere EUs strategi for bærekraftig utvikling.

Strategi for bærekraftig utvikling

Strategien for bærekraftig utvikling står øverst på agendaen på toppmøtet i Gøteborg. Strategien vil være EU-landenes bidrag til Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling (Rio+10) i 2002.

Strategien har en 20-25 års tidshorisont. Hovedelementene er:

• Fattigdom og sosial ekskludering
• Helsespørsmål
• Demografisk utvikling (herunder aldring)
• Klimaendringer og renere energi
• Forringelse av naturressurser
• Mobilitet, inkl. arealbruk

EUs prioriterte områder stemmer godt overens med Regjeringens prioriteringer, jfr. de fremlagte meldingene om friluftsliv og biodiversitet, og den kommende stortingsmeldingen om klimapolitikken. En bærekraftig transportutvikling er videre en forutsetning for å nå viktige målsettinger på helse og miljøområdet .

Norge har deltatt aktivt i utarbeidelsen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling som ble behandlet i Stortinget 1. mars, og er i gang med den nasjonale strategi som skal fremlegge på Johannesburg-konferansen. Denne vil gi en samlet framstilling av norsk politikk for bærekraftig utvikling basert på bl.a. Langtidsprogrammet (2002-2005), de sektorvise miljøhandlingsprogrammer og stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Hensikten er å gi en samlet presentasjon av norsk politikk for bærekraftig utvikling. Arbeidet med strategien skal også sees i sammenheng med prosjektet "styring av internasjonale markedskrefter" som Regjeringen har igangsatt. Strategien skal ferdigstilles i april 2002.

Kjemikaliearbeidet

En stor del av de kjemikaliene som tilføres Norge, enten via langtransport eller via produkter, kommer fra EU-området. EU har forbedret regelverket, blant annet på merking, batterier og asbest som har redusert Norges behov for tilpasningsordninger i EØS-avtalen. Men fortsatt har Norge overgangsregler for enkelte stoffer (for eksempel bariumsalter, etylakrylat, n-heksan etc. som forekommer i en rekke ulike produkter, bl.a. lim, maling, renseribransjen etc.). Vi ser det derfor som viktig at kjemikalieområdet står sentralt i satsingen på helse og miljø i det 6. miljøhandlingsprogrammet.

En hvitbok om EUs strategi for den fremtidige kjemikaliepolitikken ble lagt fram av Kommisjonen tidligere i år. Dens politiske mål er beskyttelse av helse og miljø, opprettholde og forbedre konkurranseevnen til EUs kjemiske industri og sikre et harmonisert regelverk på dette området.

Mangelen på kunnskap om kjemikalienes helse- og miljøvirkninger er den sentrale utfordringen innenfor helse og miljø, og det legges stor vekt på dette i strategien.

Mange av EU-landene har foreslått at næringslivet skal ha ansvaret for å bevise at et stoff ikke er skadelig. Bevisbyrden foreslåes altså i strategien flyttet fra myndighetene til næringslivet. I dag er det myndighetene som har bevisbyrden for å vise at et stoff medfører risiko for helse og miljø. Økt bruk av "føre-var-prinsippet" og substitusjonsprinsippet er også viktige elementer i den nye strategien.

EU-kommisjonen skal etter planen legge frem første utkast til nytt regelverk allerede i slutten av 2001.

Regjeringen er positiv til hvitboken. Vi har arbeidet aktivt for å få et høyt beskyttelsesnivå i EUs fremtidige kjemikaliepolitikk, bl.a. har vi vært opptatt av speilvenningsprinsippet, altså at bevisbyrden skal flyttes fra myndighetene til industrien. Vi er også spesielt glad for den fokus strategien har på den fundamentale kunnskapsmangelen som finnes på kjemikalieområdet.

Konklusjonene fra miljørådsmøtet i forrige uke gir klare signaler til Kommisjonen om å styrke kjemikalielovgivningen i miljøvennlig retning. Dette er i tråd med norske synspunkter.

Genmodifiserte organismer (GMO)

EU vedtok i mars i år et nytt regelverk om utsetting av GMO. Det nye direktivet er ment å øke effektiviteten og åpenheten i beslutningsprosesser på dette feltet og samtidig sikre et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø. Direktivet fremmer bl.a. en harmonisering av risikovurdringer, som også er blitt strengere, samt innfører et overvåkningssystem for genmodifiserte organismer. Det åpnes også opp for en vurdering av etiske hensyn. Norge har gjennom EØS-avtalen en tilpasning under det gamle direktivet. Vi arbeider nå med å finne løsninger for å videreføre eksisterende unntak for å sikre et fortsatt strengt godkjenningsregime for GMO.

Flere EU-land har vært misfornøyde med det nye direktivet og ønsker derfor ikke å godkjenne nye GMO før Kommisjonen har lagt frem tilstrekkelige regler for merking og sporbarhet, samt erstatningsregler. Sporbarhet

innebærer å kunne identifisere et produkt hele veien fra produksjonssted til ferdig produkt, og å sikre tilstrekkelig informasjon til alle brukere i produksjonskjeden slik at sluttbruker, f. eks konsument, kan velge/velge bort GMO-produkter. Vi avventer nå et forslag til regulering av sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer samt sporbarhet av mat og fôr avledet av genmodifiserte organismer. Forslaget ventes i disse dager.

Norge har bidratt aktivt til EUs arbeid på dette feltet på ekspertnivå (blant annet i forbindelse med Cartagenaprotokollen under Biodiversitets-konvensjonen), og utviklingen har gått i retning av norske interesser blant annet når det gjelder merking av genmodifiserte produkter. I Norge arbeides det med å fastsette merkeregler for næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder GMO, samt levende GMO. For næringsmidler skal merkekravene skjerpes ift. dagens retningslinjer. Reglene vil i størst mulig grad bli søkt harmonisert med EUs ventede forslag samt merkearbeidet under Cartagena-protokollen.

Klimapolitikken

I tilknytning til klimaforhandlingene har Norge de siste årene deltatt i samarbeid innenfor den såkalte Umbrellagruppen. > 1Australia, Canada, Island, Japan, New Zealand, Norge, Russland, Ukraina og USA. Med vår geografiske og politiske nærhet til EU og vår tilknytning til Umbrellagruppen har Norge hatt et godt utgangspunkt for å fremme forslag til kompromissløsninger mellom de mer ytterliggående posisjonene på begge sider. Norge har søkt å spille en konstruktiv rolle i å få Partene nærmere hverandre, blant annet i spørsmålet om hvordan en implementerer kravet i Kyotoprotokollen om at bruk av Kyotomekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak.

Vi legger generelt stor vekt på en nær dialog med EU ved formannskapet, Kommisjonen og en rekke medlemsland om klimapolitiske spørsmål. Fra norsk side har vi for øvrig stor interesse av å ta del i drøftingene om klimamotiverte tiltak og virkemidler som gjennomføres eller er under planlegging i EU. Blant annet har vi gitt innspill til og følger nøye med på drøftingene om et system for handel med utslippskvoter i europeisk kontekst, der Kommisjonen ønsker at dette systemet også skal omfatte EØS-land. Jeg vil komme tilbake til dette i min fremleggelse av Klimameldingen.