Innlegg av statssekretær i Miljøverndepartementet, Stein Lier Hansen under Fylkesordførermøtet 29. juli - 2. august 2001, Jægtvolden Fjordhotell, Inderøy i Nord-Trøndelag

Plan og miljø - Nye oppgaver i nye perspektiver

Momenter til innledning og debatt

1. Forventninger til "Det nye fylket"
   Forholdet stat - fylke - kommune
   Den regionale utviklingsrollen
   Gode regionale helhetsløsninger
2. Overføring av ansvar og oppgaver
   Administrasjon og personell
   
3. Fornyet fylkesplanlegging
   Samarbeidsprogram
   Deltakelse

Forventninger til "Det nye fylket"

1. Reformen på regionalt nivå betyr en demokratisering av miljøvernpolitikken.

1. Koplingen til et regionalt folkevalgt nivå betyr at vi skal få bedre resultater for miljøvernet, gjennom større eierskap til problemstillingene, og bedre tilpasning til den regionale hverdagen.

Miljøpolitisk kompetansesenter

1. Det er en viktig ambisjon i meldinga å samle den miljøvernfaglige kompetansen ett sted. Det betyr at vi forventer at det tas ut en synergieffekt ved at kulturminnevernet og resten av miljøvernet nå samles i en organisasjon. Likeså venter vi oss en videreføring av det sterke og gode samarbeidet mellom miljøvernet og landbruket som vi har hatt hos fylkesmennene. Og vi legger ikke opp til at det skal være dobbelt kompetanse på regionalt nivå!

1. Det nye fylket skal ha en viktig kompetansesenterfunksjon på miljøvernområdet. Det betyr, som det også står i meldinga, at det må være tydelig for brukerne hvor de skal henvende seg i organisasjonen for å finne miljøvernkompetansen. Brukerne er i denne sammenheng både staten, andre sektorer, kommuner, organisasjoner og de mange enkeltmennesker miljøvernforvaltningen forholder seg til. En vellykket miljøvernpolitikk forutsetter at det er politisk vilje i fylkeskommunene til å bruke tilgjengelig miljøvernkompetanse. Det hjelper ikke med stadig flere administrative verktøy og systemer hvis informasjonen ikke integreres i den politiske prosessen.

1. Det nye fylket blir nå i praksis et enhetsfylke på miljøvern- og landbruksområdet. Det får oppgaven med å formidle nasjonale mål og forventninger til kommunene, og det skal drive tilsyn med kommunene (med unntak av klagesaksbehandling og legalitetskontroll). Dette er nye roller, og de må tas alvorlig. Partnerskapstanken mellom stat, fylke og kommune må være retningsgivende, men det nye fylket har altså i tillegg fått et nytt mandat som må tas på alvor.

• Når det gjelder kulturminnevernet, vil jeg vise til at skiftende regjeringer og storting gjentatte ganger har uttrykt klare ambisjoner om å styrke kulturminnevernet. Denne erkjennelsen har i de siste årene nedfelt seg i flere sentrale politikkdokumenter på miljøområdet, i stortingsmeldinger og budsjetter. Her uttrykkes ambisiøse mål for kulturminneforvaltningen, og det fremmes en rekke konkrete forslag for økt innsats.

Denne viljen til satsing stiller også fylkeskommunene overfor betydelige utfordringer. Den foreslåtte omorganiseringen på fylkesnivå samler hele miljøfeltet med landbruksfeltet, og dette gir mange, nye spennende muligheter. En samlet regional miljø- og landbruksforvaltning gir større muligheter for fokus på kulturmiljøverdiene, og fylkeskommunene vil derfor også i framtiden ha en nøkkelrolle innenfor kulturminneforvaltningen. De enkelte oppgavene på kulturminneområdet må fordeles mellom stat, fylkesnivå og kommune slik at myndighet og ansvar blir plassert der det best kan ivaretas. MD har som en del av arbeidet med å overføre mer ansvar og myndighet til kommunesektoren på kulturminnefeltet, initiert en prosess der vi bl.a. har invitert fylkeskommunene til å delta i en bred og åpen dialog om framtidens kulturminneforvaltning. Fylkeskommunene besitter i dag en bred kompetanse på kulturminnefeltet, og det er derfor av stor betydning for oss å få til en god dialog med fylkene omkring dette. Vi ser frem til videre samarbeid.

• Samlingen av hele miljøvernfeltet hos fylkeskommunen innebærer også nye muligheter for samarbeid med kulturvernfeltet, særlig museumssiden, som allerede i dag ligger til fylkeskommunen. Det er tidligere konstatert, bl.a. i ABM-meldingen (St.meld. nr. 22 1999-2000. Om arkiv, bibliotek og museum) at det er et stort potensiale for økt samarbeid mellom museene og miljøvernforvaltningen. Det ligger klart en utfordring i å koble kompetansen og gjøre den tilgjengelig. Blant annet er det viktig at omstruktureringen av museumsvesenet og omfordelingen av roller i kulturminneforvaltningen blir sett i nær sammenheng. Vi vil derfor oppfordre til kreativ og dristig tenkning om hvordan museene kan bli operative aktører i planleggingen og utviklingen av lokalsamfunnet, og som aktive kunnskapsforvaltere- og -formidlere.

1. Vi er svært opptatt av å få til en kunnskapsbasert forvaltning. Dette gjelder både i det nye fylket og i kommunene. Derfor blir det viktig å holde miljøvernkompetansen i det nye fylket godt i hevd. Fylket må også få en sentral rolle i å formidle forskningsbasert kunnskap til primærkommunene. Kompetansenettverk vil være en nøkkel til å få større entusiasme og kunnskap om ivaretakelse av verdiene, og fylkeskommunen bør være en motor i et slikt samarbeid. I denne sammenheng vil jeg nevne forskningsprogrammet for regional utvikling i regi av Forskningsrådet (1998-2003) – 35 mill kr. Her er en arena for å utvikle interessante prosjekter som kan gi en målrettet støtte til det nye fylket.

Arealdokumentasjon

• MD har i en 5-årsperiode etablert et landsdekkende system for registrering av arealbruk og arealverdier, kalt Arealis. Det er gjennomført etableringsprosjekter i alle fylker, med minst 2 pilotkommuner og fylkesetatene, inkludert fylkeskommunen.

Arealis etablerer arealinformasjon på strukturert form med hovedhensikt å ha gode inngangsdata i planprosessene. MD ønsker at fylkeskommunene i økende grad tar i bruk digitale grunnkart og temakart for å skape gode planer og ha en god dialog og datautveksling med primærkommunene. Aggregerte data vil kunne bidra til synliggjøring av problemstillinger som grunnlag for politikkutvikling.

Standardiserte data vil bidra til å kunne sammenligne kommuner innen fylker og mellom fylker, når det gjelder arealbruksutvikling. Fylkeskommunenes eget analyseverktøy, PANDA, må også gis en arealfunksjon. Elementer fra Arealis og PANDA må etterhvert synliggjøres i KOSTRA. Samlet vil dette i full skala bruk gi et godt beslutningsunderlag med visuelt gode løsninger.

Forholdet stat - fylke - kommune

• Endringene i oppgavefordeling og statlig styring skal bidra til å styrke kommunenes stilling i forvaltningen. Regjeringen vil at det kommunale miljøvernarbeidet skal styrkes og det kommunale miljøansvaret tydeliggjøres. Effekten vil blant annet være større lokalt engasjement, større lokal forståelse og aksept, vitalisering av lokaldemokratiet og integrering av miljøvernhensynet i kommunenes øvrige virksomhet.

Regjeringen går nå gjennom oppgaver kommunene kan få ansvar for, og oppgaver som fortsatt bør ligge på statlig nivå. Det samme gjelder oppgavene innen landbruket (Se KRD 02.07.01. Oppgave 20: Kommunerettet satsing innen miljøvern og Oppgave 21: Kommunene som landbruksmyndighet.)

Regjeringen ønsker at kommunene utnytter muligheten for interkommunalt samarbeid, også når det gjelder samarbeid om forvaltningsoppgaver. Vi tar sikte på å forenkle reglene om interkommunalt samarbeid i plan- og bygningsloven og å forbedre koblingene mot fylkesplanleggingen.

• Løsning av kommuneoverskridende og regionale samfunnsoppgaver og interesser betinger at det skjer en politisk behandling og avklaring på regionalt nivå. Hvilke konkrete oppgaver som blir liggende på regionalt nivå, er avhengig av hvilken myndighet og hvilket ansvar som besluttes lagt til kommunene.

Etter regjeringens syn vil det fortsatt være behov for regional forankring av en del miljøvernoppgaver. Selv ved utstrakt overføring av myndighet og ansvar til kommunene vil det være behov for et regionalt nivå som sikrer regional forankring bl.a. av kulturminneoppgavene. En styrket politisk forankring på regionalt nivå vil gi større rom for politikkutvikling regionalt, noe som vil gi effekter også i kommunene og for mulighetene til å utvikle samhandlingen mellom fylke og kommune på miljøvernfeltet.

Viktige oppgaver knyttet blant annet til samferdsel, næringsutvikling og arealbruk lar seg heller ikke løse i den enkelte kommune - det er i mange tilfelle nødvendig å se større områder under ett. Etter regjeringens syn hører planleggingen og gjennomføringen av slike oppgaver hjemme på en regional arena.

Den regionale utviklingsrollen

• Regjeringen legger opp til en politikk for sterke regioner som motkraft til økt sentralisering. Fokus skal flyttes fra sentral styring til større regionalt ansvar for politikkutforming og regional utvikling. Regionens egenart og særskilte utfordringer står i sentrum av arbeidet, og prosessene kjennetegnes i stor grad av avveining mellom kryssende interesser og hensyn. Kjernen i dette ansvaret er å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen region.

• Hvilken kraft fylkeskommunen kan legge bak det regionale utviklingsarbeidet, vil være avhengig av fylkeskommunens egen innsats - av den politiske legitimitet og tillit fylkeskommunen klarer å bygge opp blant fylkets kommuner, statlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere.

Fylkene har et helhetsansvar for utviklingen i fylket. På sentralt statlig nivå derimot, har statsrådene konstitusjonelt ansvar for å gjennomføre politikken og vise til resultater hver på sine områder.

Regjeringen forventer at fylkeskommunene forholder seg konkret til de aktuelle politikkområdene på sentralt statlig nivå. Ansvaret for miljø og landbruk må for eksempel ivaretas innenfor klare nasjonale rammer - det kan ikke velges bort. Tvert om forventer vi at fylkeskommunene tilfører statlig sektorpolitikk en regional merverdi og forener sektorene i gode regionale helhetsløsninger, til nytte både for stat og kommuner.

1. Overføring av myndighet på miljøvernområdet til det nye fylket betyr altså ikke at de nasjonale miljøpolitiske målene kan settes til side. Derimot blir det en stor utfordring for det nye fylket å bidra til å ivareta en helhetlig nasjonal miljøvernpolitikk og sikre de internasjonale forpliktelsene våre.

1. Det nye fylket skal også bistå staten i å nå de nasjonale miljømålene. Tempoet og framdriften i etableringen og oppbyggingen av nasjonale databaser som skal være verktøy for kommuner og sektorer i deres beslutninger, skal holdes. Verneplaner skal utarbeides etter nærmere retningslinjer, den nasjonale rovviltpolitikken skal følges opp, de ville laksestammene skal sikres osv. Den midlertidige kjøpesenterstoppen skal videreføres i fylkesdelplaner for by og tettstedsstruktur, som må sees i sammenheng med utbyggingsmønster og samordnede areal- og transportplaner.

Vi har tiltro til at det nye fylket gjennom en regional, folkevalgt forankring vil gi bedre måloppnåelse i dette arbeidet. Nasjonal politikk skal gis en regional drakt. Men fortsatt skal overordnede statlige rammer ligge til grunn for avveininger og myndighetsutøvelse i fylkene.

1. For at vi sammen skal lykkes i å nå disse målene, vil vi måtte utvikle nye systemer for dialog og samhandling mellom staten og det nye fylket. Vi har lange erfaringer med felles styringsdialog LD/MD og fylkesmannsembetene, og de erfaringene vil vi selvsagt bygge videre på. Dette gleder vi oss til, det blir både spennende, utfordrende og givende!

Gode regionale helhetsløsninger

• Miljøvernet skal være en viktig premissleverandør for andre sektorer. Vi har store forventninger til at det nye fylket vil sette dette på dagsorden og bringe miljøvernhensyn tungt inn i forhold til sektorer som for eksempel samferdsel, i forhold til næringsutvikling, i arealplanvurderingene m.v. Og at miljøvernets positive bidrag til en god og økologisk bærekraftig regional utvikling får en ny giv.

Målet om å fremme en bærekraftig utvikling innebærer at miljøplanleggingen må knyttes til samfunnsplanleggingen.

CEMAT Guiding Principles

• Ved Europarådets planministerkonferanse i fjor (CEMAT, 7-8 september 2000 i Hannover) vedtok ministrene nye retningslinjer for en balansert og bærekraftig romlig utvikling 1

Vi sluttet oss til anbefalingene om at alle nasjonale og regionale myndigheter bør bruke disse retningslinjene som grunnlag for tiltak innen regional planlegging og romlig utvikling. En norsk oversettelse vil være klar om ikke så lenge.

Retningslinjene setter det regionale nivået i en nøkkelrolle. Mens nasjonale myndigheter har fokus hovedsakelig på generelle spørsmål av transnasjonal, nasjonal og interregional betydning, er det regionale nivået ansvarlig, sammen med lokale myndigheter og befolkningen, for å sikre en bærekraftig romlig utvikling. I Norge er fylkesplanleggingen en egnet arena.

• Fylkesordførerne vil være kjent med at Kongressen for regionale og lokale myndigheter i Europa - CLRAE - slutter opp om disse retningslinjene. I sin resolusjon 114 (2001) av 31. mai 2001 ber Kongressen de lokale og regionale myndighetene i Europa om å gjøre retningslinjene tilgjengelige for publikum og gjennomføre dem på lokalt og regionalt nivå.

Komiteen for bærekraftig utvikling i CRLAE har lagt til grunn at romlig planlegging handler om hvor folk skal bo, hvordan de skal arbeide, hvilke tjenester de skal nyte godt av, hvordan de skal bevege seg fra et område til et annet, hvordan de skal bruke arealene - en ikke-fornybar ressurs - og hvilke problemer man skal overlate som arv til framtidige generasjoner.

Målet er å forbedre befolkningens livskvalitet gjennom nøye planlegging på lokalt og regionalt nivå. For lokale og regionale myndigheter betyr dette å treffe balansen mellom politikken på ulike sektorer, der felles fokus er ønsket om å innfri befolkningens forventninger, uten å forsømme utsatte grupper.

Dersom man på den andre siden mangler hensiktsmessig regional politikk, eller sliter med inkonsistent eller dårlig koordinert politikk, kan det forårsake forfall i vedkommende regioner. Dette fører igjen til at innbyggerne forlater dem, med alvorlige konsekvenser for den økologiske og sosiale likevekten i Europa.

Overføring av ansvar og oppgaver

• Det er fylkeskommunens ansvar og mulighet for å ivareta slike oppgaver - den regionale utviklingsrollen - som regjeringen ønsker å styrke. Målsettingen er å legge utviklingsoppgaver som i sin karakter er regionale, og som må løses regionalt, under direkte folkevalgt styring, og dermed skape et forvaltningsnivå med et tydelig og samlet ansvar for regionens utvikling.

Det regionale nivået får nå større innflytelse over regional planlegging og arealdisponering, regionale miljøoppgaver, regionale landbruksoppgaver, tilrettelegging for næringsutvikling og bygdeutvikling, regional samferdsel samt regionale kulturoppgaver.

Regjeringen vil dessuten foreta en bred gjennomgang av regional statsforvaltning innenfor rammen av det løpende arbeidet med fornyelse av offentlig sektor.

(Se KRD 02.07.01 Oppgave 5: Gjennomgang av regional statsforvaltning)

• Fylkeskommunene overtar ansvaret for miljøvernoppgavene på regionalt nivå, med unntak av klagebehandling og lovlighetskontroll. Dette kan være deler av rovviltpolitikken, avgjørelser i større konsesjonssaker etter forurensningsloven mv og spesialiserte miljøvernoppgaver som det ikke er effektivt at primærkommunene løser, for eksempel enkelte typer forurensningssaker.

Det må også foretas nødvendige endringer i lover og forskrifter. Problemstillinger knyttet til Oslo og hovedstadsområdet vurderes spesielt. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 8: Regionale miljøvernoppgaver.)

• Landbruksministeren gjennomgikk nettopp landbruksoppgavene (?):

Fylkeskommunene overtar ansvaret for landbruksoppgavene på regionalt nivå, med unntak av klagebehandling og lovlighetskontroll. Målet er å videreutvikle kommunene som landbruksmyndighet. Men det er et behov for en samordnet og helhetlig politikk for utviklingsarbeid og planlegging på tvers av kommunegrensene, og som er av regional karakter.

(Se KRD 02.07.01 Oppgave 9: Regionale landbruksoppgaver)

• Fylkeskommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling styrkes. Forvaltningen av tilskudd til regionale samordningstiltak skal overføres til fylkeskommunen. Det skal også vurderes hvilke oppgaver innen fiskeri- og havbruksnæringen som egner seg for overføring til fylkeskommunalt eller kommunalt nivå. Denne prosessen starter i løpet av første halvår 2001. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 11. Regionale samordningstiltak og Oppgave 16. Fiskeri og havbruksnæringen.)

• Utfordringene på kultursektoren ble drøftet før lunsj.

På kultursektoren er det et mål å øke fylkeskommunalt ansvar for og innflytelse over institusjoner og økonomiske virkemidler. Dette skal følges opp i de planlagte meldingene på kultursektoren. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 12: Kultursektoren.)

I tillegg skal fylkeskommunen fortsatt ha ansvaret for videregående opplæring, og for å foreslå eksterne styremedlemmer ved høyskolene.

• Fylkeskommunen gis større innflytelse på samferdselssektoren. Fylkesplanene med de 4-årige regionale utviklingsprogrammene (RUP) og Nasjonal transportplan må samordnes best mulig. Fylkeskommunens prioriteringer innen fylkesfordelt ramme til investeringer i riksveger (unntatt stamveger) skal tillegges avgjørende vekt.

Regjeringen la nylig fram retningslinjer for neste Nasjonal Transportplan. Der ønsker vi at det regionale nivå skal gjøre strategiske areal- og transportanalyser som grunnlag for prioritering av prosjekter.

Statens vegvesen la 16. juni fram forslag til framtidig organisering. De foreslår en endring fra dagens fylkesvise vegkontor til fem regionkontor. Endret organisering av Statens vegvesen vil bli behandlet som egen sak av Stortinget. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 10: Fylkeskommunens oppgaver innen samferdsel.)

Administrasjon og personell

Spørsmål knyttet til administrasjon og personell i tilknytning til at regionale oppgaver innen miljø og landbruk overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen

1. Vi vet at noen fylker er utålmodige etter å komme i gang med "fusjonsprosessen"

1. Alle departementene er enige om at det er særdeles viktig å kjøre ryddige løp i denne prosessen, ikke minst fordi det er mange ansatte som berøres, og som har rettigheter som må ivaretas. Det regner vi med de nye fylkene også er opptatt av.

1. En del formelle endringer må på plass, som lovendringer, budsjettendringer, oppsplitting av budsjetter osv.

1. Det er viktig at en del rammer for "fusjonen" legges sentralt. Det gjelder både i forhold til utskillelsen fra fylkesmannsembetene og sammenslåingen med fylkeskommunen. Noen forhold bør klarlegges sentralt, mens andre er egnet for regionale forhandlinger.

1. Mange departementer har aksjer i dette - for eksempel er både AAD, KRD og MD viktige aktører i forhold til miljøvernavdelingene. Og LD er i samme båt som oss, så vi vil selvfølgelig samordne oss med dem også. Og når det gjelder de uavklarte spørsmålene knyttet til Plan-og bygningsloven, er så å si samtlige departementer aksjeeiere.

Det skal etableres en tverrdepartemental gruppe. Fylkeskommunene vil bli involvert i prosessen på sentralt og regionalt nivå. Det vil også bli vurdert å etablere lokale arbeidsgrupper sammensatt av fylkeskommunen og fylkesmannen. Oppgaven ses i sammenheng med at fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres i fylkesmannsembetet. (Se KRD 02.07.01. Oppgave 2: Administrative spørsmål (IT, økonomi, lokaler, med mer)/ personell vedrørende miljø og landbruk.)

1. Det jobbes på spreng i departementene for å få gjennomført disse prosessene. Vi ønsker en gjennomføring av reformen så fort som mulig, og jobber utfra det, men det er en grunn til at meldingen sier "så fort som mulig og innen 1.1.2003." I og med at dette er såpass krevende og omfattende, og fordi vi ønsker å kjøre ryddige prosesser, vil vi at gjennomføringen skjer samtidig for alle fylkene.

Fornyet fylkesplanlegging

• Fylkesplanen skal styrkes og gis en generelt forpliktende virkning overfor stat og kommune i regionale spørsmål. Det skal vurderes nærmere om deler av fylkesplanen bør gjøres rettslig bindende overfor arealbruk i fylket. Det forutsettes at kommunene og staten trekkes inn i planprosessen i sterkere grad. Det skal være åpenhet og samarbeid i alle faser. Dagens form for statlig godkjenning av fylkesplanen skal ikke endres.

Endringene i fylkesplanleggingen må gjennomføres i lys av målsettingen i oppgavemeldingen om å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. I tilknytning til denne oppgaven må det også vurderes om endringene i fylkesplanleggingen har særskilte konsekvenser for Oslo. Arbeidet må samordnes med oppfølgingen av Planlovutvalget. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 6: Fylkesplanen)

Samarbeidsprogram

Vi arbeider nå med en skisse til samarbeidsprogram mellom aktuelle departementer og fylkeskommunene/KS for å fornye fylkesplanleggingen.

Følgende strategiske innsatsområder peker seg ut de nærmeste årene:

• For det første må vi styrke det regionale partnerskapet

A. Forpliktende deltakelse fra alle regionale aktører

Fylkesplanen skal være et felles regionalt plandokument. Planprosessene må derfor kjennetegnes av partnerskap, slik at også kommuner, stat og private aktører kjenner eierskap til planen. Vi må få fram gode modeller og metoder for samarbeid og samhandling.

B. Kopling plan og virkemidler

Regjeringen vil vurdere om offentlige ressurser kan kobles bedre til regionale planer, forpliktende utviklingsavtaler og partnerskapsmodeller, der også private krefter er involvert.

Det skal legges økt vekt på at de regionale utviklingsprogrammene videreutvikles, innarbeides i fylkesplanens handlingsprogram og at det sikres at programmene er godt forankret i nasjonale mål.

• For det andre må vi skape gjensidighet mellom forvaltningsnivåene

C. Samspill med planprosessene sentralt

Fylkesplanen må utvikle en premissgiverrolle. I dag får man i alt for liten grad gitt regionalt faglig "beskjed" til sentrale styringsmakter om hvor skoen trykker. Gjennom en mer forpliktende fylkesplan vil lokale og regionale myndigheter bli viktige premissgivere for kommende statsbudsjetter og Stortingsmeldinger på ulike saksfelt.

D. Arealstrategier over kommune- og fylkesgrensene

Fylkesplanen må avklare arealdisponering og utbyggingsmønster over kommunegrensene og fylkesgrensene.

Kommunene skal fortsatt være den primære myndigheten i arealforvaltning og lokal samfunnsutvikling, og ha hovedansvaret for å bestemme bruken av arealene innenfor eget territorium. Men mer effektiv arealbruk, som også tar hensyn til viktige vernehensyn og miljøverdier, gjør det nødvendig å se flere kommuner under ett. Det samme gjelder i forhold til investeringer i infrastruktur og institusjoner som krever planlegging over kommunegrensene. Dette gjelder for eksempel innenfor samferdsel, lokalisering av kjøpesentre, bolig- og næringsstruktur, større miljøvernoppgaver m.v.

Det vurderes nærmere om deler av fylkesplanen skal gjøres rettslig bindende for arealbruk i regionen.

Innsigelser

Myndigheten til å treffe beslutninger i innsigelsessaker skal legges til fylkeskommunene (jf frifylkeforsøket i Akershus). Det legges ikke opp til endringer i fylkesmannens rolle som megler. Kommunene skal gis rett til å anke avgjørelsen inn for MD, som i særskilte tilfeller fortsatt kan kalle inn planer på eget initiativ eller på vegne av andre departementer eller kommuner.

Det nye fylket får en tung rolle gjennom at de både skal ivareta nasjonale miljøvernhensyn gjennom innsigelses-instituttet og samtidig ha avgjørelsesmyndighet i disse sakene. Her forventer vi en aktiv fylkeskommune, som er seg sitt ansvar bevisst, og som nytter de instrumentene de har fått. Det gis ikke noen fribillett til det nye fylket til å overkjøre viktige nasjonale mål. Fylkeskommunene har lenge hatt innsigelsesmyndighet innenfor deler av miljøforvaltningen - kulturminnefeltet. Erfaringene viser at fylkeskommunene benytter denne myndigheten i varierende grad. Gevinsten ved å koble ansvar og myndighet oppstår først når myndigheten tas i bruk!

MD vil sammen med berørte sektordepartementer trekke opp nærmere retningslinjer for hvordan innsigelsesinstituttet skal brukes, og prosedyrene for det. Intensjonen er at konfliktsaker som ikke har nasjonal betydning skal avgjøres regionalt, men intensjonen er like fullt at vi må etablere et sikkerhetsnett slik at nasjonale interesser blir godt nok ivaretatt. Dette var Stortinget svært opptatt av.

Innsigelsesinstituttet skal også vurderes nærmere gjennom oppfølgingen av Planlovutvalgets arbeid. De særskilte forholdene for Oslo, som både kommune og fylkeskommune, vurderes nærmere. (Se KRD 02.07.01 Oppgave 7: Innsigelsesinstituttet.)

• For det tredje må vi bli mye bedre til å organisere erfaringsutveksling og gjensidig læring.

Hvorfor går det bedre for noen regioner enn for andre? Kan suksesshistorier

kopieres? Er det mulig å skape betingelser for utvikling gjennom offentlig politikk?

Hva kan nasjonal og regional innovasjonspolitikk gjøre for å styrke foretaks

konkurranseevne? osv., osv.

Fylkesplanleggingen kan trolig styrkes som et politisk instrument, framfor reguleringer, tilsyn og kontroll. Dette krever en type dialogplanlegging - der aktualitet, deltakelse, ansvarliggjøring og identitetsskaping står sentralt. Det er derfor svært viktig at fylkene dyrker fram utviklingsdyktige miljøer, nytt fokus og nye arbeidsformer.

Det er mange erfaringer i fylkene som peker framover mot slike endringer.

Samarbeidsprogrammet legger opp til å dra nytte av, og bygge videre på disse. Blant annet åpner aktiv bruk av Internett nye muligheter. Regjeringen satser også betydelige summer på at fylkene kan delta i Interreg III (2001-06), og hente impulser gjennom samarbeid med andre land.

Deltakelse

• I samarbeid med KRD, AAD og KS vil vi nå sende ut en invitasjon til fylkene om å delta i prosjekter på de ulike innsatsområdene. Og så snart vi har fått oversikt over interessen i fylkene, vil vi komme tilbake med forslag til organisering og videre framdrift.