Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljø-tilstand

President,

Stortingsmeldingen Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljø-tilstand (RM) ble i vinter lagt fram for annen gang. Den representerer på mange områder en oppfølging og videreføring av mål og virkemidler i den meldingen som Stortinget behandlet i fjor høst. Dette har sammenheng med at miljøvernpolitikken må ses i et langsiktig perspektiv, og at virkemidler ofte trenger tid for å gi de ønskede effekter. I denne nye meldingen mener jeg vi har kommet et stykke videre i retning av en mer presis i beskrivelse av miljøtilstand, mål og virkemidler, slik Energi- og miljøkomitéen ba om da forrige melding ble behandlet.

President,

Meldingen har fire bærebjelker:

• at miljøvernpolitikken må bli en del av alle sektorer og politikkområder,
• at det internasjonale miljøvernsamarbeidet må styrkes,
• at det trengs en bedre lokal forankring av miljøvernpolitikken,
• at samarbeidet med næringslivet skal videreføres.

La meg også trekke fram noen av de viktigste tiltakene:

vi vil følge opp de forslag til videreutvikling av avfallspolitikken som ble presentert i forrige RM og løpende vurdere behovet for justeringer i virkemiddelbruken. Det vil være særlig aktuelt å se nærmere på emballasjeavtalene og sluttbehandlingsavgiften. Jeg vil også peke på behovet for å utvide næringslivets ansvar for en forsvarlig håndtering av eget avfall, og å avklare grensene mellom kommunenes og næringslivets ansvar på området. På bakgrunn av Stortingets behandling av denne meldingen, tar vi sikte på å fremme en proposisjon om endringer i Forurensningsloven.

vi vil videreutvikle rovviltforvaltningen utfra de hovedlinjer og mål som Stortinget har trukket opp. Vi skal ta tilstrekkelig hensyn til tamrein- og bufenæringene, samtidig som vi sikrer levedyktige rovviltstammer. For sesongen 2000 ble forvaltningsområdet for ulv avgrenset i forhold til områder med mye sau på utmarksbeite. Innenfor det forvaltningsområdet som Regjeringen nå har vedtatt, vil det bli akseptert et begrenset antall familiegrupper av ulv, i tråd med retningslinjer vedtatt av Stortinget. Her vil det også bli satset på å forebygge skader på sau. Utenfor forvaltningsområdet vil det bli iverksatt skadefelling, og det kan også bli aktuelt å åpne for lisensjakt. Fylkesmennene skal i løpet av dette året utarbeide forvaltningsplaner i samarbeid med berørte kommuner og organisasjoner. Kommunene vil også få mer ansvar.

vi vil legge økt vekt på miljøhensyn i vassdragsforvaltningen. Regjeringen har i tråd med Stortingets signaler stoppet utbyggingen av prosjektene Bjøllåga, Melfjord og Beiarn i Saltfjellet/Svartisen-området. Disse vassdragene vil bli tilført Verneplan for vassdrag. Arbeidet med å supplere Verneplan for vassdrag, arbeidet med de nasjonale laksevassdragene og fjordene, samt arbeidet med å legge om Samlet Plan for vassdrag, er i gang.

vi vil sikre at det raskest mulig oppnås reduksjoner i utslippene av nitrogenoksider(NOx) i tråd med vår forpliktelse i Sofiaprotokollen av 1988. Norges samlede utslipp lå i 1999 1 % høyere enn utslippstaket i Sofiaprotokollen. Foreløpige tall for 2000 viser at utslippene da lå 5 % under forpliktelsen. Vi tar sikte på snarest mulig å gjennomføre de mest kostnadseffektive tiltakene, for å unngå å komme i samme situasjon som i 1999. Dette er tiltak som også vil være nødvendige for å overholde den enda strengere utslippsforpliktelsen i Gøteborgprotokollen av 1999. Arbeidet med å oppfylle forpliktelsene i Sofiaprotokollen vil vi se i sammenheng med gjennomføring av EUs direktiv om integrert forurensnings-kontroll (IPPC-direktivet).

vi vil sikre at det raskest mulig oppnås reduksjoner i utslipp av VOC (flyktige organiske forbindelser) i tråd med Sofiaprotokollen. SFT har med hjemmel i Forurensningsloven stilt krav om reduserte VOC-utslipp fra lasting og lagring av råolje på sokkelen,

trusselen om menneskeskapte klimaendringer er det alvorligste miljøproblem verden står overfor i dag. Regjeringen vil derfor legge fram en egen stortingsmelding med forslag til tiltak på kort og lang sikt, i tråd med Kyoto-forpliktelsene og intensjonene i klimakonvensjonen. I meldingen, som legges fram senere denne måneden, vil vi foreslå en konkret oppfølging av Kvoteutvalgets innstilling under et Kyoto-regime og ulike tiltak som sikrer demonstrerbar framgang i 2005. Jeg er enig i flertallets presiseringer om viktigheten av dette og nødvendigheten av å iverksette nasjonale tiltak også uten å avvente full internasjonal enighet. Jeg deler flertallets bekymring over at USA vurderer å trekke seg fra Kyoto-protokollen og vil derfor understreke viktigheten av at Norge fortsatt er pådriver med sikte på så bred internasjonal enighet som mulig.

i tråd med Regjeringens arbeid for å utvide kommunenes ansvar og myndighet generelt, vil vi styrke det k ommunale miljøvernarbeidet. Kommunene vil få økt ansvar, myndighet og frihet til å velge ambisjonsnivå og virkemidler for å kunne løse lokale miljø-utfordringer. Samtidig vil staten tydeliggjøre sine forventninger til kommunene når det gjelder miljøutfordringer av nasjonal eller overnasjonal karakter. Dette gjelder f.eks. klima, helse- og miljøfarlige kjemikalier og biomangfold-områder av nasjonal verdi. Jeg har med glede merket meg at et bredt flertall i komiteen støtter Regjeringens økte satsing på kommunene i miljøvernpolitikken. I likhet med komiteflertallet er jeg også svært opptatt av at kommunene får ressurser og kompetanse til å utføre de nye oppgavene. Når det gjelder den konkrete saken om forurensingsproblemene i Vannsjø-/Hobøl-vassdraget, som tas opp i komiteens innstilling, vil jeg vurdere tiltak som kan redusere problemene.

vi vil utforme en overordnet og helhetlig politikk for forvaltning av hav- og kystområdene. Denne satsingen vil også bli bredt omtalt i den neste stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og vil danne grunnlag for Norges forberedelser til den femte Nordsjøkonferansen i mars neste år. I forbindelse med gjennomføring av EUs nye rammedirektiv for vannressursforvaltning vil Regjeringen gjennomgå norsk lovgivning og praksis med sikte på en mer samordnet forvaltning av vassdrag, kyst og marine områder.

når det gjelder komiteens synspunkter på sjøsikkerheten og

Oljevernberedskapen, vil jeg vise til redegjørelsen som er omtalt Revidert nasjonalbudsjett 2001. På området oljevernberedskap har SFT utarbeidet analyser og forslag som vil bli lagt til grunn for Regjeringens videre arbeid med saken. Jeg vil også komme tilbake til konkrete forslag i budsjettforslaget for 2002.

Jeg har merket meg at Stortinget ønsker en kostnadseffektiv løsning for innsamling og destruksjon av PCB-holdige isoler-glassruter. Jeg har allerede satt i gang arbeid for å bedre situasjonen. Det samme gjelder forslag til tiltak og et mulig fond for opprydding i gamle miljøsynder. Dette vil jeg komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2002.

Jeg er glad for at komiteen i sin innstilling er opptatt av byutvikling og behovet for en bedre kollektivtransport. I samarbeid med regionale og kommunale myndigheter vil vi bidra til å utvikle overordnete areal- og transportplaner for byregionene. Vi vil også invitere byer og byområder til forsøk med ny organisering og finansiering av bytransporten. Dette vil styrke mulighetene for samlet prioritering av investeringer og drift for alle transportformene, sett i sammenheng med arealbruk og planer for byutvikling.

Regjeringen har i løpet av våren lagt fram to viktige stortingsmeldinger på miljøområdet: Friluftslivsmeldingen og meldingen om biologisk mangfold. Regjeringens politikk på disse områdene er grundig omtalt her, og meldingene vil bli drøftet i denne sal på et senere tidspunkt. La meg her bare nevne et par viktige prioriteringer på disse områdene. Når det gjelder friluftsliv vil vi:

gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre allmennhetens adgang til strandsonen gjennom fortsatt sikring av viktige friluftsområder, tydeliggjøring av ferdselsretten og økt veiledning til kommuner og fylker, og

gi barn og unge muligheter til en fysisk aktiv oppvekst i nær kontakt med natur, gjennom å sikre grønne områder i nærmiljøene og i byers og tettsteders nære omgivelser.

• For å bidra til å virkeliggjøre målene på friluftsområdet, vil vi
• også styrke kommunene og de frivillige organisasjonene.

Stortingsmeldingen om biologisk mangfold har undertittel "sektor-ansvar og samordning", noe som illustrerer det felles ansvar alle sektorene har for å sikre det biologiske mangfoldet. Dette er en handlingsplan hvor 14 departementer har bidratt med egne kapitler. Det legges i meldingen opp til et forvaltningssystem der kartlegging og overvåking, sammen med forskning og informasjon skal gi en mer effektiv og forutsigbar forvaltning av biologisk mangfold. I tillegg vil arbeidet med å samordne økonomiske og juridiske virkemidler bli fokusert, - Lovutvalget for biomangfold har f.eks. nettopp startet opp sitt arbeid.

President,

Med denne nye meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, sammen med departementenes miljøhandlingsplaner, har vi fått et styrket opplegg for framstilling av miljøvernpolitikken og gjennomføring og oppfølging av våre miljøvernpolitiske mål.