President

Jeg velger å kommentere de fire innstillingene fra stortingskomiteen under ett, da de i stor grad drøfter og overlapper mange av de samme problemstillinger.

Jeg registrerer at et flertall i komiteen legger til grunn at hovedlinjene og målsettingen i rovviltforvaltningen, slik de kommer til uttrykk gjennom St.m. nr 35 (1996-97) og senere behandlinger i Stortinget, fortsatt ligger fast. Dette innebærer bl.a. at rovviltpolitikken skal utformes innenfor rammene av internasjonale konvensjoner, at det skal sikres levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe og jerv, og at den todelte målsettingen som skal sikre både aktiv næringsvirksomhet i utmark basert på bufe og tamrein og levedyktige rovviltstammer skal videreføres. Dette innebærer også at forvaltningen skal ta utgangspunkt i en differensiering av områder for å skape størst mulig forutsigbarhet for næringsutøvere og lokalbefolkning, og at lokalbefolkningen så langt som mulig skal trekkes aktivt med i beslutningene innenfor rammene av målet om levedyktige rovviltstammer (8:92).

Jeg har videre merket meg at komiteen peker på at det siden St.m. nr 35 (1996-97) ble fremmet er igangsatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets vedtak for å begrense skadenivået og dempe konfliktene, og at disse tiltakene er av en slik karakter at de " må få virke en tid" før en kan vurdere de samlede effektene (8:92). Bl.a. på denne bakgrunn ber flertallet i komiteen om at det senest innen utgangen av 2003 ønskes en evaluering og helhetlig gjennomgang av rovviltpolitikken gjennom en egen stortingsmelding (8:18). Komiteen uttaler videre at meldingen " bør bygge på internasjonale miljøkonvensjoner, herunder Bern-konvensjonens forpliktelser, og hovedlinjene i rovdyrpolitikken" (8:92). Regjeringen vil følge opp dette.

Når det gjelder forvaltning av jerv spesielt peker flertallet i komiteen på at utviklingen i det sør-norske jerveområdet bør følges nøye, og at den pågående evalueringen av jerveforvaltningen i regi av Direktoratet for naturforvaltning denne vinteren vil kunne gi svar på om det kan være aktuelt å finne fram til nye forvaltningsmodeller for jerv som framover i tid bedre kan ivareta den todelte målsettingen i rovviltpolitikken (8:7). Jeg har her merket meg at Regjeringen har Stortingets fullmakt til å gjennomføre en eventuell avvikling av kjerneområdet for jerv dersom dette viser seg hensiktsmessig for å nå målene i rovviltpolitikken.

Når det gjelder forvaltningen av ulv merker jeg meg at det er et flertall i komiteen som ønsker at forvaltningsområdet for ulv skal avgrenses ytterligere i forhold til den avgrensningen som ble foretatt av Stortinget mot områder med samisk tamreindrift gjennom rovviltmeldingen i 1996-97 (8:8). Dette fordi " etablering av ulvegrupper i for store geografiske områder kan bidra til ytterligere problemer knyttet til forvaltning og kontroll av bestanden" (8:8). Flertallet legger til grunn at forvaltningsområdet " på den ene side bør avgrenses så mye at konfliktene kan reduseres til et minimum. På den annen side bør ikke området avgrenses mer enn at det over tid gis mulighet til en byrdefordeling mellom ulike områder innen forvaltningsområdet" (8:8).

Videre er det et flertall i komiteen som mener at fastsetting av et forvaltningsområde for ulv " er et spørsmål av forvaltningsmessig karakter, og som det derfor tilligger forvaltningen ved Regjeringen å avklare"(8:8) . Dette er i tråd med mitt og Regjeringens syn på hvordan den framtidige forvaltningen av ulv bør håndteres, og jeg vil sørge for at dette blir fulgt opp.

Jeg har også merket meg at et flertall i komiteen ber Regjeringen om på egnet måte å komme tilbake Stortinget med et gjennomarbeidet opplegg for hvordan et forvaltningsområde for ulv vil fungere i praksis (8:8). Jeg viser videre til at komiteen i forbindelse med en ny stortingsmelding om rovviltpolitikken ønsker at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av erfaringene med ulveforvaltningen. Videre ønsker komiteen at det så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplanene foreligger, og senest i løpet av første halvår 2002, legges frem en konsekvensanalyse av disse fylkesvise planene for Stortinget (8:8).

Regjeringen vil om kort tid presentere for Stortinget et forvaltningsområde for ulv som ivaretar hensynet til at konfliktene kan reduseres til et minimum samtidig som det over tid gis mulighet til en byrdefordeling mellom ulike områder innenfor forvaltningsområdet. Videre vil Regjeringen presentere for Stortinget en konsekvensanalyse av opplegget med fylkesvise forvaltningsplaner for store rovdyr i løpet av første halvår 2002. Planleggingen av arbeidet med en ny stortingsmelding vil starte opp raskt, og det tas her sikte på å legge fram en helhetlig gjennomgang av rovviltpolitikken. Meldingen vil bli lagt fram for Stortinget senest innen utgangen av 2003.

Komiteen peker på at " konfliktnivået i forhold til rovdyrspørsmål er voksende, og at mange gir uttrykk for at de ikke blir tatt på alvor i rovdyrdebatten, og at frykt, depresjon og andre psykiske problemer følger i kjølvannet av ulvens tilstedeværelse" (8:8). Dette er en problemstilling jeg er svært opptatt av. Forekomsten av store rovdyr i norsk fauna kan påvirke livskvaliteten på ulik måte, og frykt for liv og helse er for mange viktig. Jeg vil i dette arbeidet særlig legge vekt på å framskaffe objektiv kunnskap om hvordan vi skal ta hensyn også til store rovdyr når vi ferdes i områder der kontakt med mennesker kan forekomme. Dette vil være kunnskap om rovdyrenes levemåte og biologi, forholdsregler dersom det oppstår kontakt mellom store rovdyr og mennesker, og forholdsregler som skal hindre rovdyr i å bli for nærgående. Bestandsutviklingen for ulv tilsier en mer aktiv forvaltning i tiden som kommer. Dette innebærer at felling blir et virkemiddel som vil bli brukt stadig oftere både for å regulere bestanden og for å ta ut enkeltindivider av ulv som viser en truende eller nærgående adferd.

Jeg merker meg at flertallet i komiteen legger til grunn et fortsatt høyt ambisjonsnivå i rovdyrpolitikken gjennom en videreføring av målsettingene fra rovviltmeldingen i 1996-97, samtidig som konflikter og tap skal reduseres i forhold til dagens situasjon. Dette innebærer etter komiteens vurdering at det må sikres et " effektivt uttakt av rovdyr utenfor kjerneområder og skadedyr der fellingstillatelse er gitt, en styrking av bestandsregistreringen, større satsing på forebyggendede tiltak og særskilte tiltak for reindriftsnæringen" (8:92). Jeg er enig i disse prioriteringene, og vil bidra til at dette blir fulgt opp. Videre har jeg også merket meg at flertallet i komiteen ber Regjeringen " utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land" (8:92). Regjeringen vil så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget med et opplegg for et slikt forsøksprosjekt.